Barna blir voksne

[Tbilisi]

Jeg er 21 år og studerer i en annen norsk by. 

Flyttet hjemmefra for vel 2 år siden, det hele var udramatisk og jeg trives veldig der jeg bor nå. Føler på en måte jeg har skapt noe eget her.

Her om dagen ringte min mor meg og brøyt nærmest sammen, sa at hun følte seg ensom hjemme og at hun ikke lengre visste sitt kall her i livet nå som ingen av oss barna bor hjemme lengre. Hun har samboer men han jobber ekstremt mye (snakker kl 7.00-20.00 oftest hver dag). Jeg vet hun har mange venninner, hun har også en hund. 

 

Jeg visste ikke at hun følte så mye på dette, og nå lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre med dette.

Er det kanskje fordi det er en litt rar tid nå, og at det snart er jul kanskje..? Kommer kanskje tilbake minner fra da vi var små som hun savner. Jeg skal hjem til jul altså, og nå tenker jeg å bli en stund uti Januar også..

 

Noen tanker og erfaringer? 

[AnonymBruker]

Må du gjøre noe, da? Det er en klassisk felle å gå i når noen forteller om hva de føler. De trenger ikke at du gjør noe, de trenger at du lytter og validerer følelsene deres. 

Det er helt normalt å føle "empty nest syndrome", og å føle at det er tomt og trist når barna har flyttet. Og da gjerne spesielt i desember og rundt høytider. 

Anonymkode: c994b...6f4