Hvordan komme over kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Mannen min gjennom 10 år bare reiste seg og gikk. De siste månedene har han oppført seg som en skikkelig drittsekk, men hjertet mitt husker bare de gode stundene. 

Han fant en annen. Jeg er knust.

Det gjør så vondt!

Anonymkode: bd562...0ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min gjennom 10 år bare reiste seg og gikk. De siste månedene har han oppført seg som en skikkelig drittsekk, men hjertet mitt husker bare de gode stundene. 

Han fant en annen. Jeg er knust.

Det gjør så vondt!

Anonymkode: bd562...0ce

Kjære deg... så leit å høre ❤

Har dere barn sammen? 

Anonymkode: c5dd5...3aa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg... så leit å høre ❤

Har dere barn sammen? 

Anonymkode: c5dd5...3aa

Vi har to barn i skolealder. For noen dager siden hadde de en høylytt diskusjon om det var mulig å angre en skilsmisse. Begge vil helst at vi skal flytte sammen igjen. 

Anonymkode: bd562...0ce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to barn i skolealder. For noen dager siden hadde de en høylytt diskusjon om det var mulig å angre en skilsmisse. Begge vil helst at vi skal flytte sammen igjen. 

Anonymkode: bd562...0ce

Jeg gikk gjennom det samme, for 1 år siden... Går vel egentlig fortsatt gjennom det, så jeg vet så altfor godt hvor vondt du har det nå 😔

Barna kommer nok til å håpe en god stund at dere blir sammen igjen; dette er naturlig, og dessverre blir det de som må lide mest. Min yngste på 6 år håper fortsatt at mamma og pappa skal bli kjærester igjen, selv om hans nye kjæreste allerede er gravid... 

Jeg sliter også fremdeles med sorg og savn etter det som var trygt....og fint...og kjent...osv... Det er ikke så mange råd jeg kan gi deg, annet enn å ta vare på deg selv og barna, og ikke bli oppslukt av bitterhet og sinne (selv om det er vanskelig). Dette er en sorg man ikke får blomster for, og du vil komme til å føle deg alene, mang en stund... håper du har venner og familie rundt deg som du kan støtte deg på. Det kan også være lurt å oppsøke en psykolog... 

Å komme over en sånt svik, og tapet av alle drømmer du hadde for dere som familie, vil ta tid...og du må bare gi deg selv lov til å gråte, være sint, frustrert, rasende, trist, og alle andre følelser som kommer...

Jeg har fortsatt mye vonde tanker, men det gjør ikke fullt så vondt nå som i starten, og jeg har til og med begynt å håpe at livet vil smile igjen til meg også en dag.

Stor styrkeklem til deg ❤

Anonymkode: c5dd5...3aa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk gjennom det samme, for 1 år siden... Går vel egentlig fortsatt gjennom det, så jeg vet så altfor godt hvor vondt du har det nå 😔

Barna kommer nok til å håpe en god stund at dere blir sammen igjen; dette er naturlig, og dessverre blir det de som må lide mest. Min yngste på 6 år håper fortsatt at mamma og pappa skal bli kjærester igjen, selv om hans nye kjæreste allerede er gravid... 

Jeg sliter også fremdeles med sorg og savn etter det som var trygt....og fint...og kjent...osv... Det er ikke så mange råd jeg kan gi deg, annet enn å ta vare på deg selv og barna, og ikke bli oppslukt av bitterhet og sinne (selv om det er vanskelig). Dette er en sorg man ikke får blomster for, og du vil komme til å føle deg alene, mang en stund... håper du har venner og familie rundt deg som du kan støtte deg på. Det kan også være lurt å oppsøke en psykolog... 

Å komme over en sånt svik, og tapet av alle drømmer du hadde for dere som familie, vil ta tid...og du må bare gi deg selv lov til å gråte, være sint, frustrert, rasende, trist, og alle andre følelser som kommer...

Jeg har fortsatt mye vonde tanker, men det gjør ikke fullt så vondt nå som i starten, og jeg har til og med begynt å håpe at livet vil smile igjen til meg også en dag.

Stor styrkeklem til deg ❤

Anonymkode: c5dd5...3aa

Jeg er ufør og vi bor på hans hjemsted. Omgangskretsen min var i hovedsak hans familie og foreldrene til barnas venner. De vennene jeg hadde fra studietiden har jeg mistet kontakten med, og vanskelig å treffe andre når jeg ikke er i jobb.

Vi hadde så mange planer for fremtiden. Både for sommerferien og langsiktige planer flere år frem i tid. Ting jeg virkelig hadde gledet meg til, men som er umulig for meg å få til alene.

Jeg vokste opp med skilte foreldre selv. Jeg tok det fryktelig tungt da jeg selv var barn, så det er vanskelig for meg å se for meg at de skal få det så greit nå.

Anonymkode: bd562...0ce