Førstegangs og livredd

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid i uke 26. Svangerskapet har vært nokså tøft, og jeg har aldri klart å nye graviditeten. Jeg har vært dårlig så og si hele svangerskapet. Er livredd. Ikke for å føde, men for å føde for tidlig. At noe skal være galt med babyen. At  hun plutselig ikke har det bra i magen. Tips til hvordan man kommer seg over frykten? Jeg bonder veldig dårlig med jordmor, så å snakke med henne er dessverre uaktuelt. 

Anonymkode: 37cea...de0

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanlig å være redd og bekymret i svangerskapet. Men blir det altoppslukende ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen og bedt om å få snakke med psykologen   For min del har jeg måttet holde meg aktiv med noe, feks strikke/tv osv og tenke på noe annet. 

Anonymkode: e2075...de0

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er fornøyd med jordmoren du har nå så må det vell gå an å bytte? 🤔 Det å ha en jordmor man kan ha god kommunikasjon med i svangerskapet er det som har hjulpet meg veldig mye når det kommer til bekymringer og sånt. Er også førstegangs og i uke 28. Om ikke jordmor så kan det være lurt å gjøre som personen over meg skriver, snakke med psykologen. Eller holde seg aktiv med hobbyer, for det hjelper godt for å få tankene på annet 😊

Anonymkode: 71e5f...f18

[AnonymBruker]

Det ga seg aldri før babyen var ute her. Gikk rundt med kraftig angst hele tiden, måtte sykmeldes fra jobb fordi jeg bare gikk og gråt. 

Snakk med fastlegen din hvis du har bedre kjemi med ham/henne? I tillegg skal det gå an å bytte jordmor om det er mulig.

Anonymkode: 6b211...c00

[Kragebein]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg, brukerangrep og svar til dette.

Kragebein, adm

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for svar alle sammen. Skal gi det en siste sjanse å snakke med jordmor, hun er sikkert dyktig altså, problemet bare at hun avfeier mine bekymringer og svarer at dette er heeelt normalt. Noe det sikkert er også, men det hjelper fint lite når det tar så mye tid og krefter. 

Anonymkode: 37cea...de0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Tusen takk for svar alle sammen. Skal gi det en siste sjanse å snakke med jordmor, hun er sikkert dyktig altså, problemet bare at hun avfeier mine bekymringer og svarer at dette er heeelt normalt. Noe det sikkert er også, men det hjelper fint lite når det tar så mye tid og krefter. 

Anonymkode: 37cea...de0

Kanskje du skal tenke litt gjennom hvordan du uttrykker redselen din? 

Ja, det er normalt å være bekymret, men kanskje du skal få frem litt bedre at det tar for mye av kreftene dine? At du tenker litt vel mye på det? At du synes du bekymrer deg problematisk mye?

 

Det kan jo være at hun ikke avfeier deg, men prøver å trøste deg, da hun tolker deg dithen at du er like smånervøs som den gjengse gravide, og vil forklare deg at det er normalt med uro- det betyr ikke at noe er galt. 

Anonymkode: d3448...cd6

[AnonymBruker]

legg deg ned på ryggen til samme tid hver dag, gjerne rundt den tiden du vet at barnet er aktivt. I mine tilfeller pleide det å være på ettermiddagen/ kveld. Kjenn etter liv, og tenk over at du kjenner liv hver dag. Noen ganger er det lett å glemme om du har kjent liv den dagen, men hvis du gjør det ti rutine husker du det. Du skal i hvert fall kjenne liv hver dag nå, og så lenge du gjør det har jo babyen det bra mest sannsynlig. Dette hjalp i hvert fall meg veldig. Også må du jo bare kontakte føden når som helst hvis du blir bekymret, det gjorde jeg med begge mine! Det gikk alltid bra heldigvis:) 

Anonymkode: de7c1...5f4

[AnonymBruker]

På 18.11.2020 den 17.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er førstegangsgravid i uke 26. Svangerskapet har vært nokså tøft, og jeg har aldri klart å nye graviditeten. Jeg har vært dårlig så og si hele svangerskapet. Er livredd. Ikke for å føde, men for å føde for tidlig. At noe skal være galt med babyen. At  hun plutselig ikke har det bra i magen. Tips til hvordan man kommer seg over frykten? Jeg bonder veldig dårlig med jordmor, så å snakke med henne er dessverre uaktuelt. 

Anonymkode: 37cea...de0

Hei! Jeg e også en førstegangskommende mamma som er straks 26 uker på vei. Nå har vel jeg vært litt mer heldig enn deg da kvalmen og humørsvingninger tok av fra uke 19. Det er jeg veldig glad for. Men frykten for å miste barnet eller at noe skal gå galt under gravditen og under fødsel kan jeg love deg at du ikke er aleine om. Vi er tusener av tusener av millioner av kvinner som føler på akkurat det samme. Og noen ganger trenger man å høre det ofte for at det faktisk skal synke inn. I og med at du har hatt det så dårlig så skjønner jeg utrolig godt at du ikke har noe glede ovenfor dette her. Men det beste man kan gjøre som gravid er å opprettholde positive tanker. Spise riktig. Gå tur minst en dag om dagen er det snakk om. 10 min så gjør det. Vi er tross alt vært huleboere før og frykt og påkjenning for det ukjente er en del av oss mennesker. Spesielt oss kvinner som går rundt og bærer på et helt menneske i 9 mnd! Jeg syntes det er veldig leit at jordmor ikke kan formulere dine følelser og frykt på en måte som kan betrygge deg. For det viktigste er at du kjenner deg trygg på deg selv og du har troen på at dette faktisk vil gå bra

 

Be om å bytte om du ikke føler noe form for kjemi med henne og evt. Ta en prat med fastlegen om dette hvis du har mye plager som gravid. Jeg tror du faktisk kommer deg seirende ut av dette her. Også vil nok våre 2021 mars babyer komme ut friske og sterke ❤️ du greier dette. Ikke la hormonene styre deg. Du er i ett av dine største forandringer som kvinne. Du klarer det. Ha tro og vis optimisme selv om det kan være tøft. 

 

Lykke til 👍

Anonymkode: 5e445...85e