AnonymBruker Skrevet 16. november 2020 #1 Skrevet 16. november 2020 Utenom å si "jeg elsker deg", hvordan vet du at din mann virkelig elsker deg? Menn kan gjerne også svare, hvordan visste du at du virkelig elsker? Anonymkode: f442c...2b5
AnonymBruker Skrevet 16. november 2020 #2 Skrevet 16. november 2020 Siden jeg ikke er traumatisert så visste jeg det i tryggheten i følelsene mine. Dersom man er traumatisert blir det vanskeligere, da må man bare tro på hva enn folk sier og håpe på at de ikke lyver. Anonymkode: 52ba1...e1a 1
AnonymBruker Skrevet 16. november 2020 #3 Skrevet 16. november 2020 Dersom han viser det, og får deg til å føle det. Alle kan si det den andre vil høre. Men om de mener det de sier eller ei, vises i handlingene Anonymkode: 7c1f6...de4 2
AnonymBruker Skrevet 16. november 2020 #4 Skrevet 16. november 2020 Vet jo ikke med sikkerhet, det er jo ikke akkurat en vitenskap. Men jeg har tillit til ham. Og jeg vet at han er en voksen mann som står fritt til å velge som han vil, men han velger å være sammen med meg. Hvis han ikke ville være sammen med meg hadde han gjort det slutt. Anonymkode: 5c32c...ad9 1
AnonymBruker Skrevet 16. november 2020 #5 Skrevet 16. november 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Vet jo ikke med sikkerhet, det er jo ikke akkurat en vitenskap. Men jeg har tillit til ham. Og jeg vet at han er en voksen mann som står fritt til å velge som han vil, men han velger å være sammen med meg. Hvis han ikke ville være sammen med meg hadde han gjort det slutt. Anonymkode: 5c32c...ad9 Det er intensjonen selvfølgelig, dersom vitenskapen hadde forsket på kjærlighet og ønsket å informere oss om det, hadde vi blitt veldig mektig og tatt over verden deres på et øyeblikk. Da mener jeg de vanlige menneskene, 98% av verdens befolkning, som blir styrt av resterende. Anonymkode: 52ba1...e1a
Trolltunge Skrevet 17. november 2020 #6 Skrevet 17. november 2020 Det er veldig sammensatt av mye, så får nøye meg med noen få punkter. Hvor påvirket han blir av meg, og hvor usikker og nedfor han blir når han føler at jeg er avvisende og ikke bryr meg. Hvordan han stråler opp og liksom vokser 10 cm når jeg gir uttrykk for at jeg trenger ham. Hvordan han ønsker å være sammen med meg, og prioriterer det. Hvordan han hver kveld krøller seg rundt meg når vi legger oss. Hvordan han kysser, klemmer og tar på meg hver dag, uten at det nødvendigvis er ønske om sex. Hvordan han ikke bare holder meg i hånden når vi er steder, men også årvåkent passer på meg ved å bruke et fast grep om hånden min til å styre meg unna kanter og hull i veien for eksempel. (Jeg kan være veldig uoppmerksom på slikt, spesielt når det er mye spennende å se rundt.) Han viser veldig kjærlighet gjennom sex. Er veldig inderlig i det å vise kjærlighet fysisk generelt. Hans kjærlighethetsspråk er gaver (i tillegg til fysisk) og det merkes. Jeg er bortskjemt med å få gaver. Vi har litt ulike måter å vise kjærlighet på, så jeg har måtte lære hans måter, samt være obs på fallgruven i første punkt. Han blir sår, furt og vrang om han føler seg avvist, og da går alt av måter å vise kjærlighet på i vranglås. 12
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #7 Skrevet 17. november 2020 2 timer siden, Trolltunge skrev: Det er veldig sammensatt av mye, så får nøye meg med noen få punkter. Hvor påvirket han blir av meg, og hvor usikker og nedfor han blir når han føler at jeg er avvisende og ikke bryr meg. Hvordan han stråler opp og liksom vokser 10 cm når jeg gir uttrykk for at jeg trenger ham. Hvordan han ønsker å være sammen med meg, og prioriterer det. Hvordan han hver kveld krøller seg rundt meg når vi legger oss. Hvordan han kysser, klemmer og tar på meg hver dag, uten at det nødvendigvis er ønske om sex. Hvordan han ikke bare holder meg i hånden når vi er steder, men også årvåkent passer på meg ved å bruke et fast grep om hånden min til å styre meg unna kanter og hull i veien for eksempel. (Jeg kan være veldig uoppmerksom på slikt, spesielt når det er mye spennende å se rundt.) Han viser veldig kjærlighet gjennom sex. Er veldig inderlig i det å vise kjærlighet fysisk generelt. Hans kjærlighethetsspråk er gaver (i tillegg til fysisk) og det merkes. Jeg er bortskjemt med å få gaver. Vi har litt ulike måter å vise kjærlighet på, så jeg har måtte lære hans måter, samt være obs på fallgruven i første punkt. Han blir sår, furt og vrang om han føler seg avvist, og da går alt av måter å vise kjærlighet på i vranglås. Minner meg om forholdet til eksen min. Jeg ser etter en sånn mann i dag også, som har disse egenskapene. Det er viktig med alle disse små tingene for å holde liv og gnist i forholdet. Det er faktisk veldig vanskelig å finne sånne menn, det har jeg også skjønt på andre. Ble skuffet etter det ble slutt med eksen og når jeg gikk ut på datingmarkedet og fikk en helt annen behandling av menn. Jeg liker også å gi av meg selv, noe som irriterer menn som ikke har følelser for meg og som vil være ifred. Anonymkode: 9a042...08c 3
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #8 Skrevet 17. november 2020 7 timer siden, Trolltunge skrev: Det er veldig sammensatt av mye, så får nøye meg med noen få punkter. Hvor påvirket han blir av meg, og hvor usikker og nedfor han blir når han føler at jeg er avvisende og ikke bryr meg. Hvordan han stråler opp og liksom vokser 10 cm når jeg gir uttrykk for at jeg trenger ham. Hvordan han ønsker å være sammen med meg, og prioriterer det. Hvordan han hver kveld krøller seg rundt meg når vi legger oss. Hvordan han kysser, klemmer og tar på meg hver dag, uten at det nødvendigvis er ønske om sex. Hvordan han ikke bare holder meg i hånden når vi er steder, men også årvåkent passer på meg ved å bruke et fast grep om hånden min til å styre meg unna kanter og hull i veien for eksempel. (Jeg kan være veldig uoppmerksom på slikt, spesielt når det er mye spennende å se rundt.) Han viser veldig kjærlighet gjennom sex. Er veldig inderlig i det å vise kjærlighet fysisk generelt. Hans kjærlighethetsspråk er gaver (i tillegg til fysisk) og det merkes. Jeg er bortskjemt med å få gaver. Vi har litt ulike måter å vise kjærlighet på, så jeg har måtte lære hans måter, samt være obs på fallgruven i første punkt. Han blir sår, furt og vrang om han føler seg avvist, og da går alt av måter å vise kjærlighet på i vranglås. Jeg har bare vært i dysfunksjonelle forhold tidligere, derfor spør jeg her. Og jeg synes svaret ditt var veldig fint. ❤️ Jeg er i et forhold nå på 2 året, som er totalt ulikt hva jeg alltid har hatt. Og siden mine forrige forhold har vært min oppfatning av hvordan et forhold skal være, så føler jeg dette er for godt til å være sant, og jeg venter bare på at "forelskerusen" skal gå over, og det skal gå over til min versjon av "normalt". Her viser han i ord og handling hvor mye jeg betyr for han, hver eneste dag. Men den store forskjellen er vel at jeg ser hvor redd han er for å miste meg, han ser en verdi i meg som de andre har tatt for gitt. Han rører ved meg hver gang han går forbi, og vi har en nærhet ulikt alt annet jeg har opplevd. Han komplimenterer alt ved meg, til og med de sider og der jeg har vært usikker på meg selv, han pusher meg til å vokse og utfordrer meg der jeg ikke har turt tidligere. På denne korte tiden vi har vært sammen har han blitt min bestevenn, og jeg føler en så trygghet i å vite at han står ved meg. Men så er det den lille stemmen da, som tenker at dette vil gå over, det er bare den innledende fasen av et forhold, han tror han elsker men er egentlig bare forelsket osv. Og jeg tar meg ofte i å tenke at jeg får bare prøve å nyte dette så godt jeg kan, så lenge jeg kan.. Anonymkode: f442c...2b5 7
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #9 Skrevet 17. november 2020 Jeg bare kjenner det. Føler meg elsket. Ord er ikke nok. Men at en ikke føler seg elsket betyr ikke at han ikke elsker deg. Det hender når jeg har PMS at jeg ikke føler meg elsket. Og det er jo inni hodet mitt 😊 Anonymkode: 64bc1...5a6 2
Trolltunge Skrevet 17. november 2020 #10 Skrevet 17. november 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har bare vært i dysfunksjonelle forhold tidligere, derfor spør jeg her. Og jeg synes svaret ditt var veldig fint. ❤️ Jeg er i et forhold nå på 2 året, som er totalt ulikt hva jeg alltid har hatt. Og siden mine forrige forhold har vært min oppfatning av hvordan et forhold skal være, så føler jeg dette er for godt til å være sant, og jeg venter bare på at "forelskerusen" skal gå over, og det skal gå over til min versjon av "normalt". Her viser han i ord og handling hvor mye jeg betyr for han, hver eneste dag. Men den store forskjellen er vel at jeg ser hvor redd han er for å miste meg, han ser en verdi i meg som de andre har tatt for gitt. Han rører ved meg hver gang han går forbi, og vi har en nærhet ulikt alt annet jeg har opplevd. Han komplimenterer alt ved meg, til og med de sider og der jeg har vært usikker på meg selv, han pusher meg til å vokse og utfordrer meg der jeg ikke har turt tidligere. På denne korte tiden vi har vært sammen har han blitt min bestevenn, og jeg føler en så trygghet i å vite at han står ved meg. Men så er det den lille stemmen da, som tenker at dette vil gå over, det er bare den innledende fasen av et forhold, han tror han elsker men er egentlig bare forelsket osv. Og jeg tar meg ofte i å tenke at jeg får bare prøve å nyte dette så godt jeg kan, så lenge jeg kan.. Anonymkode: f442c...2b5 Det trenger ikke å være bare i innledende fase, men veldig viktig at du ikke lar den lille tanken om at dette ikke kan vare gjøre at du ikke våger å vise det samme til ham. Blir du redd og skeptisk til å vise kjærlighet kan du selv holde tilbake, og gjøre ham så usikker og tilbakeholden at han ikke våger lenger heller. Der har vi vært, som jeg antydet. Han følte seg avvist av meg, og da våget ikke han, så tok jeg mer avstand, og vi kom i en dårlig sirkel der begge to hadde det vondt. Nå har jeg lært at skal jeg opprettholde hans motivasjon og tillit til at det er greit og trygt å vise kjærlighet, så må jeg passe på å vise kjærlighet selv, og ikke la ham føle seg avvist. Som jeg skrev blir han veldig påvirket av meg, så om jeg nå har en drittdag er det veldig klokt å fortelle ham hva det dreier seg om. Som regel har det jo ikke noe med ham å gjøre, men han tror fort det når jeg er mutt og virker avvisende. Får han da vite at det ikke dreier seg om ham gjør han sitt beste for å løfte meg opp, men tror han at det dreier seg om ham, som han alltid gjør om jeg ikke sier annet, så trekker han seg såret bort. Slikt måtte jeg lære før vi sluttet med å gå i negative spiraler innimellom. Vonde for oss begge.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #11 Skrevet 17. november 2020 12 timer siden, Trolltunge skrev: Det er veldig sammensatt av mye, så får nøye meg med noen få punkter. Hvor påvirket han blir av meg, og hvor usikker og nedfor han blir når han føler at jeg er avvisende og ikke bryr meg. Hvordan han stråler opp og liksom vokser 10 cm når jeg gir uttrykk for at jeg trenger ham. Hvordan han ønsker å være sammen med meg, og prioriterer det. Hvordan han hver kveld krøller seg rundt meg når vi legger oss. Hvordan han kysser, klemmer og tar på meg hver dag, uten at det nødvendigvis er ønske om sex. Hvordan han ikke bare holder meg i hånden når vi er steder, men også årvåkent passer på meg ved å bruke et fast grep om hånden min til å styre meg unna kanter og hull i veien for eksempel. (Jeg kan være veldig uoppmerksom på slikt, spesielt når det er mye spennende å se rundt.) Han viser veldig kjærlighet gjennom sex. Er veldig inderlig i det å vise kjærlighet fysisk generelt. Hans kjærlighethetsspråk er gaver (i tillegg til fysisk) og det merkes. Jeg er bortskjemt med å få gaver. Vi har litt ulike måter å vise kjærlighet på, så jeg har måtte lære hans måter, samt være obs på fallgruven i første punkt. Han blir sår, furt og vrang om han føler seg avvist, og da går alt av måter å vise kjærlighet på i vranglås. Dette høres mer ut som avhengighet enn som kjærlighet. Ikke ett sted står det noe om at han dekker dine behov. Anonymkode: c5ceb...334 1
Trolltunge Skrevet 17. november 2020 #12 Skrevet 17. november 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette høres mer ut som avhengighet enn som kjærlighet. Ikke ett sted står det noe om at han dekker dine behov. Anonymkode: c5ceb...334 Vanskelig å beskrive alle sider av et forhold i et innlegg, men han dekker mine behov gjennom de tingene jeg nevner og mer, så jo det er akkurat fordi han dekker mine behov og jeg hans vi er en god match. Når vi passer på å ivareta det. Vi har som jeg har skrevet om i tråden også røket til på å ikke ivareta forholdet og hverandre i perioder, men har heldigvis lært av det som da ble vondt og galt for begge. Ja, vi er på sett og vis avhengig av hverandre. Det er ikke en negativ ting. Det er at det er et slikt bånd der at vi begge to vet at det ikke enkelt kan erstattes. Nå er jeg borte fra ham en stund, og det er vondt på en god måte å kjenne hvordan jeg savner ham, og høre hvordan han savner meg. Er det dyp kjærlighet bør det også være en slags avhengighet. Man bør føle at man mangler noe vesentlig når den andre ikke er der. Mangler man ingenting når man er fra hverandre, og synes det er helt supert å være fra hverandre lenge, så mangler det en vesentlig ting i forholdet. Å trenge hverandre er bra. Rent praktisk og økonomisk trenger jeg ham ikke, men emosjonelt gjør jeg det, og han meg. Den emosjonelle avhengigheten vi har i forhold til hverandre er selve grunnmur i vårt forhold. Alt vi gjør for hverandre og er for hverandre er bygget opp på det. Selv når vi raste alt annet var det også den grunnmuren som ga motivasjon og vilje til å bygge alt opp igjen også. Det man ikke trenger trenger man ikke, så om du mener at det å være avhengig av hverandre er noe negativt er jeg uenig. Emosjonelt avhengig er bra! 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #13 Skrevet 17. november 2020 2 minutter siden, Trolltunge skrev: Vanskelig å beskrive alle sider av et forhold i et innlegg, men han dekker mine behov gjennom de tingene jeg nevner og mer, så jo det er akkurat fordi han dekker mine behov og jeg hans vi er en god match. Når vi passer på å ivareta det. Vi har som jeg har skrevet om i tråden også røket til på å ikke ivareta forholdet og hverandre i perioder, men har heldigvis lært av det som da ble vondt og galt for begge. Ja, vi er på sett og vis avhengig av hverandre. Det er ikke en negativ ting. Det er at det er et slikt bånd der at vi begge to vet at det ikke enkelt kan erstattes. Nå er jeg borte fra ham en stund, og det er vondt på en god måte å kjenne hvordan jeg savner ham, og høre hvordan han savner meg. Er det dyp kjærlighet bør det også være en slags avhengighet. Man bør føle at man mangler noe vesentlig når den andre ikke er der. Mangler man ingenting når man er fra hverandre, og synes det er helt supert å være fra hverandre lenge, så mangler det en vesentlig ting i forholdet. Å trenge hverandre er bra. Rent praktisk og økonomisk trenger jeg ham ikke, men emosjonelt gjør jeg det, og han meg. Den emosjonelle avhengigheten vi har i forhold til hverandre er selve grunnmur i vårt forhold. Alt vi gjør for hverandre og er for hverandre er bygget opp på det. Selv når vi raste alt annet var det også den grunnmuren som ga motivasjon og vilje til å bygge alt opp igjen også. Det man ikke trenger trenger man ikke, så om du mener at det å være avhengig av hverandre er noe negativt er jeg uenig. Emosjonelt avhengig er bra! Hvis ditt eneste behov er å dekke hans behov, så forstår jeg at du ser slik på det. Og slike menn er heller ikke vanskelige å finne. Anonymkode: c5ceb...334 1
Trolltunge Skrevet 17. november 2020 #14 Skrevet 17. november 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvis ditt eneste behov er å dekke hans behov, så forstår jeg at du ser slik på det. Og slike menn er heller ikke vanskelige å finne. Anonymkode: c5ceb...334 Herregud som du vrir på dette. Ikke i nærheten nei! Jeg dekker hans behov OG han dekker mine behov. Han er ekstremt raus på og villig til å dekke mine behov. Vi har i perioder tidligere slitt litt med å forstå hverandres behov, fordi vi er ulike på en del måter, og måtte jobbe litt med det, men ønsket om og viljen til å dekke HVERANDRES behov har aldri vært problemet. Vi elsker hverandre, gjensidig, og selv om det virker som om du ønsker å vri det til noe fælt så er det ikke noe fælt, det er noe fint. 4
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #15 Skrevet 17. november 2020 Cher vet. Does he love me, I want to know How can I tell if he loves me so Is it in his eyes, oh no you'll be deceived Is it in his eyes, oh no you'll make believe If you want to know, if he loves you so It's in his kiss That's where it is, oh yeah Or is it in his face, oh no it's just his charm In his warm embrace, oh no that's just his arm If you want to know, if he loves you so It's in his kiss That's where it is, oh it's in his kiss That's where it is, oh-oh Kiss him and squeeze him tight And find out what you want to know If it's love, if it really is It's there in his kiss How 'bout the way he acts, oh no that's not the way And you're not listening to all I say If you want to know, if he loves you so It's in his kiss, that's where it is Oh yeah it's in his kiss,… Anonymkode: d86cb...73e 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #16 Skrevet 17. november 2020 10 minutter siden, Trolltunge skrev: Herregud som du vrir på dette. Ikke i nærheten nei! Jeg dekker hans behov OG han dekker mine behov. Han er ekstremt raus på og villig til å dekke mine behov. Vi har i perioder tidligere slitt litt med å forstå hverandres behov, fordi vi er ulike på en del måter, og måtte jobbe litt med det, men ønsket om og viljen til å dekke HVERANDRES behov har aldri vært problemet. Vi elsker hverandre, gjensidig, og selv om det virker som om du ønsker å vri det til noe fælt så er det ikke noe fælt, det er noe fint. Jeg synes det virker som om dere har funnet ut hvordan det fungerer optimalt for dere, alle er ulike og har ulike behov. Og jeg ser det ikke som en slags avhengighet, heller at dere ser hverandre og hva den andre trenger, og strekker dere for å møte hverandre på deres behov. ♥️ Anonymkode: f442c...2b5 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #17 Skrevet 17. november 2020 42 minutter siden, Trolltunge skrev: Herregud som du vrir på dette. Ikke i nærheten nei! Jeg dekker hans behov OG han dekker mine behov. Han er ekstremt raus på og villig til å dekke mine behov. Vi har i perioder tidligere slitt litt med å forstå hverandres behov, fordi vi er ulike på en del måter, og måtte jobbe litt med det, men ønsket om og viljen til å dekke HVERANDRES behov har aldri vært problemet. Vi elsker hverandre, gjensidig, og selv om det virker som om du ønsker å vri det til noe fælt så er det ikke noe fælt, det er noe fint. Nei, det er du som kun fokuserer på hans behov, og på at han viser at han er glad når du dekker behovene hans, som et barn. Det står ingenting om at han handler selvstendig og viser kjærlighet i normal, voksen, forstand. Anonymkode: c5ceb...334 1
Gjest Alterego666 Skrevet 17. november 2020 #18 Skrevet 17. november 2020 Jeg hører det på varmen i stemmen hennes og ser det på gløden i øynene. Jeg har visst det siden første gang det plumpet ut av henne at hun elsker meg, selv alle årene hvor vi ikke hadde kontakt og hvor jeg aktivt undertrykte følelsene mine for henne.
Trolltunge Skrevet 17. november 2020 #19 Skrevet 17. november 2020 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, det er du som kun fokuserer på hans behov, og på at han viser at han er glad når du dekker behovene hans, som et barn. Det står ingenting om at han handler selvstendig og viser kjærlighet i normal, voksen, forstand. Anonymkode: c5ceb...334 Jeg måtte skrive absolutt alt angående hvordan han viser kjærlighet for å ha rett til å skrive noe? Jeg skrev faktisk i innledningen av første innlegg at det er vanskelig å skrive alt, så jeg valgte noen få ting. Noe av det jeg nevnte passer ikke engang med din påstand. For eksempel hvordan han passer på meg når vi går rundt, med et årvåkent blikk og godt tak i hånden min, for å passe på at jeg ikke tråkker feil eller snubler i noe. Han vet så godt at jeg elsker å suge til meg alle inntrykk jeg kan få med blikket opp, så han tar ansvar for at jeg går trygt, selv om det innebærer at han ikke får sett like mye. Han viser mye kjærlighet på eget initiativ, og nå når vi begge to har fått en god forståelse for hva som gleder den andre, i tillegg til hva den andre TRENGER, så gjør han (på eget initiativ) mye av det som gleder meg også. Som at han har malt gangen og trapp og trappegang nå når jeg er borte. Det er slikt han nå vet at gleder meg, for da kan jeg stryke det av "må gjøres - lista", som alltid er veldig lang, fordi jeg liker at ting er perfekt. Noe han ikke egentlig har behov for. Han er fornøyd med rent og ryddig. Så det er omtanke for meg i hvert strøk. Jeg har ikke lagt skjul på at vi er såpass ulike at vi begge to måtte lære hva den andre trenger, og hva som virkelig gleder den andre. Før vi BEGGE TO forsto slikt ga begge to for mye av det som ikke traff godt, og for lite av det som treffer akkurat på ønsker og behov. Vi har begge to måtte lære og omstille oss litt for å både gi det den andre trenger og forstå hvilken kjærlighet det ligger i det som den andre gjør og viser på SITT kjærlighetsspråk. Tidligere kunne jeg for eksempel bli sur når han kom med det jeg følte var unødvendige gaver. (Så uøkonomisk følte jeg.) Nå forstår jeg hva han ønsker å si meg med slikt, og blir takknemlig, selv om jeg egentlig ikke trenger gaver. Vi har jobbet mye med å kommunisere bedre og bedre forstå hva den andre trenger og sier på sin måte, og begge to har klart å tilpasse oss både å gi det den andre trenger, og forstå den andres måte å si "Jeg elsker deg!" på. Jeg kan skrive bok om dette, så mye krøll som vi klarte å lage innen vi mestret dette, men det burde ikke være nødvendig. Jeg forstår at du ønsker å kverulere istedenfor å ta mitt ord på at nå mestrer vi begge to dette langt bedre. Veldig bra faktisk. Jeg får virkelig mine behov dekket også. Ja jeg er opptatt av og bevisst på å dekke hans behov, men det er gjensidig. FØR, da vi ikke forsto hverandre behov, og heller ikke hverandres måte å vise kjærlighet på, da følte jeg ofte at han var som et uansvarlig barn. Misforståelsene som førte til det er vi heldigvis ferdige med.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2020 #20 Skrevet 17. november 2020 15 minutter siden, Trolltunge skrev: Jeg måtte skrive absolutt alt angående hvordan han viser kjærlighet for å ha rett til å skrive noe? Jeg skrev faktisk i innledningen av første innlegg at det er vanskelig å skrive alt, så jeg valgte noen få ting. Noe av det jeg nevnte passer ikke engang med din påstand. For eksempel hvordan han passer på meg når vi går rundt, med et årvåkent blikk og godt tak i hånden min, for å passe på at jeg ikke tråkker feil eller snubler i noe. Han vet så godt at jeg elsker å suge til meg alle inntrykk jeg kan få med blikket opp, så han tar ansvar for at jeg går trygt, selv om det innebærer at han ikke får sett like mye. Han viser mye kjærlighet på eget initiativ, og nå når vi begge to har fått en god forståelse for hva som gleder den andre, i tillegg til hva den andre TRENGER, så gjør han (på eget initiativ) mye av det som gleder meg også. Som at han har malt gangen og trapp og trappegang nå når jeg er borte. Det er slikt han nå vet at gleder meg, for da kan jeg stryke det av "må gjøres - lista", som alltid er veldig lang, fordi jeg liker at ting er perfekt. Noe han ikke egentlig har behov for. Han er fornøyd med rent og ryddig. Så det er omtanke for meg i hvert strøk. Jeg har ikke lagt skjul på at vi er såpass ulike at vi begge to måtte lære hva den andre trenger, og hva som virkelig gleder den andre. Før vi BEGGE TO forsto slikt ga begge to for mye av det som ikke traff godt, og for lite av det som treffer akkurat på ønsker og behov. Vi har begge to måtte lære og omstille oss litt for å både gi det den andre trenger og forstå hvilken kjærlighet det ligger i det som den andre gjør og viser på SITT kjærlighetsspråk. Tidligere kunne jeg for eksempel bli sur når han kom med det jeg følte var unødvendige gaver. (Så uøkonomisk følte jeg.) Nå forstår jeg hva han ønsker å si meg med slikt, og blir takknemlig, selv om jeg egentlig ikke trenger gaver. Vi har jobbet mye med å kommunisere bedre og bedre forstå hva den andre trenger og sier på sin måte, og begge to har klart å tilpasse oss både å gi det den andre trenger, og forstå den andres måte å si "Jeg elsker deg!" på. Jeg kan skrive bok om dette, så mye krøll som vi klarte å lage innen vi mestret dette, men det burde ikke være nødvendig. Jeg forstår at du ønsker å kverulere istedenfor å ta mitt ord på at nå mestrer vi begge to dette langt bedre. Veldig bra faktisk. Jeg får virkelig mine behov dekket også. Ja jeg er opptatt av og bevisst på å dekke hans behov, men det er gjensidig. FØR, da vi ikke forsto hverandre behov, og heller ikke hverandres måte å vise kjærlighet på, da følte jeg ofte at han var som et uansvarlig barn. Misforståelsene som førte til det er vi heldigvis ferdige med. Nei. Og dette blir egentlig bare verre. Du antar jo at han har et årvåkent blikk pga dine behov. Slik jeg ser det, er det pga hans behov. Du har til og med tilpasset deg hans behov for å gi gaver. Tror vi har så ulik definisjon av kjærlighet som man kan få. Anonymkode: c5ceb...334 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå