Helseangst og graviditet

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som uroer meg veldig. Første fase var ekstrem frykt for SA.Andre fase er frykt for abnormaliteter av ulike slag.Nå var jeg på ultralyd privat i uke 13. Alt var bra da. Skal så på ultralyd nå snart i uke 18, er det fare for at store abnormaliteter avdekkes da når alt var bra på slutten av uke 13? 

En annen bekymring jeg har fått er prøver som ble tatt. Har ikke hørt noe fra lege. Er det rart å kontakte lege via e konsultasjon og si jeg har såpass helsefrykt at jeg bare vil ha en bekreftelse på at " alt er bra" ? Det er jo forferdelig å tenke konstant på alt som kan være galt.

Er det noen andre som har utviklet en ekstrem frykt for alt som kan gå galt? Hvordan håndterer dere det?

Anonymkode: 4e0d8...691

[AnonymBruker]

Du burde gå til psykolog.

Anonymkode: 66baa...258

[AnonymBruker]

Du burde ikke blitt gravid før du fikk orden på psyken....

Anonymkode: b4875...6cb

[AnonymBruker]

Du trenger psykolog, ja. Dette kan være svært skadelig for ungen din om du fortsetter slik etter h*n er født. Som gravid har du rett på psykolog gjennom helsestasjonen, ta kontakt med de. 

Anonymkode: 3c397...cf3

[AnonymBruker]

For å være hel ærlig, så synes jeg alle kommende foreldre blir litt sprø 😄 Det er normalt, men ikke når angsten tar overhånd. Dette kan du snakke med fastlegen din om, kanskje en henvisning til psykolog er noe? Ikke fordi du er sprø, men godt å snakke med noe som kan få deg til å se ting litt annerledes når hormonene og angsten er vanskelig 😄 Helseangsten burde du ta tak i uansett om du var gravid eller ikke, men nå har du ikke noe valg, og motivasjonen er jo større nå åså. Dette klarer du!  

Anonymkode: 8b568...d9d

[AnonymBruker]

Bekymret meg mer når jeg var førstegangs enn jeg gjør nå. Med en 2 åring og full jobb går dagene bare i ett.. rekker ikke å bekymre meg.. 

vil hvertfall råde deg å holde deg i full jobb. Går man hjemme kommer det fort rare og kjipe tanker. Holder man seg opptatt får ikke slike tanker festet seg

Anonymkode: ba703...694

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat som deg, og det gikk ikke bra for å si det sånn. Den ene bekymringen avløste den andre - fra SA til senabort til misdannelser til prematur fødsel til dødfødsel...var helt hysterisk til tider, og inne på føden til ekstra sjekk hvertfall 20 ganger pga angst. Alt var såklart fint. Fikk en massiv angstlidelse etter fødsel (OCD, panikkangst) og trengte TO ÅR i terapi for å bli helt frisk. Men frisk, det ble jeg takket være en fantastisk psykolog❤️ 
Nå er jeg gravid igjen, og alt er helt annerledes. Nå er jeg bare «vanlig» nervøs, og bare gleder meg til å få en fin barseltid for en gangs skyld. 
 

Du er nødt til å få hjelp nå, jo før jo bedre. For tro meg, du vil ikke være nybakt mor og ha det sånn som meg. 

Anonymkode: afbbf...00e

[AnonymBruker]

Den største faren for et ufødt barn er faktisk stress, så jeg ville søkt hjelp til angsten først da den er det som mest sannsynlig er risiko for barnet i ditt tilfelle. 

Anonymkode: f507f...404

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og er også mye bekymret. Har opplevd en missed abortion tidligere og det hjalp ikke på angsten for å si det sånn. Synes enkelte her inne overdriver noe voldsomt. Er da helt normalt og menneskelig å ha bekymringer når noe nytt og viktig skjer i ens liv. Sender deg FN klem❤️

Anonymkode: 09cb8...724

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er gravid og er også mye bekymret. Har opplevd en missed abortion tidligere og det hjalp ikke på angsten for å si det sånn. Synes enkelte her inne overdriver noe voldsomt. Er da helt normalt og menneskelig å ha bekymringer når noe nytt og viktig skjer i ens liv. Sender deg FN klem❤️

Anonymkode: 09cb8...724

En klem skulle det stå😊

Anonymkode: 09cb8...724

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den største faren for et ufødt barn er faktisk stress, så jeg ville søkt hjelp til angsten først da den er det som mest sannsynlig er risiko for barnet i ditt tilfelle. 

Anonymkode: f507f...404

Det er jo bare tull. Mennesker i krig og på flukt får barn. Og de får også friske barn. 

Anonymkode: 4ea56...e4d

[AnonymBruker]

Angsten min har blitt til helseangst men ikke for det i magen, men for meg selv. Har blitt verre etter jeg ble lagt inn på sykehuset helt i starten av graviditeten.

Anonymkode: c2410...a69

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den største faren for et ufødt barn er faktisk stress, så jeg ville søkt hjelp til angsten først da den er det som mest sannsynlig er risiko for barnet i ditt tilfelle. 

Anonymkode: f507f...404

Dette stemmer ikke, angst påvirker ikke barnet i særlig grad.

Anonymkode: c2410...a69

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare tull. Mennesker i krig og på flukt får barn. Og de får også friske barn. 

Anonymkode: 4ea56...e4d

Google it

Anonymkode: f507f...404

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke, angst påvirker ikke barnet i særlig grad.

Anonymkode: c2410...a69

Nei men om man er kronisk stresset pga angst gjør det det

Anonymkode: f507f...404

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av dem som uroer meg veldig. Første fase var ekstrem frykt for SA.Andre fase er frykt for abnormaliteter av ulike slag.Nå var jeg på ultralyd privat i uke 13. Alt var bra da. Skal så på ultralyd nå snart i uke 18, er det fare for at store abnormaliteter avdekkes da når alt var bra på slutten av uke 13? 

En annen bekymring jeg har fått er prøver som ble tatt. Har ikke hørt noe fra lege. Er det rart å kontakte lege via e konsultasjon og si jeg har såpass helsefrykt at jeg bare vil ha en bekreftelse på at " alt er bra" ? Det er jo forferdelig å tenke konstant på alt som kan være galt.

Er det noen andre som har utviklet en ekstrem frykt for alt som kan gå galt? Hvordan håndterer dere det?

Anonymkode: 4e0d8...691

Ja, jeg hadde det sånn. Veldig slitsomt.

Men det gikk over straks babyer var ute  Da fikk jeg mer den normale bekymringen de fleste har. 

Man vet aldri om alt er bra, og ting kan gå galt til ungen er 80 år. 

Prøv å se for deg hun eldre bergenserdama i Parterapi som bekymrer seg for ALT, kanskje det hjelper med litt galgenhumor avogtil  

Anonymkode: 33a44...d7a

[AnonymBruker]

Bestill deg time hos jordmor. Jeg hadde mye bekymringer første trimester og jordmor var god å snakke med. Får komme jevnlig for å lytte til hjertelyden. Jordmor kan også henvise deg videre til psykolog hvis det er behov for det.

Jeg har ikke kompetanse til å svare for sikkert på det du lurer på ang. om store abnormaliteter kan avdekkes om alt var bra i uke 13, men slik jeg har forstått det så er alle organene utviklet i uke 13, og fosteret skal hovedsakelig bare vokse seg større og sterkere etter det. De kan også avdekke ulike syndromer på det tidspunktet. Jeg var på UL i uke 13 og 16, og jordmoren kunne se litt mer i uke 16 enn i uke 13, som hjertekamrene og diverse organer, men det meste hun sjekket ble også sjekket i uke 13. Ting kan jo skje etter det også, men sjansen er veldig stor for at det vil gå bra nå!

Anonymkode: 4477a...4d7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei men om man er kronisk stresset pga angst gjør det det

Anonymkode: f507f...404

Studien er basert på informasjon fra den norske mor og barn-undersøkelsen til Folkehelseinstituttet, der 114 000 barn og mødre deltok. Her har familier blitt fulgt over flere år, og forskerne har kunnet studere mødrene og deres barn over tid.

– Mors angst i svangerskapet ser ikke ut til å ha noen betydning for hvordan barnet utvikler seg, sier forskeren.
kilde

Og samme info på UiO her

 

og Barn i førskolealder ser ut til å ha litt forhøyet risiko for følelsesmessige problemer, hvis mor har angst- symptomer. Men hos gravide med angst under svangerskapet, fant forskerne ingen slik sammenheng.
https://forskning.no/angst-barn-og-ungdom-psykiske-lidelser/mors-angst-kan-pavirke-barns-psykiske-helse-i-forskolealder/1285754

 

dette er all ny forskning

Anonymkode: c2410...a69

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hadde det sånn. Veldig slitsomt.

Men det gikk over straks babyer var ute  Da fikk jeg mer den normale bekymringen de fleste har. 

Man vet aldri om alt er bra, og ting kan gå galt til ungen er 80 år. 

Prøv å se for deg hun eldre bergenserdama i Parterapi som bekymrer seg for ALT, kanskje det hjelper med litt galgenhumor avogtil  

Anonymkode: 33a44...d7a

Glemte å legge til at jeg synes angsten etterhvert ble så overdøvende at jeg kontaktet fastlege for henvisning til samtale, og jordmor sendte meg til psykiatrisk sykepleier på helsestasjonen  

Var fint å snakke med dem - jeg hadde jo svangerskapsdepresjon som følge av ekstrem søvnmangel, endel annet og denne overdrevne bekymringen. 

Jeg fikk ikke de plagene en annen her nevner i etterkant. 

Anonymkode: 33a44...d7a

[Bikbokelsker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Studien er basert på informasjon fra den norske mor og barn-undersøkelsen til Folkehelseinstituttet, der 114 000 barn og mødre deltok. Her har familier blitt fulgt over flere år, og forskerne har kunnet studere mødrene og deres barn over tid.

– Mors angst i svangerskapet ser ikke ut til å ha noen betydning for hvordan barnet utvikler seg, sier forskeren.
kilde

Og samme info på UiO her

 

og Barn i førskolealder ser ut til å ha litt forhøyet risiko for følelsesmessige problemer, hvis mor har angst- symptomer. Men hos gravide med angst under svangerskapet, fant forskerne ingen slik sammenheng.
https://forskning.no/angst-barn-og-ungdom-psykiske-lidelser/mors-angst-kan-pavirke-barns-psykiske-helse-i-forskolealder/1285754

 

dette er all ny forskning

Anonymkode: c2410...a69

Selvfølgelig påvirket mors kortisol-nivå barnet i magen. Ingen av oss har godt av det over tid.