Er alenemødre mer skadefro en andre?

[AnonymBruker]

Jeg har etter noen års ekteskap blitt alene. Samlivsbruddet har vært tøft, spesielt fordi vi har ett lite barn, under ett år. Men føler at jeg har hodet over vann, økonomien er på stell, det samme er bolig, jobb og «alt» som hører med. Grunnet god økonomi har jeg valgt å ta ut lengre permisjon, slik at barnet kan begynne i barnehage noen måneder senere. Selvsagt er følelsene ikke helt med, det er trist og vondt, men jeg har i der minste muligheten til å koble ut når jeg vil, grunnet tilgjengelig barnevakt og mulighet til å dra aktiviteter som bygger meg opp. 
 

Midt oppi alt dette så håpet jeg på støtte fra min halvsøster, hun har vært alene med med sitt barn lenge. Og tenkte at hun ville komme med noen trøstende ord, råd og innspill. Men istedenfor ble jeg møtt med: «nå får du kjenne på hvordan det er å være alene om alle utgiftene!», «det blir nok ikke utenlandstur to ganger i året nå skal du se». En i gammel kollega som også har vært alenemor en stund, har også funnet ut at vi har skilt lag kom og sa: «Må du flytte ut av huset og inn i leilighet nå?», «det blir nok tøft i selge disse koronatider». Og når jeg forteller at jeg hverken behøver å selge huset eller flytte, og at økonomien vil gi rom for både utenlands og innenlandsreiser. Ja, jeg blir alene om utgiftene, men det takler jeg helt fint. Så blir de litt mutt, akkurat som folk forventer at det skal gå dårlig med meg, fordi jeg nå har blitt alene. 
 

Det merker jeg også her på KG. Det var en tråd her for en stund tilbake om en alenemor som greide seg bra økonomisk, hun sparte 10000kr hver måned og hele barnetrygden. Istedenfor å gi damen en klapp på skulderen og litt ros, så ble hun nærmest slaktet av kg-folket, de verste svarene kom fra alenemødre selv. Så er det slik at alenemødre skal være fattige? Og hvorfor er alenemødre mer skadefro enn andre mennesker? Fordi jeg har blitt møtt med mye støtte fra vennepar og gifte familiemedlemmer. Mens de som er alene, er de som har vært mest skadefro. 

 

 

Anonymkode: b8ad9...07a

[AnonymBruker]

Hun som ble slaktet ble det ikke pga god økonomi med fordi hun generaliserte.

Og skadefryd fremkalles gjerne når en person kommer i en situasjon h*n tidligere har rakket ned på. Ikke så hyggelig egenskap, men menneskelig,

Anonymkode: 8a05e...be7

[Pås]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det var en tråd her for en stund tilbake om en alenemor som greide seg bra økonomisk, hun sparte 10000kr hver måned og hele barnetrygden. Istedenfor å gi damen en klapp på skulderen og litt ros, så ble hun nærmest slaktet av kg-folket, de verste svarene kom fra alenemødre selv.

Den tråden husker jeg, men den var ganske usaklig! Hun startet med at hun klarte seg så fint alene selv om hun hadde lav inntekt (utbetalt 33 000 kroner, det er IKKE lav inntekt). Det viste seg også at hun fikk alt hun trengte til barnet av foreldrene sine! Når hun sa skriver at hun ikke kan skjønne de son klager over dårlig råd..... Jeg er ikke alenemor selv, bare så det er sagt, og all honnør til de som klarer seg på egenhånd!

[GammelKaktus]

Gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg eller no sånt... Jeg har kjent skadefryd en gang og to men da har det vært slike kjerringer som har kommet med at "vårt forhold er så fantastisk bra så jeg slipper heldigvis å bli alene med barna våre" eller hun andre som sa "godt jeg har valgt en skikkelig mann som far til mine barn" så stakk han av og de har ikke hørt fra han få flere år nå... Da kjenner jeg litt skadefryd ja, virkelig. 😄 

Men når ei god venninne og mannen hennes skulle gå fra hverandre da ble jeg trist for i utgangspunktet så var de så bra sammen og han er en av de fantastiske mennene som det ikke finnes mange av da ble jeg rett og slett trist. Men kjerringer som skal på en måte se ned på deg fordi du er alene med barnet ditt, nei de kan drite å dra, de kan like gjerne ende opp som alenemamma selv både av den ene og den andre grunnen.

Endret 18. november 2020 av FrøkenMånestråle

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun som ble slaktet ble det ikke pga god økonomi med fordi hun generaliserte.

Og skadefryd fremkalles gjerne når en person kommer i en situasjon h*n tidligere har rakket ned på. Ikke så hyggelig egenskap, men menneskelig,

Anonymkode: 8a05e...be7

Nå har jeg aldri rakket ned på alenemødre og er heller ikke i en kjip situasjon hverken sosialt eller økonomisk. 

Anonymkode: b8ad9...07a

[AnonymBruker]

Nei. Alenemødre er ikke mer skadefro enn andre fordi vi er ikke en homogen gruppe og trenger derfor ikke å settes i samme bås.

hilsen en alenemor.

Anonymkode: a2c64...9a4

[AnonymBruker]

Nei vil ikke si alenemødre er mer skadefro, det er enkeltpersoner som er det. 

Anonymkode: e9c79...0fd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har etter noen års ekteskap blitt alene. Samlivsbruddet har vært tøft, spesielt fordi vi har ett lite barn, under ett år. Men føler at jeg har hodet over vann, økonomien er på stell, det samme er bolig, jobb og «alt» som hører med. Grunnet god økonomi har jeg valgt å ta ut lengre permisjon, slik at barnet kan begynne i barnehage noen måneder senere. Selvsagt er følelsene ikke helt med, det er trist og vondt, men jeg har i der minste muligheten til å koble ut når jeg vil, grunnet tilgjengelig barnevakt og mulighet til å dra aktiviteter som bygger meg opp. 
 

Midt oppi alt dette så håpet jeg på støtte fra min halvsøster, hun har vært alene med med sitt barn lenge. Og tenkte at hun ville komme med noen trøstende ord, råd og innspill. Men istedenfor ble jeg møtt med: «nå får du kjenne på hvordan det er å være alene om alle utgiftene!», «det blir nok ikke utenlandstur to ganger i året nå skal du se». En i gammel kollega som også har vært alenemor en stund, har også funnet ut at vi har skilt lag kom og sa: «Må du flytte ut av huset og inn i leilighet nå?», «det blir nok tøft i selge disse koronatider». Og når jeg forteller at jeg hverken behøver å selge huset eller flytte, og at økonomien vil gi rom for både utenlands og innenlandsreiser. Ja, jeg blir alene om utgiftene, men det takler jeg helt fint. Så blir de litt mutt, akkurat som folk forventer at det skal gå dårlig med meg, fordi jeg nå har blitt alene. 
 

Det merker jeg også her på KG. Det var en tråd her for en stund tilbake om en alenemor som greide seg bra økonomisk, hun sparte 10000kr hver måned og hele barnetrygden. Istedenfor å gi damen en klapp på skulderen og litt ros, så ble hun nærmest slaktet av kg-folket, de verste svarene kom fra alenemødre selv. Så er det slik at alenemødre skal være fattige? Og hvorfor er alenemødre mer skadefro enn andre mennesker? Fordi jeg har blitt møtt med mye støtte fra vennepar og gifte familiemedlemmer. Mens de som er alene, er de som har vært mest skadefro. 

 

 

Anonymkode: b8ad9...07a

Hun som ble slaktet her inne forsto jo ikke at andre kunne ha dårligere inntekt enn henne selv. Eller flere barn. Hun skrev vel også at hun fikk det meste av klærne til barnet av foreldrene sine?

 

Jeg var alene med tre barn, tjente greit, men det var trangt økonomisk, særlig under finanskrisen da renta steg. Vi bodde i Oslo da, jeg hadde lån og husleie som var ganske høy. 
 

Jeg fikk også mye hjelp av foreldre, både økonomisk i form av penger og mye klær til barna, pluss barnevakt på kvelder jeg måtte jobbe. Jeg vet jeg er heldig, jeg kan ikke sitte og hovere over andre aleneforsørgere som ikke har vært i samme økonomisk situasjon som meg.. 

Anonymkode: f02c9...890