Vårt største ønske er barn, men har vi råd?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 10 år nå, jeg er 33 og han 35. Vi har hus og bil, vi har ikke forbrukslån og betaler alltid regninger i tide. Vi er fornuftige økonomisk og bruker ikke penger vi ikke har.

Grunnet en ulykke med stygg skade har jeg aldri hatt mulighet til å jobbe. Jeg har nå søkt om uføretrygd. Jeg antar dette vil bli mindre enn AAP, som er 12.000,- i mnd.

Min mann tjener heller ikke veldig mye, han har ca. 20.000,- utbetalt i mnd.

Vi har ønsket oss barn i mange år, men våger ikke hoppe i det i frykt for at vi rett og slett ikke har råd til det? 

Tror dere det ville gått fint?

Anonymkode: b9f7f...8d1

[AnonymBruker]

Hvor mye sparer dere hver mnd? Det er vel dere dere har igjen til å dekke barnets utgifter?

Anonymkode: c5f1b...f0d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye sparer dere hver mnd? Det er vel dere dere har igjen til å dekke barnets utgifter?

Anonymkode: c5f1b...f0d

Det er vanskelig å se for seg hva det koster å ha barn. Vil ikke at barnet skal vokse opp og føle han/hun ikke kan få set samme som andre barn.

Vi sparer ca 1000,- i aksjesparekonto hver mnd.

Anonymkode: b9f7f...8d1

[Aristoteles]

Det kommer litt an på hvor mye støtte dere har fra andre. Kan dere arve klær og utstyr? Har mannen din tenkt å forbli i et lavtlønnsyrke/jobbe deltid?
Jeg ville sagt at drøyt 30 000/mnd er lite og at barnet deres kanskje måtte ha følt på å ofte ha mindre enn andre. Men samtidig kommer det jo an på hvor dere bor og hvordan dere lever.

[AnonymBruker]

Når skadet du deg? Om du får innvilget ung ufør får du ca 22000 før skatt pr mnd. Vanlig minstesats er litt over 18 000 før skatt per mnd. Du går nok opp når du er over på uføretrygd. Det finnes også barnetillegg når du har uføretrygd, inntil ca 3300 før skatt per mnd. I tillegg får du barnetrygd, ca 1300 pr mnd. Har du barnet hjemme til det er 2 år kan du få kontantstøtte i ett år, 7500 pr mnd - skattefritt.

Mannen kommer vel antagelig til å stige i lønn. Jeg tror nok dere kan ha råd til et barn.

Anonymkode: e574a...b27

[AnonymBruker]

Minstetrygd (ufør) er rundt 15000 utbetalt. 
Jeg synes dere skal kjøre på, jeg. Hvis dette er et så høyt ønske, så vil dere bli bærende på en evig sorg over barnet dere ikke fikk. 
Alt går ❤️

Anonymkode: 99418...1f2

[mjauritz]

Alt går jo.. Men det er klart at barnet kommer til å ha en litt annerledes oppvekst enn de med to foreldre i arbeid (eller to foreldre med god lønn). Det er noen spørsmål dere kanskje burde ta stilling til. 

- Har mannen din mulighet til å få seg en bedre betalt jobb? Ta noen kurs, eller videreutdanning på kveldstid? Det hadde jo hjulpet mye. 

- Hvordan er boligsituasjonen deres? Har dere plass der dere bor nå til et barn, eller blir det veldig trangt? Hvor mye sitter dere igjen med etter alle utgifter er betalt? 

- Har dere tenkt på f.eks. søsken? Eller ønsker dere bare ett barn? 

- Hva hvis dere går fra hverandre, klarer du å takle det alene? Hvis far f.eks. finner seg en annen dame, og dessverre forsvinner, klarer du som ufør å (forsvarlig) ta vare på barnet uten hans hjelp? Har dere mye støtte i familie og nettverk som kan stille opp? 

[AnonymBruker]

Vi har tilnærmet lik inntekt som dere og vi har ett barn. Med litt planlegging av innkjøp går det helt fint ☺️

Anonymkode: ba703...73e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, mjauritz skrev:

Alt går jo.. Men det er klart at barnet kommer til å ha en litt annerledes oppvekst enn de med to foreldre i arbeid (eller to foreldre med god lønn). Det er noen spørsmål dere kanskje burde ta stilling til. 

 

Du kan ikke mene at det å få barn fortrinnsvis kun skal være for 2 foreldre i full jobb?

Huff, hvordan samfunnet er i ferd med å bli...

Anonymkode: 99418...1f2

[mjauritz]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke mene at det å få barn fortrinnsvis kun skal være for 2 foreldre i full jobb?

Huff, hvordan samfunnet er i ferd med å bli...

Anonymkode: 99418...1f2

Hvorfor kan man ikke mene det? At man faktisk må ha inntekt for å forsørge barnet sitt kan jeg absolutt stå innenfor. Det er klart at barnets oppvekst vil være annerledes enn mange andre barn, og man kanskje ikke har råd til å gi barnet det andre barn får. Mener du at samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning fordi å få (og forsørge) et barn fortrinnsvis burde være for mennesker som har råd til å ta vare på barnet? 

Som f.eks. ferier, telefon, fritidsaktiviteter, gode klær, opplevelser som badeland og tusenfryd, være med på å spare til bolig for barnet, eller en konfirmasjon. Det er ikke ting som er absolutt nødvendig for å overleve, men absolutt noe som hører til de fleste barndommer. 

Jeg listet opp virkelig problemstillinger man faktisk burde ta stilling til før man velger å få et barn. Å få barn er ingen menneskerett, og man burde ha både helse og økonomi til å ta vare på det, også alene om man skulle være uheldig å havne i den situasjonen. Virker som noen her mener det er helt fint og forsvarlig å være for syk til å jobbe, å ikke ha inntekt, men mener fremdeles de har rett og krav på å få barn... 

[AnonymBruker]

Du kommer til å få mer utbetalt når du får uføretrygd. Der er en minstesats du skal ha + muligens barnetillegg når dere får barn. Minstesatsen når du har samboer/ektefelle er på minst litt over 19000 kr pr. mnd før skatt. Barnetillegg er behovsprøvd mot familiens samlede inntekt. Hvis dere får barn etter at du har fått innvilget uføretrygd, så må dere sjekke permisjonsreglene. Kanskje vil det lønne seg for dere at du mottar engangsstønad og det er på ganske mye penger. Dette kan jo f.eks være lurt å sette til side til fremtidige kostnader til barnet.

Jeg tenker at så lenge barnet har foreldre som følger opp, gir masse kjærlighet og har nok penger til tak over hodet, mat på bordet og det nødvendigste utstyret - så går det helt fint. Barn trenger ikke koste så veldig mye de første årene, men gjerne litt mer etterhvert som de vokser og det kommer nye og større utgifter. Men da er det jo kanskje en mulighet for at mannen din har økt sin inntekt? 

Ikke la økonomien stoppe dere så fremst dere ikke lever på eksistensminimum og har helsa til det.

Anonymkode: 0910c...8cd

[Zienna]

Jeg kjenner at det opprører meg at du overhodet stiller et slikt spørsmål!  Selvfølgelig har dere råd til å forsørge barn.  

Om ikke et vanlig par som dere, har råd til barn, så er det noe alvorlig galt her til lands!

[AnonymBruker]

Det kommer kanskje an på hvilke utgifter dere har i forhold til inntekt?

Jeg er alene med to barn og har det samme som dere i måneden og tenker at vi har det helt ok. Mine barn lider ingen nød. De får det de trenger og av og til litt til. Men så klart, det er ikke en fest. Krever litt planlegging i økonomien, men det går. Skal innrømme at dette var ikke akkurat drømmen, men jeg må jo bare gjøre det beste ut av det. 

Et annet spørsmål i ditt tilfelle er hvor mye skaden din begrenser deg med tanke på oppfølging av barnet.

Anonymkode: 7cbf6...7b2

[Sunnys]

Du vil få mer i ufør enn 12.000 garantert. 
snakk med nav om dette. 
det er mange som klarer seg på mindre som har barn. Barn koster, men det er litt hva en gjør det til. Barn i dag har kassevis med leker og klær de ikke rekker å bruke. 
men kan fint kjøpe brukt, en trenger ikke vogn til 15.000 kr. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å se for seg hva det koster å ha barn. Vil ikke at barnet skal vokse opp og føle han/hun ikke kan få set samme som andre barn.

Vi sparer ca 1000,- i aksjesparekonto hver mnd.

Anonymkode: b9f7f...8d1

Et barn koster mer enn 1000,- i mnd, så hvis det er kun det dere har til overs så har dere ikke råd til å forsørge et barn. Det kommer minst like mye an på deres eget forbruk som inntekten. Vi har mindre inntekt enn dere og har ett barn, men vi har lavt forbruk, bruker minimalt på oss selv. Barnet har alt det trenger og vel så det, er ikke utenfor på noen måte. Vi kunne nok forsørget to barn, men da hadde vi ikke hatt råd til noe ekstra til dem, og de ville manglet mye av det "alle andre" har. Vi har derfor stoppet på ett.

Anonymkode: 925fb...e69

[AnonymBruker]

Lik inntekt som dere, vi har tre barn tilsammen (samboer har ei fra før som er her annenhver helg, vår nummer to kommer i februar), og vi klarer oss, vi. Må planlegge innkjøp og bruke penger fornuftig, kjøper mye brukt og arver en del. Sparer 500 kroner i måneden til bufferkonto, pluss 100 kroner til hver av barna. Vi eier ikke eget hus engang, men leier, så sånn sett er dere bedre stilt enn oss  her er begge to i lavtlønnsyrke (restaurantbransjen). 

Anonymkode: 3a0b2...e3b

[Fotballmamma]

9 timer siden, mjauritz skrev:

Hvorfor kan man ikke mene det? At man faktisk må ha inntekt for å forsørge barnet sitt kan jeg absolutt stå innenfor. Det er klart at barnets oppvekst vil være annerledes enn mange andre barn, og man kanskje ikke har råd til å gi barnet det andre barn får. Mener du at samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning fordi å få (og forsørge) et barn fortrinnsvis burde være for mennesker som har råd til å ta vare på barnet? 

Som f.eks. ferier, telefon, fritidsaktiviteter, gode klær, opplevelser som badeland og tusenfryd, være med på å spare til bolig for barnet, eller en konfirmasjon. Det er ikke ting som er absolutt nødvendig for å overleve, men absolutt noe som hører til de fleste barndommer. 

Jeg listet opp virkelig problemstillinger man faktisk burde ta stilling til før man velger å få et barn. Å få barn er ingen menneskerett, og man burde ha både helse og økonomi til å ta vare på det, også alene om man skulle være uheldig å havne i den situasjonen. Virker som noen her mener det er helt fint og forsvarlig å være for syk til å jobbe, å ikke ha inntekt, men mener fremdeles de har rett og krav på å få barn... 

Enig i at gode klær er et must, men gode klær er ikke det samme som dyre klær. Badeland og Tusenfryd er vel for de fleste ikke ukentlige, ei heller månedlige, aktiviteter for de fleste familier? Telefon etterhvert, men trenger kanskje ikke de dyreste modellene?Alle har ikke det, til tross for at det høres slik ut blant mange som liker å skryte av det. 

Ang fritidsaktiviteter: en trenger jo ikke styre barna mot de mest kostbare aktivitetene, typiske lagidretter som fotball/håndball, barnekor, friidrett etc. er ikke så voldsomt dyrt. Her jeg bor er det også barneidrettsskole opp til 10 års alder, det koster så godt som ingenting.

Når det gjelder konfirmasjon: en har maaange år å spare opp, og her trenger en heller ikke å velge de dyreste alternativene. Så har vi sparing til bolig: mener du virkelig at alle får hjelp til dette? Stakkars barna mine da, som fikser dette selv, ikke helt unikt heller, jeg kjenner mange som ikke har mulighet til å hjelpe barna inn på boligmarkedet. De fleste greier seg likevel veldig fint.

[Loff77]

Trangt kan det bli men tipper dere vil klare dere. At barnet kan komme til å føle på at dere ikke kan være med på den vanlige kjøpefesten er nok mulig(sydenferier, iphone, merkeklær osv)  Men å oppdra ett barn med masse kjærlighet og gode verdier står det mye mer respekt av enn disse bortskjemte monsterne som surrer rundt i området vårt😀 Kjør på

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å se for seg hva det koster å ha barn. Vil ikke at barnet skal vokse opp og føle han/hun ikke kan få set samme som andre barn.

Vi sparer ca 1000,- i aksjesparekonto hver mnd.

Anonymkode: b9f7f...8d1

Da kan dere droppe barn, med tanke på at det er ganske mange familier i Norge som har millioninntekt. Dere vil aldri klare å gi barnet så mye materielle goder som barna i disse familiene får.

Anonymkode: 433f8...8d2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da kan dere droppe barn, med tanke på at det er ganske mange familier i Norge som har millioninntekt. Dere vil aldri klare å gi barnet så mye materielle goder som barna i disse familiene får.

Anonymkode: 433f8...8d2

Det avhenger jo veldig av hvor man vokser opp og hvilken sosioøkonomisk status familiene i klassen til barnet har da. Er stor forskjell på å vokse opp i Bygdøy Allè og Romsås feks. For å ta Oslo som et eksempel. Hvor bor dere TS?

Anonymkode: ec2e6...a29