Hva kan man forvente av en «stefar»?

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med de to barna mine siden de begge var i barnehagealder (nå er de 10 og 12 år gamle). Jeg prioriterte ikke menn/hadde det fint (og for travelt) alene med dem. Faren til barna er ute av bildet, dessverre. Skulle virkelig ønske det ikke var slik. Dvs jeg har dem 100%. Det har jeg alltid syntes er veldig synd, at de ikke har en farsfigur i livene sine. 
 

For 2 år siden traff jeg kjæresten. Han ble introdusert for barna mine for ca ett år siden. Han er en godt voksen mann på 50 år og har også to barn selv, 50%. De ukene han ikke har barna, bor han hos oss. 
 

Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente, hva som er normalt, når det kommer til å være en «steforelder». Han er jo selvfølgelig mye mer med mine barn enn jeg med hans, men når vi er sammen alle sammen prøver jeg å inkludere hans to - og interesserer meg for dem. Og akkurat det føler jeg ikke kjæresten min gjør med mine. Han bryr seg lite virker det som.. og det er vondt. Vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med ham heller. Og nei, han er ikke far til barna, men de har heller ingen annen (tilstedeværende) far - så jeg skulle så gjerne ønske at han hadde tatt litt initiativ til å være en slags farsfigur. Jeg vet ikke, det er kanskje for mye forlangt. Eller han er ikke rett for meg, jeg vet ikke. Kanskje jeg har det best alene. Åhhh det plager meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt.. og hvordan jeg eventuelt skal ta det opp med ham. Han er jo ellers en god kjæreste.. 

Råd eller tips? 

Anonymkode: 13e11...216

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er normalt, men jeg synes det er rart å ikke behandle en partners barn som familie. 

Anonymkode: fee62...7fd

[AnonymBruker]

Ville aldri holdt sammen med en som ikke viste at han brydde seg om barnet mitt. Jeg er 100% alene med en gutt på 5 år og har vært det siden han var 6 mnd. Møtte kjæresten min for 3 år siden, han har ingen barn fra før. Jeg var veldig klar på at jeg ikke forventet noe hjelp med gutten, men orket ikke ha to stykker som jeg plutselig måtte rydde og vaske etter. Kjæresten flyttet inn for ett år siden og har da tatt veldig mye mer ansvar enn jeg tenkte. Han henter i bhg to dager i uken ca så jeg får trent etter jobb, passer i helgene mens jeg trener, kjører på fritidsaktiviteter og har vært på en foreldresamtale da jeg måtte avlyse i siste liten. Forventer absolutt ikke dette, men synes det er veldig koselig siden den biologiske faren er ute av bildet.

Anonymkode: 05084...e2b

[Glitnir]

Nei, du kan ikke forvente det av ham. Men når dette plager deg sånn allerede nå, så bør du nok ta det opp med ham så dere i alle fall får snakket om saken. Kanskje er han ikke interessert og ønsker ikke å ta den rollen, eller kanskje er han tilbakeholden fordi han ikke vil tråkke i ditt bed. Og om han ikke er interessert så vet du da det for sikkert, og kan beslutte hvor viktig det er for deg i forholdet.

Er du forresten sikker på at barna ønsker seg en ny farsfigur, og er det ikke egentlig litt rart om det er det viktigste kriteriet til en ny mann i ditt liv?

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Glitnir skrev:

Nei, du kan ikke forvente det av ham. Men når dette plager deg sånn allerede nå, så bør du nok ta det opp med ham så dere i alle fall får snakket om saken. Kanskje er han ikke interessert og ønsker ikke å ta den rollen, eller kanskje er han tilbakeholden fordi han ikke vil tråkke i ditt bed. Og om han ikke er interessert så vet du da det for sikkert, og kan beslutte hvor viktig det er for deg i forholdet.

Er du forresten sikker på at barna ønsker seg en ny farsfigur, og er det ikke egentlig litt rart om det er det viktigste kriteriet til en ny mann i ditt liv?

Har jeg sagt at det er det viktigste kriteriet? Nei. Men det er veldig viktig ja. Selvfølgelig er det det. 

Barna mine har ingen mannlig rollemodell i det hele tatt, bestefar er død og ingen onkler eller andre. Og selv om jeg sikkert kan lære guttene mine det meste en mann kan, så er det ikke helt det samme. 
Og joda, de har uttrykt ønske om å ha en pappa ja. Mer enn en gang for å si det sånn.

 

Anonymkode: 13e11...216

[AnonymBruker]

Er alene med to stykk på 9 år og 5 år. Jeg jobber kveld 3 ganger i uken og da henter han barna fra sfo/bhg, lager middag, leker med de og legger dem. Han tar de med til frisøren, på kino, lekeland, fjellet og spontane turer. "Nå tar jeg med barna ut en tur og handler litt, så kan du slappe av." Han følger begge på fritidsaktiviteter og de gangene jeg har mulighet til det, ønsker han gjerne å være med. 

Anonymkode: 0efae...4f6

[Khloe P.T]

Min mening er at når man finner seg en partner med barn fra før, så må man inkludere barna og omgås de på en naturlig og hyggelig måte - som man normalt gjør i en familie. Jeg mener også at man bidrar i hverdagen med det som faller naturlig og hva man kan, f.eks leksehjelp og kjøring. En viss interesse for barna er nødvendig for at man skal fungere sammen. Å bare ha en rolle som mor/fars kjæreste blir veldig rart.

TS, jeg ville ikke vært i et forhold med en mann slik du beskriver. Barna er det viktigste man har og å ha et varmt og nært forhold til noen som ikke bryr seg om barna hadde vært umulig for meg. En slik mann ville ganske enkelt ikke vært en mann for meg.

Når det er sagt så kan det jo komme mye godt ut av god kommunikasjon, så det er mitt råd til deg. Forbered deg godt og snakk med han om hvordan du oppfatter hans rolle i familien, spesielt ovenfor barna dine (skal vokse opp med en uengasjert stefar? Deres barndom er NÅ, de får den ikke i reprise). Kanskje er han bare veldig usikker og holder seg i bakgrunnen pga det?

Mannen min er stefar til barna mine og han har fra dag en vært engasjert. Likevel har det ikke alltid vært like enkelt, spesielt i forhold til ett av barna. Vi fikk hjelp på familievernkontoret (barnet og stefar) og det var med på å få stemningen hjemme mye bedre. Så det er også en mulighet dersom man står fast og er åpen for ekstern veiledning. 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri vært med en som ikke engasjerer seg i barnas liv

Anonymkode: b7a03...eea

[Gjest WhisperingWind]

Om han bor hos dere 50% hadde jeg forventet at han oppførte seg som en farsfigur. 

Ville ikke hatt en mann boende i huset der barna mine ble ignorert. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dere høres ekstremt storkrevende ut, og det bekrefter alt jeg har tenkt om at jeg aldri aldri hadde blitt sammen med en som hadde barn fra før, da skal man tydeligvis få alt ansvaret og belastningen med barn men uten å få noen rettigheter eller fordeler 😵

Anonymkode: 497e8...fb0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dere høres ekstremt storkrevende ut, og det bekrefter alt jeg har tenkt om at jeg aldri aldri hadde blitt sammen med en som hadde barn fra før, da skal man tydeligvis få alt ansvaret og belastningen med barn men uten å få noen rettigheter eller fordeler 😵

Anonymkode: 497e8...fb0

Hvordan tror du det er for barn å vokse opp med en laban som bare eksisterer rundt i huset og vil ha mors oppmerksomhet? 

Anonymkode: 4de87...9fc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dere høres ekstremt storkrevende ut, og det bekrefter alt jeg har tenkt om at jeg aldri aldri hadde blitt sammen med en som hadde barn fra før, da skal man tydeligvis få alt ansvaret og belastningen med barn men uten å få noen rettigheter eller fordeler 😵

Anonymkode: 497e8...fb0

Jeg synest ikke det er storforlangende i det hele tatt. Ansvaret er jo Ts og det sier hun jo ikke noe på. Men når han selv velger å flytte inn med en som har barn, så hadde jeg forventet at han intresserte seg for barnas liv.

Anonymkode: f2b8d...463

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan tror du det er for barn å vokse opp med en laban som bare eksisterer rundt i huset og vil ha mors oppmerksomhet? 

Anonymkode: 4de87...9fc

Det finnes da en mellomting mellom å måtte hente på SFO og i barnehage, passe unger så mor får trent, kjøre barn på trening, og det å loke rundt i huset og være ufin? 

Jeg kunne tatt på meg å være som en venn/tante, og ville forventet at en evt ny mann oppførte seg vennlig og høflig mot barnet mitt, at de kunne tullet og ledd litt sammen, at vi av og til kunne spille et brettspill sammen alle sammen etc. Jeg hadde ikke forventet at han var barnevakt og taxisjåfør for meg.

 

Anonymkode: 497e8...fb0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes da en mellomting mellom å måtte hente på SFO og i barnehage, passe unger så mor får trent, kjøre barn på trening, og det å loke rundt i huset og være ufin? 

Jeg kunne tatt på meg å være som en venn/tante, og ville forventet at en evt ny mann oppførte seg vennlig og høflig mot barnet mitt, at de kunne tullet og ledd litt sammen, at vi av og til kunne spille et brettspill sammen alle sammen etc. Jeg hadde ikke forventet at han var barnevakt og taxisjåfør for meg.

 

Anonymkode: 497e8...fb0

Men nettopp det at du omtaler det som barnevakt og taxisjåfør, sier jo sitt om at du ikke anser en stefar som en del av familien. 

Flytter man inn med noen som har barn, er man en del av familien. Det holder ikke å spille en halvtimes brettspill en gang i uken, og le litt. Da er du en laban. 

Anonymkode: 4de87...9fc

[AnonymBruker]

jeg som barnløs hadde syntes det ville vært ubehagelig å være totalt passiv i forhold til en kjærestes barn. hadde blitt unaturlig, og jeg ville følt meg utenfor. og tanken på at jeg som stemor skulle fått et barn til å føle seg uønsket-det hadde aldri samvittigheten min tillatt🤭uansett om jeg ikke liker brettspill mm.

Anonymkode: 22f8e...8ee

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dere høres ekstremt storkrevende ut, og det bekrefter alt jeg har tenkt om at jeg aldri aldri hadde blitt sammen med en som hadde barn fra før, da skal man tydeligvis få alt ansvaret og belastningen med barn men uten å få noen rettigheter eller fordeler 😵

Anonymkode: 497e8...fb0

Få alt ansvaret? Det er vel snakk om å inkludere barna i livet sitt, hvis man blir sammen noen med barn, det sier jo seg selv. 

Anonymkode: 215fa...398

[AnonymBruker]

Så hvordan tar man dette opp med vedkommende? Vil jo ikke virke anklagende.

Kan legge til at han er en veldig god far for sine biologiske barn han har..

Anonymkode: 13e11...216

[Brunello]

Denne tråden er så mye hyggeligere å lese enn en annen pågående tråd der en dame klager over at hun må passe samboerens barn. Det virker som om det er forskjellig forventninger  til stefedre enn til stemødre. I alle fall ut fra svarene. I denne tråden er de fleste enige om at stefar skal være en del av familien, mens i den andre tråden skal damen være en som bare er halvveis inkludert og gjør hva hun vil uavhengig av familiens behov. 

[AnonymBruker]

Ta en prat med han og forsøk å bli enige om hvilken rolle dere skal ha i begges barns liv. 
Det er jo mulig at han tenker at han tar seg av sine barn og du tar deg av dine. 
Menn kan være ganske praktisk tenkende sånn. 
Å be han bli mere far for dine barn kan bli litt presserende. Å være barnas venn er jo bra , og det er jo helt ok å be han om. 
Det er forskjell på å ta farsrollen og det å være  inkluderende og vise interesse for barna dine. 
Når har det gått 2 år og det kan ta lengre tid å bli godt kjent når han er der 50%.. 

Anonymkode: c3792...31c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Brunello skrev:

Denne tråden er så mye hyggeligere å lese enn en annen pågående tråd der en dame klager over at hun må passe samboerens barn. Det virker som om det er forskjellig forventninger  til stefedre enn til stemødre. I alle fall ut fra svarene. I denne tråden er de fleste enige om at stefar skal være en del av familien, mens i den andre tråden skal damen være en som bare er halvveis inkludert og gjør hva hun vil uavhengig av familiens behov. 

Sikter du til tråden der far har barn 50/50, men setter jeg opp på kveldsjobbing frivillig den uken han har barna? 

Det er ganske forskjell på de to utgangspunktene. 

Anonymkode: 4de87...9fc