føler meg i veien for samboer

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal tenke lenger. Samboeren min sitt humør styrer så mye for tiden. Vi har nettopp hatt en lang periode hvor hun trengte å være mye alene, var gretten og trakk seg unna. Hun dro på tur og var borte en stund, og det ble litt bedre. Hun sier det ikke har noe med meg å gjøre, men det bare er et behov. Nå er ting blitt bedre som sagt, men føler at jeg går på nåler rundt henne fordi jeg er så redd hun plutselig skal trekke seg unna igjen. Jeg greier ikke slappe av i mitt eget hjem, selv ikke når ting er bra.

Jeg synes også det virker som hun tåler stress svært dårlig. Hun er sensitiv og blir fort overveldet. Å planlegge frem i tid er håpløst fordi hun ikke har kapasitet. I dag skulle vi lage middag sammen, men vi fikk ikke plass til alt vi skulle ha inn i komfyren. Da la hun bare fra seg alt og ber meg fikse det fordi hun ikke orker. Når jeg spør hva som skjer sier hun at hun "er sliten". Videre sa hun at hun var sliten pga. hun hadde ryddet og at det er vanskelig å rydde når mine ting ligger overalt (de ligger ikke overalt). Det bør nevnes at hun for tiden ikke jobber, mens jeg jobber 100 %. Alikevel er det alltid hun som er sliten og overveldet. Hva bør jeg gjøre? Hvordan blir dette om vi får barn? Blir jeg stående alene i de mest kaotiske periodene? Vi ble sammen for 2 år siden og har bodd sammen siste året.

Anonymkode: ad383...3f1

[flygefisk1]

Oi, dette hørtes ikke sunt ut i det hele tatt. Du må sette deg ned å prate ordentlig med hun, og høre hva som skjer - og at du sliter med å føle seg komfortabel hjemme pga du ikke vet hvor du har hun for tiden. Det er viktig a dere prater åpent og ærlig om alt, hvis ikke kan dere i hvert fall ikke få barn sammen.

Hun virker dog meget passiv-aggressiv, og trolig deprimert?! Hvordan er forholdet ellers, gir dere hverandre nok nærhet og kjærlighet?

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber hun ikke?

Anonymkode: 587b9...960

[AnonymBruker]

Oj, kanskje hun bør oppsøke hjelp. Dette er ikke bra for hverken henne eller de rundt henne!

Anonymkode: 84b41...0c8

[AnonymBruker]

Er hun sykemeldt? Har hun hatt det slik lenge, eller er dette noe nytt?

Tar dere omtrent like stor del av husarbeidet?

Klarer hun å kommunisere til deg på en god måte hvorfor hun oppfører seg slik? Kan du stille henne spørsmål, eller er hun lukket?

Har du spurt henne hva hun trenger fra deg nå som hun gjennomgår en vanskelig periode? Kan dere bli enige om å møtes på halvveien og lage noen avtaler for hvordan dere vil at forholdet deres skal være akkurat nå?

Anonymkode: 0c354...bca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal tenke lenger. Samboeren min sitt humør styrer så mye for tiden. Vi har nettopp hatt en lang periode hvor hun trengte å være mye alene, var gretten og trakk seg unna. Hun dro på tur og var borte en stund, og det ble litt bedre. Hun sier det ikke har noe med meg å gjøre, men det bare er et behov. Nå er ting blitt bedre som sagt, men føler at jeg går på nåler rundt henne fordi jeg er så redd hun plutselig skal trekke seg unna igjen. Jeg greier ikke slappe av i mitt eget hjem, selv ikke når ting er bra.

Jeg synes også det virker som hun tåler stress svært dårlig. Hun er sensitiv og blir fort overveldet. Å planlegge frem i tid er håpløst fordi hun ikke har kapasitet. I dag skulle vi lage middag sammen, men vi fikk ikke plass til alt vi skulle ha inn i komfyren. Da la hun bare fra seg alt og ber meg fikse det fordi hun ikke orker. Når jeg spør hva som skjer sier hun at hun "er sliten". Videre sa hun at hun var sliten pga. hun hadde ryddet og at det er vanskelig å rydde når mine ting ligger overalt (de ligger ikke overalt). Det bør nevnes at hun for tiden ikke jobber, mens jeg jobber 100 %. Alikevel er det alltid hun som er sliten og overveldet. Hva bør jeg gjøre? Hvordan blir dette om vi får barn? Blir jeg stående alene i de mest kaotiske periodene? Vi ble sammen for 2 år siden og har bodd sammen siste året.

Anonymkode: ad383...3f1

Hun blir sliten fordi hun ikke forstår. Fordi hodet hennes sliter henne selv ut av alle valg en møter.

Hva du bør gjøre? Det er ingenting du kan gjøre.

Og ja, du blir stående alene i alle avgjørelser i alle perioder dersom dere får barn.

Anonymkode: f7e44...598

[AnonymBruker]

Hun høres ikke frisk ut, få hun oppfølging av lege/behandler?

Jeg er ganske lik samboeren din, men jeg holder meg hjemme, og jeg kjefter og klager ikke på mannen. Jeg har bla kompleks ptsd og adhd, og mitt største problemet er at jeg er utmattet og tom for energi. Jeg har lite tålmodighet, overskudd og kapasitet. Jeg helt åpen med mannen og jeg er tydelig på mine behov, dette gjør at mannen vet "hvor" jeg er og hva han skal og skal ikke gjøre. Nå høres jeg sikkert veldig egoistisk ut, men jeg er ikke det altså😅 Jeg har hovedfokus på å gjøre familiens hverdag så enkel og normal som vanlig, jeg gjør mest hjemme siden jeg er på aap og han i full jobb, jeg er tydelig med han hvor stor pris jeg sitter på han og gir han generelt mye god oppmerksomhet. Jeg er veldig opptatt av å ikke være en belastning og krevende, jeg vet hvor tungt og vanskelig det kan være med meg på dårlige dager og jeg vet at jeg har det største ansvaret for å ikke påtvinge mine problemer ut i familien. -nå snakker jeg meg bort, men altså, jeg kan kjenne meg igjen i din samboer. Hun må ta ansvar selv også, og du fortjener at hun er åpen og ærlig med deg. Og hun må aktivt prøve å gjøre hverdagen sin, og din, bedre, ellers kommer du til å få det blytungt.

Anonymkode: 1679e...a13

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres ikke frisk ut, få hun oppfølging av lege/behandler?

Jeg er ganske lik samboeren din, men jeg holder meg hjemme, og jeg kjefter og klager ikke på mannen. Jeg har bla kompleks ptsd og adhd, og mitt største problemet er at jeg er utmattet og tom for energi. Jeg har lite tålmodighet, overskudd og kapasitet. Jeg helt åpen med mannen og jeg er tydelig på mine behov, dette gjør at mannen vet "hvor" jeg er og hva han skal og skal ikke gjøre. Nå høres jeg sikkert veldig egoistisk ut, men jeg er ikke det altså😅 Jeg har hovedfokus på å gjøre familiens hverdag så enkel og normal som vanlig, jeg gjør mest hjemme siden jeg er på aap og han i full jobb, jeg er tydelig med han hvor stor pris jeg sitter på han og gir han generelt mye god oppmerksomhet. Jeg er veldig opptatt av å ikke være en belastning og krevende, jeg vet hvor tungt og vanskelig det kan være med meg på dårlige dager og jeg vet at jeg har det største ansvaret for å ikke påtvinge mine problemer ut i familien. -nå snakker jeg meg bort, men altså, jeg kan kjenne meg igjen i din samboer. Hun må ta ansvar selv også, og du fortjener at hun er åpen og ærlig med deg. Og hun må aktivt prøve å gjøre hverdagen sin, og din, bedre, ellers kommer du til å få det blytungt.

Anonymkode: 1679e...a13

Dette er selve definisjonen på egoisme.

Og du høres egoistisk ut fordi det der er ekstremt egoistisk. 

Har ikke du forståelse for at den du er med bare er seg selv, men må tilpasse seg for at du ikke skal gå tom for tålmodighet, overskudd og kapasitet, så går den andre personen på nåler og mister seg selv ganske kjapt!

Og hvorfor vil du være med en person som du ikke vil skal være seg selv egentlig?

Og hvorfor vil noen være med en som ikke liker sitt sanne jeg? Den siste biten der sliter jeg virkelig med å forstå.

Anonymkode: f7e44...598