Han mener jeg angriper og kritiserer ham

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har det som jeg trodde var et forhold fylt med glede og kjærlighet, god kommunikasjon og alt sånt.  Vi hadde tidlig samtaler om å kommunisere tanker, behov og bekymringer, og i allefall om noen av oss gikk over en grense på et eller annet tidspunkt. Så for en stund siden så sa jeg noe helt hverdagslig om fargen på servietter. Han eksploderte der og da, han sa at han er lei av at jeg alltid kritiserer ham, at han Gjør noe feil og skulle gjort det annerledes, at jeg alltid må pirke. Jeg fikk sjokk og ble stående og måpe, jeg spurte hva i alle dager han mener. Han sier at når jeg sier at jeg savner ham, hva f.. skal han Gjøre med det, han kan ikke dra fra jobben, han ble dritsur over at jeg kommenterte fargen på serviettene, som om jeg skulle kjøpt noen bedre selv. Jeg lånte bilen hans og registrerte at den lager en lyd, jeg sa det til ham for å si fra i tilfelle den var ny, han tik det som at "passer ikke jeg på bilen min kanskje". 

Han sa at han kan ikke fikse alt jeg maser om, han kan ikke løse alle problemer. 

Jeg lurer på om noen har vært borti det samme, jeg sier jo ikke at jeg savner ham for at han skal hive seg rundt og komme hit, og så videre. Vi har ikke snakket så mye siden det, han oppfører seg som vanlig mens jeg er livredd for å si noe feil igjen eller at noe høres ut som kritikk

Anonymkode: c8816...f59

[Bikbokelsker]

Høres ut for meg at du maser noe jævlig. Han ble sikkert ikke sint bare pga serviettene, men flere saker som har akkumulert. 

[AnonymBruker]

Han har antagelig opplevd noe stressende, som har brukt opp toleransen, og evnen til å se det som noe annet enn kritikk. Det er en typisk angstreaksjon. Han har noe han ikke greier å snakke om, og burde sikkert ha gått til en terapeut.  

Tror jeg. 

Anonymkode: 58b4c...104

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten har det som jeg trodde var et forhold fylt med glede og kjærlighet, god kommunikasjon og alt sånt.  Vi hadde tidlig samtaler om å kommunisere tanker, behov og bekymringer, og i allefall om noen av oss gikk over en grense på et eller annet tidspunkt. Så for en stund siden så sa jeg noe helt hverdagslig om fargen på servietter. Han eksploderte der og da, han sa at han er lei av at jeg alltid kritiserer ham, at han Gjør noe feil og skulle gjort det annerledes, at jeg alltid må pirke. Jeg fikk sjokk og ble stående og måpe, jeg spurte hva i alle dager han mener. Han sier at når jeg sier at jeg savner ham, hva f.. skal han Gjøre med det, han kan ikke dra fra jobben, han ble dritsur over at jeg kommenterte fargen på serviettene, som om jeg skulle kjøpt noen bedre selv. Jeg lånte bilen hans og registrerte at den lager en lyd, jeg sa det til ham for å si fra i tilfelle den var ny, han tik det som at "passer ikke jeg på bilen min kanskje". 

Han sa at han kan ikke fikse alt jeg maser om, han kan ikke løse alle problemer. 

Jeg lurer på om noen har vært borti det samme, jeg sier jo ikke at jeg savner ham for at han skal hive seg rundt og komme hit, og så videre. Vi har ikke snakket så mye siden det, han oppfører seg som vanlig mens jeg er livredd for å si noe feil igjen eller at noe høres ut som kritikk

Anonymkode: c8816...f59

Huff da. Høres ut som om han tar alt veldig bokstavelig og er ganske nærtagende. Typisk menn å være i fikse ting modus, men som regel på en god måte, ikke typisk å ta en savner deg melding som om at du mener han burde være hjemme med deg. Kan nok bli sliten av en slik kar i lengden. Enten må du venne deg til å modifisere hva du sier hele tiden, eller akseptere at han reagerer som han gjør, eller ikke akseptere det og gå. Forstår han ikke så forstår han ikke. Personlig mener jeg at man skal kunne være seg selv og erfaringsmessig tar de fleste menn en jeg savner deg melding på jobb som en koselig melding. 

Anonymkode: b7b8b...744

[AnonymBruker]

Jeg maser ikke noe jævlig som noen her sier, det tror jeg virkelig ikke. 

Jeg er skeptisk til at han ikke sa noe om de tingene før, at det samler seg opp og så sprekker han på den måten der, og det er filleting synes jeg som samler opp en stor sum. Jeg vet jo aldri helt hva som er feil eller hva, for han blir sur der og da, og sier ikke noe. 

Anonymkode: c8816...f59

[AnonymBruker]

Det normale svaret til "jeg savner deg" er jo som oftest "savner deg også, gleder meg til å se deg snart", ikke å ta på vei sånn.

Anonymkode: f330f...aff

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han?

Anonymkode: 224d2...cc6

[AnonymBruker]

Du må nesten bare snakke med ham, og spørre om det er noe som plager ham. 

Er dere begge i jobb? Er det noe der som kan ha skjedd?

Anonymkode: 1f9e1...c26

[AnonymBruker]

Vært borti noe lignende. Jeg ble etter noen mnd beskyldt for å angripe han (noe jeg vil påstå at jeg overhode ikke gjorde). Viste seg å bli en av maaange grunner til at jeg gikk. Jeg skulle ha dårlig samvittighet for en masse, planla ting bak ryggen hans (bevisst, visstnok). Så for lite på han. Etc. Så det KAN være et dårlig tegn. 

Anonymkode: ef0d3...424

[AnonymBruker]

Virker som om han tar ting veldig bokstavelig. Er han asperger ?

Anonymkode: e2a44...18f

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis noe som plager han, kanskje ta en prat sammen? Gjør det koselig, og spør han hva som egt er problemet:) virker mest som han er stressa og føler at han må gjøre alt riktig for deg. Han åpenbart bryr seg om deg, men han sikkert føler noe du ikke vet om helt 🤷🏾‍♀️ Bare snakk sammen:) 

Anonymkode: e058e...99b

[Rant]

Traumer fra et eller annet. Oppvekst, mobbing, ekspartner...deg?

Men hva var det du egentlig sa angående servietten? Du snakket om en farge, så klikket ham? Kritiserte du fargen på servietten han la frem? Kanskje han opplever deg som kritisk altfor ofte. Har du reflektert over hva du selv sier og hvordan du uttrykker det?

Om det ikke skjer endringer her så ser jeg ikke dere som en god match. Dette forholdet er jo ikke bra for noen av dere. Ikke godt å bli kjeftet på daglig, men det er heller ikke godt å bli kritisert for alt man gjør - føle at man aldri er bra nok for partner. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det normale svaret til "jeg savner deg" er jo som oftest "savner deg også, gleder meg til å se deg snart", ikke å ta på vei sånn.

Anonymkode: f330f...aff

Ja, samboeren min kan også være sånn.

Husker en gang vi var hjemme hos våre respektive familier en jul, og vi snakket sammen på telefonen. Jeg sa på slutten av samtalen at jeg savnet ham, og han responderte med et meget irritert «vi må da klare å være fra hverandre litt!!». Skjønte ingenting, å si et enkelt «savner deg» er jo bare en koselig greie på lik linje med «glad i deg».

Jeg hater å bli tillagt følelser og meninger jeg ikke har på den måten han gjør av og til.

Mistenker at samboeren min har noen autismetrekk da...

Anonymkode: 6e77c...4d0

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe lignende. Jeg trodde at vi hadde et godt forhold, helt til den dagen han sa at han ville skilles. Jeg visste at han hadde vært deprimert, men at det skulle være min feil fordi jeg alltid var så negativ var jeg ikke helt forberedt på. Alt jeg noen gang hadde gjort var galt. Det jeg trodde var fine ferieminner var plutselig ikke det lenger, alt jeg hadde gjort hadde vært feil. Alt var så gjennomsyret av negativitet at det var blitt umulig å bo med meg. Nå er det jeg som er Aspie i forholdet, så jeg vet at det fort kan oppstå misforståelser pga det. Men jeg trodde jo likevel at det burde være en slags gjensidig respekt, ikke at alt skulle være min skyld. 

Det viste seg å være en ny dame. 

Anonymkode: 99fa5...48f

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, samboeren min kan også være sånn.

Husker en gang vi var hjemme hos våre respektive familier en jul, og vi snakket sammen på telefonen. Jeg sa på slutten av samtalen at jeg savnet ham, og han responderte med et meget irritert «vi må da klare å være fra hverandre litt!!». Skjønte ingenting, å si et enkelt «savner deg» er jo bare en koselig greie på lik linje med «glad i deg».

Jeg hater å bli tillagt følelser og meninger jeg ikke har på den måten han gjør av og til.

Mistenker at samboeren min har noen autismetrekk da...

Anonymkode: 6e77c...4d0

Jeg har asperger, eksmannen min har ikke. Han kunne reagere sånn som du beskriver. Han har også en uvane med å skulle fortelle meg hva jeg føler og tenker. Han kunne si ting som: "Vi trenger ikke å snakke, for du mener jo uansett xyz." Og jeg satt igjen og lurte på hva "xyz" hadde med saken å gjøre, og hvordan han kunne tro at jeg mente noe så dumt.

Anonymkode: 99fa5...48f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg maser ikke noe jævlig som noen her sier, det tror jeg virkelig ikke. 

Jeg er skeptisk til at han ikke sa noe om de tingene før, at det samler seg opp og så sprekker han på den måten der, og det er filleting synes jeg som samler opp en stor sum. Jeg vet jo aldri helt hva som er feil eller hva, for han blir sur der og da, og sier ikke noe. 

Anonymkode: c8816...f59

Minner meg om min kjæreste. Kanskje snart min eks, for jeg vet ikke om jeg holder ut så mye lengre. Han tar veldig mye som et angrep. Jeg tror det handler om at han har vokst opp med en veldig kritiserende og kranglete mor, og dermed overreagerer på slike ting. Dessverre har han ikke selvinnsikt på dette, dermed går jeg på eggeskall mye av tiden. Mye av min kjærestes oppførsel er manipulerende, men jeg tror ikke han gjør det med vilje. Han kan for eksempel gjøre seg til offer, når det i utgangspunktet er han som har såret meg. 

Anonymkode: 7b04d...838

[Kokeshi]

Dere trenger en lang prat, for å finne ut hva dette handler om.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Minner meg om min kjæreste. Kanskje snart min eks, for jeg vet ikke om jeg holder ut så mye lengre. Han tar veldig mye som et angrep. Jeg tror det handler om at han har vokst opp med en veldig kritiserende og kranglete mor, og dermed overreagerer på slike ting. Dessverre har han ikke selvinnsikt på dette, dermed går jeg på eggeskall mye av tiden. Mye av min kjærestes oppførsel er manipulerende, men jeg tror ikke han gjør det med vilje. Han kan for eksempel gjøre seg til offer, når det i utgangspunktet er han som har såret meg. 

Anonymkode: 7b04d...838

Standard oppførsel det når noen bryter ned et annet menneske.

Anonymkode: 2dd92...16c

[AnonymBruker]

Har han plutselig blitt sånn? I såfall tenker jeg at det var dråpen som fikk han til å eksplodere. Eller at det har skjedd noe (utroskap, stress på jobb, gambling/gjeld, etc)

Jeg tenker at småplukk er det ikke nødvendig å kommentere. Kanskje en gjør det uten å tenke seg om. Du likte ikke fargen på serviettene, men det gjorde han. Du trengte ikke kommentere det, han trengte ikke overreagere. Mulig det var dråpen. Prøv å tenk over om du har for uvane å kommentere mye som du ville gjort annerledes! Problemer i et forhold er sjelden kun den enes feil!

Jeg måtte le når du skrev det om å savne typen. Etter at hvetebrødsdagene til meg og eksmannen min var over, så opplevde jeg noe lignende. I starten var vi jo veldig pusete og sa mye at vi savnet hverandre og elsket hverandre (gjerne når vi skulle legge oss til å sove eller si hadet eller avslutte en telefonsamtale). Plutselig en dag når han var vekkreist en helg, så sa jeg i telefonen at jeg savnet han. Det var jo ikke sånn at jeg satt hjemme og grein. Jeg trives godt i eget selskap, og har både venner og hobbyer, men synes jo det var kjekkere med han der, og det var jo ment som et kompliment. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte jo greie meg uten han et par dager!! Jeg følte meg SÅ dum! (selv om det var han som var dust!) Nå gikk han tydeligvis rundt og trodde at jeg var skikkelig needy og uselvstendig og ikke klarte meg uten han et par dager engang! Og litt senere fikk jeg også beskjed om at det var så kunstig når jeg sa at jeg elsket han i forbindelse med legging, hadet etc. Så jeg prøvde å si det sjeldnere og oftere og mer tilfeldig, men uansett hva jeg gjorde så var det gale. Så jeg sluttet å si det. Da var DET gale også. Det var jo bare han som sa det (han sa det heller ikke). Fikk skikkelig avsmak av å si det etterpå, og måtte nesten tvinge meg selv til å si det på litt "tilfeldige" situasjoner selv om jeg mente det.

Eksmannen min var også veldig sånn at han overreagerte på ting. Han kunne gå rundt og irritere seg i flere år uten å gi et eneste hint. For så å eksplodere plutselig, og så grusomt at vi hadde middag kl det og det på lørdagen fordi han heller ville hatt det kl det og det. Jeg er jo forbanna synsk 😛 Jeg hadde visst også en skikkelig råtten grunn til å ha middagen på det tidspunktet i følge han, så det var jo ikke rart at han hadde gått rundt i FLERE ÅR og vært bitter og sur på meg 😄 Han turte jo ikke å si det til meg, for jeg blir jo så sint i følge han. Og så sa han,"Ja, se bare hvor sur du ble nå! Det beviser jo bare at det ikke går an å si noe til deg!" Hadde han visst hvor forbanna jeg var, og hvor hardt jeg holdt igjen for å ikke gi han en svær blåveis! Forbanna idiot!

Anonymkode: bf397...a92

[AnonymBruker]

Hva sa du om serviettene? Ordrett? 🙂 Har du nevnt noe om klærne hans, hårsveisen, matlagingen etc tidligere denne måneden? Det er ett av to: Enten så overreagerer han, eller så er du en som smånebber ofte om småting/bagateller. 
Jeg har blitt næga på fordi jeg sendte barnet i barnehagen med grønn ulltrøye og blå stillongs. Da reagerte jeg sånn som mannen din. 

Anonymkode: ea461...bb3