Har termin rett før min avdøde søsters fødselsdag

[AnonymBruker]

Har termin i mars, samme måned som min søster både begynte og endte livet. Hun ble 17 år. Så mars måned er alltid vanskelig for meg. Jeg er sikkert bare hormonell og dramatisk, men akkurat nå føles det helt forferdelig. Hvis svangerskapet går over tiden så risikerer jeg at de får samme fødselsdag  Skulle ønske jeg hadde tenkt på den timingen før jeg ble gravid. Redd for at de to hendelsene overskygger hverandre😭 Og at barnet skal oppleve at mamma alltid er trist i det tidsrommet hen har bursdag. (Nei, den sorgen vil aldri gå bort).

Anonymkode: 4f211...75e

[AnonymBruker]

Ja men oddsene for at babyen blir født på akkurat den dagen er ikke kjempe store  Tanta mi døde på bursdagen til lillesøstera mi, vi feirer dagen hennes dagen før og gjort dette de siste 15 årene, tok litt tid å venne seg til. Men det er en løsning som funker for oss. ☺️ 

Anonymkode: b1294...c29

[AnonymBruker]

Du vil jo nå få noe positivt i alt det negative denne måneden. Leit å høre om søsteren din, men gleden over barnet ditt, vil nok overskygge verste tankene?

Anonymkode: 1b937...2f0

[AnonymBruker]

Det med at sorgen aldri går bort er nok sant med modifikasjoner. Sorg blir lettere med årene for de aller fleste.

Og når barnet kommer så skal jeg live deg at det overskygger mye av sorgen.

Anonymkode: 3cfe3...cf2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja men oddsene for at babyen blir født på akkurat den dagen er ikke kjempe store  Tanta mi døde på bursdagen til lillesøstera mi, vi feirer dagen hennes dagen før og gjort dette de siste 15 årene, tok litt tid å venne seg til. Men det er en løsning som funker for oss. ☺️ 

Anonymkode: b1294...c29

Beklager * vi feirer bursdagen hennes dagen før hun har bursdag. (siden dødsfallet er på den samme dagen)

Anonymkode: b1294...c29

[AnonymBruker]

Sorgen vil aldri gå bort, men jeg tenker at du har muligheten til å se mer enn død i mars måned, som et gryende liv et barn er. Det har noe med din holdning og innstilling å gjøre. Jeg skjønner det er vanskelig, men selv opplevde jeg at det var godt å få barn to dager før datoen mi bestemor gikk bort. Det var sårt i starten, men nå feirer vi barnets bursdag og og så besøker vi bestemors grav den dagen hun døde. 

Anonymkode: 732ae...2d8

[AnonymBruker]

Er det lenge siden hun døde?

Jeg hadde opprinnelig termin rundt samme tid som pappa døde, og om jeg hadde gått noen få dager over termin kunne barnet bli født samme dag som pappa døde, bare ett år senere. Barnet ville bli født nesten på samme sted som han døde også. Samme sykehus, samme etasje, forskjellen var at vi skulle ta til venstre ut fra heisen i stedet for til høyre. 

Jeg mistet, så vi "slapp" alt dette. Men jeg tror det hadde gått greit. OM barnet blir født på samme dag får man en grunn til å feire livet framfor å markere døden. Det betyr ikke at man glemmer eller ikke savner. Livet er fullt av tilfeldigheter, noen tilfeldigheter er tyngre å bære enn andre. 

Anonymkode: fb3f1...426

[AnonymBruker]

En I min familie mistet sin far i en ulykke på sin fødselsdag. Årene etterpå var vi i familien Opptatt av at dette var hennes dag ,men vi tenke jo på han ,og noen går på graven på kvelden. Tiden leger ikke alle sår ,men det blir litt lettere etter hvert. Klem. 

Anonymkode: 28eae...186

[AnonymBruker]

Jeg hadde termin midt imellom mamma sin dødsdag og datoen hun ble begravet. Var i starten livredd for å føde på en av de datoene, men valgte heller å snu på det. Tenkte at hvis det traff på en av datoene ville det snu datoene til noe bra. At det ville være til ære for mamma og at hun da garantet vil passe ekstra godt på barnet mitt.

Gikk forresten på overtid og passerte begge datoene.

Anonymkode: 7a11e...935

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det lenge siden hun døde?

Jeg hadde opprinnelig termin rundt samme tid som pappa døde, og om jeg hadde gått noen få dager over termin kunne barnet bli født samme dag som pappa døde, bare ett år senere. Barnet ville bli født nesten på samme sted som han døde også. Samme sykehus, samme etasje, forskjellen var at vi skulle ta til venstre ut fra heisen i stedet for til høyre. 

Jeg mistet, så vi "slapp" alt dette. Men jeg tror det hadde gått greit. OM barnet blir født på samme dag får man en grunn til å feire livet framfor å markere døden. Det betyr ikke at man glemmer eller ikke savner. Livet er fullt av tilfeldigheter, noen tilfeldigheter er tyngre å bære enn andre. 

Anonymkode: fb3f1...426

Det blir 9 år siden i mars. Det var en kaotisk tid med mye ugreit som skjedde, så det er liksom hele perioden som er vanskelig. Huff, livet og døden tett oppi hverandre 💔

Anonymkode: 4f211...75e

[ella_b]

Så leit å lese om søsteren din, jeg kondolerer.

Hvis det overhodet hjelper må jeg bare si at jeg virkelig aldri har assosiert barnet mitt med måneden hun ble født. Eller bursdagen til et nært familiemedlem som gikk bort, med barnets fødselsdag. Nå skjedde det ikke akkurat samme dag, men det er få dager imellom og det har oppriktig aldri slått meg som en "greie" før akkurat nå. Dette familiemedlemmet døde også to dager etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg trodde jeg selv skulle dø av ren sorg. Nesten rart assosiasjonen ikke har vært sterkere.

Når barnet ble født, ble det fort slik at hennes glede og min lyst til å gi henne gode opplevelser, trumpet alt mulig annet i livet mitt. Ikke bare rundt fødselsdagen, men generelt sett. Ønsket om at hun skal ha det bra har mange ganger overskygget vonde følelser som ellers hadde ødelagt dagen/uken/måneden for meg. Det er ikke slik at jeg går rundt og skjuler at jeg er lei meg, men jeg bare slutter å være lei meg fordi noe viktig for barnet er underveis og jeg blir glad av at hun er glad.

I min kultur er det også litt sånn at livet er for de som lever, så kanskje det har gjort meg litt mindre trist. Jeg vet ikke om det er veldig umusikalsk å si her i Norge, jeg håper jeg ikke sårer noen. Hos oss er det slik at man minnes de som har gått bort, forteller historier, men man skal helst gjøre det på en litt positiv måte og ikke på bekostning av egen livskvalitet. Om det gir mening. For man skal prøve å ikke ødelegges av tapet, men leve livet sitt best mulig og ære den som har gått bort. F.eks. minnes vi våre døde med et hyggelig måltid på fødselsdagen deres. Hadde den dagen overlappet med bursdagen til barnet, hadde jeg nok flyttet måltidet til kvelds, når barnet var i seng. Jeg synes det er en fin tradisjon, som hjelper med å begrense sorgen litt.

[AnonymBruker]

Jeg har termin rett før min avdøde mammas bursdag. For min del hadde det vært koselig og vakkert om de to får dele bursdag 💗

Anonymkode: 9239c...de7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har termin i mars, samme måned som min søster både begynte og endte livet. Hun ble 17 år. Så mars måned er alltid vanskelig for meg. Jeg er sikkert bare hormonell og dramatisk, men akkurat nå føles det helt forferdelig. Hvis svangerskapet går over tiden så risikerer jeg at de får samme fødselsdag  Skulle ønske jeg hadde tenkt på den timingen før jeg ble gravid. Redd for at de to hendelsene overskygger hverandre😭 Og at barnet skal oppleve at mamma alltid er trist i det tidsrommet hen har bursdag. (Nei, den sorgen vil aldri gå bort).

Anonymkode: 4f211...75e

Jeg føder også I mars men du er helt tydelig ganske hormonell og du sammenligner datoen hennes med at babyen kommer rett på slaget ideet du nærmer deg termin. Dette er irrasjonelle tanken kjære deg. For all del hvem er det som vet når den lille egentlig kommer? Den kan komme lenger før og lengere etter også. Du må aldri tro hva hodet sier deg når du overtenker på hele situasjonen. Ta det med ro og hvis det skulle eventuelt skje så kanskje kan du gjøre dette om til det motsatte av hva du har kjent på siden hun tok sitt eget liv? Jeg skjønner så klart at du er helt knust over henne og døden er ikke noe man bare glemmer. Men hva med å kanskje navne baby etter din søster? For å hedre henne og samtidig vil du også føle med tiden at det blir for å minnes at hun ikke er med dere her og nå men navnet vil på en måte gi deg noe både på godt og vondt. Du vil lære å takle sorgen over henne bedre og du. Vil alltid føle at hun er en del av dere. Sånt vokser man mye sterkere av. Lett for oss å si så klart som ikke har mistet noen. Men man lever jo ikke lenge nok til å være evig bitter på ting heller. Gjør heller det beste ut av det. Og håp på at den kommer når kroppen din føler seg klar for å føde den lille. I min kultur så gjør vi ofte det for å hedre den avdøde og beære dem videre i dette liv. En dag så vil du forsone deg med det å det kan jeg love deg. Ikke la mørket ta over det kommende lys. Sett heller lys på det som har bemørket deg tidligere. Da vil du føle at du også når en milepæl med henne og ditt kommende barn ❤️

 

Ønsker deg masse lykke til. 

Du kommer deg sterkt ut av dette. Bare vent og se

Anonymkode: 5a99c...8f7

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du synes det er vanskelig 💕 men for alt du vet, vil fødselen av ditt førstefødte barn bringe såpass med glede inn i mars måned at du vil oppleve måneden som lettere enn før. Det betyr ikke at sorgen over tapet av søsteren din forsvinner, den tar bare en litt annen form. Og skulle barnet ditt bli født på din søsters dødsdag, så er jeg helt sikker på at det også kommer til å gå helt fint. Blir det for vanskelig å glede deg over barnets fødselsdag, så feirer dere dagen dagen før eller dagen etter, hvis det blir lettere. 
Mest sannsynlig så er det hormoner som styrer følelsene dine akkurat nå  

Anonymkode: 586f9...b17

[AnonymBruker]

Det kommer an på innstillingen din hvordan du tar det. Erstatt sorgen med noe fint, som at ditt eget barn blir født❣️Alt handler om hvordan man håndterer ting, det har jeg erfart. 

Anonymkode: 217fe...082

[myMa]

8 timer siden, ella_b skrev:

I min kultur er det også litt sånn at livet er for de som lever, så kanskje det har gjort meg litt mindre trist. Jeg vet ikke om det er veldig umusikalsk å si her i Norge, jeg håper jeg ikke sårer noen. Hos oss er det slik at man minnes de som har gått bort, forteller historier, men man skal helst gjøre det på en litt positiv måte og ikke på bekostning av egen livskvalitet. Om det gir mening. For man skal prøve å ikke ødelegges av tapet, men leve livet sitt best mulig og ære den som har gått bort. F.eks. minnes vi våre døde med et hyggelig måltid på fødselsdagen deres. Hadde den dagen overlappet med bursdagen til barnet, hadde jeg nok flyttet måltidet til kvelds, når barnet var i seng. Jeg synes det er en fin tradisjon, som hjelper med å begrense sorgen litt.

Jeg ble utrolig rørt av dette. For en vakker måte å hedre/minnes noen. 

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen! 🌻 Og takk for dere som har delt egne erfaringer.

Jeg er klar over at jeg ikke ser helt rasjonelt på det akkurat nå og at sannsynligheten er liten for at fødselen treffer på en av de datoene. Det er mye følelser og sorg over at de aldri vil bli kjent med hverandre og alt hun ikke får oppleve (som å bli tante, kanskje mor selv, osv.). Det er jo noen måneder igjen enda, kanskje jeg får jobbet litt med å forberede meg til da.

Anonymkode: 4f211...75e

[AnonymBruker]

Ts her.

Det gikk greit, barnet ble født noen uker før den vanskelige perioden. Valgte å ikke kalle opp, det ble feil for meg da. Kanskje jeg kommer til å angre på at vi ikke gjorde det.

Synes babyen til tider ligner veldig på sin tante da hun var baby. Det er noe med mimikken og hvordan ansiktstrekkene kommer frem i noen uttrykk. I går begynte jeg å gråte for jeg så så mye av min søster i henne. Er så lei meg over at de aldri får bli kjent med hverandre. 

Anonymkode: 4f211...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ts her.

Det gikk greit, barnet ble født noen uker før den vanskelige perioden. Valgte å ikke kalle opp, det ble feil for meg da. Kanskje jeg kommer til å angre på at vi ikke gjorde det.

Synes babyen til tider ligner veldig på sin tante da hun var baby. Det er noe med mimikken og hvordan ansiktstrekkene kommer frem i noen uttrykk. I går begynte jeg å gråte for jeg så så mye av min søster i henne. Er så lei meg over at de aldri får bli kjent med hverandre. 

Anonymkode: 4f211...75e

Uff... Føler virkelig med deg.  Det du heldigvis kan gjøre er å holde på minnene som dere har hatt sammen. Også vise bilder og fortelle om gode minner sammen når baby vokser opp. Og at baby også ligner på tanten sin ❤️ det er noe du kan holde på. Det er ufattelig trist at hun ikke får se henne men husk på alt det dere har opplevd sammen.  Du er ei super mamma og det er ingenting du skal føle deg skyldig for heller. 

Lykke til videre med mama tilværelsen ❤️

Anonymkode: 5a99c...8f7