Når en er blitt dobbelt så singel..

[Gjest gjest1]

Det ble jo slutt mellom meg og K i slutten av april, 3 uker etter bruddet hadde vi sex, noe som kanskje ikke var så lurt. Vi holdt det gående i lengre tid enn vi var sammen i forholdet, og det gikk bra, helt til i går, begge to hadde gått rundt og ikke følt det var riktig lengre, siden vi begge vil beholde hverandre som venner og pulevennskapet ikke førte noen vei. Og dessuten hadde følelsene mine begynt å smått å komme tilbake også.

Jeg kunne ikke tenkt å bli sammen med han igjen, og trives mye bedre som venn (han faller så ofte ut av samtalene og er fraværende pga ting han sliter med, faren hans døde i februar og det går nesten ikke framover med det) hadde vi vært sammen, hadde jeg engstet meg ihjel for dagen han skulle gjøre det slutt med meg pga oppførselen hans.

Likevel nå som vi ble enige om dette, og det er til det beste, så kommer jo alle minnene opp i hodet mitt, og det er bare gode Tenker at nå kommer jeg aldri mer til å sove hos han og våkne av at de stive dreadsa hans skjærer i ryggen mer, våkne opp til sex, ha "nærheten" vi har hatt selv om ikke vi er sammen, og det er iallfall for meg et stort tap.

Også sliter jeg med å gå ut og finne noen nye, er for det første kresen i smaken og jeg vet det er ekkelt og overflatisk, men jeg kan ikke like folk jeg ikke liker. For det andre er jeg livredd for å bli såret igjen og igjen, eller treffe noen som er mer like den andre exen min, T, som kun vil utnytte meg og være sur hele dagen unntatt når han vil ha sex.

K hadde alt jeg så etter hos en kjæreste, han behandlet meg alltid fint, var der hvis jeg var lei meg og viste at det var fint å være sammen med meg. Jeg skulle ønske vi var tilbake den dagen jeg traff han, har aldri vært så glad før.. uff så trist at han ikke hadde de følelsene som skulle til.

Siden puleforholdet er over, begynner jeg å tenke på alt som skjedde for et halvt år tilbake, akkurat som den første kjærlighetsorgen min til han.

Men siden ikke det var et offisielt forholds-brudd så vil dette gå over.

Vi går heldigvis bra sammen som venner, og han sa ingenting ville forandre seg bortsett fra sexen.

Er bare redd for å miste han som venn også nå, siden vi ikke har det lille der og klynge oss til, men det er kun fordi T gjorde sånn med meg, når jeg ikke ville ha sex mer var jeg bare til å kaste i søpla.

Er også redd for å starte på nytt om jeg skulle finne noen, om jeg da mister kontakt med K. Vet man gjør det med exer, men han her er så utrolig spesiell og jeg er så glad i han.

Uff, har så masse inni meg jeg føler jeg må få ut, skal gå sammen med han på lørdag, forhåpentligvis går ting bedre allerede da. Jeg har ikke problemer med å bli kvitt følelser, men så klart blusser de opp om en har sex flere ganger i uka.

Vet at noen kanskje vil fortelle meg at kanskje han ikke er bra som venn for meg siden vi har vært sammen, men nå har vi vært venner lengre enn vi var kjærester, så jeg tror det virker veldig bra. Og det vil virke bedre uten den lengtende følelsen når vi har sex også, da glemmer jeg forhåpentligvis alt som heter forelska-følelser og kanskje enda sterkere men de tør jeg ikke begynne å tenke på engang.

Buhu >:--( Nå begynner jeg å grine også.

Sorry det ble så langt innlegg, fikk ikke sove mer og måtte få det ut.

[Fauna]

Har hatt det litt på samme måte som deg, men bare at det var jeg som gjorde det slutt..

Eneste jeg kan trøste deg med er at det går over. Det tar tid, men det går over.

Jeg tror at om begge vil, så kan dere fint klare å være venner. Det går seg til med tiden, men dere vil jo alltid dele noe spesielt.

Er fortsatt venn med min ex, men ser han ikke så ofte da han bor i et annet land.

Trenger du å finne en ny med en gang?

Er klar over at det er ensomt, men om sliter litt med å finne noen, så ville jeg prøvd å bare tatt tid til å være deg en stund.

Jeg har vært "bare meg" i snart et år, og det er først nå at jeg savner å ha noen der. Men uten noen å ta hensyn til så kan du gjøre akkurat det du vil, det følte ihvertfall jeg var befriende.

Med tiden vil du finne en som respekterer deg, og ikke er slik som exen din T.

Du må bare tåre å satse.

"Det som intet våger, intet vinner"

[Gjest gjest1]

Tusen takk for svar!

Han her bor 10 min fra meg, så jeg kan ikke unngå å treffe på han nesten i byen, ikke vil jeg unngå han heller. Jeg vil bare at alle forelskelsefølelsene skal gå vekk sånn at det ikke gjør så vondt når jeg IKKE går sammen med han, jeg har det kjempefint når vi er sammen og finner på ting, men etterpå sitter jeg med nesten deppe-følelse..

Jeg tror det vil hjelpe å gå sammen med han ofte, for når vi går mye sammen og ikke har sex mer, så vil jeg jo innse at sånn er det.

Følelsene mine vil forhåpentligvis ikke vare for alltid, da sliter jeg jo litt.

Det å være alene skremmer meg bare utrolig mye.. lengste jeg har gått uten type (fra min første da jeg var 16) er 3 måneder, og det var da mister perfekt (som ikke var helt perfekt siden han slo opp med meg ) tilfeldigvis hadde kommet hjem fra Australia, og tilfeldigvis sa det KLIKK for begge og vi ble forelska. Det er noe av det minst sannsynlige som har skjedd meg, og jeg er så redd for at jeg må "ta til takke" med ny type som jeg ikke liker bare fordi jeg føler meg presset til det siden jeg er så avhengig av forhold. Det plager meg virkelig! Men jeg vil bevise for meg selv at jeg fungerer alene også, selv om K er vennen min ennå.

kanskje det bare dukker opp en når jeg minst venter det. Så klart får selvtilliten min et slag også når slike brudd som i går skjer, og nå føler jeg at jeg ikke strekker til utseendemessig

Er også redd for å ta kontakt med folk med mindre jeg drikker, og jeg er så lei av alkoholrusen nå.

Typisk min flaks. Sytsytsyt

[Fauna]

Vet om en del som ikke klarer seg alene, men desto større grunn til å "tvinge" seg selv til å være alene en god stund.

Man må lære seg å være alene også, mener ihvertfall jeg.

Bruk vennene dine, finn på morsomme og nye ting, så skal du se at det ikke er så gale å være alene.

Vil nå tro at følelsene dine kommer til å gå over etterhvert.

Og tviler sterkt på at bruddet har noe med hvordan utseende ditt er.

Han ble nå sammen med deg

Om du er lei alkoholrusen så slutter du å drikker, ingen grunn til å gjøre noe du ikke vil. Tror de fleste syns det er litt småskummelt og spennende å ta kontakt med nye folk. Noen finner det lettere enn andre. Men som sagt man må våge a ta en sjanse av og til, det verste som kan skje er at dere ikke finner tonen. Da må man bare si bedre lykke neste gang

Du skal nok se at alt ordner seg

[Gjest gjest1]

Det eneste er bare alle disse lykkelige nyforelskede jeg ser rundt meg hele tiden, får meg til å savne noen som holder hånden min og stryker den med tommelen.. ååå jeg savner det så masse, og bare se film sammen og holde rundt hverandre og kose.

Jeg øsnker meg en K-kloning!

Han ble jo sammen med meg ja, men avogtil har jeg følelsen av å forfalle, jeg sminker og steller meg som vanlig men avogtil ser jeg bare så trøtt og kjip ut at det er ikke måte på, føler det er det som gjør det.

Han har jo sagt det ikke har noe med utseendet å gjøre, men da føler jeg jo at jeg har en råtten personlighet.

Hodet mitt forstår ikke at en person kan se bra ut og være snill uten at noen er forelsket i en. Slitsomt er det.

Håper alt ordner seg ja takketakk

[Gjest Hel]

Du kan absolutt klare deg aleine, Edel.

Når det ble slutt mellom meg og eksen i april hadde jeg ikke vært singel siden 2002 og jeg var livredd.

Jeg trodde seriøst jeg ikke kom til å klare meg aleine og begynte nesten å leite etter en ny en med en gang for jeg trodde jeg var avhengig av å være i et forhold.

Hadde de samme tankene som deg om at jeg bare måtte ta til takke med noen jeg egentlig ikke likte..

Men etter noen mnd aleine nå har jeg det kjempefint. Bedre enn jeg trodde jeg kunne ha det som singel.

Jeg tror de tankene og den reddslen forsvinner etterhvert som følelsene går over.

[Gjest gjest1]

Tusen takk for svar cocopuff tror vi tenker ganske likt (eller sånn du tenkte da)

en annen ting jeg bekymrer meg for er at jeg finner meg noen altfor tidlig og sårer K med dette, akkurat som "var det ikke verdt mer enn dette?"

Men vi pratet om det i går, begge savnet noen som hadde de følelsene for oss, og kom til å finne seg noen enten det var om ei uke eller et år.

Men tenk om han får seg dame før jeg finner noen, og han glemmer meg helt vekk?

Skulle øsnke jeg kunne gjøre som i den jim carrey filmen som ikke var morsom, husker ikke navnet, men iallfall bare slette han fra hodet mitt helt.

[Gjest Hel]

Tusen takk for svar cocopuff tror vi tenker ganske likt (eller sånn du tenkte da)

en annen ting jeg bekymrer meg for er at jeg finner meg noen altfor tidlig og sårer K med dette, akkurat som "var det ikke verdt mer enn dette?"

Men vi pratet om det i går, begge savnet noen som hadde de følelsene for oss, og kom til å finne seg noen enten det var om ei uke eller et år.

Men tenk om han får seg dame før jeg finner noen, og han glemmer meg helt vekk?

←

Uff, sånn tenker nok jeg ennå og.

Er redd for at han kommer til å finne seg noen før meg og da blir jeg satt helt bakerst i rekka og glemt. Og det kommer til å gjøre så vondt når han til slutt finner seg noen og.. det er en ting jeg ikke hadde taklet ennå. Han med en annen.

Men ja, samtidig blir man redd for å finne noen først sånn at det virker som at du kom deg videre 'litt for fort'. Vennskap med ekser er kompliserte greier.

Skulle øsnke jeg kunne gjøre som i den jim carrey filmen som ikke var morsom, husker ikke navnet, men iallfall bare slette han fra hodet mitt helt.

←

Bruce Almighty.

[Gjest gjest1]

Men uansett har han jo gitt klarsignal for at det er ok å se seg om etter andre, så bør ikke være noe problem... bare litt rart, det har jo i et halvt år vært "oss" uansett om vi var sammen eller ikke, vi var jo trofaste pulevenner for det om.

(var ikke bruce allmighty heller Den er jo gøy! Det var en med kate winslet med blått hår!)

[Tusseline]

Du kan absolutt klare deg aleine, Edel.

Når det ble slutt mellom meg og eksen i april hadde jeg ikke vært singel siden 2002 og jeg var livredd.

Jeg trodde seriøst jeg ikke kom til å klare meg aleine og begynte nesten å leite etter en ny en med en gang for jeg trodde jeg var avhengig av å være i et forhold.

Hadde de samme tankene som deg om at jeg bare måtte ta til takke med noen jeg egentlig ikke likte..

Men etter noen mnd aleine nå har jeg det kjempefint. Bedre enn jeg trodde jeg kunne ha det som singel.

Jeg tror de tankene og den reddslen forsvinner etterhvert som følelsene går over.

←

Helt enig. Selv fikk jeg angst når plutselig var singel igjen, og tenkte at jeg aldri kom til å klare å holde meg på beina. Men alt er en tilvenningssak..... Lykke til.

[Gjest Gjesta]

Tusen takk for svar cocopuff tror vi tenker ganske likt (eller sånn du tenkte da)

en annen ting jeg bekymrer meg for er at jeg finner meg noen altfor tidlig og sårer K med dette, akkurat som "var det ikke verdt mer enn dette?"

Men vi pratet om det i går, begge savnet noen som hadde de følelsene for oss, og kom til å finne seg noen enten det var om ei uke eller et år.

Men tenk om han får seg dame før jeg finner noen, og han glemmer meg helt vekk?

Skulle øsnke jeg kunne gjøre som i den jim carrey filmen som ikke var morsom, husker ikke navnet, men iallfall bare slette han fra hodet mitt helt.

←

Slike tanker har vi alle. Jeg kjenner meg igje i de. he he he .. Vi kan bare trøste oss med at alle har det vel sånn på et eller annet tidspunkt i livet.

[Gjest freialise]

Evig solskinn i et prettfritt sinn heter filmen btw Har ikke noe mer konstruktivt å legge til tråden desverre.

[Gjest gjest]

Kjenner dette brukernavnet fra blink...

veldig smart.

[Gjest gjest1]

Jeg har også skrevet her på kg at jeg er på blink med samme navn, jeg har egentlig ikke noe å skjule Synd det, oppvakte gjest!