Liv laga?

[AnonymBruker]

Bodd sammen i halvannet år og ting går dårlig. Jeg vet ikke om det skyldes en kombinasjon av at begge har hjemmekontor og uenigheter eller om vi bare er dømt til å feile. Jeg tror vi ser det, begge to. Jeg er så lei av å krangle og forenes ved at jeg søker kontakt, ber oss snakke osv.at jeg ikke lenger gidder det heller. Det hjelper ikke, for neste helg krangler vi igjen.

Problemene fra mitt ståsted er:

Han snakker aldri om følelser, noe som gjør oss emosjonelt adskilt, og han går aldri dypt i noe som angår livet som feks minner fra barndom, kjipe stunder. Hvis jeg feks forteller om noe som gjorde meg flau eller sint, og spør om han har følt det slik noen gang, kan han i grunn ikke relatere til det, nei. Han fremstår som en kald robot. Altså, han viser svært lite sårbarhet og møter derfor mine bekymringer eller følelsesladde opplevelser med lite empati. Jeg sitter bare igjen og føler meg dum som føler det jeg føler. 

Han ler aldri, og vi har det kjipt sammen. Jeg må være klovn for å lage litt stemning, og det er en rolle jeg helst ikke vil ha. Jeg blir usikker på all stillheten, og shower som reaksjon på hvor kleint det er å være hjemme de gangene han fremstår som sur ( nesten hele tiden)

I bilen er det alltid stille, med unntak av monoton musikk uten vokal. Det er hans musikk, og jeg er lei av å prøve å snakke om noe.

I dag så jeg en helg i hagen, og sa fra. Får bare et grynt tilbake om at han må konse.

Det er ingen glede, men bare tungt og kaldt. 

Han er ikke deppa, men sier han bare er sånn og at jeg tydligvis ikke liker personligheten hans. 

Han har mange positive sider, men jeg syns jeg lever i et konstant " vakum". 

Han er sint for noe, og har vært det en uke. Han sier ikke hva det er, men planter små frø som å slenge ting på gulvet osv. Istedenfor å be meg gjøre noe, bare overlater han det. Det er INGEN kommunikasjon. Og de gangene jeg prøver, løser det ikke noe. Jeg går han på nervene og føler meg ikke verdsatt. Han behandler meg som mindreverdig ved å "patronize" i form av å være bedreviter.

Hva mer kan en gjøre?

 

 

 

Anonymkode: ab56f...384

[AnonymBruker]

Enten må han kommunisere og slutte med silent treatment, eller så ville jeg sagt det der er over.

Ikke noe mer å tenke på faktisk. Eksen var en slik "melankonsk" fyr store deler av tiden, og det drepte gleden min. Den jeg har i meg når jeg våkner hver dag. Når det ble slutt og jeg flyttet for meg selv, så gikk jeg mange kommentarer om at jeg begynte å bli mitt blide selv igjen, og det er helt sant.

Dere har ikke barn og er ikke gift, så med mindre han er villig til å gjøre en innsats, så er ikke dette liv laga. 

Anonymkode: a9511...db4

[AnonymBruker]

Dette er garantert ikke liv laga. Hadde det slik med min x, inkl barn, helt forferdelig, det blir garantert ikke bedre... 

Anonymkode: e726c...02f

[Spøkelse]

Bare å gå, dette er ikke noe du ønsker å leve videre med..