Grenser i forhold

[AnonymBruker]

Synes at det er så viktig å belyse at det er lov å være som du er og ha de følelsene du har. Ser alltid så mange lure på om de er forferdelige folk som enten vil eller ikke vil det ene eller det andre i forholdet - at de ønsker seg ting eller sliter med å godta ting som føles feil. Det er så viktig å huske på at vi er alle individer med så kort tid her på jorden, og du skal ikke behøve å slite og ha det tungt fordi enktelte folk påstår at "det som plager deg er det som er normalt", selv om det gjør deg ulykkelig.

Det spiller ingen rolle om folk roper at det er helt normalt at en parner ser på porno, bilder av eksen eller folk som lager syltetøy av dyr om det påvirker deg og gjør så du lider.

Det spiller ingen rolle om folk roper at det er helt normalt at du snakker om sexlivet ditt med en venn av motsatt kjønn, sitter på deres fang i festlig lag eller sender bilder av den venstre rompeballen din til en bekjent i Alpene om det påvirker kjæresten din og gjør så den lider.

Det er ikke en universal sannhet at det er ekkelt å suge - det betyr ikke at skal måtte ønske å gjøre det. Du er ikke sinnsyk om du ikke synes det er noe stress å dele hotellrom med en mannlig kompis - men det betyr ikke at det må føles greit for typen din.

Det er ikke slik at "her går grensen" - vi har alle ulike grenser, både for oss selv og i forholdet vårt. I begge tilfeller er det så viktig å kommunisere og vite at det er greit å kjenne som du gjør, men det betyr ikke automatisk at "du har rett". Når man velger å dele livet med noen inngår man jo på en måte en avtale - man får en helt spesiell plass i noens hjerte og tilværelse, og ønsker (forhåpentligvis) å gi dem mest mulig av det de ønsker seg og gjøre dem lykkelige. Dette betyr jo også å gjøre sitt beste for å forstå, kompromisse og unngå å gjøre dem vondt.

I mine øyne er utroskap det å ikke være tro mot denne avtalen. Mot forholdet og den som har satt sin tillitt til deg.

Det er mange ganger jeg og samboer ikke forstår hvorfor den andre reagerer som den gjør. Hvorfor den blir såret av A, og ikke forstår at jeg blir såret av B - men om man ikke kan relatere har man, slik jeg ser det, som regel bare en ting å gjøre:

- Innse at selv om det ikke er viktig for meg kan det være avgjørende for min partner. Og er det avgjørende for meg, og i motsatt retning, er dette da noe jeg kan gjøre for dem? Er dette noe jeg kan la være å gjøre for dem? Hva er viktigst? Hva veier tyngst?

Ingen fortjener å leve uten ting som er essensielle for deres lykke, og ingen fortjener å leve med ting som ødelegger for den. Elsker man noen kan man finne ut av det meste, og etter min mening elsker man ikke egentlig noen om man velvitende fortsetter å såre dem og ikke ta hensyn.

Noen andre som har noen tanker om dette? (: Kanskje til og med ønsker/grenser, som du er vant med å få høre at men det er jo heeeelt normalt?

Anonymkode: 2bdb1...416

[Rant]

Godt skrevet! Og dette gjelder alt i livet, ikke bare seksualitet, men f.eks tradisjoner. Vi har ofte våre egne definisjoner av ord, basert på hva det ordet betyr for oss. Vi har også egne følelser knyttet til forskjellige yrker, høytider, studier, politikk, religion... alt avhenger av opplevelser man selv har gjort seg. Personlighetstrekk. Som du skriver så er vi alle individer. Altfor mange generaliserer, eller tror man sitter på fasiten. Når det gjelder egne følelser så finnes det ingen fasit. Kan man være uenig i hva man liker, ja, men ens egne følelser er ikke mer riktig/verdt enn en annens. Respekt og selvinnsikt er viktig! 

Endret 17. november 2020 av Rant

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rant skrev:

Godt skrevet! Og dette gjelder alt i livet, ikke bare seksualitet, men f.eks tradisjoner. Vi har ofte våre egne definisjoner av ord, basert på hva det ordet betyr for oss. Vi har også egne følelser knyttet til forskjellige yrker, høytider, studier, politikk, religion... alt avhenger av opplevelser man selv har gjort seg. Personlighetstrekk. Som du skriver så er vi alle individer. Alt for mange generaliserer, eller tror man sitter på fasiten. Når det gjelder egne følelser så finnes det ingen fasit. Kan man være uenig i hva man liker, ja, men ens egne følelser er ikke mer riktig/verdt enn en annens. Respekt og selvinnsikt er viktig! 

Så absolutt! Alle er formet av erfaringer og har ulike assosiasjoner knyttet til ord, handlinger osv. Bare ordet alkohol betyr jo helt ulike ting for den som er vant med supre vennekvelder med noe godt i glasset og den som kommer fra et hjem med alkoholiserte foreldre, og den ene er ikke idiot fordi den ikke skjønner poenget med å feire julaften, og den andre heller ikke teit når det er den viktigste dagen i året for dem - bare for å nevne noe. Behøver selvfølgelig ikke være så dramatisk - og mye er jo også gener, kultur og andre ting som påvirker også. Respekt og selvinnsikt, uvurdelige egenskaper

Anonymkode: 2bdb1...416

[Rant]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så absolutt! Alle er formet av erfaringer og har ulike assosiasjoner knyttet til ord, handlinger osv. Bare ordet alkohol betyr jo helt ulike ting for den som er vant med supre vennekvelder med noe godt i glasset og den som kommer fra et hjem med alkoholiserte foreldre, og den ene er ikke idiot fordi den ikke skjønner poenget med å feire julaften, og den andre heller ikke teit når det er den viktigste dagen i året for dem - bare for å nevne noe. Behøver selvfølgelig ikke være så dramatisk - og mye er jo også gener, kultur og andre ting som påvirker også. Respekt og selvinnsikt, uvurdelige egenskaper

Anonymkode: 2bdb1...416

Jepp. Vi er svært enig. Livet er ikke svart/hvitt.  Har ingen gode svar i dag. Men kanskje jeg kommer med flere tanker rundt dette etter hvert.

[Engel]

Alle har sine grenser. Det som er viktig er å finne en partner som har de samme grensene, eller som i alle fall respekterer dine grenser, og motsatt. Du bestemmer over deg, og det må de rundt deg respektere. Gjør de ikke det så er de ikke bra for deg.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes at det er så viktig å belyse at det er lov å være som du er og ha de følelsene du har. Ser alltid så mange lure på om de er forferdelige folk som enten vil eller ikke vil det ene eller det andre i forholdet - at de ønsker seg ting eller sliter med å godta ting som føles feil. Det er så viktig å huske på at vi er alle individer med så kort tid her på jorden, og du skal ikke behøve å slite og ha det tungt fordi enktelte folk påstår at "det som plager deg er det som er normalt", selv om det gjør deg ulykkelig.

Det spiller ingen rolle om folk roper at det er helt normalt at en parner ser på porno, bilder av eksen eller folk som lager syltetøy av dyr om det påvirker deg og gjør så du lider.

Det spiller ingen rolle om folk roper at det er helt normalt at du snakker om sexlivet ditt med en venn av motsatt kjønn, sitter på deres fang i festlig lag eller sender bilder av den venstre rompeballen din til en bekjent i Alpene om det påvirker kjæresten din og gjør så den lider.

Det er ikke en universal sannhet at det er ekkelt å suge - det betyr ikke at skal måtte ønske å gjøre det. Du er ikke sinnsyk om du ikke synes det er noe stress å dele hotellrom med en mannlig kompis - men det betyr ikke at det må føles greit for typen din.

Det er ikke slik at "her går grensen" - vi har alle ulike grenser, både for oss selv og i forholdet vårt. I begge tilfeller er det så viktig å kommunisere og vite at det er greit å kjenne som du gjør, men det betyr ikke automatisk at "du har rett". Når man velger å dele livet med noen inngår man jo på en måte en avtale - man får en helt spesiell plass i noens hjerte og tilværelse, og ønsker (forhåpentligvis) å gi dem mest mulig av det de ønsker seg og gjøre dem lykkelige. Dette betyr jo også å gjøre sitt beste for å forstå, kompromisse og unngå å gjøre dem vondt.

I mine øyne er utroskap det å ikke være tro mot denne avtalen. Mot forholdet og den som har satt sin tillitt til deg.

Det er mange ganger jeg og samboer ikke forstår hvorfor den andre reagerer som den gjør. Hvorfor den blir såret av A, og ikke forstår at jeg blir såret av B - men om man ikke kan relatere har man, slik jeg ser det, som regel bare en ting å gjøre:

- Innse at selv om det ikke er viktig for meg kan det være avgjørende for min partner. Og er det avgjørende for meg, og i motsatt retning, er dette da noe jeg kan gjøre for dem? Er dette noe jeg kan la være å gjøre for dem? Hva er viktigst? Hva veier tyngst?

Ingen fortjener å leve uten ting som er essensielle for deres lykke, og ingen fortjener å leve med ting som ødelegger for den. Elsker man noen kan man finne ut av det meste, og etter min mening elsker man ikke egentlig noen om man velvitende fortsetter å såre dem og ikke ta hensyn.

Noen andre som har noen tanker om dette? 🙂 Kanskje til og med ønsker/grenser, som du er vant med å få høre at men det er jo heeeelt normalt?

Anonymkode: 2bdb1...416

For et reflektert og godt syn på livet. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. ❤️

Anonymkode: 2782c...d32

[AnonymBruker]

Etter å ha levd med flere menn med svært forskjellig familiebakgrunn og oppvekst enn meg, har jeg innsett at jeg burde ha funnet meg en med noenlunde lik bakgrunn. Nå er jeg "dessverre" gift med den ene, og vi misforstår hverandre og har helt forskjellig grunnlag for å forstå hverandre. Det er slitsomt. 

Anonymkode: cf6a3...2dc

[AnonymBruker]

Kommunikasjon i relasjoner er en fin bok. Lære seg å spørre: hva.mente du nå? Jeg følte du sa... osv. Man har lov å føle, men man må også godta at andre bruker andre ord og vi oppfatter feil. 

Blir man såret, så spør: mente du det slik? For det fikk meg til å føle sånn. Og da må man godta svaret og legge den i fra seg.

 

Vi blir ofte såret fordi vi tror noen mente, mens den andre trodde det oppfattes..

Anonymkode: 13916...317

[AnonymBruker]

Dette var så bra sagt Ts, kanskje derfor at mange forhold ryker etter at forelskelsen har lagt seg. Det å respektere hverandre, tåle at vi har ulike syn på politikk, seksualitet, tradisjoner osv. De som tror at de kan forme partneren i deres modell tror jeg gjør en stor feil. Og feilfrie er ingen, men det må vi godta. Og det er heller ikke farlig å si unnskyld for noe dumt vi har sagt eller gjort.Å la partneren ha sine interesser og venner er viktig og å bli enige om dette.

Anonymkode: 3bb15...4ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha levd med flere menn med svært forskjellig familiebakgrunn og oppvekst enn meg, har jeg innsett at jeg burde ha funnet meg en med noenlunde lik bakgrunn. Nå er jeg "dessverre" gift med den ene, og vi misforstår hverandre og har helt forskjellig grunnlag for å forstå hverandre. Det er slitsomt. 

Anonymkode: cf6a3...2dc

Så leit å høre at det blir mye misforståelser - jeg forstår godt at det er slitsomt. Vi er veldig ulike selv, jeg og min partner - det er som om man kommer fra ulike planeter, men egentlig er det jo bare snakk om helt ulike oppvekster, erfaringer, personligheter og dermed oppfatninger. 

Det viktigste, tror jeg, er nok å kjenne etter på hva som er det viktigste. Vet av erfaring at både tid og bånd som knyttes tettere (giftemål, barn osv) gjør at man ofte strekker strikken litt ekstra og finner seg i mer - kanskje litt mye til tider, og samtidig kan man falle litt i fella av å ta hverandre for gitt og kanskje irritere seg litt mer enn nødvendig, om man setter ting i perspektiv.

Sier ikke at noe av dette er din situasjon altså, bare deler tanker! Håper det finnes nok kjærlighet i dere begge for hverandre til at dere finner ut av hvordan dere kan gjøre hverandre mest mulig glade og unngå misforståelser og stress - eller at noe annet gjør det enklere for deg ♡ 

- TS

Anonymkode: 2bdb1...416

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon i relasjoner er en fin bok. Lære seg å spørre: hva.mente du nå? Jeg følte du sa... osv. Man har lov å føle, men man må også godta at andre bruker andre ord og vi oppfatter feil. 

Blir man såret, så spør: mente du det slik? For det fikk meg til å føle sånn. Og da må man godta svaret og legge den i fra seg.

 

Vi blir ofte såret fordi vi tror noen mente, mens den andre trodde det oppfattes..

Anonymkode: 13916...317

Veldig sant! Man har så ulike grunnlag for å oppfatte ting som blir gjort og sagt, og dårlige følelser kan også ofte påvirke ting i negativ retning. God kommunikasjon er alfa omega. Takk for boktips!

- TS

Anonymkode: 2bdb1...416

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette var så bra sagt Ts, kanskje derfor at mange forhold ryker etter at forelskelsen har lagt seg. Det å respektere hverandre, tåle at vi har ulike syn på politikk, seksualitet, tradisjoner osv. De som tror at de kan forme partneren i deres modell tror jeg gjør en stor feil. Og feilfrie er ingen, men det må vi godta. Og det er heller ikke farlig å si unnskyld for noe dumt vi har sagt eller gjort.Å la partneren ha sine interesser og venner er viktig og å bli enige om dette.

Anonymkode: 3bb15...4ee

Takk for det. Det er virkelig viktig å respektere hverandre og innse at man ser samme verden fra helt ulike perspektiver. Det er veldig viktig å få frem hva som er viktig for en - både å ha og å unngå, og at begge parter ønsker det beste for den andre. Det meste kan løses, tror jeg, men om prioriteringer kræsjer totalt burde alle kjenne seg sterke og trygge nok i seg selv til å gå. Da finnes det noen annen for den og en selv

Anonymkode: 2bdb1...416

[Engel]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon i relasjoner er en fin bok. Lære seg å spørre: hva.mente du nå? Jeg følte du sa... osv. Man har lov å føle, men man må også godta at andre bruker andre ord og vi oppfatter feil. 

Blir man såret, så spør: mente du det slik? For det fikk meg til å føle sånn. Og da må man godta svaret og legge den i fra seg.

 

Vi blir ofte såret fordi vi tror noen mente, mens den andre trodde det oppfattes..

Anonymkode: 13916...317

Så viktig råd, men ikke lett å gjennomføre alltid. Men øvelse gjør mester. Jeg tror mange forhold kunne vært reddet om man klarte å gjennomføre dette.