Jeg føler meg som en idiot og har gått på en smell igjen

[AnonymBruker]

Jeg var i et voldelig og dårlig forhold i mange år, da jeg endelig klarte å forlate ham så oppsøkte jeg psykolog som var god på feltet. Hun hjalp meg å bygge meg opp igjen og jeg la min dårlige eks bak meg og forstod hva som hadde ført oss sammen. Jeg jobbet med mine dårlige sider. 

4 år som singel møtte jeg en mann som ustrålte ro og trygghet, snill og god, jeg var veldig forsiktig, men likte ham såpass godt at jeg ville prøve. Ting var så fint, ingen av de røde flaggene kom, alt var fint. Helt til 6-7 mnd inn i forholdet. Han snudde tvert om. Den blide snille mannen hadde forandret seg til alltid opptatt, anklaget meg for å være krevende og problematisk når jeg absolutt ikke var det. Er det noe terapien lærte meg så var det å ha grenser overfor meg selv og andre, ha trygghet. Jeg vet jeg ikke krevde av ham. Han distanserte seg mer og mer, det ble slutt på fysisk nærhet, vi snakket knapt sammen. Jeg hadde det utrolig vondt, men jeg ga ikke etter for behovet å løpe etter ham og dra ham tilbake. Jeg trakk meg vekk selv for å forberede meg til å slå opp, og da kom han omtrent løpende. Det er så  vondt, jeg klarer ikke å avslutte det, kjenner han river og sliter i det som gjør vondt, jrg vet han er redd og trekker seg vekk når ting blir for gode, jeg skammer meg og føler meg som en dum dritt, lot meg lure oppmot et halvt år. Skal jeg aldri oppleve ekte nærhet og følelser?

Anonymkode: 99557...f27

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke misforstår fullstendig?

Du sier han trekker seg vekk når ting blir for gode, men er du sikker på at han mener de er for gode?

Anonymkode: 20421...3b1

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre ikke du vil klare det før du har funnet tryggheten i deg selv først. 

Anonymkode: 52afc...3fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på at du ikke misforstår fullstendig?

Du sier han trekker seg vekk når ting blir for gode, men er du sikker på at han mener de er for gode?

Anonymkode: 20421...3b1

Ja, med en gang vi opplever nærhet eller deler noe fint så slår han seg helt av og fjerner deg langt bort. Når jeg prøvde å spørre om jeg hadde gjort eller sagt noe, fikk jeg slengt mot meg at alt er bra og du lager bare problemer. Jeg ga ham tid og rom, og han holdt seg bare på avstand. 

Anonymkode: 99557...f27

[Litenlinerle]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et voldelig og dårlig forhold i mange år, da jeg endelig klarte å forlate ham så oppsøkte jeg psykolog som var god på feltet. Hun hjalp meg å bygge meg opp igjen og jeg la min dårlige eks bak meg og forstod hva som hadde ført oss sammen. Jeg jobbet med mine dårlige sider. 

4 år som singel møtte jeg en mann som ustrålte ro og trygghet, snill og god, jeg var veldig forsiktig, men likte ham såpass godt at jeg ville prøve. Ting var så fint, ingen av de røde flaggene kom, alt var fint. Helt til 6-7 mnd inn i forholdet. Han snudde tvert om. Den blide snille mannen hadde forandret seg til alltid opptatt, anklaget meg for å være krevende og problematisk når jeg absolutt ikke var det. Er det noe terapien lærte meg så var det å ha grenser overfor meg selv og andre, ha trygghet. Jeg vet jeg ikke krevde av ham. Han distanserte seg mer og mer, det ble slutt på fysisk nærhet, vi snakket knapt sammen. Jeg hadde det utrolig vondt, men jeg ga ikke etter for behovet å løpe etter ham og dra ham tilbake. Jeg trakk meg vekk selv for å forberede meg til å slå opp, og da kom han omtrent løpende. Det er så  vondt, jeg klarer ikke å avslutte det, kjenner han river og sliter i det som gjør vondt, jrg vet han er redd og trekker seg vekk når ting blir for gode, jeg skammer meg og føler meg som en dum dritt, lot meg lure oppmot et halvt år. Skal jeg aldri oppleve ekte nærhet og følelser?

Anonymkode: 99557...f27

Først og fremst tenker jeg at du ikke har grunn til å skamme deg eller føle deg dum eller lurt (selv om det er vanskelig å la være). Hvordan skulle du vite at han ville forandre seg?

Før timene med psykolog ville du kanskje ikke innsett at det er lurt å avslutte forholdet, men du har utviklet deg og vet nå hva du fortjener. Neste steget for videre selvutvikling er å ha styrken til å forlate denne personen. Det finnes andre der ute som vil gjøre deg lykkelig ❤️ 

Om du tenker at det er håp for forholdet, at dere kan være lykkelig sammen, ville jeg foreslått parterapi. Virker som han har litt å jobbe med  

Endret 18. november 2020 av Litenlinerle

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, med en gang vi opplever nærhet eller deler noe fint så slår han seg helt av og fjerner deg langt bort. Når jeg prøvde å spørre om jeg hadde gjort eller sagt noe, fikk jeg slengt mot meg at alt er bra og du lager bare problemer. Jeg ga ham tid og rom, og han holdt seg bare på avstand. 

Anonymkode: 99557...f27

Hva definerer du som nærhet da?

Og det er som regel bare to grunner til at en person slår seg vrang når de får kjærlighet, og det er hvis de er trauamatisert eller mangler empati.

Og mener han at alt er bra når det er mye avstand mellom dere altså, og hvis du ikke liker avstand så er det du som lager problemer?

Da passer dere kanskje ikke så bra sammen som du trodde?

Anonymkode: 20421...3b1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dessverre ikke du vil klare det før du har funnet tryggheten i deg selv først. 

Anonymkode: 52afc...3fc

Finner aldri den dersom de er traumatisert da.

Det er derfor voldelige mennesker traumatiserer andre, for å sørge for at de andre mister den tryggheten sin. Mye enklere å manipulere og overkjøre offeret da.

Anonymkode: 20421...3b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva definerer du som nærhet da?

Og det er som regel bare to grunner til at en person slår seg vrang når de får kjærlighet, og det er hvis de er trauamatisert eller mangler empati.

Og mener han at alt er bra når det er mye avstand mellom dere altså, og hvis du ikke liker avstand så er det du som lager problemer?

Da passer dere kanskje ikke så bra sammen som du trodde?

Anonymkode: 20421...3b1

Feks når han forteller at han er glad i meg,en sjelden gang, det koster meg en kald tilnærming lenge. Eller når han deler om følelser og tanker, han låser seg inne og tar avstand etterpå. Jeg legger ikke opp til sånt, for jeg vet hva det koster. 

Han er varm ene dagen og kald andre, drar seg vekk og merker ikke at noe er annerledes eller distansert,  og mener jeg lager problemer ja. 

Nei, vi passer vel ikke så godt som jeg trodde, er vel det jeg må innse. 

Anonymkode: 99557...f27

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Feks når han forteller at han er glad i meg,en sjelden gang, det koster meg en kald tilnærming lenge. Eller når han deler om følelser og tanker, han låser seg inne og tar avstand etterpå. Jeg legger ikke opp til sånt, for jeg vet hva det koster. 

Han er varm ene dagen og kald andre, drar seg vekk og merker ikke at noe er annerledes eller distansert,  og mener jeg lager problemer ja. 

Nei, vi passer vel ikke så godt som jeg trodde, er vel det jeg må innse. 

Anonymkode: 99557...f27

Mener du egentlig noe annet?

Mener ikke du at han lager problemer?

Anonymkode: 20421...3b1

[AnonymBruker]

Fokuser på at han ikke evnet å gi deg tryggehet. Han kommer mest sannsynlig til å gjøre det samme på ny å skyve deg bort når han igjen får din oppmerksomhet. Ikke gå for det. Finn noen du kan være trygg på hele tiden og som bryr seg om at deg på ordentlig. 

Anonymkode: 8e893...f86

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn noen du kan være trygg på hele tiden og som bryr seg om at deg på ordentlig. 

Men det kommer hun ikke til å finne før hun vet hvordan man gjør det. Det holder ikke å finne en god mann, man må også være god selv. Dette er f.eks. en selvmotsigelse:

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe terapien lærte meg så var det å ha grenser overfor meg selv og andre, ha trygghet. Jeg vet jeg ikke krevde av ham.

Her spiller du dørmatte, TS. Da blir forholdet dårlig før eller siden. Skal du ha et bra forhold må du lære å skru prisen opp på deg selv, forvente kun det beste.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det utrolig vondt, men jeg ga ikke etter for behovet å løpe etter ham og dra ham tilbake.

Slutt med dette! Det er å krype for menn!

Hvis du skal være en av disse damene som aldri krever, så kommer du ikke til å finne noen god mann. Du risikerer til og med å ødelegge en god mann. 

Anonymkode: d916a...e0a

[AnonymBruker]

Så bra at magefølelsen din forteller deg at dette ikke er bra! Du vet hva du må gjøre. Samle styrke og gjør det! Det kan føles som et nederlag. Men det er ikke bare sånne mannfolk der ute, jeg lover. Men det er viktig å ta ansvar og få slike folk ut av livet ditt fortere enn fortest! Dette er ikke et nederlag. Det er en seier at du har sett dette, og det er en enda større seier når du har slått opp, og en enda enda større seier når han er ute av livet ditt for godt! Snakk med terapeuten din om dette om du fortsatt går der.

Anonymkode: 1c172...bd0