Jeg er alltid hobbypsykolog men sliter mye selv

[AnonymBruker]

Har alltid vært slik... og mange snakker med meg om ting de ikke forteller andre. Sånn jeg ser det nå er jeg hobbypsykolog for ca 3-4 stk. Jeg liker og prate og er både ydmyk og forståelsesfull. Ærlig er jeg og jeg forteller ikke ting videre. Nå er det slik at jeg har det veldig vanskelig selv også. Kansje er jeg selv for dårlig til å prate om meg. Hvis du har en venn som alltid stiller opp for de rundt deg.. en dag.. kan du spørre den vennen «hvordan har DU det egentlig?» ❤️🙌 

Anonymkode: 7a2de...6e3

[AnonymBruker]

Skjønner. De venner som tømmer seg til meg, er ikke de samme venner jeg tømmer meg til. Føler jeg har en større "mental kapasitet" enn de vennene som tømmer seg til meg, og omvendt for dem jeg tømmer meg til. 
Kanskje er det noen andre du skal tømme deg til enn de 3-4

Anonymkode: 822b8...3cd

[AnonymBruker]

Er akkurat sånn selv, men har klart å kutte ut flere av dem. Noen skjerper seg en stund etter jeg har sagt i fra, men etter en stund er situasjonen den samme igjen. Men noen har jeg ikke klart å fortsette å ha kontakt med. Sliter mye selv og orker ikke å være en dass andre skal skylde ned dritten sin i. Sikkert godt for dem, men dassen står igjen med drittlukten etterpå. 

Anonymkode: 9570e...51a

[AnonymBruker]

Samme her. Det er faktisk et problem at jeg er tillitsvekkende både blant venner og profesjonelle. Jeg er interessert i mennesker og kan etter kort tid hos frisøren /fysioterapeut få vite alt for mye om deres personlige liv enn jeg ønsker.. Dette er da mennesker som skal yte meg en tjeneste, og ikke jeg som skal være sjelesørgeren deres.. Samme med kollegaer. Det er kan fort bli veldig slitsomt. Venner har jeg måttet kutte ut fordi de ringer bare for å klage. Og det har hjulpet masse! Så velg dine venner med omhu. Frisører og fysioterapeuter bytter jeg heller stadig ut. 

Anonymkode: 9bb18...0b1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Det er faktisk et problem at jeg er tillitsvekkende både blant venner og profesjonelle. Jeg er interessert i mennesker og kan etter kort tid hos frisøren /fysioterapeut få vite alt for mye om deres personlige liv enn jeg ønsker.. Dette er da mennesker som skal yte meg en tjeneste, og ikke jeg som skal være sjelesørgeren deres.. Samme med kollegaer. Det er kan fort bli veldig slitsomt. Venner har jeg måttet kutte ut fordi de ringer bare for å klage. Og det har hjulpet masse! Så velg dine venner med omhu. Frisører og fysioterapeuter bytter jeg heller stadig ut. 

Anonymkode: 9bb18...0b1

kjenner meg igjen. kan gå inn på en butikk for å kjøpe noe, og ut igjen med med en ny livshistorie på minnet🤭

Anonymkode: e394f...306

[AnonymBruker]

Har det på samme måte.

Har ingen å lufte tankene mine til.

Jeg føler ofte at folk er skikkelig egoistiske og selvsentrerte. Hvis jeg sier noe og så forteller litt kan mennesker si "ja, sånn har jeg deg også. Jeg husker den gangen jeg ..." og så prater de om seg selv igjen. Og jeg er en sånn person som stiller spørsmål og virker veldig mottakelig for andres ting. Sannheten er at jeg blir ganske irritert og synes det er skikkelig frekt.

Jeg opplever også som regel at folk ikke hører ordentlig etter heller, hvis man en sjelden gang skulle få sagt litt. Mer sånn at hvis jeg skulle si noe jeg ønsker å lufte så blir det sånn "ja.., det er kjipt as!". Ikke noe mer enn det liksom?

De stiller ikke spørmål slik jeg gjør, hvis det gir mening. De er så overfladiske. Mens jeg stiller dype spørsmål sol maner til refleksjon.

Og jeg vet jeg har mye å fortelle om og at folk rundt meg ikke bagatelliserer min historie direkte, folk åpner seg nettopp  fordi de vet at jeg har angst og depresjon. Men de spør aldri. Og det er ikke naturlig for meg å snakke om det innerste indre med én gang heller, jeg trenger å åpne meg gradvis. Men vi kommer aldri så langt med meg, bare dem.

Menneskene rundt meg sier de blir så mye bedre av å snakke med meg og at jeg hjelper de både direkte og indirekte. Hun ene som bruker meg som klagemur fast hun sier at hun har fått et enklere liv fordi hun tenker "Hva ville Lisa (meg) sagt nå?" Og slik hjelper jeg henne til å ta riktig beslutning. Jeg er alltid med henne.

Men hva med meg liksom? Jeg har KG. Men merker at jeg bare blir mer og mer bitter av å henge her. 😛 Tragisk.

Anonymkode: 219fc...320

[AnonymBruker]

Ta mer plass, så ser du hva som skjer. Får du ikke tilbake, så fade de ut.. trenger ikke venner som spiser deg opp og som ikke er interessert i deg 

Anonymkode: f9529...fd2

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 23.14, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte.

Har ingen å lufte tankene mine til.

Jeg føler ofte at folk er skikkelig egoistiske og selvsentrerte. Hvis jeg sier noe og så forteller litt kan mennesker si "ja, sånn har jeg deg også. Jeg husker den gangen jeg ..." og så prater de om seg selv igjen. Og jeg er en sånn person som stiller spørsmål og virker veldig mottakelig for andres ting. Sannheten er at jeg blir ganske irritert og synes det er skikkelig frekt.

Jeg opplever også som regel at folk ikke hører ordentlig etter heller, hvis man en sjelden gang skulle få sagt litt. Mer sånn at hvis jeg skulle si noe jeg ønsker å lufte så blir det sånn "ja.., det er kjipt as!". Ikke noe mer enn det liksom?

De stiller ikke spørmål slik jeg gjør, hvis det gir mening. De er så overfladiske. Mens jeg stiller dype spørsmål sol maner til refleksjon.

Og jeg vet jeg har mye å fortelle om og at folk rundt meg ikke bagatelliserer min historie direkte, folk åpner seg nettopp  fordi de vet at jeg har angst og depresjon. Men de spør aldri. Og det er ikke naturlig for meg å snakke om det innerste indre med én gang heller, jeg trenger å åpne meg gradvis. Men vi kommer aldri så langt med meg, bare dem.

Menneskene rundt meg sier de blir så mye bedre av å snakke med meg og at jeg hjelper de både direkte og indirekte. Hun ene som bruker meg som klagemur fast hun sier at hun har fått et enklere liv fordi hun tenker "Hva ville Lisa (meg) sagt nå?" Og slik hjelper jeg henne til å ta riktig beslutning. Jeg er alltid med henne.

Men hva med meg liksom? Jeg har KG. Men merker at jeg bare blir mer og mer bitter av å henge her. 😛 Tragisk.

Anonymkode: 219fc...320

Helt naturlig, for nå ser du hvordan det er og tror ikke på noen bedrag eller illusjoner.

Anonymkode: b5f9c...e04