AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #1 Skrevet 19. november 2020 Dette blir sikkert et rotete og langt innlegg, fordi jeg ikke vet hva som er rett og galt. Jeg har fått diagnosen borderline har de aller fleste symptomer under kontroll. Ikke drikker jeg, ikke bruker jeg penger uvettig, ikke er jeg utro, jeg bedriver ikke risikoadferd og jeg selvskader ikke lengre. Jeg har også en kronisk fysisk sykdom som gir meg betydelige utfordringer med smerte og fatigue. PTSD har jeg også. Jeg er 100% ufør. Impulsiv som jeg er giftet jeg meg veldig raskt med en som jeg oppfattet som veldig snill. Han kom inn i forholdet med en del gjeld, som jeg har brukt tid på å få nedbetalt (han har betalt med egne penger), med et rusproblem (hasj, jeg satte hardt mot hardt og han har sluttet), et barn han hadde dårlig kontakt med (dette er fortsatt ei utfordring på grunn av avstand nå når det er korona) og etter kun kort tid, arbeidsledighet. Han har vært arbeidsledig i hele vårt korte forhold (men er under utprøvning). Jeg klarer ikke å sette grenser for meg selv for jeg vil så gjerne bli likt. Så jeg giftet meg når jeg egentlig ikke var klar for det. Jeg er dønn sliten av all ryddinga i hans liv. Det går jo ganske greit nå, men jeg sitter igjen så ufattelig forvirra. Når jeg har smerter begynner hodet å spinne. Jeg tenker at jeg har gifta meg med en slask, at hvorfor kan ikke han passe på meg litt, hvorfor må jeg ta alle avgjørelser, kommer han noensinne til å ta ansvar, vil han komme seg i jobb, enn om han begynner å røyke igjen? Så blir jeg sint på meg selv fordi jeg tenker så negative tanker (han gjør ALT jeg ber han om), så begynner jeg å smiske og klenge, og så sier det PANG for jeg har gått på akkord med meg selv. Da kjefter jeg og sier høyt alt jeg har tenkt, jeg griner og spiser og drikker ikke. Jeg kan holde på i timesvis til jeg roer meg av utmattelse. Han sier nesten ingenting, men jeg ser at han forakter meg litt. Så jeg vet ikke. Jeg har høy utdannelse, bolig og penger på bok. Han var motsatt. Når jeg har valgt en slik mann, er det dette jeg må bære? Eller har jeg rett på å bli sint? Og om jeg har rett, hvordan skal jeg regulere disse utbrudda mine? For det er jo som det er, og det blir bare verre når jeg blir så sint. Jeg er så sliten, så sliten. Hele kroppen verker, hodet verker og jeg har ondt i magen. Jeg googler nettet om det finnes medisiner for slike som meg, men det ser dårlig ut. Jeg har både lyst til å rømme landet og legge meg til å sove og bli der (jeg har vært deprimert oppi det her også). Hjelp? Om ingen har noen gode råd å gi setter jeg pris på ett godt ord så jeg får sove litt i natt. Anonymkode: 89d78...2f2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #2 Skrevet 19. november 2020 Hvorfor ble dere to sammen da egentlig, når begge to forakter hverandre? Anonymkode: ec8af...2d2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #3 Skrevet 19. november 2020 Det er ikke rart du blir sliten å klikker. Han høres fullstendig håpløs ut. Lytt til magen om du orker å oppdra han mer. Du har mye å tilby en oppegående mann som også kan gi tilbake. Han der vil bare gjøre deg sykere å sykere. Anonymkode: 3b6e3...f21 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #4 Skrevet 19. november 2020 Han kan komme seg etterhvert! Litt lignende situasjon her også, han kom seg etterhvert som ungen ble født og vokste seg til. Dette kan gå bra! Og hvis ikke så har du styrke til å klare deg på egenhånd. Anonymkode: fa9c1...d5a 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #5 Skrevet 19. november 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke rart du blir sliten å klikker. Han høres fullstendig håpløs ut. Lytt til magen om du orker å oppdra han mer. Du har mye å tilby en oppegående mann som også kan gi tilbake. Han der vil bare gjøre deg sykere å sykere. Anonymkode: 3b6e3...f21 Støtten din betyr noe for meg, takk Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Han kan komme seg etterhvert! Litt lignende situasjon her også, han kom seg etterhvert som ungen ble født og vokste seg til. Dette kan gå bra! Og hvis ikke så har du styrke til å klare deg på egenhånd. Anonymkode: fa9c1...d5a Takk! Han er jo en helt annen mann nå enn da jeg traff han. Så håpet er der. Ts Anonymkode: 89d78...2f2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #6 Skrevet 19. november 2020 Jeg synes dessverre det faktisk høres litt selvskadende ut. Er du/dere litt medavhengige personer? Har du hatt en belastende oppvekst? Beklager litt voldsomme utspill fra meg her, men det høres ikke så bra ut for deg som egentlig har nok med dine egne utfordringer💛 Anonymkode: a78ee...8d8 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #7 Skrevet 19. november 2020 Du har jo giftet deg med en samfunnstaper da. Konsekvensen er at han kommer til å sige penger og energi ut av deg, ingen forandrer personlighet. En dårlig kombinasjon mtp at si har disse diagnosene. Ville tro at du heller burde funnet en trygg mann, som ikke trigger deg til å bli ustabil. Det går ikke med en snylter med rotete livssituasjon. Ikke forvent at han tåler reaksjonene dine... de høres heavy ut. Anonymkode: 77b9a...967
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #8 Skrevet 19. november 2020 Og folk tror man ikke kan utvikle narsissisme i voksen alder? Hadde vært interessant å høre hva folk faktisk tror. Anonymkode: ec8af...2d2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #9 Skrevet 19. november 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes dessverre det faktisk høres litt selvskadende ut. Er du/dere litt medavhengige personer? Har du hatt en belastende oppvekst? Beklager litt voldsomme utspill fra meg her, men det høres ikke så bra ut for deg som egentlig har nok med dine egne utfordringer💛 Anonymkode: a78ee...8d8 Det går bra. Jeg er jo anonym. Ja, vi begge har bakgrunn fra grov omsorgssvikt. Og vi har utviklet oss i motsatt retning tror jeg. Kan du forklare hva medavhengig betyr i denne sammenhengen? Ts Anonymkode: 89d78...2f2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #10 Skrevet 19. november 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og folk tror man ikke kan utvikle narsissisme i voksen alder? Hadde vært interessant å høre hva folk faktisk tror. Anonymkode: ec8af...2d2 Tenker du at jeg er det? Kan du forklare? Ts Anonymkode: 89d78...2f2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #11 Skrevet 19. november 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og folk tror man ikke kan utvikle narsissisme i voksen alder? Hadde vært interessant å høre hva folk faktisk tror. Anonymkode: ec8af...2d2 Å deg igjen...det var IKKE din tidligere påstand!! Din påstand var at hvis man som voksen er sammen med en personlighetsforstyrret narsissist, så kan man bli det selv. Ikke som en latent personlighetsstruktur som utvikles i voksen alder, men som at man smittes! Nei, en narsissistisk kjæreste kan ikke smitte deg. At personlighetsforstyrrelser kan utvikle seg og først fremtre i voksen alder, er det enighet om og det er noe HELT annet Anonymkode: a78ee...8d8 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #12 Skrevet 19. november 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det går bra. Jeg er jo anonym. Ja, vi begge har bakgrunn fra grov omsorgssvikt. Og vi har utviklet oss i motsatt retning tror jeg. Kan du forklare hva medavhengig betyr i denne sammenhengen? Ts Anonymkode: 89d78...2f2 Hadde vel vært mye bedre om dere utviklet dere i samme retning, slik vanlige par gjør? Og hvem er det som dikterer forholdet og styrer hvilken retning dere gjerne skulle ha utviklet dere i da? Anonymkode: ec8af...2d2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #13 Skrevet 19. november 2020 Når en narsissist gjør andre til en, så kaller jeg det å spre narsissisme. Eller smitte andre med det. Samme effekt uansett hva man kaller det. Anonymkode: ec8af...2d2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #14 Skrevet 19. november 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det går bra. Jeg er jo anonym. Ja, vi begge har bakgrunn fra grov omsorgssvikt. Og vi har utviklet oss i motsatt retning tror jeg. Kan du forklare hva medavhengig betyr i denne sammenhengen? Ts Anonymkode: 89d78...2f2 Medavhengighet i denne sammenheng; da sikter jeg til at omsorgen for den andre blir litt selvutslettende og grenseløs. Der man blir en slags avhengig medhjelper for den andres vansker, og ikke klarer å løsrive seg. Dette ble veldig forenklet😊 Anonymkode: a78ee...8d8 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #15 Skrevet 19. november 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hadde vel vært mye bedre om dere utviklet dere i samme retning, slik vanlige par gjør? Og hvem er det som dikterer forholdet og styrer hvilken retning dere gjerne skulle ha utviklet dere i da? Anonymkode: ec8af...2d2 Nå fikk jeg litt gåsehud! Vi prater ofte om at vi skal dra lasset sammen og at det skal være VI. Så intensjonene er der. Jeg er redd det faktum at vi har vært sammen 24/7 så mange år i en liten leilighet har forsterket mitt stress og sinne. Og nå med korona ser jeg ingen steder å få tatt litt pause. Takk for innlegget. Jeg klarer å tenke litt mer konstruktivt. Du ledet meg på riktig vei. Ts Anonymkode: 89d78...2f2 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #16 Skrevet 19. november 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når en narsissist gjør andre til en, så kaller jeg det å spre narsissisme. Eller smitte andre med det. Samme effekt uansett hva man kaller det. Anonymkode: ec8af...2d2 Men det er ikke mulig å gjøre mot andre voksne! Anonymkode: a78ee...8d8 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #17 Skrevet 19. november 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Men det er ikke mulig å gjøre mot andre voksne! Anonymkode: a78ee...8d8 Jo! Først man traumatiserer man dem, så slenger de full i drit konstant. Alltid være en belastning og aldri en avlastning. Alltid presse og aldri forstår. Sakte med sikkert trøkkes personen ned og vips så kicker forsvarsmekanismer inn og hjernen må beskytte seg selv, fordi følelser er for vonde og hjernen vil ikke samarbeide med de, bare unngå de og trøkke de ned, sammen med selvinnsikten og virkeligheten. Voila! Anonymkode: ec8af...2d2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #18 Skrevet 19. november 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Medavhengighet i denne sammenheng; da sikter jeg til at omsorgen for den andre blir litt selvutslettende og grenseløs. Der man blir en slags avhengig medhjelper for den andres vansker, og ikke klarer å løsrive seg. Dette ble veldig forenklet😊 Anonymkode: a78ee...8d8 Ah! Ja! Jeg GJØR jo alt for han. Jeg tenker jeg må fordi jeg er slem (får utbrudd) og fordi han har opplevd så mye fælt. Tusen takk! Nå lysner det litt for meg her, hva vi strever sånn med. Ts Anonymkode: 89d78...2f2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #19 Skrevet 19. november 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det er ikke mulig å gjøre mot andre voksne! Anonymkode: a78ee...8d8 Og forresten, alder betyr ikke en dritt når de uansett ikke vet bedre. Anonymkode: ec8af...2d2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #20 Skrevet 19. november 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og forresten, alder betyr ikke en dritt når de uansett ikke vet bedre. Anonymkode: ec8af...2d2 Du er rapportert for avsporing. Ts Anonymkode: 89d78...2f2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå