AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #1 Skrevet 18. november 2020 Har en baby på 7 uker og har fortsatt ikke fått morsfølelsen tror jeg. Jeg føler et enormt ansvar og tenker på om baby har det bra de få gangene jeg har vært borte (en kjapp tur på butikken, lufte hunden etc..). Blir varm inni meg når baby smiler.. men føler ikke den enorme kjærligheten det snakkes om. Mer en ansvarsfølelse. Klarer ikke helt å fatte at det er min baby og at jeg har skapt den lille klumpen. Er dette normale følelser? Føler jeg gir babyen masse kos og kjærlighet for det. Babyen er på meg omtrent hele dagen og kan til tider bli irritert fordi hun ikke kan sove en liten time for seg selv.. må av og til bare komme meg bort en halvtimes tid for å ikke klikke. Lar det ikke gå utover baby på noen måte, men sliter med dårlig samvittighet for manglende morsfølese. Når kom den hos deg? Skjer det gradvis eller kommer den over natten? Anonymkode: 490fd...fbe 6
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #2 Skrevet 18. november 2020 Er ikke likt for alle, kan komme gradvis. Det viktigste er at du gir babyen det den trenger og ikke avviser den. Kan hende det blir litt annerledes når babyen får litt mer personlighet og ikke bare er der liksom. Men helt normale følelser du har. Anonymkode: 6aa1e...8d2 3
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #3 Skrevet 18. november 2020 Må legge til at vi hadde en trøblete start, kanskje det har noe å si? Fikk komplikasjoner under fødselen og hun tok ikke puppen før hun var to uker. Sliter fortsatt med ammingen, må bruke skjold og et måltid kan ta flere timer.. og hun sover minimalt på dagtid, så føler stress fordi jeg ikke får gjort noe annet enn å sitte i sofaen og amme.. legger jeg henne ned (hvis hun sovner på puppen feks) er hun lys våken med en gang.. Anonymkode: 490fd...fbe
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #4 Skrevet 18. november 2020 hadde/ har det akkurat likt! det er nok ganske normalt, men veldig tabu å prate om. følte også på ett ansvar og en stolthet, men følte ikke hun har min unge. nå er hun 7 mnd og det har kommet seg veldig! får titt og ofte de stundene jeg bare må komme meg bort eller få 5 min for meg selv.. men så er jeg igjen så stolt at jeg nesten sprekker over alt hun gjør, å kan begynne å gråte om jeg synger fine sanger til henne 😅 det kommer etterhvert, å bli mor kan være veldig overveldende i starten🤍 Anonymkode: bbb0b...e0c 3
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #5 Skrevet 18. november 2020 Mini her var vel godt og vel tre måneder før jeg kjente at jeg kunne gjort ALT for den lille kroppen, og nesten begynte å gråte bare vi fikk øyekontakt 😅 Følte også et veldig ansvar og orket ikke være borte fra ham mer enn max 10 min. Skal sies at livssituasjonen her var litt trøblete fra han var 2-3 mnd, og jeg «våknet» litt av det 😊 Anonymkode: f5db1...959
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #6 Skrevet 19. november 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Har en baby på 7 uker og har fortsatt ikke fått morsfølelsen tror jeg. Jeg føler et enormt ansvar og tenker på om baby har det bra de få gangene jeg har vært borte (en kjapp tur på butikken, lufte hunden etc..). Blir varm inni meg når baby smiler.. men føler ikke den enorme kjærligheten det snakkes om. Mer en ansvarsfølelse. Klarer ikke helt å fatte at det er min baby og at jeg har skapt den lille klumpen. Er dette normale følelser? Føler jeg gir babyen masse kos og kjærlighet for det. Babyen er på meg omtrent hele dagen og kan til tider bli irritert fordi hun ikke kan sove en liten time for seg selv.. må av og til bare komme meg bort en halvtimes tid for å ikke klikke. Lar det ikke gå utover baby på noen måte, men sliter med dårlig samvittighet for manglende morsfølese. Når kom den hos deg? Skjer det gradvis eller kommer den over natten? Anonymkode: 490fd...fbe Normalt! Kommer nok til å endres når baby plutselig kaller deg MAMMA :)) Anonymkode: 4e18f...74c
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #7 Skrevet 19. november 2020 Helt normalt! Jeg fikk nok ikke den ordentlige morsfølelsen før barnet mitt var 1,5-2 år gammel og begynte å prate og bli mer «menneskelig». Før det kjente jeg på omsorg, ansvarsfølelse og kjærlighet, men ikke sånn som jeg ser andre beskriver det. Nå er han 4, og hjertet mitt sprekker hver dag🥰 Anonymkode: 14fad...a7e 4
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #8 Skrevet 19. november 2020 Umiddelbart Anonymkode: bd513...6a4 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #9 Skrevet 19. november 2020 Jeg har aldri følt den overveldende greia som enkelte folk prater om og min eldste er snart 30 år... Anonymkode: 90c52...ad1 6
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #10 Skrevet 19. november 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Helt normalt! Jeg fikk nok ikke den ordentlige morsfølelsen før barnet mitt var 1,5-2 år gammel og begynte å prate og bli mer «menneskelig». Før det kjente jeg på omsorg, ansvarsfølelse og kjærlighet, men ikke sånn som jeg ser andre beskriver det. Nå er han 4, og hjertet mitt sprekker hver dag🥰 Anonymkode: 14fad...a7e Trodde det var dette som var morsfølelsen jeg. Hvis ikke hva er det da? Har jeg gått glipp av noe. Anonymkode: 01a46...3ea 3
kalini Skrevet 19. november 2020 #11 Skrevet 19. november 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Må legge til at vi hadde en trøblete start, kanskje det har noe å si? Fikk komplikasjoner under fødselen og hun tok ikke puppen før hun var to uker. Sliter fortsatt med ammingen, må bruke skjold og et måltid kan ta flere timer.. og hun sover minimalt på dagtid, så føler stress fordi jeg ikke får gjort noe annet enn å sitte i sofaen og amme.. legger jeg henne ned (hvis hun sovner på puppen feks) er hun lys våken med en gang.. Anonymkode: 490fd...fbe Hadde ca samme start, jeg fikk ikke morsfølelse eller den ordentlige gleden før barnet var 8 måneder😔
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #12 Skrevet 19. november 2020 Vi hadde ikke en vanskelig start, men morsfølelsen vokste likevel fram veldig gradvis. Det ble mer jo mer kontakt og smil jeg fikk fra babyen. Men det var ikke noe stort og merkbart øyeblikk hvor jeg kjente at nå har jeg ordentlig morsfølelse, og jeg tenker den ansvarsfølelsen du snakker om, eller gleden over et smil, er en del av det. Andre gang opplevde jeg det jeg har hørt om, en sånn helt overveldende kjærlighet på fødestua. Noe sånn overveldende bølge av kjærlighet fikk jeg aldri med første barn. Men jeg elsker begge like høyt og føler like mye kjærlighet for dem i dag. Anonymkode: c9c79...39f
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #13 Skrevet 19. november 2020 Jeg venter fremdeles på den store, overveldende følelsen som alle snakker om. Barnet er 1,5 år. Elsker barnet mitt over alt på jord, men den voldsomme morsfølelsen venter jeg fortsatt på. Anonymkode: e96cb...3ba 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #14 Skrevet 19. november 2020 Jeg har aldri følt denne overveldende morskjærligheten og "forelskelsen" jeg ser mange mødre oier seg over. Men så er jeg ikke en person som føler veldig sterkt i utgangspunktet, så det bekymrer meg ikke så mye. Jeg følte umiddelbart "eierskap" til babyen, i det han kom opp på brystet. Jeg trodde på forhånd det kom til å være rart, men det var bare det mest naturlige i hele verden, at nå var han min, og hørte hjemme hos meg. Jeg føler kjærlighet, og stor stolthet, og sånt, men ikke "forelskelse" (noe jeg aldri har følt for noen noen sinne), eller savn i den formen mange snakker om, som i "jeg klarer ikke gå fra babyen min i en time engang", osv. Jeg synes det er helt enormt deilig når vi har barnevakt en sjelden gang iblant Nå er barnet 2,5 år, og jeg synes igrunnen bare det blir kjekkere og kjekkere å være mor. Og lever fint med at jeg ikke er et voldsomt følelses-sterkt menneske. Anonymkode: 0b8ad...d4c 5
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #15 Skrevet 19. november 2020 Min er 7 mnd og jeg føler det fortsatt slik som du beskriver. Anonymkode: 96643...de4
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #16 Skrevet 19. november 2020 Må forøvrig legge til at det er uhyre få som IKKE blir irriterte og sinte på babyen sin innimellom, og da gjerne i forbindelse med søvn. Det er noen ytterst, ytterst få som faktisk har lyst til å være med babyen 24/7 og ikke har NOE behov eller ønske om litte granne tid for seg selv. Så det skal du ikke ha dårlig samvittighet for i det hele tatt! Du slutter ikke å være deg bare fordi du også er Mamma. Det er helt lov å ha egne behov og egne ønsker, og å faktisk ta vare på disse behovene du har. Om du ignorer alt av egne behov, og tror at du må være altoppofrende for å være en god mor, kan du gå på en smell. Anonymkode: 0b8ad...d4c 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #17 Skrevet 19. november 2020 Min er 20 måneder og jeg føler meg liksom ikke som mamma ennå. Jeg hører han sier det, og alle andre sier det, og jeg gjør jo det som som må gjøres og litt til, og elsker den lille kroppen så utrolig mye at det gjør vondt. Men å være mamma føles veldig fremmed. Anonymkode: ce56c...b52 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #18 Skrevet 19. november 2020 Jeg hadde egentlig ikke lyst på barn i hele tatt og er veldig lite dullete av meg. Morsfølelsen kom etter 24t på sykehuset og jeg har vært helt tussete siden da. Anonymkode: 637a6...6eb 1
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 19. november 2020 #19 Skrevet 19. november 2020 (endret) Det er normalt. Den kom gradvis hos meg fra babyen var et par måneder til den var nærmere året. Å savne barna etter bare en time fra hverandre har jeg aldri gjort. Det må gå noen dager før jeg savner dem. Endret 19. november 2020 av Anonymus Notarius
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #20 Skrevet 19. november 2020 Gravid fra 7-8mnd med begge to Anonymkode: 9392d...470
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå