Har du noengang hatt moralske innsigelser på jobben? At du har følt deg ukomfortabel med hva du gjør?

[AnonymBruker]

Og sagt ifra til kolleger/sjefen om det? 

 

Anonymkode: 7152e...b95

[AnonymBruker]

Klienten vår er et oljeselskap, så ja det har jeg.

Anonymkode: af0e7...11a

[AnonymBruker]

Ja, jobber i helsevesenet, så kan skje ofte. Jobber med utviklingshemmede, så daglig defribes det og hva som man føler ikke er greit for en selv, selv om det må til. Man må se hele bilde og ikke kun egne følelser.

Anonymkode: 7dabe...1ed

[AnonymBruker]

Ja. Jeg jobbet som stuepike på hotell for mange år siden. Jeg måtte gå laaaaang overtid en helg pga festival i byen, samme helg hadde et flyselskap layover. Co-pilot og crew satt i baren og drakk til stengetid, jeg gikk ikke hjem før klokken 2 den natten og kom på jobb kl 7 igjen, jeg kjente alkohollukta da jeg møtte de i gangen. Jeg ba frontdesk ringe politiet, men fikk beskjed om "vi har taushetsplikt ovenfor våre gjester". Så jeg ringte direktøren og sa at frontdesk ikke ville ringe, så jeg kom til å ringe. 

Jeg ble innkalt på møte og fremlagt at jeg hadde brutt taushetsplikten og de så alvorlig på dette og det kunne føre til oppsigelse. Da svarte jeg bare at hvis de sa meg opp pga det, så kom jeg til å ta det til arbeidsretten. Jobba der i ett år til da. Fikk overraskende flere vakter 🙄

Anonymkode: ce397...667

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg jobbet som stuepike på hotell for mange år siden. Jeg måtte gå laaaaang overtid en helg pga festival i byen, samme helg hadde et flyselskap layover. Co-pilot og crew satt i baren og drakk til stengetid, jeg gikk ikke hjem før klokken 2 den natten og kom på jobb kl 7 igjen, jeg kjente alkohollukta da jeg møtte de i gangen. Jeg ba frontdesk ringe politiet, men fikk beskjed om "vi har taushetsplikt ovenfor våre gjester". Så jeg ringte direktøren og sa at frontdesk ikke ville ringe, så jeg kom til å ringe. 

Jeg ble innkalt på møte og fremlagt at jeg hadde brutt taushetsplikten og de så alvorlig på dette og det kunne føre til oppsigelse. Da svarte jeg bare at hvis de sa meg opp pga det, så kom jeg til å ta det til arbeidsretten. Jobba der i ett år til da. Fikk overraskende flere vakter 🙄

Anonymkode: ce397...667

Når jeg tenker meg om var det mye galt den helga der 🙈

Anonymkode: ce397...667

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Mange illusjoner som brast den gangen. 

Anonymkode: ae2a9...d02

[AnonymBruker]

Ja. 
Jeg har varslet om store underslag. 
det kunne jeg nok spart meg, for bedraget var så stort og omfattende, at det ble dysset ned, og skulle ikke snakkes mer om🤥

Anonymkode: a832d...13e

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke når kolleger på pauserommet baksnakket og gjorde narr av pasient på sykehuset. Orket ikke konfrontere hele gruppen, men sa til veilederen min hva jeg mente.

Anonymkode: 8d626...e75

[AnonymBruker]

Ja eg arbeida som telefonintervjuer ein kort periode når eg var 19 år (for luselønn, under 100kr timen). Oppdragsgiver var eit forsikringsselskap som ville kartlegga kva folk var mest redd og bekymra for (sånn at dei kunne skreddersy forsikringer basert på rett frykt). Eg sa til sjefen at detta her går i mine moralske verdier. Det var heldigvis ikkje eit problem, eg fekk gjera noko anna. EKKELT!

Eg har fått endra syn på veldig mykje etter å hatt den jobben, du aner ikkje korleis enkelte ting henger i lag. For ein korrupt verden vi lever i liksom.

Anonymkode: 4f524...4fc

[AnonymBruker]

Ja, mange ganger. Jeg jobbet på en matbutikk mens jeg lette etter en studierelevant jobb, og der var jeg ansvarlig for brødavdelingen hver morgen. Det betydde at jeg tok alt av bakevarer, fra ostehorn til wienerbrød til grovbrød, dumpet det i en søppelsekk og heiv det. Ett døgn gammelt. Jeg vokste opp fattig(og da snakker jeg om å ikke ha råd til mat, klær, hus og varme, ikke ipad og canada goose) og hadde mest lyst til å grine. Snakket med leder om dette og dessverre var det billigere å kaste alt enn å gi det bort av diverse årsaker. Ba tilslutt om å bli flyttet for jeg orket ikke gjøre det der hver morgen.

I dag jobber jeg i bolig for utviklingshemmede. Vi har stadig blitt dårligere og dårligere bemannet, og nå har jeg vondt i magen omtrent daglig for at det snart skal skje noe alvorlig. Og verre skal det bli; vi skal nedskjære igjen, og selv da vil bemanningen koste mer penger enn vi har. Så jeg søker andre jobber for jeg er helt utmattet; er enorm gjennomtrekk av personale, masse ufaglærte og folk som egentlig ikke vil være der/bryr seg, så jeg får stadig flere oppgaver. Kommer til å rable for meg om en person til sier at de ikke tørr å ta telefonen...

Anonymkode: acfe0...245

[AnonymBruker]

Ja. Jeg hadde sommerjobb på en demensavdeling, og var vitne til at et ektepar ble holdt fra hverandre mens den ene var terminal (lå for døden). Kona var dement, mens mannen hadde en annen diagnose som gjorde ham pleietrengende, så han hadde fått plass på avdelingen der hun var. Han fikk ikke være inne på rommet med henne i timene før hun døde, «fordi sengen tar for stor plass, det blir så mye styr». Det var et stort rom med masse plass (den andre beboeren der var blitt flyttet), og kona ville ha ham der men han klarte ikke sitte selv så det ble ikke noe av.
 

Så han lå ute i gangen og gråt og tigget om å få være hos sin elskede som han hadde delt et lang liv med. Og hun lå inne og spurte pleieren hvor det ble av ham. Da jeg var ferdig for dagen fikk jeg samboer til å levere mat til meg, og så ble jeg sittende hos ham. Det er det absolutt verste jeg noensinne har stått maktesløs på sidelinjen og vært vitne til.

Mannen laget sak ut av det i ettertid, med min og sine pårørendes hjelp, og jeg hadde skrevet ned navn og klokkeslett for ALT av diskusjoner om det på pauserommet osv. Rutinene ble faktisk endret.

Og jeg, jeg fikk kjeft så det sang av leder på avdelingen, for maken til utro tjener hadde hun aldri sett maken til. Jeg lo henne rett opp i ansiktet og sa at den eneste grunnen til at hun aldri hadde sett det før var at alle de andre sikkert var redde for å miste jobben. Jeg hadde én uke igjen til semesterstart og kom snart til å ha en mastergrad innenfor et felt der «dokumenterte og varslet media om menneskerettighetsbrudd ved sykehjem» ville være et kvalitetsstempel snarere enn et rødt flagg. Så den jobben ga jeg blaffen i, og sa opp på stedet. Da kunne hun stå der med vaktskjemaet sitt. 

Anonymkode: 482ee...24c

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmetjenesten. Tiden er ofte knapp, så det hender relativt ofte at jeg gjør en dårligere jobb enn jeg burde og har lyst til - det gjør meg skikkelig ukomfortabel.

Anonymkode: 5222f...78a

[AnonymBruker]

Absolutt. Og noe som jeg syns er viktig, er å ivareta seg selv som hjelper. Så man holder empati og helse til å kunne stå støtt i jobben over tid. Feks er det viktig å finne ut hvordan håndtere å eksempelvis bli utsatt for høy musikk av psykotiske pasienter, passiv røyking, ikke ha tid nok til å få gjort alle oppgaver, jobbe sen-tidligvakt osv. Vi kan ikke hjelpe noen om vi ikke har på egen maske selv først.

Anonymkode: 9170e...bda

[AnonymBruker]

Ja, blant annet vært med på å kutte stillinger ved sykehjem/eldrehjem. Det gir en vond bismak, selv om vi sparer inn penger som er nødvendig. Har dog ikke tatt det opp med sjefen, men det er jo en klar del av jobben, og lite å ta opp egentlig.

Anonymkode: ec85e...b13

[Zienna]

Et interessant spørsmål.  Jeg legger merke til at mange av de som har kommentert har tanker, men de har aldri varslet.  En av grunnene er at det råder usikkerhet om hva som er tilstrekkelig varslingsgrunn..  Ingen ønsker å lage bråk for lite.  Nordmenn flest er lojale arbeidstakere.  

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mange ganger. Jeg jobbet på en matbutikk mens jeg lette etter en studierelevant jobb, og der var jeg ansvarlig for brødavdelingen hver morgen. Det betydde at jeg tok alt av bakevarer, fra ostehorn til wienerbrød til grovbrød, dumpet det i en søppelsekk og heiv det. Ett døgn gammelt. Jeg vokste opp fattig(og da snakker jeg om å ikke ha råd til mat, klær, hus og varme, ikke ipad og canada goose) og hadde mest lyst til å grine. Snakket med leder om dette og dessverre var det billigere å kaste alt enn å gi det bort av diverse årsaker. Ba tilslutt om å bli flyttet for jeg orket ikke gjøre det der hver morgen.

Anonymkode: acfe0...245

Jeg har vært forbannet på det samme. Jobbet nesten 5 år på kiwi, og vi kastet vel rundt 40-50 kilo bananer hver eneste dag. De ble tatt bort med en gang det kom brune prikker på dem, altså når mange synes de er gode. Tenk hvor mange butikker vi har her i landet, tenk så sinnsykt mye spisbar frukt.

Så står man der som fattig student i tillegg, har bare knekkebrød hjemme og ikke råd til pålegg, og kaster sekk etter sekk med fullstendig spiselig mat på jobb. Og som ikke det var nok hadde kiwi mange reklamekampanjer om matsvinn, og hvor flinke de var på den tida jeg jobbet der.... får lyst å stikke fingeren i halsen hver gang jeg ser en kiwi reklame den dag idag.

Anonymkode: 18f2b...2d1

[AnonymBruker]

5 timer siden, Zienna skrev:

Et interessant spørsmål.  Jeg legger merke til at mange av de som har kommentert har tanker, men de har aldri varslet.  En av grunnene er at det råder usikkerhet om hva som er tilstrekkelig varslingsgrunn..  Ingen ønsker å lage bråk for lite.  Nordmenn flest er lojale arbeidstakere.  

 

Ja, i tillegg til at de første gangene jeg varslet fikk jeg kjeft av leder og det ble ikke gjort noe, så det fristet liksom ikke å gjøre det igjen. 

Anonymkode: dfaa7...799

[AnonymBruker]

På 15.11.2020 den 19.42, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg jobbet som stuepike på hotell for mange år siden. Jeg måtte gå laaaaang overtid en helg pga festival i byen, samme helg hadde et flyselskap layover. Co-pilot og crew satt i baren og drakk til stengetid, jeg gikk ikke hjem før klokken 2 den natten og kom på jobb kl 7 igjen, jeg kjente alkohollukta da jeg møtte de i gangen. Jeg ba frontdesk ringe politiet, men fikk beskjed om "vi har taushetsplikt ovenfor våre gjester". Så jeg ringte direktøren og sa at frontdesk ikke ville ringe, så jeg kom til å ringe. 

Jeg ble innkalt på møte og fremlagt at jeg hadde brutt taushetsplikten og de så alvorlig på dette og det kunne føre til oppsigelse. Da svarte jeg bare at hvis de sa meg opp pga det, så kom jeg til å ta det til arbeidsretten. Jobba der i ett år til da. Fikk overraskende flere vakter 🙄

Anonymkode: ce397...667

Så bra du reagerte! Og godt svart på møtet! 

Anonymkode: fe073...d0e

[AnonymBruker]

9 timer siden, Zienna skrev:

Et interessant spørsmål.  Jeg legger merke til at mange av de som har kommentert har tanker, men de har aldri varslet.  En av grunnene er at det råder usikkerhet om hva som er tilstrekkelig varslingsgrunn..  Ingen ønsker å lage bråk for lite.  Nordmenn flest er lojale arbeidstakere.  

 

Hva vet du om at det ikke har blitt varslet?

Anonymkode: 9170e...bda

[Zienna]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om at det ikke har blitt varslet?

Anonymkode: 9170e...bda

Jeg skrev ikke at de har blitt varslet, men at de ikke selv har varslet.  Det er forståelig når de eksemplene man hører om fører til negative konsekvenser for varsleren.