Mammadalt 1-åring

[AnonymBruker]

Hei!

Lurte på om noen har noen tips og triks med en mammadalt 1-åring.

Kort om hvordan ting er/har vært: Hun er 15-mnd, gått i barnehage siden slutten av august, jeg var hjemme i perm i 8-mnd og pappaen i 3 1-2 mnd og resten felles ferie alle sammen. Sett besteforeldre ukentlig siden fødsel og hatt tid med dem alene og med meg. Hun stortrives i barnehagen og ingen problem med levering. Har mye korte dager. Der sier de hun er veldig tålmodig, lite sutring, men bestemt. Det samme opplever besteforeldre.

Når jeg som mamma er med henne, så blir det for sutring når jeg går ut av rommet (selv om pappaen er der) står jeg 2 meter unna å lager mat så skal hun dra meg i benet/ha oppmerksomhet osv osv. Anerkjenner hennes ønske om oppmerksomhet (og gir selvfølgelig masse av det) men blir veeeldig fort utålmodig med meg og sutrer/gråter og dette kan eskalere til tider. Dette selv om pappaen er der og sitter på gulvet for å leke med henne. De har et kjempegodt forhold, og vi deler det meste 50/50, men det er alltid meg hun vil til hvis vi begge er der. (Eller besteforeldrene er der)

Pappaen kan sitte å holde på med andre ting i sofaen men hun leker på gulvet, men det er umulig for meg uten at hun skal ha min oppmerksomhet, selv ikke hvis pappaen sitter på gulvet med henne. Eller sitte i handlevognen i butikken syns hun bare er gøy med pappaen, men med meg så skal hun bare bli tatt opp å bli bært eller sitter å sutrer mot meg.

Ønsker jo å gi henne masse oppmerksomhet (og det får hun) men slitsomt å ikke kunne gjøre noen ting uten henne hengende i benet. Tar henne ofte med meg på ting jeg gjør f.eks ta ut av vaskemaskin, får leke i skuffer på kjøkkene osv. Men skjer ofte uansett.

Skjønner at det sikkert er en fase (men har alltid vært sånn)

Noen som har hatt det lignende og har noen tips og triks som har fungert fint?

 

Anonymkode: 8250d...7ee

[AnonymBruker]

Overgrep inne i bildet?

Anonymkode: d51dd...f26

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overgrep inne i bildet?

Anonymkode: d51dd...f26

Det var ditt biddrag?

Anonymkode: 8250d...7ee

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overgrep inne i bildet?

Anonymkode: d51dd...f26

Men herregud 😅

Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Min yngste er slik, hun er snart 2,5. Noen ganger løfter jeg henne opp og har henne litt på hoften, også sier jeg at nå går vi å finner pappa for mamma skal sånn og sånn. Så gir jeg henne til far, det protesteres litt, men de går å finner en bok eller noe å leke med. 

Anonymkode: 82e3e...b0e

[Gjest Albbas]

Kjempenormalt, og det går seg til! Jeg har i de fasene pleid å ta meg pauser ute av hennes syn (kaffe på trappa for eksempel), jeg har hatt hovedansvar for ærender mens mann og barn er hjemme... Ved middagslaging har mannen laget middag, eller han har tatt med seg barna fysisk ut, eller jeg har slengt minsten på ryggen i bæretøy. 

[AnonymBruker]

Er som å lese om meg selv og mitt barn 😅 hun er 16 mnd og elsker å henge i bena på mamma. Trygg i barnehage, er bestemt og gråter sjelden. Samme med besteforeldre, hun er mye sammen med dem alene. Pappaen er topp og vi deler på alt av oppgaver hjemme, men han kan også som du sier ligge på sofaen og lese avisen mens hun leker på gulvet. Eller lage mat i fred. det kan ikke jeg, hun skal alltid opp, bli kost eller ha oppmerksomheten min. Har vært sånn siden rundt 8 mnd, da pappapermen begynte. 

gråting når jeg forlater rommet har roet seg veldig ned de siste to mnd. Sikkert pga utvikling, men vi har også øvd mye. Gir ikke etter for protestene hennes, men prater rolig og bekymra til henne fra inne på do, opp trappa eller fra terrassen hvis jeg går uten henne. Fikk tips fra helsesøster om å gjøre det sånn. Avdramatisere det litt og komme raskt tilbake uten noe fuss. Merker at hun blir mindre på vakt av det. 
 

lage middag når vi er alene er vanskelig synes jeg, da er det mye sutring og henging i bena. Det som har hjulpet er å la henne være med. Setter henne på benken eller lar henne stå på en krakk. Får prøve å skrelle gulrøtter eller sortere poteter fra posen opp i kjelen feks. Eller lar henne leke med litt vann i en bolle. Dette er så spennende at hun glemmer at hun egentlig vil bli båret. Hvis jeg blir veldig sliten og vi er alene på sen ettermiddag, går vi gjerne en kveldstur  før legging. Hun på ryggen i bæresele. Da får hun masse kroppskontakt og roer seg veldig.

Legging tar ti min for pappen (og besteforeldre) og en time for meg. Vil bare kose og vil ikke at jeg skal gå. Men jeg tenker det går seg til etterhvert  vi bytter uansett på og legger annenhver dag.
 

Masse lykke til! 

Anonymkode: 5e217...26d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Er som å lese om meg selv og mitt barn 😅 hun er 16 mnd og elsker å henge i bena på mamma. Trygg i barnehage, er bestemt og gråter sjelden. Samme med besteforeldre, hun er mye sammen med dem alene. Pappaen er topp og vi deler på alt av oppgaver hjemme, men han kan også som du sier ligge på sofaen og lese avisen mens hun leker på gulvet. Eller lage mat i fred. det kan ikke jeg, hun skal alltid opp, bli kost eller ha oppmerksomheten min. Har vært sånn siden rundt 8 mnd, da pappapermen begynte. 

gråting når jeg forlater rommet har roet seg veldig ned de siste to mnd. Sikkert pga utvikling, men vi har også øvd mye. Gir ikke etter for protestene hennes, men prater rolig og bekymra til henne fra inne på do, opp trappa eller fra terrassen hvis jeg går uten henne. Fikk tips fra helsesøster om å gjøre det sånn. Avdramatisere det litt og komme raskt tilbake uten noe fuss. Merker at hun blir mindre på vakt av det. 
 

lage middag når vi er alene er vanskelig synes jeg, da er det mye sutring og henging i bena. Det som har hjulpet er å la henne være med. Setter henne på benken eller lar henne stå på en krakk. Får prøve å skrelle gulrøtter eller sortere poteter fra posen opp i kjelen feks. Eller lar henne leke med litt vann i en bolle. Dette er så spennende at hun glemmer at hun egentlig vil bli båret. Hvis jeg blir veldig sliten og vi er alene på sen ettermiddag, går vi gjerne en kveldstur  før legging. Hun på ryggen i bæresele. Da får hun masse kroppskontakt og roer seg veldig.

Legging tar ti min for pappen (og besteforeldre) og en time for meg. Vil bare kose og vil ikke at jeg skal gå. Men jeg tenker det går seg til etterhvert  vi bytter uansett på og legger annenhver dag.
 

Masse lykke til! 

Anonymkode: 5e217...26d

Prater «ubekymra» skulle det stå 😅

Anonymkode: 5e217...26d

[AnonymBruker]

"mammadalt... Off når skal samfunnet begynne å forstå hva et barn egentlig er og hva de har behov for. 

Les om barns utvikling, hjernens utvikling 

Folk har totalt urealistisk syn på det å ha barn. De skal jo helst ikke synes eller høres, oppføre seg slik at det ikke er bry for oss og følge våre behov. Vi gidder ikke passe på våre egne barn engang, sender de bort til fremmede før de er et år! Og frarøver de det viktigste i verden, foreldrene. 

Ikke rart folk sliter

Anonymkode: 27d78...7eb

[AnonymBruker]

Tenk å kalle en ettåring mammadalt. Vi kan mene så mye vi vil at all omsorg og pass er like bra, men for et så lite barn er mamma som regel viktigst. Sånn er det bare. Naturen har gjort det sånn. Samme hva myndighetene og likestillingsombudet har bestemt.

Anonymkode: 3ffd8...1ba

[AnonymBruker]

Er litt enig med AB over her, selv om jeg skjønner at du synes det er slitsomt. Jeg har en sånn en selv, men har barn fra før av så vet også at det er en fase, og jeg må innrømme at jeg nyter litt at hun vil kose med meg nå, det går dessverre litt over etterhvert..  fint at du gjør henne trygg når du går fra henne, snakker rolig osv, det tror jeg er bra. Hun lærer seg at du kommer tilbake, og at det er helt greit at mamma blir borte litt. Middagslaging er utfordrende her også, jeg setter henne i stolen og gir henne noe å knaske på i mellomtiden, eller lar henne holde på i skuffene. Tar henne opp av og til når jeg har mulighet. Setter av og til på barne-tv. Her hjelper det veeeldig at hun har et storesøsken til å underholde seg, merker stor forskjell dersom storesøster ikke er der. Kanskje dere rett og slett skal få en til? 😁

Anonymkode: a1722...a2b

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar alle sammen

Ser at det høres litt negativt ut når jeg skriver mammadalt og jeg har jo full forståelse for at det er sånn det er og lest masse om dette, så ikke det at jeg ikke har forståelse for at det er sånn. Men tips og triks i hverdagen har vel alle ønske om noen ganger  

Hun får mye tid med meg om morgenen og ettermiddagen (hjemmekontor pga corona) og føler vi får god kvalitetstid med mye lek og kos disse stundene. Så er ikke ute etter tips som gjør at hun skal sitte sitte å leke for seg selv i flere timer og ikke bry seg om jeg kommer eller går, for det er jo både ureallistisk og ikke det jeg vil. Ønsker jo å vær med henne så mye som mulig og syns det er kjempefint når hun kan være med å gjøre ting som må gjøre si hjemmet osv.

Er mer det at jeg syns det er så trist for henne de gangene hun blir tydelig lei seg selv om hun er hos pappaen og jeg bare skal på do, at jeg ønsket kanskje litt tips å triks til å "roe ned" en slik situasjon så hun forstår at jeg er raskt tilbake og at ikke verden tidsvis raser sammen av det.

AB over her som hadde lignende situasjon: det høres lurt ut det du gjør og er det jeg prøver på også  Så da får vi bare fortsette sånn vi gjør.

Og ang et barn til som tips😂 så er jo det noe vi ønsker, så kommer vel det om 1 eller 2 år. Akkurat nå kan jeg ikke skjønne hvordan hun skulle reagert om jeg satt med en annen baby som også skulle få oppmerksomhet, men det hadde jo gått seg til 😄 

 

TS  

Anonymkode: 8250d...7ee

[Gjest Gaea]

Ingen spesielle tips, bare sier meg enig i at det er helt normalt. Og går over. Har hatt en slikkelig mammadalt lenge, som litt etter fylte to år har bikket over andre veien... Vil heller være med pappa, eller leke med egentlig hvem som helst andre - det er ikke alltid jeg får lov til å være med engang! Frem til et eller annet blir feil, vondt eller vanskelig, da er fortsatt mamma best. Savner nesten mammadalten i blant, men, naturlig utvikling er det jo.