Hvorfor er ateister så sinte på en Gud de ikke tror på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Irriterer meg hvordan du vrir svarene dine. Jeg har akseptert at det ikke finnes en mening og et design. Jeg har ingen tro. Å kalle det en tro blir feilaktig. Det du tror på er en hel masse greier som er funnet opp og som det ikke finnes noe bevis for. Jeg tror ikke på noe jeg. 
 

Kan du i det minste vedgå at det er i det minste en liten mulighet for at din tro er basert på et helt menneskelig behov for å sette ting i system og gi det mening? 

Anonymkode: f5152...6cf

Jeg tror at alle mennesker har et behov for å finne mening i tilværelsen. Og gjerne ramme det inn i et system. Noen søker trygge rammer i organiserte religioner. Noen synes det virker tryggere å stå utenfor slike systemer, av flere grunner. Det kan være at de feks har dårlige erfaringer fra oppvekst, menigheter osv. Eller det kan føles tryggest å tro på kun det som er synlig for oss eller det som på gjeldende tidspunkt kan vitenskapelig bevises. Disse sistnevnte tror jeg kan føle stor uttrygghet i møte med tanken om at det kan finnes noe utenfor vår forståelse.

Anonymkode: f54ec...aac

[AnonymBruker]

Petra75 skrev (16 minutter siden):

Det som gjør meg oppgitt og av og til forbanna er at de troende er så overbevist om at det finnes en "god og allmektig" gud. En gud som passer på mennesker og dyr og verden, og som skal være en rettesnor for vår oppførsel gjennom livet. Og når de samtidig ikke ser hvor mye sorg, pinsler og smerte det er, tyder jo på at det er noen kraftige skylapper påmontert de troende.

Jeg har alltid vært åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord, og at vitenskapen sikkert kommer til å få seg noen overraskelser i framtiden. Men at det skal være en god og allmektig gud som overrasker, det har jeg ingen tro på. Så nei, det er ikke Gud jeg er sinna på, det er de som tror på ham, og de som bruker troen som en unnskyldning for å oppføre seg som rævhøl.

Du skriver at du har ingen tro på en god og allmektig gud. Du tror vel på NOE? Kanskje du tror at vi mennesker på jorden er helt alene i universet f eks? Det er også en tro. (Og en helt legitim en.) Hvis du er «åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord», så er du kanskje agnostiker?

Hvorfor blir du så «forbanna» og «oppgitt» av at andre kan tro at det finnes en god og allmektig gud (som du skriver)? På hvilken måte plager dette deg? «Rettesnor for vår oppførsel gjennom livet» trenger vi vel alle. Blant annet derfor vi har lovverk (som forøvrig er tuftet på humanistiske verdier).

Anonymkode: f54ec...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror at alle mennesker har et behov for å finne mening i tilværelsen. Og gjerne ramme det inn i et system. Noen søker trygge rammer i organiserte religioner. Noen synes det virker tryggere å stå utenfor slike systemer, av flere grunner. Det kan være at de feks har dårlige erfaringer fra oppvekst, menigheter osv. Eller det kan føles tryggest å tro på kun det som er synlig for oss eller det som på gjeldende tidspunkt kan vitenskapelig bevises. Disse sistnevnte tror jeg kan føle stor uttrygghet i møte med tanken om at det kan finnes noe utenfor vår forståelse.

Anonymkode: f54ec...aac

Endelig sier du noe med fornuft i og vedgår at troen kan bero på et menneskelig behov for å sette ting i et begripelig system. 
 

For meg å slippe å prøve å finne en slags skjult mening med at barnet mitt er sykt er en lettelse. Barnet mitt er svært sykt grunnet en nyoppstått, ikke arvelig genfeil, en «shit happens» genfeil om du vil (en leges beskrivende ord det der faktisk). Det finnes verken mål eller mening med det. At min mor skal slippe å prøve å finne en mening med det at hun ble misbrukt av sin far fra hun var 3 år (3 ÅR!!!!!), overgrep som skjedde i 13 år (13 år!!!!!!) som hennes egen mor lot skje og at hun så mistet ene barnet sitt i en ulykke og at hennes barnebarn er alvorlig sykt. 
Det er vel alt dette og mye mere til som bunner i min store misnøye og utstrakte oppgitthet over mennesker (ja hele 84% av menneskene på jorden) som tror at det finnes en slags mening bak alt og at det finnes en allmektig gud.  

 

 

Anonymkode: f5152...6cf

[Petra75]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du skriver at du har ingen tro på en god og allmektig gud. Du tror vel på NOE? Kanskje du tror at vi mennesker på jorden er helt alene i universet f eks? Det er også en tro. (Og en helt legitim en.) Hvis du er «åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord», så er du kanskje agnostiker?

Hvorfor blir du så «forbanna» og «oppgitt» av at andre kan tro at det finnes en god og allmektig gud (som du skriver)? På hvilken måte plager dette deg? «Rettesnor for vår oppførsel gjennom livet» trenger vi vel alle. Blant annet derfor vi har lovverk (som forøvrig er tuftet på humanistiske verdier).

Anonymkode: f54ec...aac

Ja, jeg er nok mer agnostiker, men jeg tror likevel ikke på noen bibelsk gud. Jeg tror egentlig ikke på noe, men jeg kan filosofere rundt mye, og kan bruke mye tid på "hvisomatteogdersomatte-tanker". F.eks. et liv etter døden - jeg kan godt leke med tanken rundt hva et liv etter døden vil innebære, men jeg tror ikke det er et liv etter døden. Så kan det hende jeg tar feil, men da finner jeg i så fall ut det når jeg dør. 

Jeg blir forbanna og oppgitt, fordi religioner fører så mye ondt med seg. Det er ikke mye som har ført så mye elendighet med seg som handlinger "I Guds navn". Det er bare å se på historien. Og til og med i dag er det religiøse som skal legge føringer for hvordan andre mennesker skal leve livet sitt. Det være seg hvem de skal være gift med, hvem de kan ha sex med, hva de skal spise, hva man skal ha på seg, hvem man kan tegne. Og de mest radikale går ikke av veien for å skjære hodet av deg, hvis de mener du går mot det deres religion sier.

Ja, mennesket trenger en rettesnor, men det har ingenting med tro og kristendom å gjøre. Det har å gjøre med at de menneskelige samfunnene må gå rundt, og til best nytte for menneskeheten. Man kan fint ha et godt moralsk kompass, og være et godt menneske selv om man ikke tror på noen gud.

Endret 18. desember 2020 av Petra75

[Druid]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

.... Du skriver om mennesker «som burde vite bedre». Som det du VET? Og hvordan vet du det egentlig?

Anonymkode: f54ec...aac

Fordi jeg lever i ett samfunn med andre mennesker, og har en minimal antydning til empatiske evner.

Jeg erfarer daglig mennesker som har andre mål, verdier og motivasjoner enn meg selv, og kan da avdekke at mine mål, verdier og motivasjoner ikke kan være universelle. Konsekvensen av dette er at andres heller ikke kan være universelle. Faktisk er det veldig vanskelig å finne NOEN universelle felles mål, verdier og motivasjoner som ikke er

1. Biologisk styrt (våre individuelle behov for trygghet , mat og overlevelse basert på formering)

2. Geografisk kulturelt styrt: (vår samfunnsutvikling i ett gitt ressursområde basert på 1.)

Så en spesifikk gruppes evne til organisering og sedimentering av sine mål, verdier og motivasjoner er ingen unnskyldning for ikke å akseptere og være tolerante for andre på ett inkluderende plan. Og religion og deres kirker i betydning menigheter, baserer seg nettopp på følgende enkle idee: hva VI tror er målet, de riktige verdiene og motivasjonene for livet , er de riktige og hvis du har andre, er de gale.  

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Personlig synes jeg onkelen burde tatt seg sammen, som voksen person, og klart å sitte på bakerste benk på en annens store dag. Om jeg blir invitert i humanetisk konfirmasjon (noe jeg faktisk ganske jevnlig blir), så møter jeg selvsagt opp. Møter opp i alle typer konfirmasjoner, enten de er ateistiske, katolske eller knyttet til Åsatru eller annet som folk velger. Handler ikke om meg og mine overbevisninger den dagen.

Det er en fortolkning. Deltagelse i en liturgi er en symbolhandling man skal ha respekt for. Man kan like godt hevde at han viste respekt for andres tro ved ikke å delta i den settingen. Jeg besøker gjerne kirkebygg, men jeg liker ikke å delta i gudstjenester; jeg føler det er invaderende i forhold til en setting der jeg ikke er egentlig deltager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Endelig sier du noe med fornuft i og vedgår at troen kan bero på et menneskelig behov for å sette ting i et begripelig system. 
 

For meg å slippe å prøve å finne en slags skjult mening med at barnet mitt er sykt er en lettelse. Barnet mitt er svært sykt grunnet en nyoppstått, ikke arvelig genfeil, en «shit happens» genfeil om du vil (en leges beskrivende ord det der faktisk). Det finnes verken mål eller mening med det. At min mor skal slippe å prøve å finne en mening med det at hun ble misbrukt av sin far fra hun var 3 år (3 ÅR!!!!!), overgrep som skjedde i 13 år (13 år!!!!!!) som hennes egen mor lot skje og at hun så mistet ene barnet sitt i en ulykke og at hennes barnebarn er alvorlig sykt. 
Det er vel alt dette og mye mere til som bunner i min store misnøye og utstrakte oppgitthet over mennesker (ja hele 84% av menneskene på jorden) som tror at det finnes en slags mening bak alt og at det finnes en allmektig gud.  

 

 

Anonymkode: f5152...6cf

Jeg tror, som deg, at det ikke finnes noen mening i slike vonde hendelser. Men jeg tror ikke det er Guds skyld at folk blir syke. Jeg tror heller ikke at Gud kan klandres for et seksuelt overgrep begått av et menneske. Og jeg tror mange mennesker som opplever vonde ting nettopp vil søke til Gud for trøst og hjelp til å takle det de står i, f eks ved hjelp av bønn. Så vil noen hevde at bønn ikke hjelper, men man bør være åpen for at det kan oppleves meningsfullt for andre å søke støtte hos Gud og ha noen å ventilere til.

Anonymkode: f54ec...aac

[Gjest retnuhfilM]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2020 den 15.42):

Høres ut som mange egentlig er teister, kun sinte på Gud. 

Anonymkode: be27f...e35

Dette er jo et veldig uredelig utgangspunkt for det er kategorisk feil, men jeg velger likevel å svare for å beskrive sannheten:

Ateister er ikke sinte på en gud de ikke tror på. Mange ateister er derimot sinte på mennesker som bedriver blant annet kvinneundertrykkelse, diskriminering og utnyttelse mens de gjemmer seg bak tanken om at "det er Guds vilje". Religion er på mange måter menneskets største ansvarsfraskrivelse!

Endret 18. desember 2020 av retnuhfilM

[AnonymBruker]

retnuhfilM skrev (3 minutter siden):

Dette er jo et veldig uredelig utgangspunkt for det er kategorisk feil, men jeg velger likevel å svare for å beskrive sannheten:

Ateister er ikke sinte på en gud de ikke tror på. Mange ateister er derimot sinte på mennesker som bedriver blant annet kvinneundertrykkelse, diskriminering og utnyttelse mens de gjemmer seg bak tanken om at "det er Guds vilje". Religion er på mange måter menneskets største ansvarsfraskrivelse!

Jeg tror de fleste kristne tar avstand fra både kvinneundertrykkelse, diskriminering og utnyttelse. Synes du f eks at dette er veldig utbredt i Den norske kirke? Da opplever vi i såfall DNK veldig ulikt. Tvert i mot opplever jeg kirken som svært inkluderende (til det nesten selvutslettende vil noen si).

(Jeg er ikke Ts - for ordens skyld 🙂)

Anonymkode: f54ec...aac

[AnonymBruker]

Druid skrev (17 minutter siden):

Fordi jeg lever i ett samfunn med andre mennesker, og har en minimal antydning til empatiske evner.

Jeg erfarer daglig mennesker som har andre mål, verdier og motivasjoner enn meg selv, og kan da avdekke at mine mål, verdier og motivasjoner ikke kan være universelle. Konsekvensen av dette er at andres heller ikke kan være universelle. Faktisk er det veldig vanskelig å finne NOEN universelle felles mål, verdier og motivasjoner som ikke er

1. Biologisk styrt (våre individuelle behov for trygghet , mat og overlevelse basert på formering)

2. Geografisk kulturelt styrt: (vår samfunnsutvikling i ett gitt ressursområde basert på 1.)

Så en spesifikk gruppes evne til organisering og sedimentering av sine mål, verdier og motivasjoner er ingen unnskyldning for ikke å akseptere og være tolerante for andre på ett inkluderende plan. Og religion og deres kirker i betydning menigheter, baserer seg nettopp på følgende enkle idee: hva VI tror er målet, de riktige verdiene og motivasjonene for livet , er de riktige og hvis du har andre, er de gale.  

 

Det er en fortolkning. Deltagelse i en liturgi er en symbolhandling man skal ha respekt for. Man kan like godt hevde at han viste respekt for andres tro ved ikke å delta i den settingen. Jeg besøker gjerne kirkebygg, men jeg liker ikke å delta i gudstjenester; jeg føler det er invaderende i forhold til en setting der jeg ikke er egentlig deltager. 

Jeg respekterer din avgjørelse om ikke å ville delta i gudstjenester, men jeg strever med å forstå hvorfor dette er et problem. Dersom man ikke tror på noe kristent budskap og heller ikke tenker på selv kirkerommet som noe annerledes enn et hvert annet rom, hvorfor er det da problematisk å sitte der under en konfirmasjon? Du nevner liturgien, men hvilken kraft og betydning har vel denne for en ateist? Det er jo ingen som tvinger deg til en aktiv deltakelse? Noe annet hadde det vært dersom noen tvang deg til å delta i nattverd, dåpshandlingen, stå som fadder osv.

Anonymkode: f54ec...aac

[Gjest retnuhfilM]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror de fleste kristne tar avstand fra både kvinneundertrykkelse, diskriminering og utnyttelse. Synes du f eks at dette er veldig utbredt i Den norske kirke? Da opplever vi i såfall DNK veldig ulikt. Tvert i mot opplever jeg kirken som svært inkluderende (til det nesten selvutslettende vil noen si).

(Jeg er ikke Ts - for ordens skyld 🙂)

Anonymkode: f54ec...aac

OK. Så fordi DNK er progressiv, så skuffer vi all annen religion som har STORE problemer under teppet?

DNK er én gren innen religion. Forøvrig er ikke de fleste medlemmer av DNK praktiserende kristne. De har bare blitt meldt inn ved fødselen og har aldri meldt seg ut.

Endret 18. desember 2020 av retnuhfilM

[Daria]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er det svært få religiøse som er villig til å reflektere over, opplever jeg. Nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke lenger diskuterer med folk irl, hvem er jeg til å ta livsløgnen fra dem. Men jeg ser det her på nett. Det kommer aldri fram at noen stiller spørsmålstegn ved det de har lært, blant de som ikke er frafalt men fortsatt tror. Det må jo være verdt å fundere over at hvis man var blitt adoptert til en annen familie, ville man sikkert blitt muslim, buddhist eller ikke-troende -

Jeg reflekterer rundt troen min, men har ikke noe behov for å gjøre det ovenfor en ateist når denne har som utgangspunkt at jeg er mindre intelligent, lever på en livsløgn og tror på eventyr. Jeg føler hverken noe behov for eller plikt til å rettferdiggjøre og forsvare noe som for meg er viktig og dypt personlig - hva andre måtte synes og mene om det er ikke viktig for meg, Derimot har jeg hatt spennende og reflekterte samtaler om tro med mennesker fra andre religioner, fordi vi har respekt for hverandres utgangspunkt og en felles forståelse for hva tro innebærer.

[AnonymBruker]

Aldri hørt om noen ateister som er sinte på gud. 

Anonymkode: e0738...6d9

[AnonymBruker]

retnuhfilM skrev (Akkurat nå):

OK. Så fordi DNK er progressiv, så skuffer vi all annen religion som har STORE problemer under teppet?

DNK er én gren innen religion. Forøvrig er ikke det fleste medlemmer av DNK praktiserende kristne. De har bare blitt meldt inn ved fødselen og har aldri meldt seg ut.

Nei, jeg synes overhode ikke vi skal skuffe problemer knyttet til andre religioner eller trossamfunn under teppet. De som føler seg urettmessig innmeldt i DNK bør melde seg ut. DNK har også mange praktiserende kristne.

Anonymkode: f54ec...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Endelig sier du noe med fornuft i og vedgår at troen kan bero på et menneskelig behov for å sette ting i et begripelig system. 
 

For meg å slippe å prøve å finne en slags skjult mening med at barnet mitt er sykt er en lettelse. Barnet mitt er svært sykt grunnet en nyoppstått, ikke arvelig genfeil, en «shit happens» genfeil om du vil (en leges beskrivende ord det der faktisk). Det finnes verken mål eller mening med det. At min mor skal slippe å prøve å finne en mening med det at hun ble misbrukt av sin far fra hun var 3 år (3 ÅR!!!!!), overgrep som skjedde i 13 år (13 år!!!!!!) som hennes egen mor lot skje og at hun så mistet ene barnet sitt i en ulykke og at hennes barnebarn er alvorlig sykt. 
Det er vel alt dette og mye mere til som bunner i min store misnøye og utstrakte oppgitthet over mennesker (ja hele 84% av menneskene på jorden) som tror at det finnes en slags mening bak alt og at det finnes en allmektig gud.  

 

 

Anonymkode: f5152...6cf

Ja! Og mange sier at disse tingene skjer fordi vi skal lære noe av det(???) Er da ingenting å lære som er verdt såpass at det veier opp for lidelsene.

Anonymkode: 7cd15...278

[AnonymBruker]

Jeg er ateist og har mange ateister i min omgangskrets. Ingen av oss er sinte. Faktisk er vi hyggelig og omsorgsfulle folk med gode verdier. Religion er ikke noe vi irriterer oss over eller er sinte på, det eksisterer bare ikke i vår verden. 

Anonymkode: b9b8c...9a6

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 minutter siden):

Jeg reflekterer rundt troen min, men har ikke noe behov for å gjøre det ovenfor en ateist når denne har som utgangspunkt at jeg er mindre intelligent, lever på en livsløgn og tror på eventyr. Jeg føler hverken noe behov for eller plikt til å rettferdiggjøre og forsvare noe som for meg er viktig og dypt personlig - hva andre måtte synes og mene om det er ikke viktig for meg, Derimot har jeg hatt spennende og reflekterte samtaler om tro med mennesker fra andre religioner, fordi vi har respekt for hverandres utgangspunkt og en felles forståelse for hva tro innebærer.

Helt enig med deg i alt du skriver her. Skjønner at det er fånyttes å diskutere med ateister som fordomsbrillene godt plassert på nesa.

Anonymkode: f54ec...aac

[Gjest retnuhfilM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ateist og har mange ateister i min omgangskrets. Ingen av oss er sinte. Faktisk er vi hyggelig og omsorgsfulle folk med gode verdier. Religion er ikke noe vi irriterer oss over eller er sinte på, det eksisterer bare ikke i vår verden. 

Anonymkode: b9b8c...9a6

Synes jo dette er en passe naiv holdning dette også. Religion eksisterer jo i aller gøyeste grad også i en ateist sin verden. Ikke bare er det norsk samfunnet kulturelt kristent og i så måtte sterkt påvirket av kristne tradisjoner, i tillegg finnes det jo mange mennesker i dette landet som lider under strenge regimer. Det er bare å se på Brennpunkt-dokumentarserien Guds utvalgte. Å ikke se disse menneskene og ha en formening om det er rart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen av oss er påført mye smerte av religiøse mennesker. Kanskje ikke så rart om disse blir sinte.

Anonymkode: 7cd15...278

Helt naturlig å bli sint på mennesker som har forvoldt smerte, enten de er religiøse eller ikke. Kategoriserer du mennesker på andre måter også? Er f eks mennesker som stemmer SV snille og de som stemmer Høyre slemme? Eller omvendt?

Anonymkode: f54ec...aac

[Gjest retnuhfilM]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Helt naturlig å bli sint på mennesker som har forvoldt smerte, enten de er religiøse eller ikke. Kategoriserer du mennesker på andre måter også? Er f eks mennesker som stemmer SV snille og de som stemmer Høyre slemme? Eller omvendt?

Anonymkode: f54ec...aac

Vel, om smerten er forvoldt på grunn av religionen, så er det naturlig å kategorisere dem på denne måten.

[AnonymBruker]

retnuhfilM skrev (8 minutter siden):

Vel, om smerten er forvoldt på grunn av religionen, så er det naturlig å kategorisere dem på denne måten.

Du finner mennesker som gjør vonde handlinger både i religiøse kretser og blant ateister. Hvordan de begrunner sine handlinger ( feks religiøst, politisk osv) kan ikke brukes til generalisering. En sadistisk prest er f eks først og fremst sadistisk, ikke prest. En sadistisk anlagt person kan selvfølgelig søke seg til presteyrket.

Anonymkode: f54ec...aac