Hva er behov og hva er dine?

[AnonymBruker]

Uansett hva jeg leser om gode relasjoner og forhold, så er det dette med grenser og å ytre sine behov og sånn. Men kan noen hjelpe meg med å si hva det egentlig betyr i praksis? Jeg er ikke sikker, men i mitt forhold har jeg behov for å i blant høre at han er glad i meg, hører når jeg snakker og forteller, bryr seg, er det behov eller krav, eller forventninger?

Jeg vet ikke helt, jeg...

Anonymkode: 33697...881

[S4050-R40B]

Oi, dette syns jeg var et interessant spørsmål og tema. Måtte virkelig tenke litt her. For min del så går behov, krav og forventninger mye hånd i hånd, og en del ting dukker opp i de samme "båsene". 

Veldig kort, det jeg kom på i farta her:

Behov: Jeg har behov for nærhet, og for alenetid. For respekt og klar kommunikasjon. 

Krav: At han har orden på seg selv, sin økonomi, at han rydder og vasker osv, på lik linje som meg, rett og slett tar sin del av hverdagsansvaret like naturlig som det er å skifte undertøy. Kommunikasjon, som nevnt tidligere er også et viktig krav. Har han en dårlig dag, så si det. Eller om det noe som plager han, noe han vil endre på osv.

Forventninger: Jeg forventer egentlig ikke så mye mer enn jeg krever, når jeg tenker meg om. Er vel kanskje noe sånt som at om jeg jobber overtid og gir uttrykk for at jeg er sliten osv, at han skjønner det, og gir meg litt space. Det er forøvrig noe vi har snakket om, så det har ikke vært noe problem.

 

[AnonymBruker]

Her høres behov mer ut som kjærlighetspråket ditt. 

Alle har jo behov for å føle seg elsket, satt pris på og respektert og dette spiller da ofte inn i kjærlighetsspråket til den personen. Råder deg til å lese litt om det. 

Jeg føler meg elsket når jeg får komplimenter og jeg blir kjærtegnet.

Jeg føler meg verdsatt når de ser hva jeg gjør og de gjør også tilbake.

Jeg føler meg respektert når de hjelper til og tar hensyn, og de respekterer mine følelser og ønsker. Det er gjensidig selvsagt. 

Det kan være så lite, men små ting i hverdagen utgjør i det store. 

Hvis jeg må mase og jeg ikke føler at de tar meg seriøst så er det hade bra. Da havner du nederst på lista. 

Heldigvis har jeg er fantastisk samboer som fyller alle mine "behov"

Anonymkode: 463b8...a12

[AnonymBruker]

4 minutter siden, S4050-R40B skrev:

Oi, dette syns jeg var et interessant spørsmål og tema. Måtte virkelig tenke litt her. For min del så går behov, krav og forventninger mye hånd i hånd, og en del ting dukker opp i de samme "båsene". 

Veldig kort, det jeg kom på i farta her:

Behov: Jeg har behov for nærhet, og for alenetid. For respekt og klar kommunikasjon. 

Krav: At han har orden på seg selv, sin økonomi, at han rydder og vasker osv, på lik linje som meg, rett og slett tar sin del av hverdagsansvaret like naturlig som det er å skifte undertøy. Kommunikasjon, som nevnt tidligere er også et viktig krav. Har han en dårlig dag, så si det. Eller om det noe som plager han, noe han vil endre på osv.

Forventninger: Jeg forventer egentlig ikke så mye mer enn jeg krever, når jeg tenker meg om. Er vel kanskje noe sånt som at om jeg jobber overtid og gir uttrykk for at jeg er sliten osv, at han skjønner det, og gir meg litt space. Det er forøvrig noe vi har snakket om, så det har ikke vært noe problem.

 

Ja, takk! Det der var bra tenkt, dette med behov for kommunikasjon, det er noe som står sterkt hos meg. Jeg trenger at folk sier fra og jeg gjør mitt beste for å være åpen for det. Verste som er er partnere som ikke sier noe på lenge, alt er bra, og smeller i ansiktet på en, den svir. 

Jeg tenker litt at behov og krav er bra, men forventninger kan være litt farlig ford folk flest er ikke tankelesere, eller jeg forventer jo at kjæresten min ikke ligger rundt feks, men det er jo mer de store tinga. Jeg tror jeg heller bør kommunisere fremfor å forvente, for i min hjerne kan logikken være en annen enn hos ham. Så kommunikasjon ER virkelig et av mine behov. Jeg vil ikke at folk har forventninger til meg heller som kanskje ikke er en selvfølge for alle, det er bedre at de ber meg eller sier fra. 

Anonymkode: 33697...881

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her høres behov mer ut som kjærlighetspråket ditt. 

Alle har jo behov for å føle seg elsket, satt pris på og respektert og dette spiller da ofte inn i kjærlighetsspråket til den personen. Råder deg til å lese litt om det. 

Jeg føler meg elsket når jeg får komplimenter og jeg blir kjærtegnet.

Jeg føler meg verdsatt når de ser hva jeg gjør og de gjør også tilbake.

Jeg føler meg respektert når de hjelper til og tar hensyn, og de respekterer mine følelser og ønsker. Det er gjensidig selvsagt. 

Det kan være så lite, men små ting i hverdagen utgjør i det store. 

Hvis jeg må mase og jeg ikke føler at de tar meg seriøst så er det hade bra. Da havner du nederst på lista. 

Heldigvis har jeg er fantastisk samboer som fyller alle mine "behov"

Anonymkode: 463b8...a12

Ja du sier absolutt noe der, skal sette meg mer inn i det! 

Elsket og verdsatt, sett, gode punkter. Jeg føler meg kanskje ikke så mye sett, jeg får heller ikke komplimenter eller ros for ting jeg gjør, det kjenner jeg at jeg savner litt.. det ble fort en selvfølge og noe han ble godt vant til at jeg gjorde. 

Anonymkode: 33697...881

[S4050-R40B]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, takk! Det der var bra tenkt, dette med behov for kommunikasjon, det er noe som står sterkt hos meg. Jeg trenger at folk sier fra og jeg gjør mitt beste for å være åpen for det. Verste som er er partnere som ikke sier noe på lenge, alt er bra, og smeller i ansiktet på en, den svir. 

Jeg tenker litt at behov og krav er bra, men forventninger kan være litt farlig ford folk flest er ikke tankelesere, eller jeg forventer jo at kjæresten min ikke ligger rundt feks, men det er jo mer de store tinga. Jeg tror jeg heller bør kommunisere fremfor å forvente, for i min hjerne kan logikken være en annen enn hos ham. Så kommunikasjon ER virkelig et av mine behov. Jeg vil ikke at folk har forventninger til meg heller som kanskje ikke er en selvfølge for alle, det er bedre at de ber meg eller sier fra. 

Anonymkode: 33697...881

Ja, i starten av forholdet så var vi veldig forsiktig med kommunikasjonen. Selv om det var en del år siden vi hadde kjærester, så hang det litt grums igjen fra det for oss begge. For han så ble det bare eksplosjon av kjefting og krangling om det var noe han tok opp. Eller gråting og utestenging/silent treatment. Mens jeg var "dørmatte". Alle egne meninger osv ble enten ignorert eller overkjørt. Vel, jeg lot meg overkjøres. Nå kommuniserer vi mye bedre, verken han eller jeg er redd for å si hva vi mener, og vet at ingenting vi sier blir brukt mot hverandre. 

Forventninger kan være litt farlig ja, helt enig i det. Feks. det du sier med logikken hos deg, og hos noen andre stemmer veldig godt syns jeg, og det å anta eller forvente at folk tenker likt kan være litt av en fallgruve. Noe så enkelt og banalt som hvordan vi rydder hjemme var en liten ting, som vi begge hadde forskjellige forventinger til. Og hadde vi ikke klart å kommunisere om det, så kunne det blitt en stor ting.

Igjen, jeg syns dette var et skikkelig interessant tema, gøy og (selv)opplysende å faktisk tenke litt på dette. 

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å skille mellom, og jeg tror at mange forhold går i oppløsning pga. liten bevissthet rundt dette.

For meg så er det forskjell på behov, krav og forventninger. Jeg har ikke så mange behov, det meste bunner ut i respekt. Mine behov er ikke konstante, og jeg kan ikke sette som krav at de blir møtt når jeg har dem. Om jeg ønsker å være alene en kveld samboeren har avtalt å få besøk, så må jeg finne en annen måte å dekke behovet mitt på. Jeg synes det er vanskelig å si at jeg på et generelt grunnlag trenger nærhet og oppmerksomhet, for dette behovet beveger seg fra "ikke ta på meg" til "jeg vil ligge i fanget ditt". Det er umulig for en partner å vite hvor på skalaen du er til en hver tid. Så behov vil jeg si at man selv er mest ansvarlig for å få dekket, men selvfølgelig også ved å be om hjelp fra partner. Derfor må de ytres når de oppstår. Men det betyr ikke at man har krav på at de skal bli dekket. 

Krav er av en mer praktisk art for meg. Jeg krever at han skal prøve å forstå hvem han er, hvordan han fungerer, hvilke behov han har, sånn at vi kan kommunisere om dette og finne en felles forståelse. Jeg krever at vi skal utøve respekt for hverandre, og ta hensyn, både til hverandre og seg selv. Hvis man av en eller annen grunn ikke vil/kan/orker å ta hensyn, så må man forklare det. Det må nevnes at min partner er krevende å leve med, så mine krav er satt til et minimum. Det viktigste er at han snakker med meg, respekterer meg, og ikke låser seg fast i det han selv tenker og mener.

Forventninger er svært variabelt. Man kan danne seg forventninger i hodet som ikke er realistiske. Disse tar man med inn i forholdet, uten å nødvendigvis avklare dem med partner. Jeg tror de fleste har forventninger de ikke er klare over at de har, det er litt vanskeligere å få has på hva man forventer av andre. Det er ofte her krangling oppstår. Jeg merker jo at jeg forventer at han rydder etter seg, eller at han forteller meg når han har planer. Så står jeg opp om morgenen til pålegg på kjøkkenbenken som må kastes, og en samboer som bare ikke kommer hjem etter jobb. Det er vanskelig å si fra om slike forventninger, det kan bli oppfattet som mas, krav og at man pålegger dem oppgaver. Dette har vi slitt mye med. Jeg har jobbet med å senke forventningene mine, imens han har fått det for seg at alle hans forventninger skal bli møtt.

Så det er ikke så enkelt dette her. Essensen er jo kommunikasjon. Jeg tror at like barn leker best, at to mennesker som begge er opptatt av kommunikasjon og det å ha felles forståelse og felles mål har et bedre utgangspunkt. Og man må være villig til å gi og ta. Ikke alle behov, krav og forventninger kan bli møtt. Men man oppnår ingenting om man ikke ytrer de høyt.

Anonymkode: 08a8c...39c

[AnonymBruker]

Noen eksempler:

Jeg har behov for komplimenter. Jeg forventer det i et forhold, men kan ikke kreve det.

Er man sammen med en utro mann: Man kan da ha behov for at mannen er trofast. Man kan kreve det, men forventer det ikke pga flere affærer.

 

Anonymkode: d5cc0...ff6

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å forklare hva behov er, men slik jeg tenker, er det det man trenger for å leve og ha det bra. 

Jeg har et stort behov for trygghet og lite behov for spenning. 

Jeg har stort behov for nærhet. 

Jeg har behov for å bli sett, forstått og møtt med respekt, og prøver å møte også partners behov for dette. Da jeg har større behov for tydeligere kommunikasjon enn partner har, er det en årsak til grubling, tankekjør, misforståelser og bekymring. 

Jeg har behov for egentid og frihet. 

Anonymkode: f9d2c...9e3

[Engel]

Jeg syns det er bedre å kalle det verdier enn behov. Men det er viktig å bli møtt på dette, at man er like på det.

For meg er det bl.a.:

-Bli prioritert, at en kjæreste prioriterer å bruke tid med meg, at jeg er førstevalget. Det betyr ikke at man ikke skal ha tid til venner og andre også, men at jeg skal merke at han prioriterer mest tid meg meg.

-Trygghet og respekt: kunne vite at jeg kan være meg selv fullt ut, og bli respektert også der vi er uenige for mine synspunkt. Vite at jeg kan gjøre feil uten at han forsvinner med en gang (avhengig av type feil da, snakker ikke om utroskap og store ting) Og også ha respekt for andre mennesker, at mennesker er forskjellige men er like verdifulle uansett.

-Familiekjær, jeg elsker å tilbringe tid sammen som familie, finne på ting med ungene. Det er viktig for meg. Jeg er også ganske hjemmekjær i den settingen, liker å tilbringe tid hjemme. Så en som elsker å være ute på byen blir helt feil for meg.

-samarbeid, ønske om å dra lasset sammen, ønske om å få til noe i fellesskap

-positivitet .se løsninger istedet for problemer. Være positiv til omverdenen, ikke klage på alt og alle.

-Glede og humor-kunne le sammen, like å glede hverandre.

 

For de som er interessert i dette så er det verdt å skjekke ut podkasten "Kjærlighetsmønster". Der sakker de mye om verdier og grensesetting i kjærligheten.

[AnonymBruker]

Behov er det grunnleggende vi (alle) trenger,  som næring, trygghet, nærhet, lek, glede, respekt, autonomi, tilhørighet osv. Disse behovene kan deles opp i underbehov (fysisk nærhet, psykisk nærhet, behov for alenetid, behov for å være sosial osv).

Så finnes der ønsker om konkrete måter å oppfylle disse behovene på. Der foretrekker man kanskje ulike stiler. Feks ønske en klem, et ryddig hus, en gave osv. 

Så er det måten en ber om å få gjennomført måten at behov oppfylles på, og ikke minst grunnen, altså behovet. 

Feks Behov for trygghet, behovene for glede 

Konkret måte: Ønske om at partner skal rydde bolig 

Be om (være konkret): Kan du rydde ut av oppvaskmaskin og sette på klesvask til jeg kommer hjem? Da blir jeg glad og sikker på at hverdagen vår vil fungere. 

Dette ifølge empirisk kommunikasjonen/ikke- voldskommunikasjon/giraffspråk. 

Anonymkode: 38144...02b