Kan noen hjelpe meg vær så snill, kaldt i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det best, plutselig blir kjæresten som en kald vegg, han får en "whatever" holdning og jeg føler meg overflødig og til overs. Det var han som tok initiativet og vi begynte å date, ble sammen, og så snur det liksom inn i mellom. Det er som om han ikke bryr seg om han mister meg eller ikke, som om hvis det ikke passer meg hvordan ting er, så kan jeg gå liksom. Han kan ikke snakke om følelser, så det må lirkes forsiktig ut. 

Det var selvsagt ikke sånn i starten da han ytret sin interesse og engasjerte seg. Vi har bare vært sammeni 6 mnd så er ikke det for tidlig til å snu? Han jobber ekstremt mye så vi ses ikke så ofte, vi har kontakt når han ikke er her, men det er ikke kontakt-kontakt, mer som åssen er været åssen er jobben åssen sånn og sånn. 

Samtidig kan han snu og være så varm, så er det tilbake til at jeg virker som en irritasjon. Jeg føler ikke jeg kan snakke med ham, han ser ikke noe problem og snur det over på meg, at jeg maser og lager trøbbel av ingenting. 

Han er jævlig reservert med alt, til liksom være glad i meg. Jeg forstår bare ikke.. 

Anonymkode: 19a4f...097

[Kenelz]

🌟✨Kommunikasjon ✨🌟

Oppfører han seg kald selv etter du har nådd ut til han og fortalt alt sammen - så får han bare ha det så godt! 

Endret 16. november 2020 av Kenelz

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det best, plutselig blir kjæresten som en kald vegg, han får en "whatever" holdning og jeg føler meg overflødig og til overs. Det var han som tok initiativet og vi begynte å date, ble sammen, og så snur det liksom inn i mellom. Det er som om han ikke bryr seg om han mister meg eller ikke, som om hvis det ikke passer meg hvordan ting er, så kan jeg gå liksom. Han kan ikke snakke om følelser, så det må lirkes forsiktig ut. 

Det var selvsagt ikke sånn i starten da han ytret sin interesse og engasjerte seg. Vi har bare vært sammeni 6 mnd så er ikke det for tidlig til å snu? Han jobber ekstremt mye så vi ses ikke så ofte, vi har kontakt når han ikke er her, men det er ikke kontakt-kontakt, mer som åssen er været åssen er jobben åssen sånn og sånn. 

Samtidig kan han snu og være så varm, så er det tilbake til at jeg virker som en irritasjon. Jeg føler ikke jeg kan snakke med ham, han ser ikke noe problem og snur det over på meg, at jeg maser og lager trøbbel av ingenting. 

Han er jævlig reservert med alt, til liksom være glad i meg. Jeg forstår bare ikke.. 

Anonymkode: 19a4f...097

Han synes vel du er kjekk å ha, men han gidder ikke løfte en finger for deg. Alt på hans premisser. Egoistisk fyr. La ham gå. 

Anonymkode: 6aa17...4c4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han synes vel du er kjekk å ha, men han gidder ikke løfte en finger for deg. Alt på hans premisser. Egoistisk fyr. La ham gå. 

Anonymkode: 6aa17...4c4

Jeg føler det er virkelig på hans premisser ja, jeg vet ikke, jeg tenker at jeg kan ikke tvinge ham eller presse ham, men hadde det vært egoistisk å be om at han var der mer for meg? Vise At jeg betydde noe og ikke bare si "jeg er dårlig på å snakke om følelser"? Jeg vet ikke, bare omsorg og nærhet, det mangler. 

Anonymkode: 19a4f...097

[Zienna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det er virkelig på hans premisser ja, jeg vet ikke, jeg tenker at jeg kan ikke tvinge ham eller presse ham, men hadde det vært egoistisk å be om at han var der mer for meg? Vise At jeg betydde noe og ikke bare si "jeg er dårlig på å snakke om følelser"? Jeg vet ikke, bare omsorg og nærhet, det mangler. 

Anonymkode: 19a4f...097

Er du sikker på at det ikke er bekreftelsen hans du egentlig søker?  Du høres så usikker ut.  Om du følte deg trygg på ham, ville du da behøvd den samme grad av omsorg og nærhet som du skriver om?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Zienna skrev:

Er du sikker på at det ikke er bekreftelsen hans du egentlig søker?  Du høres så usikker ut.  Om du følte deg trygg på ham, ville du da behøvd den samme grad av omsorg og nærhet som du skriver om?

Hvordan vet en forskjell? Om det er bekreftelse eller hva jeg trenger? Føler meg ikke så elsket av hverken det han sier eller gjør egentlig. Jeg følte meg trygg på ham før, så endret det seg for min del da han begynte å vise den kjølige siden til..

Anonymkode: 19a4f...097

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet en forskjell? Om det er bekreftelse eller hva jeg trenger? Føler meg ikke så elsket av hverken det han sier eller gjør egentlig. Jeg følte meg trygg på ham før, så endret det seg for min del da han begynte å vise den kjølige siden til..

Anonymkode: 19a4f...097

Nei, man vet ikke forskjellen.  Dere er kanskje forskjellige, men det høres ikke ut til at dere kommuniserer godt.  Da mener jeg ikke at man som par alltid må bekrefte hverandre, for sånt kan lett bli et mas og press.  Å vise interesse for hverandres jobber og hverdager, er vel så viktig.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Nei, man vet ikke forskjellen.  Dere er kanskje forskjellige, men det høres ikke ut til at dere kommuniserer godt.  Da mener jeg ikke at man som par alltid må bekrefte hverandre, for sånt kan lett bli et mas og press.  Å vise interesse for hverandres jobber og hverdager, er vel så viktig.  

Ja jeg skjønner, men bør han ikke av og til bekrefte at han vil være i dette forholdet, at jeg betyr noe, å vise at dette ønsker han?

Anonymkode: 19a4f...097

[Gjest shash90]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det best, plutselig blir kjæresten som en kald vegg, han får en "whatever" holdning og jeg føler meg overflødig og til overs. Det var han som tok initiativet og vi begynte å date, ble sammen, og så snur det liksom inn i mellom. Det er som om han ikke bryr seg om han mister meg eller ikke, som om hvis det ikke passer meg hvordan ting er, så kan jeg gå liksom. Han kan ikke snakke om følelser, så det må lirkes forsiktig ut. 

Det var selvsagt ikke sånn i starten da han ytret sin interesse og engasjerte seg. Vi har bare vært sammeni 6 mnd så er ikke det for tidlig til å snu? Han jobber ekstremt mye så vi ses ikke så ofte, vi har kontakt når han ikke er her, men det er ikke kontakt-kontakt, mer som åssen er været åssen er jobben åssen sånn og sånn. 

Samtidig kan han snu og være så varm, så er det tilbake til at jeg virker som en irritasjon. Jeg føler ikke jeg kan snakke med ham, han ser ikke noe problem og snur det over på meg, at jeg maser og lager trøbbel av ingenting. 

Han er jævlig reservert med alt, til liksom være glad i meg. Jeg forstår bare ikke.. 

Anonymkode: 19a4f...097

Beklager for å skrive dette, men når du ikke forstår deg på han, betyr det at han ikke vil ha deg i livet sitt. Du er sikkert tidsfordriv for han. Alt går på hans premisser, når noe «bedre» dukker opp, så dumper han deg og sier at han ikke føler noe for deg. 

[Zienna]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner, men bør han ikke av og til bekrefte at han vil være i dette forholdet, at jeg betyr noe, å vise at dette ønsker han?

Anonymkode: 19a4f...097

Han bør ingenting, men om du behøver slik bekreftelse er det jo viktig for deg.  Da må du spørre ham direkte om hvordan han ser på forholdet deres.  Si det som det er, at du føler deg usikker.  Forvent et ærlig svar. Så får du vurdere om dette er en mann med egenskaper som du kan leve med.   

Jeg har vært gift med en mann i mer enn 40 år som aldri har husket en eneste bryllupsdag.  Bursdagene mine hadde vært hverdager om det ikke var for at svigermor minnet ham om dem.  Jeg kunne lett ha tenkt at han ikke brydde seg om meg.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Han bør ingenting, men om du behøver slik bekreftelse er det jo viktig for deg.  Da må du spørre ham direkte om hvordan han ser på forholdet deres.  Si det som det er, at du føler deg usikker.  Forvent et ærlig svar. Så får du vurdere om dette er en mann med egenskaper som du kan leve med.   

Jeg har vært gift med en mann i mer enn 40 år som aldri har husket en eneste bryllupsdag.  Bursdagene mine hadde vært hverdager om det ikke var for at svigermor minnet ham om dem.  Jeg kunne lett ha tenkt at han ikke brydde seg om meg.  

Takk, det var et godt råd. Jeg skal gjøre det. Jeg trenger å vite hva han tenker og ser for seg, pr dags dato er det mer sånn at vi er sammen bare i ord. 

Har mannen din på andre måter bidratt i forholdet deres? Hva holder dere sammen fra hans side? Jeg regner med det bare er merkedager han ikke husker? Beklager om jeg snoker, takk for at du deler. 

Anonymkode: 19a4f...097

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet en forskjell? Om det er bekreftelse eller hva jeg trenger? Føler meg ikke så elsket av hverken det han sier eller gjør egentlig. Jeg følte meg trygg på ham før, så endret det seg for min del da han begynte å vise den kjølige siden til..

Anonymkode: 19a4f...097

Gi varme selv så vil han bli varm også.

Gi kulde selv og han vil bli kald også.

Eller gi han en pause fra deg slik at han kan bli varm på egenhånd uten noe kald belastning som bare krever og aldri gir noe tilbake.

Anonymkode: d3d98...92f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gi varme selv så vil han bli varm også.

Gi kulde selv og han vil bli kald også.

Eller gi han en pause fra deg slik at han kan bli varm på egenhånd uten noe kald belastning som bare krever og aldri gir noe tilbake.

Anonymkode: d3d98...92f

Jeg gir varme, men det er som om det driver ham mer vekk. Jeg kan ikke forklare det, når han har drevet meg vekk, da kommer kosen frem, de myke sidene, så med en gang vi er gode og nære, så blir jeg skubbet vekk igjen, lenger for hver gang. 

Anonymkode: 19a4f...097

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Zienna skrev:

Han bør ingenting, men om du behøver slik bekreftelse er det jo viktig for deg.  Da må du spørre ham direkte om hvordan han ser på forholdet deres.  Si det som det er, at du føler deg usikker.  Forvent et ærlig svar. Så får du vurdere om dette er en mann med egenskaper som du kan leve med.   

Jeg har vært gift med en mann i mer enn 40 år som aldri har husket en eneste bryllupsdag.  Bursdagene mine hadde vært hverdager om det ikke var for at svigermor minnet ham om dem.  Jeg kunne lett ha tenkt at han ikke brydde seg om meg.  

men dette handler jo om noe helt annet! Les en gang til....

Anonymkode: 6aa17...4c4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg gir varme, men det er som om det driver ham mer vekk. Jeg kan ikke forklare det, når han har drevet meg vekk, da kommer kosen frem, de myke sidene, så med en gang vi er gode og nære, så blir jeg skubbet vekk igjen, lenger for hver gang. 

Anonymkode: 19a4f...097

Da er det selvfølgelig ikke varme. Betinget kjærlighet er ikke varme, det er bare kaldt og egoistisk.

Hadde det vært varme hadde han ikke blitt drevet vekk, men mot. Hadde det vært varme så tiltrekker en.

Anonymkode: d3d98...92f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da er det selvfølgelig ikke varme. Betinget kjærlighet er ikke varme, det er bare kaldt og egoistisk.

Hadde det vært varme hadde han ikke blitt drevet vekk, men mot. Hadde det vært varme så tiltrekker en.

Anonymkode: d3d98...92f

Så i følge deg er det min feil?

Anonymkode: 19a4f...097

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så i følge deg er det min feil?

Anonymkode: 19a4f...097

Gi kjærlighet hvis du vil ha kjærlighet.

Gi kulde hvis du vil ha kulde.

Anonymkode: d3d98...92f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gi kjærlighet hvis du vil ha kjærlighet.

Gi kulde hvis du vil ha kulde.

Anonymkode: d3d98...92f

Jeg gir kjærlighet, tror du det er sånn at alle som elsker blir elsket tilbake og om ikke så er det deres egen feil?

Anonymkode: 19a4f...097

[AnonymBruker]

Min mann var kaldt i 2 år. Jeg fikk det endelig ut av han. 

Jeg hadde sagt det at det faktum at han fortalte så mye om mobbinga han hadde blitt utsatt for i barndommen (det var nesten hver dag dette ble nevnt for meg) fikk meg til å gå på nåler da det gjorde meg redd for å skade han. Og det fikk meg også til å føle meg som den slemme i forholdet. Så jeg sa alt dette i en litt følsom situasjon (arbeidsgiver sa at jeg var en u-hyggelig person i en medarbeidersamtale), for jeg klarte ikke mer akkurat da. Jeg ville tenke på meg selv og medarbeidersamtalen fra helvete. Og grine litt. 

Han tok dette så til seg at han knapt sa ei mening til meg på 2 år. Jeg følte jeg levde i et lysioslert glassbur jeg dundre på ut til han.  

Men jeg var på tur å utvikla alvorlig paranoia på grunn av den stillheta hans, så jeg sa det til han på en rolig måte at jeg ikke hadde bra og jeg var ekstremt sliten av å bli møtt med et tomt blikk og ja kjære! , samme hva jeg spurte om. 

Nå ser jeg han øver seg på å snakke med meg igjen. Og jeg vil aldri ta opp et så sensitivt tema mens jeg griner igjen. 

Men han kunne ha sagt at jeg såra han. Ikke stenge meg ute i 2 år. 

Anonymkode: d0f14...fd1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gir kjærlighet, tror du det er sånn at alle som elsker blir elsket tilbake og om ikke så er det deres egen feil?

Anonymkode: 19a4f...097

Hvem gir du kjærlighet til? Hvem tar du hensyn til altså?

Og ja. Dersom noen gir mer forståelse enn de får tilbake så er det deres egen feil når de blir såret.

Og det handler ikke bare om man elsker en person eller ikke, det sier bare noe om hvilke forutsetninger man har, hva man kan gi og ikke, men dette handler bare om hva man gir til den personen.

Og så spørs det naturligvis om folk er i stand til å gi tilbake det de får eller ikke. Det er flere forutsetninger, selv om egoet elsker den andre men ikke har empati, kan egoet ikke gi forståelse og kjærlighet likevel, og da kan en person gi og gi uten å få tilbake, og det er deres egen feil hvis de blir lei seg når de ikke får kjærlighet tilbake, ikke på grunn noen personligheter i seg selv, men pga andres forutsetninger, og egne forventinger.

Anonymkode: d3d98...92f