.

[kvinneguide]

På 16.11.2020 den 19.26, Blekkulfina skrev:

Barn har alltid vært viktige i spredningen av vanlig influensavirus, så hvorfor de liksom ikke skulle være det mht corona, har vært et mysterium for meg. Og fortell meg gjerne hvordan en ett- eller toåring kan si ifra at de har vondt i halsen, og dermed holdes hjemme? Nei, tror det er mye skjult smitte ute og går, både i skole og barnehage, ikke minst..

Det må være mørketall på barn. Barn får milde symptomer. Barn blir nesten ikke testet. Barn får være i barnehagen med hoste, snørr og må bare holdes hjemme uten å testes hvis de har feber.

Endret 18. november 2020 av kvinneguide

[Prelunia]

I følge kommuneoverlegen her er det tryggere for lærerne på barneskolen å være på jobb , og ikke få lov å ha hjemmekontor,  enn å be inn naboen inn på kaffe. 

[PITTY]

På 17.11.2020 den 8.41, Example skrev:

Fint innlegg.

Det som jeg derimot ser på som problemet er at vi er nødt til å trekke i riktig retning. Norge, Oslo og media ser på ungdommen som smittespredere. Da skal man slå til der, og stenge ned tilbud for dem. Og de ser nok det vi ser i det daglige på skolene - ungdommene er dårlige på å holde avstand. Mange av dem tar nok heller ikke innover seg at man lever i en spesiell tid.

Men kjeft fungerer dårlig som motivasjonsfaktor. Det var noe av det første jeg oppdaget da jeg begynte som lærer, at kjeft preller av etter hvert. Det kunne ha fungert dersom man tar det en gang i blant, men ungdommen har kontinuerlig fått høre at de er problemet nå siden sensommeren. Da hjelper retorikken til Raymond Johansen lite. Det går inn det ene øret, og ut det andre. For å si det litt flåsete: Om man blir kalt en idiot mange nok ganger, så begynner man fort å oppføre seg som en, og det å bli kalt dette er det ingen som tar høytidelig.

At dagens situasjon i Norge krever endringer i tiltak i takt med smittespredningen tror jeg de fleste er inneforstått med. Samtidig gjør dette noe med folk. Man stengte skolene i vår med lovnadden "vi skal snart åpne igjen, bare vi er flinke nå". Så drøyde det lenge, kanskje for lenge før man åpnet. Så kom sommeren og mange ungdommer anså at de hadde gjort sitt. De hadde vært hjemme, og voksne dro til syden og Sverige for å handle. Så kom smitten igjen, men denne gangen "skulle man skjerme barn og unge". Det gjør man altså ikke lenger. De siste tiltakene i Oslo er målrettet mot ungdom, og kommer før man rekker å se effekt av "den sosiale nedstengningen". De snakker om to-tre uker, men alle voksne skjønner at det vil vare lenger, med mindre får et drastisk fall i smitten.

Vær heller ærlige på det. Ikke lov å skjerme ungdommen når du ikke kan holde det du lover. Ikke gi dumme løfter om at ting kanskje varer et par uker, for det vil de har problemer med å holde. Det er dobbeltkommunikasjon som forvirrer, og særlig de unge.

Og gulroten er ikke lenger tilstede. Hva er nå motivasjonen for ungdommen til å holde seg hjemme på kveldstid? Vi vet alle hva som vil skje nå, og særlig i enkelte bydeler. Om du deler en 50 kvadrat leilighet med åtte andre, kommer du ikke til å sitte inne døgnet rundt. Om Oslo nå svikter disse ungdommene, vil de betale en høy pris. Så kan man si det er lite solidarisk av dem, men evnen til å tenke stort og utenfor sin egen lille verden er ikke like høy hos barn og unge.

De vet at de går inn i en tung tid. Tidsperspektivet for en ungdom er noe annet enn for en voksen person. Fire-fem måneder frem i tid er veldig lenge for en 16-åring. Man vet at uansett hva en selv gjør, så er det bare kjeft å få uansett. Staten, kommunen og andre myndigheter blir fort fienden, og man driter i smittevern. Alt som har med smittevern å gjør blir koblet med negativitet, og man gidder ikke bry seg. Det hjelper ikke helsevesenet eller Norge i særlig grad.

Det hjelper ikke å si "nå er det alvor" mange ganger. Roper man ulv for mange ganger, tror man til slutt ikke på det. Der er mange ungdommer nå.

Nei, at Raymond J. har studert barnevernspedagogikk på si har nok ikke mange mistanke om. Heller ikke at Herman Göring skrev flust med barnebøker.

Men det fremstår tydelig at myndighetene er desperate om dagen. Først fikk svenskene skylda, så polakkene, så våre egne voksne som prioriterer reise og shopping og hopper glatt over karantenen og møter morgenglad rett på jobb ved første anledning. Her startet man altså med anmodninger, det skjønte jeg før ordet var fullført at dette blir waste of time.. Vi har nå havnet rett i forbud og til og med bøteleggelser. Myndighetene prøver nye tiltak etter tiltak, men det er de jammen forpliktet til tenker jeg. Se på ett land som Belgia, jeg er ganske sikker på at dette landets overordnede stadig gjør mer inngripende innstramminger. De er et land med kun dobbelt så mange innbyggere som oss. Befolkningen lar seg tydeligvis ikke lystre, det dør over 200 hver dag ved denne tiden.

Vi ender også der er jeg redd hvis vi ikke legger tilstrekkelig bånd på oss. Vi mister det helt hvis ikke noe skjer. Og hva hvis vaksinen ikke holder mål? Et uttrykk som jeg aner at regjeringen vegrer seg for å si, ikke forme leppene sine til det engang ` totalt portforbud. For å si det på litt trucker vis, "da har vi i alle fall passert motivasjonskultur, gulrøtter og kosemerker en gang for alle. Et urealistisk skrekkscenario? Ok. Hadde jeg i februar uttalt at innen november inneværende år vil over 6000 være døde i Sverige, ja da hadde jeg i beste fall blitt latterliggjort og kanskje bedt om å kontakte fastlegen min så fort som mulig. 

Nå er altså ungdom i fokus. Men vi må ikke glemme at alle involverte myndigheter ikke sitter med brillene på nesa. De er klistret til skjermer, grafer, all slags statistikk og gud vet hva. Det er faktisk disse som har førstehåndsinfo og innsikt over utviklingen av smitte. Dette gjelder selvsagt også hvilke grupperinger det må henstilles til i øyeblikket, og de har bare ikke tid eller evne til spesialpedagogikk. Her er det resultater som teller. Der har du altså de. Bivirkningene, det må andre ta seg av. 

Noen lærere har en mild, snill fremtoning, noen er nær nazi og noen er en god kombinasjon. Flere kan sikkert fungere. For det er vel til syvende og sist en form for personlig egnethet som gjør at man skaper en interesse og gehør hos sine elever. Ikke lærerhøgskolen ene og alene. Jeg vet, kanskje du også, at flere lærere i dag er svært bekymret over arbeidssituasjonen sin. Smittevernsordninger, respekt for tiden vi lever i og risikoen vi utsettes for er lett å se at fungerer og respekteres i altfor dårlig grad. 

Det lyser kanskje fred over Herman Görings minne, men mulig er det hans pedagogikk man til slutt må vekke til live for å få orden i rekkene. Skrekk og gru for alle mann..

Endret 18. november 2020 av PITTY

[Vampen]

På 17.11.2020 den 8.45, Example skrev:

For mange blir det inn i trange leiligheter med en stor familie eller gata som er det reelle valget nå. Rødt nivå er ganske katastrofe på trange skoler med lite uteareal og trange klasserom og ganger. Rødt nivå er rett og slett nitrist, og en oppskrift på problemer. Da vi åpnet i mai hadde vi noe tilsvarende, og det var et kjempeproblem. Helsesykepleiernes kontor ble rent ned av elever, og mange ble drittlei skolen.

Jeg sier meg enig i at rødt nivå er noe herk, men det er en del alternativer og perspektiver som ser ut til å være fullstendig fraværende i debatten. Også her. Er det f. eks. automatisk slik at åpen skole, på rødt nivå, er det beste for sårbare ungdommer? Jeg tror faktisk ikke.

Min erfaring, etter å ha vært i hjemmeskole, på rødt nivå, gult nivå, et par runder i karantene og nå på rødt nivå igjen, er at stengt skole var et bedre alternativ enn det vi holder på med nå. Både mtp smittevern og for elevene. Ikke minst de sårbare. For dette frem og tilbake-opplegget vi holder på med nå er ekstremt krevende for alle. Det mye fravær, både blant elever og lærere, og det er vanskelig å følge opp elever som sitter hjemme, elever som er på skolen, dekke for kollegaer og samtidig drive smittevern og fag. 
 

Jeg opplevde relativt gode rammer i vår. Majoriteten av elevene var hjemme, og den soleklare majoriteten klarte seg også greit. Både faglig og psykisk. Og nei, de rekte heller ikke gatelangs. Den andelen som ikke klarte det, aka de sårbare elevene, fikk et eget opplegg på skolen. Både i skoletiden og på ettermiddag/kveld, for å ha et sted å være. Og nøkkelen til at de kunne få det, var nettopp at resten satt hjemme. Det frigjorde plass og folk til å lage et spesialtilbud som ivaretok både smittevern og sårbare elever. Disse elevene hadde et veldig mye bedre tilbud da enn de har nå. For nå klarer de ikke den hyppige vekslingen mellom skole og hjem, karantene, regler, avstand og greier. Og elevene som klarer det misliker det også, og foretrekker hjemmeskole framfor dette.

Her er det altså en del nyanser som forsvinner, og jeg synes det er rart det ikke mer fokus på hva som skal til for å gi et best mulig tilbud og hvordan det kan organiseres. 

[Imsdalen]

Jeg lurer mest på hva som skjer når barn blir smittet for andre, tredje eller fjerde gang. Får de fremdeles et mildt forløp? For friske voksne som har blitt smittet flere ganger viser det seg jo at de blir betydelig dårligere ved andre gangs infeksjon.

[PITTY]

12 minutter siden, Vampen skrev:

Jeg sier meg enig i at rødt nivå er noe herk, men det er en del alternativer og perspektiver som ser ut til å være fullstendig fraværende i debatten. Også her. Er det f. eks. automatisk slik at åpen skole, på rødt nivå, er det beste for sårbare ungdommer? Jeg tror faktisk ikke.

Min erfaring, etter å ha vært i hjemmeskole, på rødt nivå, gult nivå, et par runder i karantene og nå på rødt nivå igjen, er at stengt skole var et bedre alternativ enn det vi holder på med nå. Både mtp smittevern og for elevene. Ikke minst de sårbare. For dette frem og tilbake-opplegget vi holder på med nå er ekstremt krevende for alle. Det mye fravær, både blant elever og lærere, og det er vanskelig å følge opp elever som sitter hjemme, elever som er på skolen, dekke for kollegaer og samtidig drive smittevern og fag. 
 

Jeg opplevde relativt gode rammer i vår. Majoriteten av elevene var hjemme, og den soleklare majoriteten klarte seg også greit. Både faglig og psykisk. Og nei, de rekte heller ikke gatelangs. Den andelen som ikke klarte det, aka de sårbare elevene, fikk et eget opplegg på skolen. Både i skoletiden og på ettermiddag/kveld, for å ha et sted å være. Og nøkkelen til at de kunne få det, var nettopp at resten satt hjemme. Det frigjorde plass og folk til å lage et spesialtilbud som ivaretok både smittevern og sårbare elever. Disse elevene hadde et veldig mye bedre tilbud da enn de har nå. For nå klarer de ikke den hyppige vekslingen mellom skole og hjem, karantene, regler, avstand og greier. Og elevene som klarer det misliker det også, og foretrekker hjemmeskole framfor dette.

Her er det altså en del nyanser som forsvinner, og jeg synes det er rart det ikke mer fokus på hva som skal til for å gi et best mulig tilbud og hvordan det kan organiseres. 

Dette høres nærmest fantastisk ut. Gullpalme her hvis det er slik det blir lagt opp. Trengs vel ikke mye råd og veiledning her hvis et slikt opplegg benyttes ved et flertall skoler.. og det beviselige utkomme er slik du beskriver. Den skadelige kraften her og som lett kan oppsummeres ved din orientering er inkonsekvens. Er nok enda verre enn kjeft. Eller enda verre enn det, inkonsekvent kjeft.. 

Glad jeg ikke går på skole nå, ikke sikkert jeg hadde fikset det så godt🥶Selv ikke med det opplegget der..

Takk for info, 

[Gjest RoNo]

32 minutter siden, Vampen skrev:

Jeg sier meg enig i at rødt nivå er noe herk, men det er en del alternativer og perspektiver som ser ut til å være fullstendig fraværende i debatten. Også her. Er det f. eks. automatisk slik at åpen skole, på rødt nivå, er det beste for sårbare ungdommer? Jeg tror faktisk ikke.

Min erfaring, etter å ha vært i hjemmeskole, på rødt nivå, gult nivå, et par runder i karantene og nå på rødt nivå igjen, er at stengt skole var et bedre alternativ enn det vi holder på med nå. Både mtp smittevern og for elevene. Ikke minst de sårbare. For dette frem og tilbake-opplegget vi holder på med nå er ekstremt krevende for alle. Det mye fravær, både blant elever og lærere, og det er vanskelig å følge opp elever som sitter hjemme, elever som er på skolen, dekke for kollegaer og samtidig drive smittevern og fag. 
 

Jeg opplevde relativt gode rammer i vår. Majoriteten av elevene var hjemme, og den soleklare majoriteten klarte seg også greit. Både faglig og psykisk. Og nei, de rekte heller ikke gatelangs. Den andelen som ikke klarte det, aka de sårbare elevene, fikk et eget opplegg på skolen. Både i skoletiden og på ettermiddag/kveld, for å ha et sted å være. Og nøkkelen til at de kunne få det, var nettopp at resten satt hjemme. Det frigjorde plass og folk til å lage et spesialtilbud som ivaretok både smittevern og sårbare elever. Disse elevene hadde et veldig mye bedre tilbud da enn de har nå. For nå klarer de ikke den hyppige vekslingen mellom skole og hjem, karantene, regler, avstand og greier. Og elevene som klarer det misliker det også, og foretrekker hjemmeskole framfor dette.

Her er det altså en del nyanser som forsvinner, og jeg synes det er rart det ikke mer fokus på hva som skal til for å gi et best mulig tilbud og hvordan det kan organiseres. 

Spennende observasjon, og akkurat som jeg mistenkte. Jeg har nylig vært i foreldremøter med mine barn og de har hatt påfallende faglig utvikling under koronatiden. Klart det har kostet for oss foreldre, men ro og konsentrasjon, mangel på tidsklemma osv har gjort sitt også. I tillegg til at det var rom for lystbetont individuelle oppgaver. Lærerne konsentrerte seg om de svakeste. Jeg er spent på resultatene av nasjonale tester etter dette. Jeg tror vi kommer til å lære mye av denne erfaringen og hvordan undervisningen er lagt opp. Ps: hurra for flotte lærere som gjør sitt beste for barna våre. 

[Vampen]

Akkurat nå, PITTY skrev:

Dette høres nærmest fantastisk ut. Gullpalme her hvis det er slik det blir lagt opp. Trengs vel ikke mye råd og veiledning her hvis et slikt opplegg benyttes ved et flertall skoler.. og det beviselige utkomme er slik du beskriver. Den skadelige kraften her og som lett kan oppsummeres ved din orientering er inkonsekvens. Er nok enda verre enn kjeft. Eller enda verre enn det, inkonsekvent kjeft.. 

Glad jeg ikke går på skole nå, ikke sikkert jeg hadde fikset det så godt🥶Selv ikke med det opplegget der..

Takk for info, 

Vi gjorde det slik. Problemet er at politikerne har lagt opp til en del løse anbefalinger, et trafikklys og tåkeprat, og lempet ansvaret for organiseringen over på de enkelte kommunene og skolene. Da ender du opp med en haug forskjellige løsninger. Noen gode, og noen dårlige. 
 

Jeg er som sagt langt mer bekymret for mine sårbare nå, enn jeg var i våres. I våres visste jeg hvor de var, jeg hadde daglige samtaler med kollegaene som var der med dem og de fikk en god blanding av hygge, sosialt samvær og faglig oppfølging. Dukket de ikke opp gikk telefonen hjem umiddelbart, og vi fikk dem stort sett på skolen. 
 

Vi omdisponerte også en del penger til dette tilbudet, slik at de bla fikk varm lunsj, frukt og drikke hver dag. Det er jo en del ting man ikke bruker penger på når skolen er stengt. Disse elevene hadde muligens de beste skoleukene de har hatt i den perioden. Og interessant nok ser vi god framgang på feks nasjonale prøver, annen kartlegging og karakterer i år. Også hos de mest sårbare. Nå derimot, er de ute og seiler. Disse elevene takler ikke at det er så mange overganger og uforutsigbarhet. Og de takler heller ikke at at det plutselig blir hjemmeskole i korte perioder. For nå som vi samtidig skal ha alle de andre elevene der også, og holde på med alt annet, så klarer vi ikke å gi et spesialtilbud til disse. Men skulle beskjeden om stenging komme, så er det tilbudet på plass igjen i løpet av en dag eller to. For min del er jeg ikke i tvil om hva som er best for akkurat den gruppen. 

Jeg blir egentlig ganske provosert av det ensidige fokuset på stengt skole = krise. For realiteten er at det fullstendig skygger for et viktigere fokus, nemlig kvaliteten på en åpen skole. Vi holder åpent, men til hvilken pris? Og er en åpen skole på rødt nivå faktisk bedre enn en godt organisert hjemmeskole? Jeg er ikke så sikker på det. 

[Vampen]

13 minutter siden, RoNo skrev:

Spennende observasjon, og akkurat som jeg mistenkte. Jeg har nylig vært i foreldremøter med mine barn og de har hatt påfallende faglig utvikling under koronatiden. Klart det har kostet for oss foreldre, men ro og konsentrasjon, mangel på tidsklemma osv har gjort sitt også. I tillegg til at det var rom for lystbetont individuelle oppgaver. Lærerne konsentrerte seg om de svakeste. Jeg er spent på resultatene av nasjonale tester etter dette. Jeg tror vi kommer til å lære mye av denne erfaringen og hvordan undervisningen er lagt opp. Ps: hurra for flotte lærere som gjør sitt beste for barna våre. 

Interessant! Og takk for det.😊 Jeg er egentlig ikke så veldig overrasket, for jeg ser samme trend hos oss. Det er en markant framgang på nasjonale prøver fra i fjor til i år. 
 

Jeg tror det er flere årsaker til det: 

- de mest sårbare fikk som nevnt en tett oppfølging på skolen. Og de fikk også mulighet til å oppleve mestring og å jobbe på litt andre måter. 
- en del hadde godt av en periode med mangel på distraksjoner og/eller at de ble «tvunget» til å jobbe mer selvstendig. 
- en del trivdes faktisk med å jobbe hjemmefra og muligheten for andre type oppgaver og kvalitetstid med familien. 

Det var selvfølgelig også noen som slet med motivasjonen og å finne rutiner i perioder, men de har ikke lidd noen langvarig skade verken faglig eller emosjonelt. De utfordringene vi ser nå var også der i februar. 

[PITTY]

9 minutter siden, Vampen skrev:

Interessant! Og takk for det.😊 Jeg er egentlig ikke så veldig overrasket, for jeg ser samme trend hos oss. Det er en markant framgang på nasjonale prøver fra i fjor til i år. 
 

Jeg tror det er flere årsaker til det: 

- de mest sårbare fikk som nevnt en tett oppfølging på skolen. Og de fikk også mulighet til å oppleve mestring og å jobbe på litt andre måter. 
- en del hadde godt av en periode med mangel på distraksjoner og/eller at de ble «tvunget» til å jobbe mer selvstendig. 
- en del trivdes faktisk med å jobbe hjemmefra og muligheten for andre type oppgaver og kvalitetstid med familien. 

Det var selvfølgelig også noen som slet med motivasjonen og å finne rutiner i perioder, men de har ikke lidd noen langvarig skade verken faglig eller emosjonelt. De utfordringene vi ser nå var også der i februar. 

Får bare håpe politikere ikke bruker altfor gunstige resultat til å argumentere for 50% kutt i skolefasiliteter.. Oppgavene løses bedre av elevene online hjemme og på kebabsjappa.😱 

Forøvrig ikke alle barn og ungdom som har særlig god stemning hjemme. Mer hjemme, jo værre blir det.

[Gjest Blondie65]

På 17.11.2020 den 8.41, Example skrev:

Det hjelper ikke å si "nå er det alvor" mange ganger. Roper man ulv for mange ganger, tror man til slutt ikke på det. Der er mange ungdommer nå.

Takk for et flott og reflektert innlegg. Mye av det du skriver er jeg helt enig i.

Jeg mener at kommunikasjonen har vært feil fra dag en. Dette var farlig for eldre, og for de i risikogruppen og på grunn av disse skulle vi ta hensyn. Hva er å ta hensyn? Ungdommene ser seg rundt, ingen eldre på deres fester og de i risikogruppen holder seg hjemme - la oss feste.

Den skaden som den kommunikasjonen forårsaket, sammen med veldig mye ulvevarsling i ettertid gjør at vi blir døv alle sammen. Ja ja ja, smittevern meg her og der og strengere tiltak osv.- hører det, driter i det. Jeg gjør ikke det altså - jeg følger de samme rådene som jeg har gjort hele tiden. Men det er jo mange nok som ikke bryr seg nettopp på grunn av uklar kommunikasjon og tiltak (hytteforbud, familier får ikke lov å være mer enn 5 personer ved middagsbordet).

Og ikke nok med at det ropes "ulv" i tide og utide, men - som også du er inne på - loves det ene uken og trekkes tilbake neste. Hvis vi er flinke nå dere, da blir det "frislepp" til jul. Da jeg hørte det første gangen tenkte jeg at de ordene skal de få ete. Og det gikk jo ikke en uke en gang før det plutselig ikke lenger er realistisk med normal jul. Det verste er at de er jo helt like alle sammen: I Bergen hadde vi strenge tiltak i oktober. Så slapp de opp, tydeligvis helt uten mål og mening og alt for tidlig, for deretter 14 dager senere å kjøre på med nye tiltak. Ærlig talt, sånn kan vi ikke holde på. Vi får et liv som ikke kan planlegges - ikke med hensyn til noe, verken 1 uke, 14 dager eller 2 måneder frem i tid. Er politikerne så pissredde for litt ærlighet at de heller slipper opp for tidlig enn å ha fornuftige og gjennomførbare tiltak jevnt?

"Alle" visste at det kom til å komme en ny bølge. Så hvorfor er vi ikke forberedt på den?

R-tallet i Bergen er på vei ned (R 1.1 i går). Min store frykt er at man er så sleppekåte at vi får 14 dager med "kos" før vi igjen blir tvunget i hi. 

Kan vi ikke heller ha rimelige tiltak, med fornuftige sanksjoner som folk skjønner fremfor å forby familier på mer enn fem personer å møtes i eget hjem? Og aller helst uten urimelige unntak som folk ikke skjønner (arbeidsinnvandring og fotball tull).

[Gjest RoNo]

12 minutter siden, Blondie65 skrev:

 

Kan vi ikke heller ha rimelige tiltak, med fornuftige sanksjoner som folk skjønner fremfor å forby familier på mer enn fem personer å møtes i eget hjem? Og aller helst uten urimelige unntak som folk ikke skjønner (arbeidsinnvandring og fotball tull).

Og nå leder kriselaget til Norge. 😂 Det må da være det beste eksempelet på at man kan tro tiltakene ødelegger alt, også går det mye bedre enn man egentlig forventet. Krysser fingrene for det er en tendens og ikke bare i fotball og skolen.

[Vampen]

12 minutter siden, PITTY skrev:

Får bare håpe politikere ikke bruker altfor gunstige resultat til å argumentere for 50% kutt i skolefasiliteter.. Oppgavene løses bedre av elevene online hjemme og på kebabsjappa.😱 

Forøvrig ikke alle barn og ungdom som har særlig god stemning hjemme. Mer hjemme, jo værre blir det.

Det tror jeg neppe. At en godt organisert hjemmeskole kan fungere bedre enn en skole i unntakstilstand på rødt nivå, betyr ikke at hjemmeskole er bedre enn vanlig skole. Det er mye læring og viktig dannelse i det å tilhøre en klasse og være sammen også, i tillegg til at det legger mange didaktiske begrensninger på sikt å være hjemme. 
 

Og det vet jeg, det er derfor jeg skrev en del, ikke alle. 🙂

[Vampen]

Og ironisk nok fikk jeg akkurat beskjed om ny karantene, rett etter at den forrige var over. Dette opplegget er til å bli sprø av. 

[Gjest RoNo]

2 minutter siden, Vampen skrev:

Og ironisk nok fikk jeg akkurat beskjed om ny karantene, rett etter at den forrige var over. Dette opplegget er til å bli sprø av. 

Lykke til. Høres ut som du har personlige ressurser som kommer dine elever til gode. 

[Vampen]

4 minutter siden, RoNo skrev:

Lykke til. Høres ut som du har personlige ressurser som kommer dine elever til gode. 

Takker 😊 Vi overlever nok alle mann. Det er lenge siden vi gikk over til å legge planer som kan gjennomføres både på skolen og hjemme, for man vet jo ikke hva som skjer fra dag til dag. Det er bare himla ubeleilig. 

[Example]

10 timer siden, Vampen skrev:

Jeg sier meg enig i at rødt nivå er noe herk, men det er en del alternativer og perspektiver som ser ut til å være fullstendig fraværende i debatten. Også her. Er det f. eks. automatisk slik at åpen skole, på rødt nivå, er det beste for sårbare ungdommer? Jeg tror faktisk ikke.

Min erfaring, etter å ha vært i hjemmeskole, på rødt nivå, gult nivå, et par runder i karantene og nå på rødt nivå igjen, er at stengt skole var et bedre alternativ enn det vi holder på med nå. Både mtp smittevern og for elevene. Ikke minst de sårbare. For dette frem og tilbake-opplegget vi holder på med nå er ekstremt krevende for alle. Det mye fravær, både blant elever og lærere, og det er vanskelig å følge opp elever som sitter hjemme, elever som er på skolen, dekke for kollegaer og samtidig drive smittevern og fag. 
 

Jeg opplevde relativt gode rammer i vår. Majoriteten av elevene var hjemme, og den soleklare majoriteten klarte seg også greit. Både faglig og psykisk. Og nei, de rekte heller ikke gatelangs. Den andelen som ikke klarte det, aka de sårbare elevene, fikk et eget opplegg på skolen. Både i skoletiden og på ettermiddag/kveld, for å ha et sted å være. Og nøkkelen til at de kunne få det, var nettopp at resten satt hjemme. Det frigjorde plass og folk til å lage et spesialtilbud som ivaretok både smittevern og sårbare elever. Disse elevene hadde et veldig mye bedre tilbud da enn de har nå. For nå klarer de ikke den hyppige vekslingen mellom skole og hjem, karantene, regler, avstand og greier. Og elevene som klarer det misliker det også, og foretrekker hjemmeskole framfor dette.

Her er det altså en del nyanser som forsvinner, og jeg synes det er rart det ikke mer fokus på hva som skal til for å gi et best mulig tilbud og hvordan det kan organiseres. 

Det avhenger også av muligheten til å la folk være på skolen. Det omfatter at nasjonale eller lokale myndigheter faktisk gir rom for at man kan la elever komme på skolen. Hvor mange sårbare elever man har i en klasse vil jo variere voldsomt fra skole til skole og klasse til klasse. Noen klasser kan ha ti elever i den kategorien. Vil da kommunen gi adgang til å slippe alle til?

Elever med vedtak om spesialundervisning fikk tilbud om å komme på skolen de siste ukene hos oss, men vedtak om spesialundervisning er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man har en vanskelig hjemmesituasjon. Og det at man ikke har vedtak er heller ikke tegn på det motsatte. Mye tyder på at man kanskje vil åpne mer for å slippe flere elever inn ved en eventuell ny nedstengning, men det avhenger jo helt av reglene som blir satt.

Om man går til skrittet å stenge ned skolene igjen tror jeg situasjonen i Norge er såpass ille at man kanskje ikke vil akseptere stor pågang på skolene.

[Gjest Atheena]

10 timer siden, Vampen skrev:

Vi gjorde det slik. Problemet er at politikerne har lagt opp til en del løse anbefalinger, et trafikklys og tåkeprat, og lempet ansvaret for organiseringen over på de enkelte kommunene og skolene. Da ender du opp med en haug forskjellige løsninger. Noen gode, og noen dårlige. 
 

Jeg er som sagt langt mer bekymret for mine sårbare nå, enn jeg var i våres. I våres visste jeg hvor de var, jeg hadde daglige samtaler med kollegaene som var der med dem og de fikk en god blanding av hygge, sosialt samvær og faglig oppfølging. Dukket de ikke opp gikk telefonen hjem umiddelbart, og vi fikk dem stort sett på skolen. 
 

Vi omdisponerte også en del penger til dette tilbudet, slik at de bla fikk varm lunsj, frukt og drikke hver dag. Det er jo en del ting man ikke bruker penger på når skolen er stengt. Disse elevene hadde muligens de beste skoleukene de har hatt i den perioden. Og interessant nok ser vi god framgang på feks nasjonale prøver, annen kartlegging og karakterer i år. Også hos de mest sårbare. Nå derimot, er de ute og seiler. Disse elevene takler ikke at det er så mange overganger og uforutsigbarhet. Og de takler heller ikke at at det plutselig blir hjemmeskole i korte perioder. For nå som vi samtidig skal ha alle de andre elevene der også, og holde på med alt annet, så klarer vi ikke å gi et spesialtilbud til disse. Men skulle beskjeden om stenging komme, så er det tilbudet på plass igjen i løpet av en dag eller to. For min del er jeg ikke i tvil om hva som er best for akkurat den gruppen. 

Jeg blir egentlig ganske provosert av det ensidige fokuset på stengt skole = krise. For realiteten er at det fullstendig skygger for et viktigere fokus, nemlig kvaliteten på en åpen skole. Vi holder åpent, men til hvilken pris? Og er en åpen skole på rødt nivå faktisk bedre enn en godt organisert hjemmeskole? Jeg er ikke så sikker på det. 

Dette er absolutt ikke de signalene jeg ser fra venners barn og fra egen erfaring med barn. Samtlige sier at hjemmeskole fungerte dårlig og mange har også barn som kun er sosiale gjennom skole og fritidsaktiviter. Det er ikke barn som vil få noe tilbud på skolen hvis de stenger igjen fordi de er ikke sårbare i den grad. Men de er sårbare fordi de har lite venner og trenger sosial kontakt. 

Overgangsprøvene i våres viste langt dårligere resultater etter hjemmeskole og det gjorde også kartleggingsprøvene nå i høst. Så det er neppe så fryd og gammen som du skisserer her. 

Dessuten så er vi også mange som må møte fysisk på jobb. Jeg kommer ikke til å la mine barn sitte alene med hjemmeskole igjen. Dermed går helsevesenet glipp av en med spesialkompetanse som trengs på sykehuset og vi er mange fler hvis de stenger skolene igjen. Vi kan ikke stille opp på jobb i en sånn setting og la barna våre sitte ensomme hjemme flere ganger. 

 

[Gjest Atheena]

Barn er langt mindre smitteførende. Når barn er smittet har de gjerne blitt det gjennom nærkontakter i hjemmet. Når de har satt klasser i karantene etter at barn er smittet er sjeldent andre barn i samme klasse smittet. 

[Galanga]

7 minutter siden, Atheena skrev:

Barn er langt mindre smitteførende. Når barn er smittet har de gjerne blitt det gjennom nærkontakter i hjemmet. Når de har satt klasser i karantene etter at barn er smittet er sjeldent andre barn i samme klasse smittet. 

Det er min (anekdotiske) erfaring også. På vår skole har flere elever fått påvist Covid, og de respektive klassene måtte ut i karantene. Ikke en eneste gang ble noen andre i klassen smittet. 
 

Alle de smittede elevene ble enten smittet i familien eller av voksne på fritidsaktiviteter. Barna som ble smittet på sin fritidsaktivitet smittet heller ikke sine foreldre eller søsken, og det er jo ganske oppsiktsvekkende.