Bekymret for gravid familiemedlem

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som er gravid,og jeg er bekymret for hennes evne til å være omsorgs-giver.

Grunnen til at jeg er bekymret er:

A) Hvordan hun behandlet og omtalte første barnet.

B) Hvordan jeg vet at hun og hennes søsken selv er oppvokst,og hvordan deres mor omtalte dem,og hvor lite evne denne moren har til å gi omsorg ovenfor barna sine nå,til tross for at de er voksne.

Mer om A)

- Hun virket veldig deprimert tiden etter sist fødsel,men ikke slik at hun trengte hjelp. Jeg så mer tegnene fordi hun avviste barnet så mye. F eks la hun barnet ned i en vugge når hun kom hjem,lot barnet ligge uten å orke å tenke på den vanskelige ammingen. Hun åpnet heller en flaske vin,for nå var det jo så lange siden hun hadde kunnet ta seg et glass.

- Etter ca en mnd. hadde hun barnet på overnatting,fordi hun ønsket gå på fest og drikke.

- Barnet begynte tidlig i bhg og hadde helst veldig lange dager.

- Nå som hun er gravid igjen,så sier hun at hun ikke gleder seg til tiden som mamma til en baby. Hun sier det blir bra når barnet blir fire år.

- Faren er veldig for å sende barna på sommerferie hos besteforeldrene. Han er vant med selv å bli sendt til andre siden av landet en mnd. på sommeren. Han sier det ikke skader barn. Under hele barndommen (til nå) har han vært svært mye borte fra barnet sitt,og heller prioritet hobby.

- Den gravide avviser barnet sitt veldig mye. F eks jager barnet vekk,når barnet søker trygghet,og de er på besøk hos noen de ikke ser så ofte. Roper f eks "skal ikke du gå å leke,ikke vær her. Vi snakker voksent".

Jeg er inne på tanken om jeg bør kontakte helsestasjon. 

Anonymkode: 7647e...71f

[AnonymBruker]

Jeg ville ha kontaktet helsestasjonen. For slik avvisning og mangel på emosjonell omsorg i de første leveårene kan gjøre enorme skader på et lite barn. Det gir (nesten og som oftest) uopprettelig tilknytningsskader. 
Her ville jeg ha varslet slik at foreldrene kan få veiledning. Det hjelper lite for uprofesjonelle å blande seg inn og si noe. For som oftest så vil du enten få kjeft for å blande deg eller så vil de late som at de tar imot det. Men endrer ikke på noe. Så her ville jeg ha gitt profesjonelle ansvaret om å informere foreldrene. 

Anonymkode: f5fa7...945

[AnonymBruker]

Høres ut som om situasjonen er litt i grenseland. Synes også du tillegger moren diagnoser du ikke vet om hun har/har hatt. 
 

Er hun beruset foran barnet? Trøster hun barnet? Måtte barnet tidlig i barnehage fordi mor jobber? 
 

Hvis du mistenker at en nybakt mor er deprimert er vel første instinkt å spørre om det er noe man kan bidra med. Så det kan du jo ha i bakhodet til neste barnet kommer.

Anonymkode: 526ca...e9c

[AnonymBruker]

Husk at det er veldig langt imellom en perfekt oppvekst og omsorgssvikt. 

Anonymkode: 526ca...e9c

[AnonymBruker]

Du så at moren var tydelig deprimert men du tenkte hun ikke trengte hjelp? 🤔

Anonymkode: 3f93c...f3e

[flygefisk1]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har et familiemedlem som er gravid,og jeg er bekymret for hennes evne til å være omsorgs-giver.

Grunnen til at jeg er bekymret er:

A) Hvordan hun behandlet og omtalte første barnet.

B) Hvordan jeg vet at hun og hennes søsken selv er oppvokst,og hvordan deres mor omtalte dem,og hvor lite evne denne moren har til å gi omsorg ovenfor barna sine nå,til tross for at de er voksne.

Mer om A)

- Hun virket veldig deprimert tiden etter sist fødsel,men ikke slik at hun trengte hjelp. Jeg så mer tegnene fordi hun avviste barnet så mye. F eks la hun barnet ned i en vugge når hun kom hjem,lot barnet ligge uten å orke å tenke på den vanskelige ammingen. Hun åpnet heller en flaske vin,for nå var det jo så lange siden hun hadde kunnet ta seg et glass.

- Etter ca en mnd. hadde hun barnet på overnatting,fordi hun ønsket gå på fest og drikke.

- Barnet begynte tidlig i bhg og hadde helst veldig lange dager.

- Nå som hun er gravid igjen,så sier hun at hun ikke gleder seg til tiden som mamma til en baby. Hun sier det blir bra når barnet blir fire år.

- Faren er veldig for å sende barna på sommerferie hos besteforeldrene. Han er vant med selv å bli sendt til andre siden av landet en mnd. på sommeren. Han sier det ikke skader barn. Under hele barndommen (til nå) har han vært svært mye borte fra barnet sitt,og heller prioritet hobby.

- Den gravide avviser barnet sitt veldig mye. F eks jager barnet vekk,når barnet søker trygghet,og de er på besøk hos noen de ikke ser så ofte. Roper f eks "skal ikke du gå å leke,ikke vær her. Vi snakker voksent".

Jeg er inne på tanken om jeg bør kontakte helsestasjon. 

Anonymkode: 7647e...71f

Kontant barnevernet bare? 

Høres ut som noen som får barn, som egentlig ikke vil ha barn. Det er den verste menneskesorten jeg vet om, blir så utrolig sjokkert og ikke minst fascinert av slike folk. Lurer på hva som skjer i den knøttlille hønsehjernen deres. 

Kontakt helsestasjon og barnevernet asap. Og ikke tenk om anonymitet, syntes du skal gå frem med navn og alt - da tar BV det mer seriøst og kan gå videre med saken. Er du anonym er det en stor sjanse for at dem ikke følger opp pga liten troverdighet.

I slike situasjoner må du nesten legge deg selv og følelsene dine (stolthet) litt til side, og tenke hva som er best for barna og fremtiden deres. Mye står på spill under slike omstendigheter. Kan ta meg selv som eksempel, hadde venninnene til moren min TURT å si ifra til noen - hadde nok livet mitt vært helt annerledes den dag i dag. (ble født og oppvokst under grov omsorgssvikt).

Endret 18. november 2020 av flygefisk1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du så at moren var tydelig deprimert men du tenkte hun ikke trengte hjelp? 🤔

Anonymkode: 3f93c...f3e

Jeg visste det ikke før senere.

Anonymkode: 7647e...71f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste det ikke før senere.

Anonymkode: 7647e...71f

Men du skriver jo at du så tegnene? 

Anonymkode: 526ca...e9c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, flygefisk1 skrev:

Kontant barnevernet bare? 

Høres ut som noen som får barn, som egentlig ikke vil ha barn. Det er den verste menneskesorten jeg vet om, blir så utrolig sjokkert og ikke minst fascinert av slike folk. Lurer på hva som skjer i den knøttlille hønsehjernen deres. 

Kontakt helsestasjon og barnevernet asap. Og ikke tenk om anonymitet, syntes du skal gå frem med navn og alt - da tar BV det mer seriøst og kan gå videre med saken. Er du anonym er det en stor sjanse for at dem ikke følger opp pga liten troverdighet.

I slike situasjoner må du nesten legge deg selv og følelsene dine (stolthet) litt til side, og tenke hva som er best for barna og fremtiden deres. Mye står på spill under slike omstendigheter. Kan ta meg selv som eksempel, hadde venninnene til moren min TURT å si ifra til noen - hadde nok livet mitt vært helt annerledes den dag i dag. (ble født og oppvokst under grov omsorgssvikt).

Synes du tilfelle TS skisserer er grov omsorgssvikt? 
Skjønner at du har hatt en tøff barndom med grov omsorgssvikt, jeg er selv oppvokst i fosterhjem, og skulle ønske jeg kunne redde alle verdens barn.

Men det som TS beskriver er faktisk ikke omsorgssvikt. Og hvertfall ikke grov omsorgssvikt, som du sammenligner med her.

Anonymkode: 526ca...e9c

[AnonymBruker]

Men mener du da at hun ikke skal få en frihelg en gang i blant, men at hun skal være med barna/barnet 24/7? 
 

Ser du hvordan hun er, hele tiden?

At hun ser deprimert ut, kan være at hun er sliten. Jeg ser ikke akkurat så fresh ut og uthvilt når jeg har småbarn. 
 

Hvorfor har du ikke spurt henne hva som skjer, istedenfor å melde henne til barnevernet og helsestasjonen?

Anonymkode: cdc16...57f

[n_97]

Jeg synes du skal ringe barnevernet anonymt og lese opp det du skrev her og be om deres tilbakemelding på hva du skal gjøre videre. Jeg stiller meg spørrende til hva som skjer bak lukkede dører, som du ikke får rede på, når du blir såpass bekymret for det du får rede på. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, n_97 skrev:

Jeg synes du skal ringe barnevernet anonymt og lese opp det du skrev her og be om deres tilbakemelding på hva du skal gjøre videre. Jeg stiller meg spørrende til hva som skjer bak lukkede dører, som du ikke får rede på, når du blir såpass bekymret for det du får rede på. 

Nei, det er virkelig ikke nødvendig å illegge en mor mer problemer med stress med barnevernet altså. 

Helsestasjonen ja,  men barnevernet er ofte dritt i mange kommuner og ødelegger mer enn de gjør bra...

Anonymkode: 2d564...4b6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, n_97 skrev:

Jeg synes du skal ringe barnevernet anonymt og lese opp det du skrev her og be om deres tilbakemelding på hva du skal gjøre videre. Jeg stiller meg spørrende til hva som skjer bak lukkede dører, som du ikke får rede på, når du blir såpass bekymret for det du får rede på. 

Mamma ble anmeldt til barnevernet. De trodde hun var narkoman OG alkis...vet du hva slags helvete en utenlands mor gikk gjennom med dårlig språk? Neppe. Mamma verken drikker eller tar narkotika og ble beskyldt unødvendig. Det var mye stress involvert og de stappet inn nesa der de ikke skulle.  De på skolen burde heller ha prøvd å fikse opp i all mobbingen som foregikk enn å melde ifra foreldre til barnevern.

mamma er den beste mammaen vi kunne ha fått, selvom vi hadde lite penger og råd, men hun var virkelig fantastisk. Hun slet bare med fysisk sykdom som gjorde at utseendet hennes forfalt en god del og hun kunne virke deprimert og lei seg. 

Så man må tenke seg virkelig godt om før noe bli meldt fra til barnevernet...

Anonymkode: 2d564...4b6

[n_97]

Jeg er langt mer opptatt av barns rett til en trygg barndom enn foreldrenes velbehag.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men mener du da at hun ikke skal få en frihelg en gang i blant, men at hun skal være med barna/barnet 24/7? 
 

Ser du hvordan hun er, hele tiden?

At hun ser deprimert ut, kan være at hun er sliten. Jeg ser ikke akkurat så fresh ut og uthvilt når jeg har småbarn. 
 

Hvorfor har du ikke spurt henne hva som skjer, istedenfor å melde henne til barnevernet og helsestasjonen?

Anonymkode: cdc16...57f

Dette. Når sluttet folk å snakke med hverandre?

Mine foreldre kunne også raskt jage oss bort når de hadde gjester fordi de trengte den voksentiden, men når vi var alene med dem så fikk vi all verdens oppmerksomhet. Synes at ts synser veldig mye utifra det lille hun får med seg.

Anonymkode: 26a0e...9c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har et familiemedlem som er gravid,og jeg er bekymret for hennes evne til å være omsorgs-giver.

Grunnen til at jeg er bekymret er:

A) Hvordan hun behandlet og omtalte første barnet.

B) Hvordan jeg vet at hun og hennes søsken selv er oppvokst,og hvordan deres mor omtalte dem,og hvor lite evne denne moren har til å gi omsorg ovenfor barna sine nå,til tross for at de er voksne.

Mer om A)

- Hun virket veldig deprimert tiden etter sist fødsel,men ikke slik at hun trengte hjelp. Jeg så mer tegnene fordi hun avviste barnet så mye. F eks la hun barnet ned i en vugge når hun kom hjem,lot barnet ligge uten å orke å tenke på den vanskelige ammingen. Hun åpnet heller en flaske vin,for nå var det jo så lange siden hun hadde kunnet ta seg et glass.

- Etter ca en mnd. hadde hun barnet på overnatting,fordi hun ønsket gå på fest og drikke.

- Barnet begynte tidlig i bhg og hadde helst veldig lange dager.

- Nå som hun er gravid igjen,så sier hun at hun ikke gleder seg til tiden som mamma til en baby. Hun sier det blir bra når barnet blir fire år.

- Faren er veldig for å sende barna på sommerferie hos besteforeldrene. Han er vant med selv å bli sendt til andre siden av landet en mnd. på sommeren. Han sier det ikke skader barn. Under hele barndommen (til nå) har han vært svært mye borte fra barnet sitt,og heller prioritet hobby.

- Den gravide avviser barnet sitt veldig mye. F eks jager barnet vekk,når barnet søker trygghet,og de er på besøk hos noen de ikke ser så ofte. Roper f eks "skal ikke du gå å leke,ikke vær her. Vi snakker voksent".

Jeg er inne på tanken om jeg bør kontakte helsestasjon. 

Anonymkode: 7647e...71f

Dette hørtes veldig lite å reagere på. Ville snakket med denne moren selv om slik du ser henne. Hvorfor gjør du ikke det? Veldig mange er opptatte av at barna klarer å leke selv i stedet for å hjelpe de å leke hele tiden. 

Anonymkode: 47850...f45

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette hørtes veldig lite å reagere på. Ville snakket med denne moren selv om slik du ser henne. Hvorfor gjør du ikke det? Veldig mange er opptatte av at barna klarer å leke selv i stedet for å hjelpe de å leke hele tiden. 

Anonymkode: 47850...f45

Handler om å være en trygghet. 

Anonymkode: 7647e...71f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler om å være en trygghet. 

Anonymkode: 7647e...71f

Ja, hvis barnet ikke er trygg på henne så vil det heller ikke søke trygghet hos henne, som beskrevet i innlegget. 

Anonymkode: 47850...f45

[AnonymBruker]

https://bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser/Tegn_pa_vold_og_overgrep/Omsorgssvikt/

Anonymkode: 47850...f45

[AnonymBruker]

Hvis noen nær meg hadde meldt meg en eller annen plass mens jeg gikk deprimert som gravid så hadde jeg blitt utrolig skuffa. Ja, jeg er faktisk enig i at det første året med barn er det verste eller tøffeste. Fordi kropp og psyke skal komme seg etter fødsel og graviditet. Samtidig så får man mangel på søvn pluss mye mer. Det betyr ikke at man er en dårlig mor om man ønsker en voksen samtale i løpet av et besøk. 

Anonymkode: 47850...f45