Gå til innhold

Jeg er overvektig og han undervektig. Trenger råd.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske. Typ rundt 80 kilo og 166 cm, pluss minus. Sliter med sukkeravhengihet og generelt dårlig på å spise vanlige posjoner. Mat er på en måte min trøst men også det jeg går til når jeg unner meg noe eller feirer. Har klart å gå ned til 68 kg før men da var jeg alene og slet kanskje mindre med sukkeravhengiheten.

Derrimot er typen min helt motsatt. 186 cm og syl tynn. Glemmer lett å spise og har dårligere matlyst generelt. Får ikke i seg mat før godt utpå dagen. Han har også veldig sjeldent "cravings". 

Vi har begge satt oss mål om å endringer, men når vi har motsatte mål så føler jeg det kræsjer litt i forhold til mat? Jeg skal jo ned og han skal opp. Jeg må nok spise mer kalorifattig så jeg blir mett men ikke spiser for mye mens han må ha i seg litt mer kaloririk mat siden han raskere blir mett. 

Har noen av dere gått igjennom det samme? Hvordan gjør dere det? Må man fikse to middager eller har dere diverse middager hvor man lett kan legge til noe ekstra eller fjerne noe? Trenger tips for jeg er heeelt blank på slikt. 

Anonymkode: 258a4...a8b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva med å spise proteinrik og sunn mat? 😊 Dere kan spise kjøtt med noe salat ved siden av. Han kan jo ta saus om han vil ha, mens du dropper sausen? 
 

Det er veldig lett at dere kan spise det samme til middag, mot at dere har litt forskjellig tilbehør på siden 😊 i og med at du skal ned i vekt kanskje du skal fokusere på rene matvarer og mat laget fra bunnen av, mens han kanskje burde fokusere på protein i maten, siden det virker som han nesten glemmer å spise 😆

 

 

Anonymkode: 2abc2...0c8

  • Liker 3
Skrevet

Hvis det er sukkeravhengighet og vanskeligheter med å spise vanlige porsjoner, kan dere spise det samme. Du dropper sukkeret og kutter mengden mat, han spiser mer. Hos oss er det litt likt (jeg er lubben, han er tynn), men jeg spiser bare litt mindre enn ham. 

Han kan jo i tillegg legge til noen måltider, som f. eks. en god frokost.

Anonymkode: 65dee...d77

  • Liker 2
Skrevet

Det er jo i teorien enkelt, men skjønner at det ikke er lett å bryte vaner. Han må spise mer, du mindre. Begge burde trene, aktivitet er viktig. Snacks, sukkerting o.l. som ikke er mat, trenger ingen av dere. Ren mat. Proteiner, grønnsaker. Drikk vann. Dere kan møtes på midten her, men han trenger mer proteiner enn deg. 

Anonymkode: 845f4...a29

  • Liker 1
Skrevet

Vi har litt samme problem.

Dvs, jeg er ikke overvektig, men må passe veldig på for å ikke bli det. Jeg må finne meg i å gå sulten, ellers legger jeg på meg. Jeg kan ikke "kose meg" i tide og utide. I tillegg sliter jeg med det å begrense meg når jeg først har begynt. Jeg klarer ikke spise én sjokoladerute, det er tortur. Det er mye verre enn å ikke spise snop i det hele tatt for meg. Jeg foretrekker også å spise få måltider, ellers ender jeg opp med å spise for mye til hvert måltid, eller å føle at jeg alltid går sulten fra bordet. 

Mens samboeren er undervektig, og sliter med å legge på seg.. Han er sånn som trenger mange måltider, og blir kjempefort mett. Han kan også spise "så mye han vil" av alt; men det er jo fordi han spiser to sjokoladebiter, og så er han, i følge seg selv, stappmett... Så han vil helst ha en konfekteske stående fremme hele julen, så han kan ta seg en bit når han vil - men for meg er det tortur å bli utsatt for den konfekten som hele tiden står og frister.. 

Han skjønner ikke hvordan jeg har det, for han har aldri hatt noe problem med vekten (han ser ikke egen undervekt som et problem, selv om legen kjefter på ham..). 

Så vi har litt småkrangler om det, han blir sur for at det ikke står snopeskål tilgjengelig hele påsken og julen, oppgitt over at vi ikke kan "kose oss" i hverdagen, osv.. 

Anonymkode: 7a1e2...2e2

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har litt samme problem.

Dvs, jeg er ikke overvektig, men må passe veldig på for å ikke bli det. Jeg må finne meg i å gå sulten, ellers legger jeg på meg. Jeg kan ikke "kose meg" i tide og utide. I tillegg sliter jeg med det å begrense meg når jeg først har begynt. Jeg klarer ikke spise én sjokoladerute, det er tortur. Det er mye verre enn å ikke spise snop i det hele tatt for meg. Jeg foretrekker også å spise få måltider, ellers ender jeg opp med å spise for mye til hvert måltid, eller å føle at jeg alltid går sulten fra bordet. 

Mens samboeren er undervektig, og sliter med å legge på seg.. Han er sånn som trenger mange måltider, og blir kjempefort mett. Han kan også spise "så mye han vil" av alt; men det er jo fordi han spiser to sjokoladebiter, og så er han, i følge seg selv, stappmett... Så han vil helst ha en konfekteske stående fremme hele julen, så han kan ta seg en bit når han vil - men for meg er det tortur å bli utsatt for den konfekten som hele tiden står og frister.. 

Han skjønner ikke hvordan jeg har det, for han har aldri hatt noe problem med vekten (han ser ikke egen undervekt som et problem, selv om legen kjefter på ham..). 

Så vi har litt småkrangler om det, han blir sur for at det ikke står snopeskål tilgjengelig hele påsken og julen, oppgitt over at vi ikke kan "kose oss" i hverdagen, osv.. 

Anonymkode: 7a1e2...2e2

TS her.

Kjenner til den... Typen min ser ikke til å legge på seg heller. Selv om han ikke ofte har cravings har han ikke noe problem med å spise snop. Sikkelig vanskelig for meg å se på han spise noe godt når jeg ikke kan. 

Jeg blir rett og slett som en trass tenåring. Sikkelig kjip 😅😭😂 heldigvis e det ikke ofte men det skjer. Og selv når jeg ber han passe på at jeg ikke spiser for mye så kan jeg bli trass. Spesielt som du sier hvis det er godis. Absolutt ikke nok med en liten bit.... Blir jeg tatt fra godteriet da blir det baluba. Rett og slett flau over meg selv til tider 😖😖

Anonymkode: 258a4...a8b

Skrevet

Enig i at dere bør spise mye proteiner, det metter og demper karbo- og sukkercraving, i tillegg til at det hjelper ham å gå opp i vekt. I tillegg må dere spise masse grønnsaker og frisk og ren mat. Ikke ferdigmat, bortsett fra en dag i uken feks. Jeg har tro på en skål med lørdagsgodt (ikke kjøp mer enn det dere skal spise) og ferdigmat fredag eller lørdag feks, sånn at du har noe junk å glede deg til. I tillegg må du bytte ut godteri med frukt, feks. Eller pastiller eller noe annet med mindre kalorier.

Er dere flinke til å lage mat? Kan det bli deres nye hobby feks? Lære å lage deilige, mettende og sunne måltider med lite kalorier? Det er flust av oppskrifter på internett.

Ellers er to turer pr dag en veldig god idé. Klarer du/dere å få lagt det inn? En tur om morgenen, til skole, jobb eller rundt omkring, og en kveldstur, eventuelt tur hjem fra skolen eller jobb. 

En halvtimes gåtur morgen og kveld blir seks kilometer gåtur hver dag. Med annen gange i tillegg, til butikken, naboen etc, blir det fort 5 mil i uken. Og da er dere oppe i ganske så mye mosjon! Det vil hjelpe dere enormt. Deg med å gå ned i vekt og han med å bli sulten.

Anonymkode: f2a7e...8a0

  • Liker 1
Skrevet

Å spise ofte kan kanskje hjelpe dere begge. Da får du stabilt blodsukker og han mer mat. Så kan du forsøke å kutte i mengden, mens han kan øke litt. 

Anonymkode: d3d78...8fd

  • Liker 1
Skrevet

Han spiser langt utpå dagen....periodisk faste der altså som regulerer blodsukkeret hans.

Kanskje noe for deg å prøve på, spise mindre raske karbohydrater og kutte ut frokost?

https://forskning.no/mat-og-helse-slanking-partner/dropp-frokosten-med-god-samvittighet/515757

https://www.nrk.no/livsstil/-dropp-frokost-med-god-samvittighet-1.11373706

 

Anonymkode: e1152...495

  • Liker 1
Skrevet

Dere trenger ikke forskjellige middager. Spis det samme, men i forskjellige mengder. Det ville vært sånn om dere begge var normalvektige også, og det kommer til å fortsette å være sånn når dere blir normalvektige.

Jeg trodde også at jeg hadde sukkeravhengighet, men jeg sluttet å ha det da jeg sluttet å frykte at sukker var like avhengighetsskapende som heroin, og ble gjort oppmerksom på at man faktisk blir uutholdelig fysen på ting man liker, men har blitt fortalt er livsfarlig, og sier til seg selv at man ikke for noen pris må spise, når det omgir oss på alle kanter, og nærmest fallbys, til enhver tid. 

Anonymkode: c83a1...564

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...