Kjæresten vil ikke flytte sammen - burde jeg slå opp?

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 17.37, Smiley99 skrev:

Det som jeg ikke får til å stemme er at han har bodd sammen med eksen. Flytta til og med til en annen by for henne.

Og det gikk jo ikke så bra. 

Anonymkode: 819ed...bef

[mannfolket]

On 11/19/2020 at 3:23 PM, AnonymBruker said:

Jeg (21) og typen (22) har vært sammen i 1 år nå og jeg synes det er på tide å flytte sammen. Han har ikke lyst nå og mest sannsynlig ikke i fremtiden heller.

Han forstår ikke hvorfor det betyr så mye for meg. Han er den jeg vil dele resten av livet sammen med, og få barn med i fremtiden. Jeg vet at vi enda er unge. Derfor så er jeg usikker på om jeg burde slappe av eller finne meg noen andre som jeg kan ha en fremtid sammen med.

Han er en introvert person som trives aller best i med få mennesker samtidig. Det respekterer jeg. Men det som plager meg er at han og eksen bodde sammen, og det at han ikke vil flytte sammen får meg til å føle meg usikker på meg selv. Jeg begynner å sammenligne meg med eksen hannes. Hvorfor han flyttet sammen med henne og ikke meg. Ser han ikke en fremtid sammen med meg? Er ikke jeg like bra som henne?

Det ødelegger meg innvendig. Men samtidig så har vi veldig bra sammen og jeg elsker han, og vil ikke slå opp men tenker at jeg kanskje kaster bort tiden på noen som ikke er villig til å satse på meg, og forstå mine behov.

Råd??

Anonymkode: c6c13...9b9

Tid

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Jeg (21) og typen (22) har vært sammen i 1 år nå og jeg synes det er på tide å flytte sammen. Han har ikke lyst nå og mest sannsynlig ikke i fremtiden heller.

Han forstår ikke hvorfor det betyr så mye for meg. Han er den jeg vil dele resten av livet sammen med, og få barn med i fremtiden. Jeg vet at vi enda er unge. Derfor så er jeg usikker på om jeg burde slappe av eller finne meg noen andre som jeg kan ha en fremtid sammen med.

Han er en introvert person som trives aller best i med få mennesker samtidig. Det respekterer jeg. Men det som plager meg er at han og eksen bodde sammen, og det at han ikke vil flytte sammen får meg til å føle meg usikker på meg selv. Jeg begynner å sammenligne meg med eksen hannes. Hvorfor han flyttet sammen med henne og ikke meg. Ser han ikke en fremtid sammen med meg? Er ikke jeg like bra som henne?

Det ødelegger meg innvendig. Men samtidig så har vi veldig bra sammen og jeg elsker han, og vil ikke slå opp men tenker at jeg kanskje kaster bort tiden på noen som ikke er villig til å satse på meg, og forstå mine behov.

Råd??

Anonymkode: c6c13...9b9

Han erfarte kanskje sammen med tidligere samboer, at det er vanskelig å få nok «alene tid» når man bor sammen med noen. Som introvert er denne «alene tiden» viktig. For å flytte sammen vil nok han måtte ha en «man cave» der han kan få trekke seg tilbake for å kunne lade opp alene. Så om dere snakker om å flytte sammen i en liten 45kvm leilighet med 1 soverom evt. bare en sovealkove, så forstår jeg godt at han ikke ønsker. 

Anonymkode: 09103...022

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 21.10, Smiley99 skrev:

Dere har mange gode svar og råd. Jeg virker sikkert veldig umoden for mange av dere, siden jeg er så ung og ønsker å flytte sammen med kjæresten etter ett år. Jeg vil bare ha oppklart en del ting slik at dere kanskje forstår hvorfor jeg spør. For jeg er ikke dum og vet at det er mange fordeler med å ikke bo sammen.

Jeg er adoptert og har vokst opp i skilsmissehjem med 3 søsken. Det var mye krangling mellom foreldrene mine om samvær/foreldreansvar. Lillesøsteren min er ikke direkte tilbakestående, men er utrolig sein i utviklingen og mangler en del sosiale ferdigheter. Hun skulle egentlig blitt utredet.

Jeg ble mellommann for foreldene mine, og følte at jeg måtte "ordne" opp for husfreden sin skyld. De la mye ansvar på meg og hadde forventinger om at jeg skulle klare meg selv. Begge fikk nye samboere ganske tidlig, da var jeg rundt 4-6 år. Mamma var min største forbilde og største trygghet helt til hun fikk seg kjæreste. Han forskjellsbehandlet meg og lillesøsteren min, og var ikke grei mot meg. Vi hadde ett utrolig dårlig forhold, og moren min sto sjeldent opp for meg. 

Det resulterte i at jeg ble mer tilbaketrukken og kanskje litt "kaldt". Ville ikke slippe noen innpå meg eller stole på noen, og utviklet senere mye angst og depresjon. Etter videregående ble jeg kastet ut hjemme fra, da moren min og jeg kranglet mye pga. stefar. Jeg kom ikke inn på studier da jeg hadde dårlige karakterer, pga. konsentrasjons og lærevansker som jeg fikk utredet siste året på videregående. Siden videregående har jeg gått fra jobb til jobb, med variabel lønninger og måneder der jeg ikke har vist om jeg kom til å klare meg. Det har gjort mye med at jeg veldig ønsker med stabilitet og trygghet i livet. Jeg vil ikke at noen skal synes synd i meg, for jeg klarer meg fint. Og har en 50% fast stilling nå. Det handler om behovet og følelsene om en utrygghet, at jeg liker at ting er forutsigbart. 

Og da kjæresten min er den nærmeste og største tryggheten i livet mitt, min bestevenn og kjæreste så har jeg veldig lyst til å bo sammen med han. Og nei jeg trenger ikke være oppå han 24/7, jeg bare ønsker å skape ett hjem for det er noe jeg har følt at jeg ikke har hatt på mange år. Dette har jeg snakket med han om og det vet han. Å gjøre det slutt er ikke den ultimate løsning og er er åpen for alle råd og tips, hvordan jeg kan løse dette på en annen måte.

Hva om du heller tenker som så at du heller skal skape et hjem for deg, som han evt skal bli en del av etterhvert? 

Anonymkode: 819ed...bef

[Gjest Smiley99]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han erfarte kanskje sammen med tidligere samboer, at det er vanskelig å få nok «alene tid» når man bor sammen med noen. Som introvert er denne «alene tiden» viktig. For å flytte sammen vil nok han måtte ha en «man cave» der han kan få trekke seg tilbake for å kunne lade opp alene. Så om dere snakker om å flytte sammen i en liten 45kvm leilighet med 1 soverom evt. bare en sovealkove, så forstår jeg godt at han ikke ønsker. 

Anonymkode: 09103...022

Jeg føler i vårt forhold at det ikke står på alene tiden. Jeg kan holde på med mitt, møte venner og familie. Han liker å game en del, og det er greit for meg. Han bor i en leilighet med 2 soverom, der det ene soverommet er game/gutte rom. Jeg bor i en leilighet som er halvparten av størrelsen, med ett soverom. Vi er for det meste hos han.

Han og eksen bodde i en bitteliten leilighet, med ett soverom så lite at gaming utstyre måtte stå i stua/kjøkkenet. Dessuten så driter jeg egentlig i eksen.

Jeg har hatt dårlig erfaring med gutter, som har utnyttet meg, gått tilbake til ekser mens holdte på. Men jeg velger å stole på at kjæresten min er til å stole på. Jeg går er ikke paranoid eller kontrollerende mot han, selv om jeg har erfart at gutter ikke er til å «stole» på. Blir feil å skjære alle under en kam. Derfor klarer jeg ikke helt å synes at det er greit å bli satt opp mot hennee på en måte. Fortid er fortid, og jeg er ikke lik eksen hannes, det har han til og med sagt.

[Gjest Smiley99]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det gikk jo ikke så bra. 

Anonymkode: 819ed...bef

Det gikk ikke bra fordi de ble sammen da di var 15/16, og hun begynte å mase om barn da di var 18, fordi hun ikke hadde venner. De var bare veldig ulike. Det er det han har fortalt.

[got2go]

Jeg syns du stresser han.

[Drizzt]

På 19.11.2020 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Jeg (21) og typen (22) har vært sammen i 1 år nå og jeg synes det er på tide å flytte sammen.

Råd??

Anonymkode: c6c13...9b9

Flytte sammen etter å ha vært par i bare 1 år? 

Hvor lenge var han og eksen sammen før de flyttet sammen? 

Hvorfor tror du at ditt forhold med ham er helt lik forholdet hans med eksen?

Er du ikke redd for at du kan skremme ham vekk ved å presse ham til noe han ikke er klar til ennå?

Har du tenkt å foreslå at dere starter å prøve for barn rett etter at dere flyttet sammen?

Du fremstår som en person med mindreverdskompleks og dette er veldig lite sexy. Kanskje er det han som er usikker på deg når du utstråler så mye usikkerhet i deg selv?

Hvis du allerede nå vurderer å slå opp med ham bare fordi han ikke er klar å flytte sammen med deg etter bare 1 år som par, så mener jeg at det er best å bare slå opp. Det blir svært slitsomt for ham å forholde seg til deg i fremtiden hvis han er introvert. 

[Gjest Smiley99]

1 time siden, Drizzt skrev:

Flytte sammen etter å ha vært par i bare 1 år? 

Hvor lenge var han og eksen sammen før de flyttet sammen? 

Hvorfor tror du at ditt forhold med ham er helt lik forholdet hans med eksen?

Er du ikke redd for at du kan skremme ham vekk ved å presse ham til noe han ikke er klar til ennå?

Har du tenkt å foreslå at dere starter å prøve for barn rett etter at dere flyttet sammen?

Du fremstår som en person med mindreverdskompleks og dette er veldig lite sexy. Kanskje er det han som er usikker på deg når du utstråler så mye usikkerhet i deg selv?

Hvis du allerede nå vurderer å slå opp med ham bare fordi han ikke er klar å flytte sammen med deg etter bare 1 år som par, så mener jeg at det er best å bare slå opp. Det blir svært slitsomt for ham å forholde seg til deg i fremtiden hvis han er introvert. 

Jeg tenker ikke nå med en gang, men i løpet av 2021. 

De var sammen i 3 år, men de var 15 da de ble sammen. Slik jeg ser på det så
er det kanskje ikke så vanlig å flytte hjemmefra i en alder av 15/16.

Jeg tror ikke at vi har et likens forhold. Han legger sine problemer med eksen ovenfor meg.
Da føler jeg at jeg blir satt opp mot henne. 

Jeg er ganske selvsikker på meg selv. Når det kommer til akkurat dette så har det plaget meg
mer enn jeg trodde. Jeg har prøvd å la det ligge og ikke tenke på det, men det sårer meg og
gjør vondt å tenke på. Jeg klarer ikke snakke med venninner om det engang for jeg synes det
er skammelig. Ellers så er jeg selvstendig og har god selvtillit, og derfor ber jeg om råd. For dette
er noe som virkelig plager meg. 

Jeg har aldri presset han. Jeg har prøvd å snakke med han om det men han blir bare sur, og det
ender i krangling. Derfor blir det bare lagt på is, og jeg får aldri svar på de tingene jeg lurer på fra han.

[exictence]

På 19.11.2020 den 16.42, RoH skrev:

Du har hatt et forhold i et år å du lurer på om du skal gjøre det slutt. Eller flytte sammen resten av livet fordi du er helt sikker. 

Omg

Når du tenker dette, ville jeg rådet deg til å ikke flytte sammen med ham uansett.

[Drizzt]

1 time siden, Smiley99 skrev:

Jeg tenker ikke nå med en gang, men i løpet av 2021. 

De var sammen i 3 år, men de var 15 da de ble sammen. Slik jeg ser på det så
er det kanskje ikke så vanlig å flytte hjemmefra i en alder av 15/16.

Jeg tror ikke at vi har et likens forhold. Han legger sine problemer med eksen ovenfor meg.
Da føler jeg at jeg blir satt opp mot henne. 

Jeg er ganske selvsikker på meg selv. Når det kommer til akkurat dette så har det plaget meg
mer enn jeg trodde. Jeg har prøvd å la det ligge og ikke tenke på det, men det sårer meg og
gjør vondt å tenke på. Jeg klarer ikke snakke med venninner om det engang for jeg synes det
er skammelig. Ellers så er jeg selvstendig og har god selvtillit, og derfor ber jeg om råd. For dette
er noe som virkelig plager meg. 

Jeg har aldri presset han. Jeg har prøvd å snakke med han om det men han blir bare sur, og det
ender i krangling. Derfor blir det bare lagt på is, og jeg får aldri svar på de tingene jeg lurer på fra han.

Vent litt. De ble sammen da de var 15 og var sammen i 3 år og i mellomtiden flyttet de sammen? Det hele høres ekstremt merkelig ut for å si det mildt. Altså, jeg får det ikke til å stemme - hvor lenge bodde de sammen? Hvor bodde de sammen? Hvordan betalte de løpende utgifter? Jobb og inntekter? Når flyttet de sammen? Hvis de ble sammen da de var 15 og gjorde det slutt da de var 18 og i mellomtiden rakk å flytte sammen og bo uten foreldrene sine da de var mindreårige, så høres det altfor usannsynlig ut til å være annet enn oppspinn. Om det på en eller annen måte skulle vise seg å være sant, så var de barn og det er en ting å kaste deg i et eventyr når du er barn og har foreldre å redde deg når du stuper med hodet mot veggen og noe helt annet å kaste deg i et eventyr når du er 22 og er ansvarlig for egne handlinger selv.

For å si det sånn - når man flytter sammen og blir samboere, går forholdet over til et annet nivå. Da blir økonomien også annerledes i paret. Det er ikke sikkert han er klar til å flytte sammen med noen og selv om han er klar, er det ikke sikkert du er den rette personen i hans øyne. 

Jeg kan også lese en del sjalusi i dine innlegg når det gjelder eksen. Hvis han blir sur når du tar opp dette med å flytte sammen, så må det fortelle deg at han er langt fra klar til det nå. Det må også fortelle deg at dere ikke kommuniserer med hverandre på en sunn måte og det kommer til å bli verre når dere stifter familie og får barn og et helt nytt sett av problemer oppstår på løpende bånd. 

Min personlig mening er at dere ikke er klare til å ta det neste steget. Bare det at du vurderer å slå opp med en mann du har vært sammen med i 1 år fordi han ikke vil flytte sammen med deg, viser at forholdet skranter allerede nå. Hadde jeg vært kjæresten din og lest det du skrev i denne tråden, ville jeg trolig tatt initiativ til å avslutte forholdet selv. Et forhold må bygges over tid for at det skal tåle livets utfordringer. Skal du tenke på å slå opp ved minste motstand når ting ikke går din vei? 

Du er ung, du har masse tid foran deg å finne ut av ting. Slik du har presentert saken i denne tråden, er jeg ikke overbevist at dere er på riktig vei mot en felles fremtid iallefall nå. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Smiley99 skrev:

Jeg tenker ikke nå med en gang, men i løpet av 2021. 

....Jeg har prøvd å snakke med han om det men han blir bare sur, og det ender i krangling. Derfor blir det bare lagt på is, og jeg får aldri svar på de tingene jeg lurer på fra han.

Du får svar. Han er ikke klar til å planlegge å flytte sammen med deg i 2021. Du liker ikke det svaret. Det er vanskelig for deg å gi det tid, kanskje fordi du er ung. Vi som er litt eldre har ofte gått på en smell før, og erfart at det lønner seg å være tålmodig. 

Anonymkode: 819ed...bef

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Drizzt skrev:

De ble sammen da de var 15 og var sammen i 3 år og i mellomtiden flyttet de sammen? Det hele høres ekstremt merkelig ut for å si det mildt. Altså, jeg får det ikke til å stemme - hvor lenge bodde de sammen? Hvor bodde de sammen? Hvordan betalte de løpende utgifter? Jobb og inntekter? Når flyttet de sammen? Hvis de ble sammen da de var 15 og gjorde det slutt da de var 18 og i mellomtiden rakk å flytte sammen og bo uten foreldrene sine da de var mindreårige, så høres det altfor usannsynlig ut til å være annet enn oppspinn. Om det på en eller annen måte skulle vise seg å være sant, så var de barn og det er en ting å kaste deg i et eventyr når du er barn...

De gikk antageligvis på videregående som borteboer med stipend. Mange som ikke bor i de større byene bor borte for å gå på videregående utenfor bygda. 

Anonymkode: 819ed...bef

[AnonymBruker]

På 20.11.2020 den 11.43, Smiley99 skrev:

Absolut så sant. Jeg burde selvfølgelig finne trygghet i meg selv først. Men etter jeg ble sammen med han, og han gir meg så mange forskjellige signaler, så har det gjort meg mer utrygg og usikker på mine følelser. Derfor føler jeg iblant at jeg hadde følt meg trygger på meg selv uten han, uten en som ikke klarer å se en fremtid med meg. Hadde han bare sagt at han han vil bo med meg men ikke akkurat nå, og han ønsker å se en fremtid meg meg også. Da hadde jeg ikke stresset.

Denne kjæresten gjør deg mer usikker på deg selv, det burde si deg noe. Jeg tenker som de fleste her at dere er unge, og du bør bruke mer tid på deg selv. Skape ditt eget liv, også kan han være inkludert i det om det virkelig er rett mann, men ikke baser deg på han. 

Jeg hadde en dårlig oppvekst med mye utrygghet og langt ifra noe optimal barndom, dette har jo gjort mye med meg og jeg rotet rundt i mange år. Var sammen med folk som ikke var bra for meg, jeg følte en slags trygghet og samhørighet, men det var ikke noe bra. Jeg kom meg vekk fra det, med et barn, og jeg bygget mitt eget liv. Fikk meg en høyskoleutdannelse og orden på livet og var ganske fornøyd med meg selv. Jeg var ute for menn som var voldelig, manipulerende, likegyldige osv, jeg tenkte at jeg ikke fortjente noe bedre. Først når jeg var 34 år fant jeg tryggheten jeg trengte fra en annen og i dag er vi gift, men jeg måtte finne meg selv først.

Anonymkode: 16a4d...c2c

[Svartfugl]

På 19.11.2020 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Jeg (21) og typen (22) har vært sammen i 1 år nå og jeg synes det er på tide å flytte sammen. Han har ikke lyst nå og mest sannsynlig ikke i fremtiden heller.

Han forstår ikke hvorfor det betyr så mye for meg. Han er den jeg vil dele resten av livet sammen med, og få barn med i fremtiden. Jeg vet at vi enda er unge. Derfor så er jeg usikker på om jeg burde slappe av eller finne meg noen andre som jeg kan ha en fremtid sammen med.

Han er en introvert person som trives aller best i med få mennesker samtidig. Det respekterer jeg. Men det som plager meg er at han og eksen bodde sammen, og det at han ikke vil flytte sammen får meg til å føle meg usikker på meg selv. Jeg begynner å sammenligne meg med eksen hannes. Hvorfor han flyttet sammen med henne og ikke meg. Ser han ikke en fremtid sammen med meg? Er ikke jeg like bra som henne?

Det ødelegger meg innvendig. Men samtidig så har vi veldig bra sammen og jeg elsker han, og vil ikke slå opp men tenker at jeg kanskje kaster bort tiden på noen som ikke er villig til å satse på meg, og forstå mine behov.

Råd??

Anonymkode: c6c13...9b9

Dere er veldig unge og har bare vært samnen i et år. Vent litt, det er mye sjarm med den tida når man ikke bor sammen også, det skal jeg love deg.

[AnonymBruker]

Jeg ønsket å flytte sammen med kjæresten før, men han ville ikke det og nå trives jeg så godt som særboer at jeg håper han aldri ønsker det fordi jeg kan ikke lenger tenke meg å bo med noen. Det er så deilig å ha sitt eget sted! Heller dårlig råd men den friheten. Her om dagen sa han noe veldig dumt, jeg sendte han hjem. Traff han igjen når jeg følte for det. Verdt alle penga å ha den muligheten! 😄 

Anonymkode: 9a986...280

[AnonymBruker]

On 11/19/2020 at 3:56 PM, Smiley99 said:

Tro meg vi har snakket om dette flere ganger, og det ender bare i krangel. Han mener at jeg legger press på han, og mener at jeg er misfornøyd med han. Har prøvd å forklart at dette handler om mine behov og ønsker. Han har vært igjennom dette samboer greierne før, det har ikke jeg.

Du har behov og ønsker, men det har han også. Dere blir nok nødt til å jenke dere begge to, om det skal bli dere. Men det er god tid.

Anonymkode: 43e66...928

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Jeg (21) og typen (22) har vært sammen i 1 år nå og jeg synes det er på tide å flytte sammen. Han har ikke lyst nå og mest sannsynlig ikke i fremtiden heller.

Han forstår ikke hvorfor det betyr så mye for meg. Han er den jeg vil dele resten av livet sammen med, og få barn med i fremtiden. Jeg vet at vi enda er unge. Derfor så er jeg usikker på om jeg burde slappe av eller finne meg noen andre som jeg kan ha en fremtid sammen med.

Han er en introvert person som trives aller best i med få mennesker samtidig. Det respekterer jeg. Men det som plager meg er at han og eksen bodde sammen, og det at han ikke vil flytte sammen får meg til å føle meg usikker på meg selv. Jeg begynner å sammenligne meg med eksen hannes. Hvorfor han flyttet sammen med henne og ikke meg. Ser han ikke en fremtid sammen med meg? Er ikke jeg like bra som henne?

Det ødelegger meg innvendig. Men samtidig så har vi veldig bra sammen og jeg elsker han, og vil ikke slå opp men tenker at jeg kanskje kaster bort tiden på noen som ikke er villig til å satse på meg, og forstå mine behov.

Råd??

Anonymkode: c6c13...9b9

Definitivt slå opp, hen er ikke hel ved, tenk å ikke ville flytte sammen så tidlig i 20 årene Huff . get a life

Anonymkode: 7ae77...43b

[Gjest Smiley99]

På 21.11.2020 den 13.07, Drizzt skrev:

Vent litt. De ble sammen da de var 15 og var sammen i 3 år og i mellomtiden flyttet de sammen? Det hele høres ekstremt merkelig ut for å si det mildt. Altså, jeg får det ikke til å stemme - hvor lenge bodde de sammen? Hvor bodde de sammen? Hvordan betalte de løpende utgifter? Jobb og inntekter? Når flyttet de sammen? Hvis de ble sammen da de var 15 og gjorde det slutt da de var 18 og i mellomtiden rakk å flytte sammen og bo uten foreldrene sine da de var mindreårige, så høres det altfor usannsynlig ut til å være annet enn oppspinn. Om det på en eller annen måte skulle vise seg å være sant, så var de barn og det er en ting å kaste deg i et eventyr når du er barn og har foreldre å redde deg når du stuper med hodet mot veggen og noe helt annet å kaste deg i et eventyr når du er 22 og er ansvarlig for egne handlinger selv.

For å si det sånn - når man flytter sammen og blir samboere, går forholdet over til et annet nivå. Da blir økonomien også annerledes i paret. Det er ikke sikkert han er klar til å flytte sammen med noen og selv om han er klar, er det ikke sikkert du er den rette personen i hans øyne. 

Jeg kan også lese en del sjalusi i dine innlegg når det gjelder eksen. Hvis han blir sur når du tar opp dette med å flytte sammen, så må det fortelle deg at han er langt fra klar til det nå. Det må også fortelle deg at dere ikke kommuniserer med hverandre på en sunn måte og det kommer til å bli verre når dere stifter familie og får barn og et helt nytt sett av problemer oppstår på løpende bånd. 

Min personlig mening er at dere ikke er klare til å ta det neste steget. Bare det at du vurderer å slå opp med en mann du har vært sammen med i 1 år fordi han ikke vil flytte sammen med deg, viser at forholdet skranter allerede nå. Hadde jeg vært kjæresten din og lest det du skrev i denne tråden, ville jeg trolig tatt initiativ til å avslutte forholdet selv. Et forhold må bygges over tid for at det skal tåle livets utfordringer. Skal du tenke på å slå opp ved minste motstand når ting ikke går din vei? 

Du er ung, du har masse tid foran deg å finne ut av ting. Slik du har presentert saken i denne tråden, er jeg ikke overbevist at dere er på riktig vei mot en felles fremtid iallefall nå. 

De ble sammen da de var 16, flyttet sammen da de var 19. Bodde sammen et halvt år før han flyttet hjem igjen. De var sammen  i ca 3,5 år. Hun flyttet for å studere og ville at han skulle flytte sammen med henne. Det gjorde han, og begynte også å studere.

Hvis du har lest innlegget mitt, så er det ikke sånn at jeg skal slå opp fordi ting ikke går min vei. Da hadde jeg gjort det for lenge siden og ikke vært her og spør om råd og tips. Jeg har prøvd å ta dette opp med han men han blir bare sur. Det synes jeg er trist og synd, for jeg ønsker jo å vite hvor vi begge står, hva vi ønsker for fremtiden osv. Er det så uvanlig i ett forhold?

Har aldri presset han eller sagt at jeg vil slå opp. Det har jeg kun spurt om i dette forumet for å høre hva dere mener. Da jeg ikke får noe svar eller forklaring hos han, så synes jeg bare det er vanskelig å vite og forstå hva han tenker. 

Dette handler ikke om at jeg er sjalu på eksen. Hvis du hadde kjempe lyst på barn, og hadde en kjæreste som hadde barn med eksen sin. Og han sa at han ikke ønsket å få barn med deg, og du spurte hvorfor, og ikke fikk verken noe forklaring eller svar. Hadde ikke også tenkt og lurt?

 

[Gjest Smiley99]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har behov og ønsker, men det har han også. Dere blir nok nødt til å jenke dere begge to, om det skal bli dere. Men det er god tid.

Anonymkode: 43e66...928

Jeg får bare la tiden vise. Hvis vi er ment for å være sammen så kommer vi til å fortsette å være det.