Hva er rett? Borderline og grensesetting.

[AnonymBruker]

Nå bare skumleste jeg. Men kanskje du skal bli bedre på å sette grenser og gi deg selv tid til å bestemme deg for ulike ting? F.eks at viktige avgjørelser (noe som koster en del, giftermål, planlegging av arrangement osv) skal du gi en uke på deg til å tenke over selv. Kanskje du endrer mening? I tillegg bør du ha en støttespiller, f.eks en søster/mor/venninne som du er åpen og ærlig med. Som du kanskje kan ha en avtale med at litt vanskelige avgjørelser du kanskje kan ta impulsivt, skal tas opp med de først for kanskje et annet synspunkt. 

Psykolog er sikkert greit også!

Anonymkode: 8cade...3b0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er rapportert for avsporing. 

Ts 

Anonymkode: 89d78...2f2

Du er godt løsningsorientert ser jeg. Det vil nok lønne seg mye for deg i voksenlivet.

Anonymkode: ec8af...2d2

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har Borderline, så jeg sitter i andre enden av båten her, og vet derfor ikke helt hva jeg kan bidra med i tråden. 

Tenkte bare å foreslå at dere setter opp en liste over alt ansvar dere har, fra husarbeid til økonomisk og praktisk ellers, og så fordeler dere mellom dere. Det han da har som dine oppgaver har du videre ikke lov til å røre, for du må også gi ham plass i forholdet. Det er virkelig ikke bare greit å gjøre alt for noen, for da umyndiggjør du ham, slipper ham ikke til og frem, og dermed får han veldig begrenset rom til å vokse, modnes og utvikle seg. Du holder ham uansvarlig, selv om du selv sier at han helt tydelig har evne til å forandre seg. La ham! 

Det er ikke bestandig at man gjør det beste for noen når man mener å være snill. Det beste for ham, og deg, er at du lar ham få plass i et voksent forhold han også, så dere kan ha et FORHOLD. 

Anonymkode: 7bfac...965

[AnonymBruker]

*sine oppgaver, ikke dine

Anonymkode: 7bfac...965

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som har Borderline, så jeg sitter i andre enden av båten her, og vet derfor ikke helt hva jeg kan bidra med i tråden. 

Tenkte bare å foreslå at dere setter opp en liste over alt ansvar dere har, fra husarbeid til økonomisk og praktisk ellers, og så fordeler dere mellom dere. Det han da har som dine oppgaver har du videre ikke lov til å røre, for du må også gi ham plass i forholdet. Det er virkelig ikke bare greit å gjøre alt for noen, for da umyndiggjør du ham, slipper ham ikke til og frem, og dermed får han veldig begrenset rom til å vokse, modnes og utvikle seg. Du holder ham uansvarlig, selv om du selv sier at han helt tydelig har evne til å forandre seg. La ham! 

Det er ikke bestandig at man gjør det beste for noen når man mener å være snill. Det beste for ham, og deg, er at du lar ham få plass i et voksent forhold han også, så dere kan ha et FORHOLD. 

Anonymkode: 7bfac...965

Det er ikke så lett å vokse når noen er kuet, dominert og alltid får beskjed om hva man skal si. Får jo begrensede muligheter da til å vokse og sånt.

Anonymkode: ec8af...2d2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo! Først man traumatiserer man dem, så slenger de full i drit konstant. Alltid være en belastning og aldri en avlastning. Alltid presse og aldri forstår.

Sakte med sikkert trøkkes personen ned og vips så kicker forsvarsmekanismer inn og hjernen må beskytte seg selv, fordi følelser er for vonde og hjernen vil ikke samarbeide med de, bare unngå de og trøkke de ned, sammen med selvinnsikten og virkeligheten.

Voila!

Anonymkode: ec8af...2d2

Nei! Du forveksler psykopatisk mishandling med objektets traumer. Du FÅR ikke personlighetsforstyrrelsen- selv om den forstyrrede gjerne vil projisere seg selv over på deg. Du har NATURLIGE ettervirkninger, i form av eksempelvis ptsd, hukommelsessvikt, søvnvansker, paranoia osv etter lang tids gaslighting, vekselvis idealisering og devaluering, projeksjon som nevnt, drama og mer. En kjæreste av en slik person er gjerne en empat, altså rake motsetningen. Fordi empaten er et ideelt og lett bytte for slike

Anonymkode: a78ee...8d8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så lett å vokse når noen er kuet, dominert og alltid får beskjed om hva man skal si. Får jo begrensede muligheter da til å vokse og sånt.

Anonymkode: ec8af...2d2

Æh????? 

Det var jo det jeg skrev. Akkurat det jeg skrev. 

Anonymkode: 7bfac...965

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Æh????? 

Det var jo det jeg skrev. Akkurat det jeg skrev. 

Anonymkode: 7bfac...965

...

Anonymkode: ec8af...2d2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ah! Ja! 

Jeg GJØR jo alt for han. Jeg tenker jeg må fordi jeg er slem (får utbrudd) og fordi han har opplevd så mye fælt. Tusen takk! Nå lysner det litt for meg her, hva vi strever sånn med. 

Ts 

Anonymkode: 89d78...2f2

💛

Anonymkode: a78ee...8d8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei! Du forveksler psykopatisk mishandling med objektets traumer. Du FÅR ikke personlighetsforstyrrelsen- selv om den forstyrrede gjerne vil projisere seg selv over på deg. Du har NATURLIGE ettervirkninger, i form av eksempelvis ptsd, hukommelsessvikt, søvnvansker, paranoia osv etter lang tids gaslighting, vekselvis idealisering og devaluering, projeksjon som nevnt, drama og mer. En kjæreste av en slik person er gjerne en empat, altså rake motsetningen. Fordi empaten er et ideelt og lett bytte for slike

Anonymkode: a78ee...8d8

Empater kan sette grenser og altså, de må ikke snakke seg selv ned og håpe på forståelse fra noen som ikke kan gi det.

Og jeg forveksler ingenting, hvis du sliter med å se det større bildet fordi du tror det er så mye forskjellig som ikke kan ha sammenheng, så er det du som gjør det umulig for deg selv.

Se bort i fra alt du vet om personlighetsforstyrrelser og bare tenk på hva mennesker har blitt utsatt for. I ung alder, voksen alder, det er akkurat det samme.

Og resultatet hadde sikkert vært akkurat det samme nå, dersom noen aldri ga forståelse eller hadde støttet opp også.

Anonymkode: ec8af...2d2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå bare skumleste jeg. Men kanskje du skal bli bedre på å sette grenser og gi deg selv tid til å bestemme deg for ulike ting? F.eks at viktige avgjørelser (noe som koster en del, giftermål, planlegging av arrangement osv) skal du gi en uke på deg til å tenke over selv. Kanskje du endrer mening? I tillegg bør du ha en støttespiller, f.eks en søster/mor/venninne som du er åpen og ærlig med. Som du kanskje kan ha en avtale med at litt vanskelige avgjørelser du kanskje kan ta impulsivt, skal tas opp med de først for kanskje et annet synspunkt. 

Psykolog er sikkert greit også!

Anonymkode: 8cade...3b0

Veldig godt forslag! Jeg har ei søster jeg står nært. Jeg snakke litt med henne. Så kan hun hjelpe meg å roe tempo. 

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som har Borderline, så jeg sitter i andre enden av båten her, og vet derfor ikke helt hva jeg kan bidra med i tråden. 

Tenkte bare å foreslå at dere setter opp en liste over alt ansvar dere har, fra husarbeid til økonomisk og praktisk ellers, og så fordeler dere mellom dere. Det han da har som dine oppgaver har du videre ikke lov til å røre, for du må også gi ham plass i forholdet. Det er virkelig ikke bare greit å gjøre alt for noen, for da umyndiggjør du ham, slipper ham ikke til og frem, og dermed får han veldig begrenset rom til å vokse, modnes og utvikle seg. Du holder ham uansvarlig, selv om du selv sier at han helt tydelig har evne til å forandre seg. La ham! 

Det er ikke bestandig at man gjør det beste for noen når man mener å være snill. Det beste for ham, og deg, er at du lar ham få plass i et voksent forhold han også, så dere kan ha et FORHOLD. 

Anonymkode: 7bfac...965

Det er sant det du sier. For jeg tar 100% av alt som har med hus og hjem å gjøre. Her ser jeg jo at jeg gjør en stor feil! 

Jeg har jo forsvart det med at nå bruker du tiden din på å finne jobb, og jeg tar alt det andre. Men jeg blir sur og han føler seg umyndiggjort. 

Nå ble jeg flau. Takk skal du ha😊

Jeg står jo opp 6 for å smørre han matpakke, lage frokost og koke kaffe. Middag står på bordet når han kommer hjem. Når han er på tiltaket har jeg tatt meg alt annet (vasking, gaver, regninger, alt). Det er en dårlig ide ser jeg nå. 

Jeg er jo slitet etterpå at jeg kjefter etterpå. Men har ikke bedt meg om noe av dette. Huff, for en tosk jeg er. 

Ts

Anonymkode: 89d78...2f2

[AnonymBruker]

Nei, du må ikke finne deg i alt selv om du har valgt å være sammen med han!

Og det er lov å slå opp om du ser at dette ikke fungerer for deg, og du ikke ser at dere kan løse det

Anonymkode: 9f7ca...d67

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er sant det du sier. For jeg tar 100% av alt som har med hus og hjem å gjøre. Her ser jeg jo at jeg gjør en stor feil! 

Jeg har jo forsvart det med at nå bruker du tiden din på å finne jobb, og jeg tar alt det andre. Men jeg blir sur og han føler seg umyndiggjort. 

Nå ble jeg flau. Takk skal du ha😊

Jeg står jo opp 6 for å smørre han matpakke, lage frokost og koke kaffe. Middag står på bordet når han kommer hjem. Når han er på tiltaket har jeg tatt meg alt annet (vasking, gaver, regninger, alt). Det er en dårlig ide ser jeg nå. 

Jeg er jo slitet etterpå at jeg kjefter etterpå. Men har ikke bedt meg om noe av dette. Huff, for en tosk jeg er. 

Ts

Anonymkode: 89d78...2f2

Du gjør ingen av dere en tjeneste ved å holde på slik, så dette må du bare slutte med ja. 

Tosk er du likevel ikke. Alle gjør feil, og man er ikke idiot om man ser at man gjør feil, og så endrer seg. Det er den naturlige læreprosessen. 

Jeg har gjort samme feil. Her har vi vært gjennom det å endre dette allerede, og du aner ikke hvordan min kjære har vokst på det. Samt forholdet. Vi er nå to likeverdige på alle måter, som har respekt for hverandre, og et ordentlig forhold. 

Er tips som går mer direkte på det at du har Borderline. Jeg som partner har hatt god nytte av å være med ham til psykolog, fordi man som partner trenger å forstå hva som trigger negativt, og hva som isåfall kan løse vanskelige situasjoner. Jeg får inntrykk av at du ikke går til behandling, men han bør likevel sette seg inn i hva det å ha borderline innebærer. Gjennom å forstå det bedre har vi nå redusert hyppighet på at han blir så satt ut/usikker at han mister kontrollen til et veldig lite minimum, samt at jeg vet akkurat hvordan jeg må forholde meg til det når han får et utbrudd. Jeg klarer å roe ham ned på minutter nå. Peile ham rett tilbake til å være i balanse i seg selv, og med meg. 

Anonymkode: 7bfac...965

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du må ikke finne deg i alt selv om du har valgt å være sammen med han!

Og det er lov å slå opp om du ser at dette ikke fungerer for deg, og du ikke ser at dere kan løse det

Anonymkode: 9f7ca...d67

Jada. 

Men vi er ikke der. Enda.

Ts

Anonymkode: 89d78...2f2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Empater kan sette grenser og altså, de må ikke snakke seg selv ned og håpe på forståelse fra noen som ikke kan gi det.

Og jeg forveksler ingenting, hvis du sliter med å se det større bildet fordi du tror det er så mye forskjellig som ikke kan ha sammenheng, så er det du som gjør det umulig for deg selv.

Se bort i fra alt du vet om personlighetsforstyrrelser og bare tenk på hva mennesker har blitt utsatt for. I ung alder, voksen alder, det er akkurat det samme.

Og resultatet hadde sikkert vært akkurat det samme nå, dersom noen aldri ga forståelse eller hadde støttet opp også.

Anonymkode: ec8af...2d2

Selvfølgelig kan mennesker med empati sette grenser. Det er ikke det dert er snakk om her. Det er ikke greit at du sprer slik feilinformasjon om narsissisme som du gjør her på kg, og påstår at du har rett og andre feil, når du også har sagt at du ikke bryr deg om faget, hva fagfolk sier. Skal du uttale deg, så kan du jo ikke trosse fagkunnskapen og hevde at du vet! Anbefaler deg å lese deg opp på faget. Du kan starte med Otto Kernberg, internasjonal ekspert på temaet. Eller du kan kanskje starte med noe mer lettlest og folkelig, som denne bloggen

https://psykopati.blogg.no/

Til ts.: Beklager at jeg hoppet på avsporingen til vedkommende. Jeg blir bare så trist når ofre for narsissistiske personlighetsforstyrrede mennesker beskrives som en narsissist. 

På ovennevnte blogg kan du forresten lese mer om medavhengighet også, om du vil. Det kan jo være interessant for deg uavhengig av bloggens øvrige tematikk.

Jeg ønsker deg og dere alt godt. Håper dere finner ut av det, uansett om det er sammen eller hver for dere. Det høres ut som du trenger litt mer balanserte omgivelser enn det han pr.nå representerer. Lykke til💛

 

Anonymkode: a78ee...8d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør ingen av dere en tjeneste ved å holde på slik, så dette må du bare slutte med ja. 

Tosk er du likevel ikke. Alle gjør feil, og man er ikke idiot om man ser at man gjør feil, og så endrer seg. Det er den naturlige læreprosessen. 

Jeg har gjort samme feil. Her har vi vært gjennom det å endre dette allerede, og du aner ikke hvordan min kjære har vokst på det. Samt forholdet. Vi er nå to likeverdige på alle måter, som har respekt for hverandre, og et ordentlig forhold. 

Er tips som går mer direkte på det at du har Borderline. Jeg som partner har hatt god nytte av å være med ham til psykolog, fordi man som partner trenger å forstå hva som trigger negativt, og hva som isåfall kan løse vanskelige situasjoner. Jeg får inntrykk av at du ikke går til behandling, men han bør likevel sette seg inn i hva det å ha borderline innebærer. Gjennom å forstå det bedre har vi nå redusert hyppighet på at han blir så satt ut/usikker at han mister kontrollen til et veldig lite minimum, samt at jeg vet akkurat hvordan jeg må forholde meg til det når han får et utbrudd. Jeg klarer å roe ham ned på minutter nå. Peile ham rett tilbake til å være i balanse i seg selv, og med meg. 

Anonymkode: 7bfac...965

Jeg har vært flere ganger hos psykolog. Men da var jeg singel. Men ja, han burde ha lært mer. 

Jeg er godt over 40 så jeg vet hva triggerne er. Jeg vet også hva jeg be han om når jeg ender i det. Jeg må finne en rolig lørdag og få snakket litt rundt det. 

Så glad jeg skrev HI. Jeg ser det er mye jeg kan gjøre for å skape harmoni og ro. Takk😊

Ts

Anonymkode: 89d78...2f2

[AnonymBruker]

Ser du har fått flere gode tips og innspill her, så jeg stikker bare innom for å sende deg en klem og et stort lykke til på veien ❤️

Anonymkode: bb5ad...40d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært flere ganger hos psykolog. Men da var jeg singel. Men ja, han burde ha lært mer. 

Jeg er godt over 40 så jeg vet hva triggerne er. Jeg vet også hva jeg be han om når jeg ender i det. Jeg må finne en rolig lørdag og få snakket litt rundt det. 

Så glad jeg skrev HI. Jeg ser det er mye jeg kan gjøre for å skape harmoni og ro. Takk😊

Ts

Anonymkode: 89d78...2f2

Lykke til! ♥️

Anonymkode: 7bfac...965

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan mennesker med empati sette grenser. Det er ikke det dert er snakk om her. Det er ikke greit at du sprer slik feilinformasjon om narsissisme som du gjør her på kg, og påstår at du har rett og andre feil, når du også har sagt at du ikke bryr deg om faget, hva fagfolk sier. Skal du uttale deg, så kan du jo ikke trosse fagkunnskapen og hevde at du vet! Anbefaler deg å lese deg opp på faget. Du kan starte med Otto Kernberg, internasjonal ekspert på temaet. Eller du kan kanskje starte med noe mer lettlest og folkelig, som denne bloggen

Anonymkode: a78ee...8d8

Jeg trigget noe nå, gjorde jeg ikke? 

Og det er ikke jeg sprer misinformasjon. Sannheten kommer ikke fra stedene man havner når man blir trigget. Tvert i mot.

Og jeg har aldri sagt at jeg ikke bryr meg om faget, det jeg har sagt derimot, da jeg snakket om traumer og traumatiserte mennesker, at jeg ikke var interessert i å ha med meg noen fagfolk.

Og det er fordi det er noe gale med denne verden, ikke faget, og mange fagfolk vet ikke bedre for de har alle lært det samme som er begrensede og direkte misvisende noen ganger. Som når leger anbefaler Paracet, som bare er neuroblockers, som bare gjør årsaken verre i lengden. 

Og mange fagfolk vet ikke bedre, men jeg klandrer de ikke. Folk flest vet ikke bedre.

Og mennesker som tror en finner sannheten når en blir trigget, eller som tror det er bedre å unngå triggere og jobbe rundt dem enn å bearbeide og bli kvitt de, har ikke noe god kompetanse.

Og alle narsisster gjør det også forresten, helt tilfeldigvis.

Anonymkode: ec8af...2d2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trigget noe nå, gjorde jeg ikke? 

Og det er ikke jeg sprer misinformasjon. Sannheten kommer ikke fra stedene man havner når man blir trigget. Tvert i mot.

Og jeg har aldri sagt at jeg ikke bryr meg om faget, det jeg har sagt derimot, da jeg snakket om traumer og traumatiserte mennesker, at jeg ikke var interessert i å ha med meg noen fagfolk.

Og det er fordi det er noe gale med denne verden, ikke faget, og mange fagfolk vet ikke bedre for de har alle lært det samme som er begrensede og direkte misvisende noen ganger. Som når leger anbefaler Paracet, som bare er neuroblockers, som bare gjør årsaken verre i lengden. 

Og mange fagfolk vet ikke bedre, men jeg klandrer de ikke. Folk flest vet ikke bedre.

Og mennesker som tror en finner sannheten når en blir trigget, eller som tror det er bedre å unngå triggere og jobbe rundt dem enn å bearbeide og bli kvitt de, har ikke noe god kompetanse.

Og alle narsisster gjør det også forresten, helt tilfeldigvis.

Anonymkode: ec8af...2d2

Jeg registrerer at du devaluerer ved å diskretitere mine meninger til å være personlige triggere og ikke kompetanse. Jeg registrerer også ordsalat. Det blir mine siste ord. La nå ts sin tråd få fortsette med sitt utgangspunkt

Anonymkode: a78ee...8d8