Savner jobb og et sosialt liv

[AnonymBruker]

Gutten min er bare fem måneder og allerede nå er jeg møkk lei av å være hjemme i permisjon. Dagene er helt like og utrolig ensomme. Pga korona er det ingen barseltreff eller annet sosialt. Baby vil ikke ligge for seg selv og jeg holder på å bli gal. Føler meg som en dårlig mor som ønsker meg tilbake til jobb og kollegaene mine. Skjønner at det er andre som har det verre i denne spesielle tiden, men tror jeg begynner å bli deprimert. Humøret er labert og jeg merker det går ut over de to andre barna mine og mannen min. Når de kommer hjem er energien min brukt opp på babyen og jeg føler jeg har null å gi. Andre mødre der ute som har noen tips til hvordan jeg kan lette dagene mine? Er ute å triller tur hver dag for å få et miljøskifte fra husets fire vegger og for å lufte hodet. 

Anonymkode: be6b5...bec

[AnonymBruker]

Jeg syntes også det var en vanskelig periode for da var ungen verken fugl eller fisk... spiste litt fast føde, rulla litt men krabba ikke liksom. Vanskelig å forstå behovene. Jeg løste det ved å gå utrolig mye tur og «høre» meg smart 😅 da følte jeg at jeg hang med i hva som skjer i verden, og ikke bare var hjemme i bobla. Selv om bobla var fint det også. 

Anonymkode: 828b9...584

[AnonymBruker]

Jeg hatet å være i permisjon. Til tross for at jeg er ekstrem-introvert holdt jeg på å bli gal av ensomhet og mangel på stimuli. Jeg hadde klistremerkebaby, som i tillegg måtte være i bevegelse hele tiden, så jeg måtte gå og bære og bære og bære, og han var ekstrembulper, og babysang og barselgruppe utgikk helt (de ville bare sitte i ro på kafé.. det godtok IKKE lillemann, for å si det mildt). 

Jeg var nødt til å gå på trilletur, da det kun var slik han godtok å sove på dagtid.. Det var veldig godt å komme seg ut, da. 

Det hjalp da jeg fant ut at JO, det ER lov å høre på lydbok/podcast mens man triller, til tross for at enkelte i Mammapolitiet mener at det er livsfarlig (altså, jeg hører helt fint trafikken selv med lydbok på øret.. det er ikke svartmetall på full guffe, liksom..). 

Det hjalp også veldig når jeg turte ha radioen på hjemme (det viste seg at NEI, mammapolitiet hadde ikke rett i at det kom til å føre til en villt overstimulert og stresset baby..). 

Lyd på hjalp, rett og slett. Høre andre mennesker, musikk, ikke bare gå rundt i stillhet hele tiden. 

Nå skal jeg snart ut i perm igjen, og gruer meg som en hund... Hadde det ikke vært for den jævla ammingen, og at puppene mine er omtrent u-pumpbare, skulle jeg hatt kortere perm denne gangen. Hadde 8 mnd sist, og ser ut til at jeg må ta hele felles-biten nå også pga puppedritet. 

Det var himmelen å komme tilbake på jobb. Du er overhodet ikke alene om det, og det er ikke noe å skamme seg over. Folk har ulikt behov for stimuli og selskap, og også ulike muligheter til å få det ved å gå hjemme. Har man mange man kjenner som er hjemme på dagtid, og får treffe masse folk i permisjonen, er det en helt annen situasjon enn å gå hjemme alene hele tiden og være ensom. Har man en baby som liker å ligge alene, og gjerne sover fint i fred og ro i heimen, så man får syslet med egne ting litt også, er det noe helt annet enn om man ikke får fred for babyen et sekund.. 

Det jeg tenker for å få det litt bedre, er å høre på lydbøker og radio og sånt mer, og fra starten. I tillegg håper jeg jo inderlig at denne babyen er litt enklere å ta med seg for å besøke kolleger og sånt på jobb.. 

Anonymkode: 696f5...84a

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det hjelper... jeg starter på jobb om 2,5 måned og gleder meg (selv om det gir meg dårlig samvittighet).

Gåturer er et must her også! Ellers støtter jeg forslag om radio, podcast, lydbøker. Og jeg ringer også mye når jeg går tur, mest min mor som er pensjonist. Men hender venninner på hjemmekontor har litt tid og;)

Anonymkode: c3a36...cc6

[AnonymBruker]

Det er ikke mer spennende å være på jobb for tiden. De aller fleste har hjemmekontor, og hvis du ikke hadde hatt det, så er det restriksjoner i bøtter og spann. Faren for å bli smittet på kontor er også høyst tilstede.

Anonymkode: fdff8...ead

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mer spennende å være på jobb for tiden. De aller fleste har hjemmekontor, og hvis du ikke hadde hatt det, så er det restriksjoner i bøtter og spann. Faren for å bli smittet på kontor er også høyst tilstede.

Anonymkode: fdff8...ead

Jeg sitter på hjemmekontor, og jo, det er mye bedre enn å være i permisjon... Jeg får jobbet, brukt hjernen min, får stimuli, og jeg prater mye med kolleger via både teams, slack, og andre digitale flater. Og jeg slipper vasse rundt i gulp og bæsjebleier.. 

Anonymkode: 696f5...84a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mer spennende å være på jobb for tiden. De aller fleste har hjemmekontor, og hvis du ikke hadde hatt det, så er det restriksjoner i bøtter og spann. Faren for å bli smittet på kontor er også høyst tilstede.

Anonymkode: fdff8...ead

Jeg starter med hjemmekontor når jeg skal tilbake. Hadde også det før jeg gikk ut i permisjon. Ikke det samme som å være på jobb nei;) men ser frem til det uansett.

Anonymkode: c3a36...cc6

[AnonymBruker]

Sukk... Enda en klage tråd om hvor stress barn er 🤐 

Hvorfor fikk du barn.. Og itillegg 3 barn! 

 

Anonymkode: 107de...03e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sukk... Enda en klage tråd om hvor stress barn er 🤐 

Hvorfor fikk du barn.. Og itillegg 3 barn! 

 

Anonymkode: 107de...03e

Sukk... Enda en klage tråd om hvor dumme innleggene på KG er 🤐

Hvorfor leser du innelgg her inne... 

Anonymkode: 696f5...84a

[AnonymBruker]

Det er lov. Hvordan er mulighetene for å jobbe litt tidligere enn planlagt? Jeg begynner å jobbe litt deltid to måneder før det egentlig var tenkt. Jeg er også lei av å være hjemme i permisjon. Baby er seks måneder. Nå har vi barseltreff, venner og familie så sånn sett ikke veldig ulikt hverdagen til vanlig, men jeg er likevel ivrig på å komme meg tilbake. Kanskje fordi det er nummer tre også, vet ikke? 

Anonymkode: 60bc3...60c

[AnonymBruker]

Er det ingen mulighet for at far kan ta mer av permisjonen da?

Anonymkode: 4cf5f...b9e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hatet å være i permisjon. Til tross for at jeg er ekstrem-introvert holdt jeg på å bli gal av ensomhet og mangel på stimuli. Jeg hadde klistremerkebaby, som i tillegg måtte være i bevegelse hele tiden, så jeg måtte gå og bære og bære og bære, og han var ekstrembulper, og babysang og barselgruppe utgikk helt (de ville bare sitte i ro på kafé.. det godtok IKKE lillemann, for å si det mildt). 

Jeg var nødt til å gå på trilletur, da det kun var slik han godtok å sove på dagtid.. Det var veldig godt å komme seg ut, da. 

Det hjalp da jeg fant ut at JO, det ER lov å høre på lydbok/podcast mens man triller, til tross for at enkelte i Mammapolitiet mener at det er livsfarlig (altså, jeg hører helt fint trafikken selv med lydbok på øret.. det er ikke svartmetall på full guffe, liksom..). 

Det hjalp også veldig når jeg turte ha radioen på hjemme (det viste seg at NEI, mammapolitiet hadde ikke rett i at det kom til å føre til en villt overstimulert og stresset baby..). 

Lyd på hjalp, rett og slett. Høre andre mennesker, musikk, ikke bare gå rundt i stillhet hele tiden. 

Nå skal jeg snart ut i perm igjen, og gruer meg som en hund... Hadde det ikke vært for den jævla ammingen, og at puppene mine er omtrent u-pumpbare, skulle jeg hatt kortere perm denne gangen. Hadde 8 mnd sist, og ser ut til at jeg må ta hele felles-biten nå også pga puppedritet. 

Det var himmelen å komme tilbake på jobb. Du er overhodet ikke alene om det, og det er ikke noe å skamme seg over. Folk har ulikt behov for stimuli og selskap, og også ulike muligheter til å få det ved å gå hjemme. Har man mange man kjenner som er hjemme på dagtid, og får treffe masse folk i permisjonen, er det en helt annen situasjon enn å gå hjemme alene hele tiden og være ensom. Har man en baby som liker å ligge alene, og gjerne sover fint i fred og ro i heimen, så man får syslet med egne ting litt også, er det noe helt annet enn om man ikke får fred for babyen et sekund.. 

Det jeg tenker for å få det litt bedre, er å høre på lydbøker og radio og sånt mer, og fra starten. I tillegg håper jeg jo inderlig at denne babyen er litt enklere å ta med seg for å besøke kolleger og sånt på jobb.. 

Anonymkode: 696f5...84a

Du må ikke amme, hvis det går utover din psykiske helse er det ikke verdt det.

Anonymkode: 4cf5f...b9e

[AnonymBruker]

Jeg har gått hjemme i 2 mnd, og holder på å bli gal.. 

Her er det også en som krever nærkontakt og bevegelse hele dagen. Baby kan sove i 30-60 minutter i vogn så lenge jeg triller på humpete vei, skriker i bilen fra vi drar til vi kommer fram (vi drar med andre ord ingen plasser med mindre jeg får hjelp til å roe baby i baksetet/skyss). Hater bæresele, godtar bæresjal innimellom, tåler ikke mye stimuli så shopping/kafé utgår totalt da jeg blir stående med en baby som griner frem til vi kommer oss hjem. 

Jeg har nå begynt å ha på radioen, det er selvfølgelig koselig det men jeg merker at jeg helst ønsker stillhet når jeg først får et lite kvarter med ro... Men jeg ønsker så inderlig at mini skal tåle litt mer støy, så radioen får spille inntil videre. 

Med andre ord er vi mer eller mindre innestengt, alt som krever oss ut av døra er superstress og jeg ber til høyere makter om at det snart må bli bedre. 

Anonymkode: e7c7e...04d

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. På en måte er det litt godt å se at vi er flere , selv om jeg egentlig ikke unner andre det samme slitet som jeg selv gjennomgår. Vår baby hater også å kjøre bil. Skriker fra han blir satt i stolen til vi kommer frem så det blir bare korte turer på maks 10 minutt for å hente andre barn. Litt rart i og med han elsker bevegelse og helst skal bli bært eller stå i fanget hele dagen. Han ruller fra rygg til mage og klager så snart han kommer i mageleie. Jeg snur han og innen to sekund har han rullet tilbake og sånn går dagene. Jeg har selv valgt å få barn, men har aldri hatt en så intens permisjon før. I dag har han sovet to ganger 20 minutter i vogna. Ellers bare klaging og syting, ikke noe gøy for hverken mor eller barn.                      Takk for tips om lydbok og podcast, det skal jeg ta i bruk neste uke😀 Ts

Anonymkode: be6b5...bec

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått hjemme i 2 mnd, og holder på å bli gal.. 

Her er det også en som krever nærkontakt og bevegelse hele dagen. Baby kan sove i 30-60 minutter i vogn så lenge jeg triller på humpete vei, skriker i bilen fra vi drar til vi kommer fram (vi drar med andre ord ingen plasser med mindre jeg får hjelp til å roe baby i baksetet/skyss). Hater bæresele, godtar bæresjal innimellom, tåler ikke mye stimuli så shopping/kafé utgår totalt da jeg blir stående med en baby som griner frem til vi kommer oss hjem. 

Jeg har nå begynt å ha på radioen, det er selvfølgelig koselig det men jeg merker at jeg helst ønsker stillhet når jeg først får et lite kvarter med ro... Men jeg ønsker så inderlig at mini skal tåle litt mer støy, så radioen får spille inntil videre. 

Med andre ord er vi mer eller mindre innestengt, alt som krever oss ut av døra er superstress og jeg ber til høyere makter om at det snart må bli bedre. 

Anonymkode: e7c7e...04d

Min jente var også veldig på bevegelse, men det roet seg litt nå ved 3 måneder. Så nå kan hun ligge i sofaen og pludre imens jeg sitter og snakker med henne. Det er så deilig:) men det er fortsatt 5-6 timer i bæresele pr dag, men det er jo egentlig mest hyggelig. 

Anonymkode: c3a36...cc6

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 22.50, AnonymBruker skrev:

Gutten min er bare fem måneder og allerede nå er jeg møkk lei av å være hjemme i permisjon. Dagene er helt like og utrolig ensomme. Pga korona er det ingen barseltreff eller annet sosialt. Baby vil ikke ligge for seg selv og jeg holder på å bli gal. Føler meg som en dårlig mor som ønsker meg tilbake til jobb og kollegaene mine. Skjønner at det er andre som har det verre i denne spesielle tiden, men tror jeg begynner å bli deprimert. Humøret er labert og jeg merker det går ut over de to andre barna mine og mannen min. Når de kommer hjem er energien min brukt opp på babyen og jeg føler jeg har null å gi. Andre mødre der ute som har noen tips til hvordan jeg kan lette dagene mine? Er ute å triller tur hver dag for å få et miljøskifte fra husets fire vegger og for å lufte hodet. 

Anonymkode: be6b5...bec

Finn deg en hobby?

Bli kjent med nye folk?

Besøk familie og venner?

 

Det er mye du kan finne på, bare prøv å ha litt fantasi. 

Denne tiden får du ikke tilbake senere. Så prøv å nyt den mest mulig. 

Tenk alle di ufrivillige barnløse der ute som ikke får denne sjansen?

Jeg var selv ufrivillig barnløs i 5 år før jeg ble gravid og jeg kjenner jeg blir litt sint når jeg leser innlegg som dette. 

Vær taknemmlig for at du i det hele tatt har barn

Anonymkode: 04e5f...190

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg en hobby?

Bli kjent med nye folk?

Besøk familie og venner?

 

Det er mye du kan finne på, bare prøv å ha litt fantasi. 

Denne tiden får du ikke tilbake senere. Så prøv å nyt den mest mulig. 

Tenk alle di ufrivillige barnløse der ute som ikke får denne sjansen?

Jeg var selv ufrivillig barnløs i 5 år før jeg ble gravid og jeg kjenner jeg blir litt sint når jeg leser innlegg som dette. 

Vær taknemmlig for at du i det hele tatt har barn

Anonymkode: 04e5f...190

Alvorlig talt. Hvis slike tråder gjør deg sint, bør du kanskje unngå å være på forum. Hva skal jeg som er uføretrygdet si, da? Huff, denne overskriften "Savner jobb og et sosialt liv" er provoserende, tenk på oss, som ikke er i jobb 🤦‍♀️

Vær takknemlig for at du er frisk og fin 😉😉

Anonymkode: b7455...d03