Er man noen gang bra nok?

[AnonymBruker]

Jeg føler at alt jeg gjør aldri er nok, om jeg gjør for mye hjemme så er det feil, gjør jeg for lite hjemme så er det feil. Om det ikke er spennende nok middag så er det feil, kommer jeg ikke og legger meg med engang så er det feil... jeg har en usynelig sykdom og jeg strekker ikke til på alle plan noen gang! Og det tar på! Jeg er på AAP men hverdagen økonomisk går ikke rundt og jeg klarer ikke og tenke ut hvordan det skal gå riktig vei akkuratt nå! 😕 Jeg føler at jeg må begynne i full jobb øyeblikkelig men med denne sykdommen hvor jeg rett og slett ikke fungerer på noe som helst plan så er det ikke mulig og være i full jobb nå heller... 

 

Beklager rotete innlegg, måtte bare få ut litt i natten...

Anonymkode: f3f38...7ef

[AnonymBruker]

Hvem er det som sier at du gjør noe feil? Er det dine egne tanker eller er det noe andre sier?

Anonymkode: 4bb46...3ba

[AnonymBruker]

Helt enig. Plager meg selv med dårlig samvittighet, og alt jeg ikke får til. Akkurat nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har gått å lagt meg, for eksempel. Får ikke til det engang, liksom. Skal ingenting i morgen da, bare lage middag. Så ser liksom ikke helt poenget heller. Det er godt når det er stille om natta egentlig. Mørkt og stille. 

Anonymkode: e9e45...a10

[AnonymBruker]

Ingen som sier at jeg gjør feil men merker det tydelig på mannen at alt jeg gjør aldri er bra nok, og nei det er ikke sånn at han står med alt her hjemme pga min sykdom! Jeg står forsåvidt med alt alene da han ikke er i stand av helsemessig årsaker. 
 

Ts

Anonymkode: f3f38...7ef

[AnonymBruker]

Hvis man gjør sitt beste så er det egentlig bra nok, men det er lett å si. Jeg burde ryddet oftere. Burde støvsugd oftere. Iblant sprayer jeg bare klorspray i dusjen istedenfor å vaske, fordi jeg ikke orker å vaske. Er alltid på etterskudd med husarbeid, det hoper seg opp for meg. Så er vel derfor jeg plager meg selv med dårlig samvittighet, samme som deg Ts. Må prøve å tenke at man gjør så godt man kan, og ingen får gjort mer enn det. Jeg er også syk da, ufør. Så det er jo en god grunn til at det er sånn, jeg er jo faktisk kronisk syk, så syk at jeg ikke kan jobbe. Og alle oppgaver er forferdelig tunge iblant. Men blir ikke kvitt den dårlige samvittigheten likevel. 

Anonymkode: e9e45...a10

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som sier at jeg gjør feil men merker det tydelig på mannen at alt jeg gjør aldri er bra nok, og nei det er ikke sånn at han står med alt her hjemme pga min sykdom! Jeg står forsåvidt med alt alene da han ikke er i stand av helsemessig årsaker. 
 

Ts

Anonymkode: f3f38...7ef

Har du noen å snakke med? Kan du snakke med han om åssen du føler det? Det er ikke noe samliv å ikke kommunisere med hverandre.

Anonymkode: 9d1b7...c6f

[Gjest WhisperingWind]

Ja. Man er bra nok som en er så lenge en gjør det beste en klarer under de omstendighetene man har fått tildelt. 

INGEN er perfekte. 

 

[AnonymBruker]

DU ER MER ENN GOD NOK!! ❤️

Slutt å snakk ned deg selv. Og slutt å tolke hva mannen din sikkert synes! Hvis det er noe han er misfornøyd med, så kan han si det med ord. Gi deg selv en klapp på skulderen! Godt jobba! Og så legger du inn egenpleie i timeplanen din. DAGLIG! 😊

Anonymkode: 655bc...f58

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk og i full jobb, jeg merker at når det står på som verst med smertene er det lett å falle inn i en mørk tankestrøm, det beste du kan gjøre for deg selv er å ta et grep om egne tanker, det handler mye om hvordan man tenker. Mer kanskje enn hva andre egentlig tenker, og sier - min mann har en tendens til å si ting som "hvis du ønsker det nok" og jeg velger ignorere han fordi han har ingen forutsetning for å skjønne at det ikke handler om vilje når man rett og slett ikke klarer noe en tirsdag som man klarte en mandag liksom. Når andre ser at jeg såvidt holder meg gående mens han ikke ser det, fordi han bor så tett på eller fordi han rett og slett bare ikke ser - men det er ikke vond vilje, og det hjelper å holde fast ved når ting topper seg. 

Anonymkode: 3ca52...184

[AnonymBruker]

Først må du tenke på hva DU syntes er bra nok? Og hva som hadde vært bra nok om du hadde bodd alene (og ikke bekymret deg for hva mannen tenker eller mener).  Egentlig skal det mindre til enn hva man tror. Og det er bra nok. Når du tenker at du burde klart mye mer så speiles det av og så begynner mannen å tenke det også. Per nå så stresser du mentalt, og stresset hindrer deg i å bli friskere. Øv deg på å kan tenke presens. Ikke på hva du kunne gjort bedre i fortiden, og ikke på potensielle ting i fremtiden. 

Klager på maten kan du være frabedt. Enten spiser han den maten du lager og verdsetter den, ellers kan han lage egen mat. Klager han på maten så verdsetter han ikke deg eller innsatsen din. Du har brukt tid på å planlegge og å lage. Noe du velger å gjøre for han og for familien. Man skal ikke få pes for å gjøre noe bra. 

Anonymkode: 3f4c4...855