Barnet mitt eksploderer av sinne.. Hjelp!

[AnonymBruker]

Ja han kan gjøre det.. Og jeg innser nå at jeg/vi trenger profesjonell hjelp.. 

Han er snart 11 år. Fantastisk flott gutt! Sporty, sosial, har kjærest og venner, flink på skolen, flink i sport, populær, morsom, Kvikk, snakker flytende engelsk, snakker om amerikansk politikk, ja helt enkelt fantastisk!!! På alle mulige områder!! 

Bortsett fra når han blir sint.. Da "klikker" han, og jeg begynner å bli alvorlig bekymret for han og hva han kan gjøre når han blir slik.

Eksempel: han kan spille fortnite. Om han plages eller ikke får til, om stikken er treg, eller mikken lav, så kan han kaste ting veggemellom! Om jeg tar fra han ps4 da, eller sier at han ikke får fortsette, så klikker han på meg! Da kaller han meg for hore, fitte, drittkjærring. Han sier han hater meg, han hater livet sitt, og sier han har lyst å ta selvmord.. (!!!) Han kan gå løs på inventar i huset, og smeller og slamrer med dører!! 

Et annet eksempel, han kan bli irritert på fotballbanen på sine medspillere. Han kan da, når han blir irettesatt, klikke på faren (som er en av trenerne). Han kaller han da de samme styggedommene. Hyler og skriker. Har måtte bli bært av banen en gang, noe som bare gjorde han enda mer rasende..! Igjen sier han da at han hater oss, hater livet sitt, at han vil flytte, og eller ta selvmord! 

Han roer seg så til slutt.. Med at vi snakker rolig til han, kombinert med at han har "rast fra seg".. Problemet er bare at når han raser fra seg kan han gjøre så mye skade.. Og da er han helt utslitt, og blir bare lei seg.

Jeg er også helt utslitt av å se han slik, og oppleve dette når det skjer. Heldigvis er det ikke så ofte, men likevel gjør det vondt! For både han og meg, og andre rundt han. Han skjemmes også etterpå. Vet at slik atferd ikke er greit. For han er jo ikke slik, egentlig..  98% av tiden er han verdens beste!! 

Ja, han har opplevd mye i sitt unge liv. Samlivsbrudd mellom meg og pappaen, og krangling og mye frustrasjon mellom oss i tiden før. Han har hele livet slitt med sinne, og i bhg måtte vi få hjelp av Ppt. Jeg har også blitt skikkelig sint på han tidligere når han enten skulle ødelegge inventar eller slå lillebroren sin.. Da har jeg faktisk tatt han fysisk vekk og hindret han, eller holdt han fast/ unna. Jeg har også EN gang klapset han på RUMPEN for ca 2 år siden.. Jeg hater meg selv for dette, og gjorde det for han ikke skulle skade lillebroren sin, og jeg ikke viste hva jeg kunne gjøre. Jeg var fryktelig frustrert og viste ikke hva jeg kunne gjøre for å få han til å slutte.. Jeg VET at dette var galt!!! Jeg hater at jeg har gjort dette, jeg har sagt Undskyld, og blir ALDRI  gjøre det igjen.. (Vær så snill å ikke arrestert meg for dette.. Jeg skriver det slik at dere skal så hele bildet, og jeg VET som sagt at det var HELT GALT av meg, og jeg blir aldri å gjøre det igjen..) 

Men han har det så tøft for tiden.. Og jeg vil han skal få det bedre! Jeg vil hjelpe han!! Hvor kan man få hjelp til dette? Bup, Ppt, helsesøster? 

Utfordringen med å søke hjelp er at han 98% av tiden bare er fantastisk! De siste 2% når han blir så sint, skjer jo nesten bare mot meg eller faren. Og en slik situasjon vil jo ikke oppstå om han/vi kun går til samtaler med noen profesjonelle.. 

HVORDAN kan vi løse dette?? Jeg og pappaen er gode venner nå, og vi samarbeider GODT! Vi er begge bekymret for gutten vår og ønsker hjelp!! 

Til opplysning så har vi tatt vekk fortnite og måtte gi han en pause fra fotballen nå, rett og slett pga disse utbruddene sine.. 

Hilsen helt knust mamma

 

 

Anonymkode: 718ed...ef7

[AnonymBruker]

be om henvisning til BUP  hvordan er konsentrasjonen hans? Kan han ha ADHD?

Anonymkode: 42cf8...30d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

be om henvisning til BUP  hvordan er konsentrasjonen hans? Kan han ha ADHD?

Anonymkode: 42cf8...30d

Tviler på det er adhd. Han fungerer som sagt bare flott på alle andre områder.. 

Men har tenkt på Bup.. Føler iallefall at vi trenger hjelp både han og oss rundt han.

Anonymkode: 718ed...ef7

[Kenelz]

BUP 😊 Inntil videre er det bare å holde seg rolig og ikke belønne dårlig oppførsel. Sett ned foten, vær konsekvent og streng ved behov. 

I din situasjon hadde jeg midlertidig fjernet videospillet, skjer det flere ganger så er den borte for godt. 

Har det vært en situasjon der du eller faren har virkelig klikket tilbake? I så fall hvordan reagerte sønnen da? 

[AnonymBruker]

Jeg var slik som barn/tenåring. Jeg sliter enda den dag i dag med dårlig samvittighet og skam over ting jeg har gjort i sinne og jeg klandrer foreldrene mine for å ikke ha tatt det på alvor og skaffet meg hjelp, samme hva det var. Så kontakt bup eller psykolog.

Anonymkode: 6463a...949

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kenelz skrev:

BUP 😊 Inntil videre er det bare å holde seg rolig og ikke belønne dårlig oppførsel. Sett ned foten, vær konsekvent og streng ved behov. 

I din situasjon hadde jeg midlertidig fjernet videospillet, skjer det flere ganger så er den borte for godt. 

Har det vært en situasjon der du eller faren har virkelig klikket tilbake? I så fall hvordan reagerte sønnen da? 

I de fleste tilfeller så har (iallefall) jeg holdt meg rolig, og det tror jeg pappaen også har.. Men i noen få tilfeller så har jeg blitt skikkelig sint tilbake og ropet til han. Jeg har som sagt holdt han fast eller unna lillebroren, og dette har bare gjort han ennå mer sint.. Det beste har vært å bare la han "rase fra seg", men dette har som sagt sin pris- både for hans emosjonelle del og min økonomiske del..

Jeg er sikker på at jeg ikke har vært perfekt pedagogisk i disse situasjonenene. Det er mye jeg skulle gjort anderledes. Jeg vet at man skal holde seg rolig. At å rope eller å kjefte kan være like sårende som å slå barnet sitt... Men i kampens hete har jeg dessverre også blitt sint på han, lille fine gutten min, og nå tenker jeg bare at jeg har ødelagt hele han... 😭💔 

Anonymkode: 718ed...ef7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var slik som barn/tenåring. Jeg sliter enda den dag i dag med dårlig samvittighet og skam over ting jeg har gjort i sinne og jeg klandrer foreldrene mine for å ikke ha tatt det på alvor og skaffet meg hjelp, samme hva det var. Så kontakt bup eller psykolog.

Anonymkode: 6463a...949

Hva gjorde du som du føler skam for nå som voksen? 

Jeg slet også med sinne som barn og ungdom, så tenker dette kan være genetisk..? Samtidig som jeg vet jeg har gjort en del feil som mamma, så noe er nok også miljø..

 

Anonymkode: 718ed...ef7

[Kenelz]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

I de fleste tilfeller så har (iallefall) jeg holdt meg rolig, og det tror jeg pappaen også har.. Men i noen få tilfeller så har jeg blitt skikkelig sint tilbake og ropet til han. Jeg har som sagt holdt han fast eller unna lillebroren, og dette har bare gjort han ennå mer sint.. Det beste har vært å bare la han "rase fra seg", men dette har som sagt sin pris- både for hans emosjonelle del og min økonomiske del..

Jeg er sikker på at jeg ikke har vært perfekt pedagogisk i disse situasjonenene. Det er mye jeg skulle gjort anderledes. Jeg vet at man skal holde seg rolig. At å rope eller å kjefte kan være like sårende som å slå barnet sitt... Men i kampens hete har jeg dessverre også blitt sint på han, lille fine gutten min, og nå tenker jeg bare at jeg har ødelagt hele han... 😭💔 

Anonymkode: 718ed...ef7

Du er bare et menneske og nei, du har ikke ødelagt han. 

Jeg vokste opp med en sint latinsk mor som har garantert vært langt verre på temperamentet enn deg - sånn helt seriøst. Jeg var ingen problem barn og jeg unnlot å ta «dumme» avgjørelser som å klikke ukontrollert og skrike ut skjellsord av den grunnen: Jeg var redd for å gjør hun SINNNT. 

Har ikke tatt skade av det og følte på ingen måte mindre kjærlighet. Jeg følte meg hørt og jeg skjønte at man ikke skal oppføre seg dårlig, spesielt ikke mot de voksne. 

Sier ikke at det er greit og vil funke for andre - mennesker er ulike.

Ville bare fortelle deg at det mest sannsynlig vil gå bra og at du ikke skal gå rundt med skyldfølelse - Forhør deg med BUP så vil ting ordne seg!

Endret 16. november 2020 av Kenelz

[AnonymBruker]

Mine synsinger, halvveis basert på egne erfaringer og halvveis på diverse jeg har lest for å forstå mitt intense temperament og guttungens: noen er født med mer intenst følelsesliv. Mest sannsynlig er dette med på å gjøre gutten din populær. Han er sikkert en livlig kar, slik som mitt barn. Men han trenger mer hjelp til å regulere følelsene sine. 

Anonymkode: 9057f...cdc

[AnonymBruker]

Har bare et tips, og det er å ikke kjøpe nye ting til han dersom han ødelegger spillkonsoll, stikker osv. 

Anonymkode: 0afc0...d25

[Silva Pluvialis]

Har han kommet i puberteten? Har dere målt testosteronnivået? Forhøyet testosteronnivå ses ofte i sammenheng med raseri og utagering. 

Jeg støtter også å kontakte fastlege for henvisning til BUP. Han trenger hjelp til å regulere følelsene sine og til å finne nye mestringsstrategier. 

Gode tanker fra meg. ❤️
 

 

[Kenelz]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har bare et tips, og det er å ikke kjøpe nye ting til han dersom han ødelegger spillkonsoll, stikker osv. 

Anonymkode: 0afc0...d25

👏🏼👏🏼

[AnonymBruker]

TAKK alle sammen for at dere ikke sier jeg er en dårlig mor!! 😭😭 Jeg gråter her, for det satt LANGT inne å innrømme alle mine egne feil!! 💔😭 Men e jeg er bare så redd for å ha ødelagt den fine gutten min!! 

Jeg skal ringe fastlegen min imorgen å få time til oss.. For vi trenger hjelp! 

Jeg har siden i sommer begynt å være mer konsekvent mtp spilling og ordbruken hans. Kjøper ikke nye ting til han om han ødelegger de med vilje. Har nå også soillestopp pga siste utbruddet, og denne stoppen blir å vare til jul- iallefall. Dette har stort sett gått bedre og bedre, men den siste mnd har det vært 2 slike utbrudd! 😥 

Har også tenkt tanken om pubertet, men skal tenårene bli slik?? Er dette vanlig?? 

 

Anonymkode: 718ed...ef7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TAKK alle sammen for at dere ikke sier jeg er en dårlig mor!! 😭😭 Jeg gråter her, for det satt LANGT inne å innrømme alle mine egne feil!! 💔😭 Men e jeg er bare så redd for å ha ødelagt den fine gutten min!! 

Jeg skal ringe fastlegen min imorgen å få time til oss.. For vi trenger hjelp! 

Jeg har siden i sommer begynt å være mer konsekvent mtp spilling og ordbruken hans. Kjøper ikke nye ting til han om han ødelegger de med vilje. Har nå også soillestopp pga siste utbruddet, og denne stoppen blir å vare til jul- iallefall. Dette har stort sett gått bedre og bedre, men den siste mnd har det vært 2 slike utbrudd! 😥 

Har også tenkt tanken om pubertet, men skal tenårene bli slik?? Er dette vanlig?? 

 

Anonymkode: 718ed...ef7

Jeg var helt jævlig i tenårene. Traff puberteten med et smell, mye følelser og klarte ikke å regulere dem. Sloss til og med med mamma en gang. Kastet og knuste (mine egne) gjenstander. Jeg er jente og jeg kjenner bare en annen jente som var så sint som meg. Det gikk over da... Selv om jeg har litt vanskelig for følelsregulering enda, nå bare gråter jeg istedenfor 😅 For min del ble jeg som liten ofte ikke tatt på alvor i følelsene mine, og fikk heller ikke hjelp til å forstå dem og regulere dem. Det ble enten ledd bort fordi jeg var "så søt når jeg var sint" eller så fikk jeg beskjed om å slutte å gråte/være sur/gå på rommet. Har snakket masse med mamma om dette i ettertid og vi har beklagt oss begge to. Hun for at hun ikke klarte å gi meg der jeg trengte selv om hun prøvde så godt hun kunne, og jeg fordi jeg virkelig var en dust. Vi har et kjempefint forhold i dag, og jeg anser ikke meg selv som ødelagt.

Anonymkode: 8b9ad...57b

[Litenlinerle]

Høres ut som en veldig omgjengelig og trivelig gutt, som tydelig har vansker med å regulere frustrasjon/sinne. Dette er nok ikke din feil, akuratt som at det ikke er foreldrenes feil at et barn har lesevansker/skrivevansker. Han trenger hjelp til å takle følelsene sine på en bedre måte, og mange har nevnt BUP eller psykolog som jeg tror vil være til god hjelp!! Fortsett med å være tolmodig, varm og støttende, dette er ikke lett for gutten, og stol på at du er en god og omsorgsfull mamma ❤️ 

Endret 16. november 2020 av Litenlinerle

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp nå. Han trenger å lære seg å regulere sinnet og han trenger noen å snakke med. 
Ta alltid et barn som truer med selvmord på alvor. Du kan aldri vite sikkert hvor mye alvor det kan ligge bak de ordene. Mennesker kan se vellykket og velfungerende utenfra, men hva han bærer inni seg vil du aldri kunne vite helt. Derfor trenger dere hjelp nå. Jeg vet om flere ungdommer som har tatt selvmord. Flere som blir beskrevet som velfungerende og ingen vet hvor de tok selvmord. 
Og viser det seg at han bruker selvmord som en tom trussel så tar dere en alvorsprat om at slik skal man aldri gjøre. 

Anonymkode: 06381...3a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

kaller han meg for hore, fitte, drittkjærring

Nå kommer hylekoret her inne til å klikke seg skakke, men det bryr jeg meg ikke om. 
 

Jeg hadde gitt ham en lusing. Det er ikke greit at han bruker slike ord. Uansett hvor sint man blir klarer man å la vær å bruke så stygge ord. Alle klarer å telle til tre og tenke seg om. Han må rett og slett ta seg sammen, samt at dere rundt ham må vise tydelig at dere ikke aksepterer den dårlige oppførselen hans. Når dere lager masse styr hver gang han oppfører seg slik, blir det en form for belønning. De andre barna synes sannsynligvis det er "kult" at han måtte bli båret av fotballbanen.

Dere må sende ham på rommet sitt og si at han skal være der til han har roet seg ned og er klar til å snakke sammen som skikkelige folk. Og selvfølgelig fjerne morsomme og dyre leker fra rommet hans. Men gi ham gjerne papir og blyant. Mange får ut følelsene sine når de setter ord på det som foregår inni dem og skriver det ned på papiret. Lær ham også gjerne noen avspenningsøvelser han kan bruke til å roe seg ned, og forklar for ham at vi selv velger våre tanker og at dersom vi er bevisste våre tanker kan vi raskt roe oss ned. Dersom vi heller velger å fokusere på sinnet, hisser vi oss selv opp ytterligere.

Anonymkode: 14c71...223

[Hr. Aktiv]

Han er sulten og lavt blodsukker.

[AnonymBruker]

Sønnen min på 11 har en fetter som har slike sinneutbrudd. Han mister fullstendig kontrollen. Utbruddene har han hatt så lenge jeg kan huske. Nå har han fått diagnosen ADHD, og går på medisiner. Husker jo det mest sjokkerende med han var disse utbruddene. Men han slet også veldig med konsentrasjonen på skolen, og lå alltid langt bak de andre. Jeg vil jo si at hvis denne oppførselen til sønnen din "bare" utgjør 2%, så tenker jeg at ikke gjør noe! Gutten vår kan også klikke i vinkler over spill på pc. Han hyler de styggeste banneordene han vet om, og de fleste har han nok lært av nabogutten som er 5 år eldre og holder på på akkurat samme måte foran pcen:P De har vindu mot hverandre.. Vi skrur av internett hver gang han holder på sånn, så han begynner å roe seg nå:P 

Det er jo mye som skjer i kroppene deres i den alderen, hormoner og følelser som de kanskje ikke helt forstår seg på enda. Tror det er viktig å snakke masse med dem, og la dem forstå at det er en feil måte å reagere på. 

Anonymkode: 7ee01...701

[AnonymBruker]

Ikke vondt ment ts, men fremstår du like usikker og sårbar ovenfor sønnen din, som du gjør her? 

Jeg forstår at det er en fortvilende situasjon, men du gjentar og gjentar at dette er din feil, at du er helt ødelagt, at du gråter osv osv. Igjen, virkelig ikke vondt ment, men om du selv er veldig emosjonell, kan det være noe gutten har arvet, men ikke vet hvordan han skal håndtere? 

Forøvrig enig med de andre, ta kontakt med BUP.

 

Anonymkode: 102f3...af7