Komme over barnefar

[AnonymBruker]

Hei! Jeg klarer ikke å komme over barnefaren.. jeg tenker på han hele tiden og sliter med å gi slipp.

Vi har ett barn sammen som kun er 2 måneder, og han er innom noen ganger i uka for å ha samvær med barnet.

Jeg sliter så med hvordan jeg skal håndtere hele situasjonen. Bruddet var tøft, og vi begge hadde følelser for hverandre når det ble slutt, men tenkte at de var det beste sånn situasjon var. 

Men jeg klarer ikke å komme over han, og det hjelper ikke at han er her noen ganger hver uke.. jeg vet ikke om det er han jeg sliter med å komme over eller om at drømmen om familie som er knust.. jeg hadde aldri sitt føre meg at jeg skulle sitte aleine med ett barn helt fra fødselen😔 å alt jeg ønsker er att vi skal gjøre dette sammen.

Noen som har gode konkrete tips til hvordan jeg kan komme meg videre?  Burde jeg si noe til han? Prøve å få han tilbake? 

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg klarer ikke å komme over barnefaren.. jeg tenker på han hele tiden og sliter med å gi slipp.

Vi har ett barn sammen som kun er 2 måneder, og han er innom noen ganger i uka for å ha samvær med barnet.

Jeg sliter så med hvordan jeg skal håndtere hele situasjonen. Bruddet var tøft, og vi begge hadde følelser for hverandre når det ble slutt, men tenkte at de var det beste sånn situasjon var. 

Men jeg klarer ikke å komme over han, og det hjelper ikke at han er her noen ganger hver uke.. jeg vet ikke om det er han jeg sliter med å komme over eller om at drømmen om familie som er knust.. jeg hadde aldri sitt føre meg at jeg skulle sitte aleine med ett barn helt fra fødselen😔 å alt jeg ønsker er att vi skal gjøre dette sammen.

Noen som har gode konkrete tips til hvordan jeg kan komme meg videre?  Burde jeg si noe til han? Prøve å få han tilbake? 

Anonymkode: a5de7...0c9

Hva var grunnen til bruddet?

- Følelser som slukna kan repareres hvis _begge_ er villige. Men det krever hadrt arbeid, god kommunikasjon og raushet. 

- vold (fysisk/psykisk) , utroskap, tillitsbrudd, økonomiske vanskeligheter etc kan ikke repareres. 

Du er full av sorg etter et brudd og en familiedrøm som ble knust. Du kommer deg ikke over han ved å dørge over disse tingene. 

Har du det ellers greit i livet, uten savnet om en mann? Du og barnet kommer til å klare dere fint, vi er mange alenemammaer/pappaer i verden som har gjort det du gjør før. Helt alene. 

Sliter du økonomisk? Har du jobb, utdannelse? Lurt å tenke på dette som et fundament for å få dagene og økonomien til å gå opp i opp, regner med du er i barselperm per nå. 

Følelser er lov, men er du veldig trist, som at det føles ut som det ikke fins mange løsninger i livet kan det hende du er fødselseprimert. Sjekk ut dette. 

Ellers så skal du fokusere fremover på deg og barnet. Hva skal du gjøre for at du og barnet har det bra? Ut og trille tur minst en gang om dagen. Møt de du kan og være litt sosial, men trygg pga korona. Ha en hobby, lag noe, sett deg mål for fremtiden. Sett på musikk og dans, gjør ting som får deg til å le. Ha date med deg selv og babyen. Skap ditt eget drømmeliv uten å inkludere en mann. Passer han inn etter hvert så kommer han når du mindt venter det. Vær god mot deg selv. Ha tro på deg selv. Dette klarer du ❤️

Anonymkode: 7e642...3df

[AnonymBruker]

Grunenn til bruddet var at vi kommuniserte dårlig sammen. Ble gravid relativt raskt etter vi ble sammen, og jeg slet litt under graviditeten. Han prioriterte å være med venner å gå ut å drikke ofte. Hente noen ganger han var så sint når han kom hjem at jeg var redd..

Jeg sleit med å åpne meg og snakke om ting, og han var avvisene og forsto aldri mine følelser. Når vi hadde det dårlig så var det veldig dårlig. Men de gangene vi hadde det bra, så var det veldig bra..

 

Er i permisjon ja, og økonomi er heldigvis ikke noe problem nå hvertfall.

Jeg har familie, og litt venner rundt meg, men har ikke så stort nettverk. Exen har ett ganske mye større nettverk.

Prøver så godt jeg kan å se fremover, og å tenke på andre ting, å gjøre ting som gjør meg glad, men ikke like lett alltid 😔

Takk for svare ditt, det hjalp å lese de goe rådene du kom med!

Anonymkode: a5de7...0c9

[Sokkar]

Kjære deg.. Du har født et barn for 2 måneder siden. Samme hvor enkel babyen er, så er det en så stor omveltning i livet at man er sliten, i tillegg til svært hormonell. 

Alt du leste om hormoner og kroppslige endringer i svangerskapet er like aktuelt i lang tid etter fødsel. 

Jeg har et stabilt ekteskap, med en mann som stiller opp 100%, og likevel kan jeg kjenne på tristhet, bekymringer og alt mulig rart. Så at du i din situasjon har det tøft? Klart du har! Å være mamma til en liten baby for første gang er skremmende nok, enda tyngre er det å være alene. 

Du er tøff, og litt lenger frem, så er du glad for at du er alene og ikke sammen med barnefaren. 

Endret 18. november 2020 av Sokkar
Feil

[AnonymBruker]

6 timer siden, Sokkar skrev:

Kjære deg.. Du har født et barn for 2 måneder siden. Samme hvor enkel babyen er, så er det en så stor omveltning i livet at man er sliten, i tillegg til svært hormonell. 

Alt du leste om hormoner og kroppslige endringer i svangerskapet er like aktuelt i lang tid etter fødsel. 

Jeg har et stabilt ekteskap, med en mann som stiller opp 100%, og likevel kan jeg kjenne på tristhet, bekymringer og alt mulig rart. Så at du i din situasjon har det tøft? Klart du har! Å være mamma til en liten baby for første gang er skremmende nok, enda tyngre er det å være alene. 

Du er tøff, og litt lenger frem, så er du glad for at du er alene og ikke sammen med barnefaren. 

Ja håper og jeg kommer der en dag, att jeg innser at jeg har det bedre uten. Er bare tøft akuratt nå, og hjelper ikke akuratt at jeg treffer han flere ganger i uka.. han vil og att jeg skal sende bilder på snap av barnet, så blir litt kommunikasjon der og, noe jeg vet ikke hjelper på😔

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

Ingen flere som har noen råd og tips? Noen som har vært i denne situasjonen selv?

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ingen gode råd å komme med, men sender deg en klem!❤️

Anonymkode: 69faa...7b0

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan prøve å være særboere en stund? 

Ellers så tenker jeg at du kan prøve å liste opp alt negativt ved han. Lage en liste som du leser på. Kun negative ting om han og ingenting positivt. Så leser du på den når du savner han og tvinger deg selv til å ikke tenke på alt du savner. Det hjalp meg når jeg savnet faren til ungene mine. 

Hjalp også å lage profil på tinder og bare flørte og få positiv oppmerksomhet fra andre.

Anonymkode: e1cf6...171

[PM75]

Jeg signerer Sokkar over her. Du er full av hormoner og følelser som nybakt mamma, så det er ikke rart det blir mange følelser når du i tillegg har vært gjennom er brudd. Ut ifra det du beskriver, så høres det ut som et riktig brudd. Det positive er at det virker som barnefar vil stille opp for barnet & det er noe du etterhvert vil verdsette for barnet ditt. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har desverre ingen gode råd å komme med, men sender deg en klem!❤️

Anonymkode: 69faa...7b0

Takk❤

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere kan prøve å være særboere en stund? 

Ellers så tenker jeg at du kan prøve å liste opp alt negativt ved han. Lage en liste som du leser på. Kun negative ting om han og ingenting positivt. Så leser du på den når du savner han og tvinger deg selv til å ikke tenke på alt du savner. Det hjalp meg når jeg savnet faren til ungene mine. 

Hjalp også å lage profil på tinder og bare flørte og få positiv oppmerksomhet fra andre.

Anonymkode: e1cf6...171

Takk! Har begynt på en liste over ting nå, håper det hjelper. Er litt på tinder, men er så dårlig på sånn så blir ikke allverdens med flørting. Føler det kan virke spesielt ut at jeg har barn på 2månter og sitter på tinder og?🙈

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

5 timer siden, PM75 skrev:

Jeg signerer Sokkar over her. Du er full av hormoner og følelser som nybakt mamma, så det er ikke rart det blir mange følelser når du i tillegg har vært gjennom er brudd. Ut ifra det du beskriver, så høres det ut som et riktig brudd. Det positive er at det virker som barnefar vil stille opp for barnet & det er noe du etterhvert vil verdsette for barnet ditt. 

Ja han ønsker heldigvis å være der for barnet. Hvor lenge varer disse hormonene? Trodde egentlig de forsvant raskt etter fødsel? Håper det att hormonene bare er med å gjør ting litt ekstra vanskelig nå, og at de vil gå raskt over😔

Anonymkode: a5de7...0c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Har begynt på en liste over ting nå, håper det hjelper. Er litt på tinder, men er så dårlig på sånn så blir ikke allverdens med flørting. Føler det kan virke spesielt ut at jeg har barn på 2månter og sitter på tinder og?🙈

Anonymkode: a5de7...0c9

Ungen er 2 måneder gammel, og så har du dratt frem Tinder.

Vis nå litt respekt for både deg og barnet ditt. Vent i det minste til barnet har sluttet med pupp og kan begynne å gå til du har det fokuset. Du kommer til å slite ut både deg og barnet hvis du skal dra inn en ny mann i forholdet nå som situasjonen er som den er. 

Anonymkode: 68eb4...43e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungen er 2 måneder gammel, og så har du dratt frem Tinder.

Vis nå litt respekt for både deg og barnet ditt. Vent i det minste til barnet har sluttet med pupp og kan begynne å gå til du har det fokuset. Du kommer til å slite ut både deg og barnet hvis du skal dra inn en ny mann i forholdet nå som situasjonen er som den er. 

Anonymkode: 68eb4...43e

Hvem i relasjonen som er mest slitsom og krever mest oppmerksomhet da?

Anonymkode: a605e...132

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungen er 2 måneder gammel, og så har du dratt frem Tinder.

Vis nå litt respekt for både deg og barnet ditt. Vent i det minste til barnet har sluttet med pupp og kan begynne å gå til du har det fokuset. Du kommer til å slite ut både deg og barnet hvis du skal dra inn en ny mann i forholdet nå som situasjonen er som den er. 

Anonymkode: 68eb4...43e

Hun skriver ikke at hun har Tinder. Hun svarer noen som foreslår Tinder, at det kanskje er litt tidlig...

Anonymkode: 1406b...6e6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem i relasjonen som er mest slitsom og krever mest oppmerksomhet da?

Anonymkode: a605e...132

Hva er det du vil frem til?

Alle med nyfødt barn vet at det første året er helt hinsides slitsomt. Å stå helt alene i situasjonen gjør det ikke bedre.

TS klarer helt fint å vente med å date til ungen har blitt noen måneder eldre. 

Anonymkode: 68eb4...43e

[AnonymBruker]

Var jeg som foreslo tinder. Mente bare at hun skulle få litt fokus på at det finnes andre menn der ute enn barnefaren. Man MÅ ikke møte de man matcher med på tinder og det handler ikke bare om å møte folk for sex der inne.

Kunne vel like gjerne foreslått sukker eller match. Det er lov å tenke på andre ting enn å være mamma 24/7 selv om man har en baby. Det å få lov å føle at man fortsatt er litt seg selv selv om man er mamma har de aller fleste behov for.

Tenker at du trenger ikke si til de du snakker med at du har en baby enda med mindre de spør eller det kommer frem naturlig. Bare det å chatte litt med noen som finner deg attraktiv er godt for sjelen. 

Anonymkode: e1cf6...171

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du vil frem til?

Alle med nyfødt barn vet at det første året er helt hinsides slitsomt. Å stå helt alene i situasjonen gjør det ikke bedre.

TS klarer helt fint å vente med å date til ungen har blitt noen måneder eldre. 

Anonymkode: 68eb4...43e

Hva tror du jeg vil frem til?

Barn krever faktisk ikke så mye oppmerksomhet pluss at de er åpen for å forstå hva andre mennesker mener så det er ikke fullstendig meningsløst å snakke med dem.

Anonymkode: a605e...132

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja han ønsker heldigvis å være der for barnet. Hvor lenge varer disse hormonene? Trodde egentlig de forsvant raskt etter fødsel? Håper det att hormonene bare er med å gjør ting litt ekstra vanskelig nå, og at de vil gå raskt over😔

Anonymkode: a5de7...0c9

Første 3mnd kalles "det fjerde trimester" av en grunn. Fortsatt masse hormoner i omløp. Håper det går seg til snart 😊❤

Anonymkode: 9ac4e...2a8

[AnonymBruker]

Hvis bruddet var riktig, og det høres slik ut på det du skriver om forholdet deres, så vil jeg bare gi en god klem og si at du må være sterk! ❤️ Jeg ble selv forlatt i slutten av graviditeten, og selv om det var tøft tror kanskje det var enklere likevel... han bare droppet barnet og meg som en varm potet og flyttet utenlands, så jeg slapp å forholde meg til ham overhodet. Samvær med babyer er vanskelig sånn sett, du må være i kontakt med ham hele tiden og det gjør det vanskelig å gå videre.

Men det går! Fokuser på deg og barnet som et lag på to personer. Det er dere to som er ditt fokus nå. Sett klare grenser for hva som er samvær (som far selvsagt skal få ha) og hva som er annen kommunikasjon (som du ikke behøver nå som du prøver å gå videre fra relasjonen dere hadde). Disse grensene må settes mot ham, selvfølgelig, men aller viktigst er det at du setter dem i ditt eget hode. På den måten blir du mindre forsvarsløs, og kan konsentrere deg om den eneste rollen han skal ha i ditt liv: som pappa til barnet ditt.

Lykke til! 

Anonymkode: b1ecc...9ba