Dere kristne: syntes dere synd på oss som ikke tror?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Litenlinerle skrev:

Så du syntes synd på meg fordi jeg ikke er takknemlig på en måte, eller fordi jeg går glipp av noe?

Du går selvfølgelig glipp av noe ❤️ 

Anonymkode: 7588c...79e

[Litenlinerle]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan jo være så ærlig på det at jeg var veldig deprimert som ungdom (er nå godt voksen). Jeg var på skolen, smilte og så glad ut, men hver eneste kveld gråt jeg meg i søvn og håpet å få dø. Det ENESTE som hindret meg i å ta livet mitt, var at jeg trodde på Gud. Jeg var faktisk redd for hva han skulle si hvis jeg tok livet mitt. Det var ingen som truet meg eller ante noe om at jeg var deprimert engang, det var kun min egen overbevisning om at Gud fantes som hindret meg. Så hadde jeg ikke vært en kristen hadde jeg tatt selvmord, 100 % sikkert. Jeg bestemte meg istedet for å be Gud om hjelp, og fast forward er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke tok livet mitt den gangen.

Anonymkode: 7588c...79e

Når du sier dette er jeg glad for at du trodde på en Gud og at dette hjalp deg  Slik sett syntes jeg religion er vakkert, men jeg klarer ikke få meg selv til å tro på noen Gud... men om jeg hadde vært i en livskrise og det ikke var noe håp, så kan det jo hende at jeg hadde begynt å tro på en Gud, hvem vet?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, dette er et skrekkeksempel. Hun er like pengegrisk som hanvold, om ikke verre.

Anonymkode: 03aae...aa9

Copeland er den verste. Ser ut som en demon gjør han også.

 

Anonymkode: 758fa...6d6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tenker det er white trash mennesker som ikke tror 

Anonymkode: 3fac0...0c0

ha haha. Da er forskningmiljøene overrepresentert med white trash. Men de miljøene er faktisk IKKE overrepresenterte av white trash, ergo tar du feil også der.

For å beskrive hvor feil kristendommen er, så hevder Bibelen at Jesus døde for mennesker synder... MEN det betyr at alle kristne som ikke synder gjør Jesus liv bortkastet.

Anonymkode: 5ed03...336

[Litenlinerle]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tenker det er white trash mennesker som ikke tror 

Anonymkode: 3fac0...0c0

Jeg trodde kristne ideelt sett skulle være fri for fordommer? 

[Litenlinerle]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du går selvfølgelig glipp av noe ❤️ 

Anonymkode: 7588c...79e

Kan du fortelle mer om det du mener jeg går glipp av? Syntes det er veldig fint at tro kan gi en slags styrke eller innvendig fred for eksempel, men føler jeg har dette uten å tro... 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Copeland er den verste. Ser ut som en demon gjør han også.

 

Anonymkode: 758fa...6d6

Det er jeg faktisk helt enig i. Jeg blir dårlig av øynene hans. De lyser egoisme og ondskap.

Anonymkode: 03aae...aa9

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et bedehusmiljø og beholdt troen fram til jeg var rundt 25. Husker jeg syntes litt synd på de ikke-troende, at de gikk glipp av den dypere meningen og levde mer overfladiske liv. Syntes også synd på ungdommer utenfor det kristne miljøet, siden de hadde færre grenser og var tilbøyelige til skumle aktiviteter som drikking, narkotika, sex osv. Min ungdomstid var preget av å gjøre mye lekser, idrett, være høflig og snill, og ha det meste av mitt sosiale liv innenfor det kristne ungdomsmiljøet. Jeg gikk på en kristen videregående, kristen folkehøgskole, var aktiv i organisasjoner, osv. 

Lever ikke i dette miljøet lenger, da jeg som voksen fant det kvelende å la religion ta så stor plass. Har vel fremdeles en slags personlig tro, men den utøves ikke aktivt. Synes ikke synd på folk som ikke tror, jeg har lært at mening og dybde kommer i mange former. Tro kan være en fin styrke i livet, eller den kan bikke over i trangsynthet og passivitet. Mye av min oppvekst handlet om å "stole på Gud" eller å be, også når man burde tatt aktivt tak i problemer og følelser. Jeg kan være misunnelig på de som har en familie med mer takhøyde og hvor man snakker høyt om ting, heller enn å gjemme seg i en bibel. 

Uansett tror jeg ikke at Gud, om han finnes, bryr seg om folk tror på ham eller ikke. Det viktigste er at vi prøver å leve gode liv med omsorg for andre. 

Anonymkode: 30711...9d2

[AnonymBruker]

1 time siden, Litenlinerle skrev:

Dere som er kristne, syntes dere synd på oss som ikke tror på en religion, gud eller et liv etter døden? Og hvorfor?

Har inntrykk av at noen kristne mener vi går glipp av noe fint, men føler ikke selv at jeg går glipp av noe..

Dere tar det valget selv med den frie viljen Gud har gitt dere, enten dere tror på Han eller ikke. Og konsekvensene velger dere da også selv,

Anonymkode: 5f676...c37

[Litenlinerle]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp i et bedehusmiljø og beholdt troen fram til jeg var rundt 25. Husker jeg syntes litt synd på de ikke-troende, at de gikk glipp av den dypere meningen og levde mer overfladiske liv. Syntes også synd på ungdommer utenfor det kristne miljøet, siden de hadde færre grenser og var tilbøyelige til skumle aktiviteter som drikking, narkotika, sex osv. Min ungdomstid var preget av å gjøre mye lekser, idrett, være høflig og snill, og ha det meste av mitt sosiale liv innenfor det kristne ungdomsmiljøet. Jeg gikk på en kristen videregående, kristen folkehøgskole, var aktiv i organisasjoner, osv. 

Lever ikke i dette miljøet lenger, da jeg som voksen fant det kvelende å la religion ta så stor plass. Har vel fremdeles en slags personlig tro, men den utøves ikke aktivt. Synes ikke synd på folk som ikke tror, jeg har lært at mening og dybde kommer i mange former. Tro kan være en fin styrke i livet, eller den kan bikke over i trangsynthet og passivitet. Mye av min oppvekst handlet om å "stole på Gud" eller å be, også når man burde tatt aktivt tak i problemer og følelser. Jeg kan være misunnelig på de som har en familie med mer takhøyde og hvor man snakker høyt om ting, heller enn å gjemme seg i en bibel. 

Uansett tror jeg ikke at Gud, om han finnes, bryr seg om folk tror på ham eller ikke. Det viktigste er at vi prøver å leve gode liv med omsorg for andre. 

Anonymkode: 30711...9d2

Takk for at du deler erfaringer og refleksjoner!
Det er fint å høre dine synspunkter for meg som er ikke-troende, men nysgjerrig på dette jeg muligens "går glipp av".
Jeg tenker selv at mening og dybde kan komme i mange former, som du selv sier, og at det viktigste er at vi er opptatt av å leve gode liv med omsorg for andre ❤️ 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tenker det er white trash mennesker som ikke tror 

Anonymkode: 3fac0...0c0

Jeg tenker motsatt.  Hvis du ser på overgrep og alkoholmisbruk holdt  skjult med Gud som skalkeskjul ,  koseklumpene i Westboro church,  ku klux, crazy folk som bærer automatvåpen under parolen may God protect me eller predikanter som slutshamer døtrene sine fordi de finner prevensjon på soverommet deres, så tja...er vel det white Trash mer enn noe annet 

Anonymkode: 01599...9e8

[Litenlinerle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere tar det valget selv med den frie viljen Gud har gitt dere, enten dere tror på Han eller ikke. Og konsekvensene velger dere da også selv,

Anonymkode: 5f676...c37

hvilke konsekvenser tenker du på da?  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Litenlinerle skrev:

hvilke konsekvenser tenker du på da?  

Når de benekter Gud kommer dere ikke til himmelen og får ikke oppleve etterlivet.

Anonymkode: 5f676...c37

[Litenlinerle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når de benekter Gud kommer dere ikke til himmelen og får ikke oppleve etterlivet.

Anonymkode: 5f676...c37

Åja, det du tenkte på. Jeg syntes det er trist at mennesker som bare har vært snille og gode ikke får lov å komme til himmelen, mens mennesker som har syndet får komme til himmelen så lenge de er troende... syntes ikke dette virker rettferdig... men skjønner om du tenker at en regel er en regel, altså at jeg må ta konsekvensen av å ikke tro.

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes synd på de som ikke tror på noe, fordi jeg føler selv at livet mitt ville blitt så utrolig fattigslig uten opplevelsen av noe hellig og guddommelig. For en ateist er verden bare en materiell virkelighet, uten noen mening, det blir en fryktelig tom og kald verden i mine øyne.

Jeg klarer ikke å la være å tro, bare jeg ser ut i verden ser jeg jo Gud i alt som eksisterer. Hele skapelsen vitner om en skaper og erkjennelsen av dette slår pusten ut av meg, fordi det er så uendelig stort, hellig og mektig. Det beveger meg så voldsomt at jeg ikke kan annet enn å tilbe denne mektige kraften som har frembragt verden. 

Opplevelsen av å møte Gud, av å være omgitt av Gud, av at livet har en mening og min død er bare begynnelsen på et nytt liv holder meg oppe hver dag. Det gir meg styrke, fred og glede. Og jeg kan ikke forestille meg hvor trist dette livet ville ha vært uten det. 

Jeg aksepterer selvfølgelig at ateister selv er glade for å ikke tro, men det er veldig vanskelig for meg å forstå likevel... Personlig tror jeg at alle mennesker vender tilbake til Gud når de dør. Det eneste helvete jeg kan forestille meg, måtte eventuelt være at noen ikke ønsker å være i Guds nærvær og derfor opplever det som smertefullt, for jeg klarer ikke å tro på en sadistisk guddom. Ihvertfall ikke etter at jeg selv fikk barn.

Anonymkode: a8c4c...8ec

[Litenlinerle]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg synes synd på de som ikke tror på noe, fordi jeg føler selv at livet mitt ville blitt så utrolig fattigslig uten opplevelsen av noe hellig og guddommelig. For en ateist er verden bare en materiell virkelighet, uten noen mening, det blir en fryktelig tom og kald verden i mine øyne.

Jeg klarer ikke å la være å tro, bare jeg ser ut i verden ser jeg jo Gud i alt som eksisterer. Hele skapelsen vitner om en skaper og erkjennelsen av dette slår pusten ut av meg, fordi det er så uendelig stort, hellig og mektig. Det beveger meg så voldsomt at jeg ikke kan annet enn å tilbe denne mektige kraften som har frembragt verden. 

Opplevelsen av å møte Gud, av å være omgitt av Gud, av at livet har en mening og min død er bare begynnelsen på et nytt liv holder meg oppe hver dag. Det gir meg styrke, fred og glede. Og jeg kan ikke forestille meg hvor trist dette livet ville ha vært uten det. 

Jeg aksepterer selvfølgelig at ateister selv er glade for å ikke tro, men det er veldig vanskelig for meg å forstå likevel... Personlig tror jeg at alle mennesker vender tilbake til Gud når de dør. Det eneste helvete jeg kan forestille meg, måtte eventuelt være at noen ikke ønsker å være i Guds nærvær og derfor opplever det som smertefullt, for jeg klarer ikke å tro på en sadistisk guddom. Ihvertfall ikke etter at jeg selv fikk barn.

Anonymkode: a8c4c...8ec

Så fint at du har funnet noe som gir deg så mye i livet ❤️ Men vil også løfte frem hvordan alle mennesker er forskjellige. Selv om jeg ikke tror på en Gud er ikke min verden "fryktelig tom, fattig eller kald". Jeg føler at livet mitt både har dybde og kjærlighet   Selv om jeg ser på verden som en "materiell virkelighet" som du sier, har også jeg en takknemlighet, glede og beundring for det rundt meg, uten at jeg tenker på en Gud  Du sier også at vi ikke har en "mening i livet", som på en måte stemmer for min del. Jeg tror ikke det finnes en guddommelig bestemt mening med livet, meningen med mitt liv får jeg lage selv, noe jeg trives godt med!😃 

Endret 15. november 2020 av Litenlinerle

[oeas]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg synes synd på de som ikke tror på noe, fordi jeg føler selv at livet mitt ville blitt så utrolig fattigslig uten opplevelsen av noe hellig og guddommelig. For en ateist er verden bare en materiell virkelighet, uten noen mening, det blir en fryktelig tom og kald verden i mine øyne.

Anonymkode: a8c4c...8ec

Dette er vel ikke riktig? Man har jo følelser selv om man ikke tror på én bestemt tro, eller at det finnes noen gud, og kan jo således fortsatt kjenne på en mening med livet, f.eks. ved å få barn, eller noe annet som oppleves som meningsfylt, selv om man inntar standpunktet at eksistensen er meningsløs om man skal være hundre prosent rasjonell rundt det.

Ikke-troende må ikke forståes som ikke-åndelig. Ikke-troende har et like rikt og godt følelsesliv som troende.

[AnonymBruker]

Vil jo at de jeg er glad i skal få oppleve himmelen. Ville vært grusomt om jeg tok lett på at de kommer til å lide I all evighet. 

Anonymkode: ee836...d5e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, oeas skrev:

Dette er vel ikke riktig? Man har jo følelser selv om man ikke tror på én bestemt tro, eller at det finnes noen gud, og kan jo således fortsatt kjenne på en mening med livet, f.eks. ved å få barn, eller noe annet som oppleves som meningsfylt, selv om man inntar standpunktet at eksistensen er meningsløs om man skal være hundre prosent rasjonell rundt det.

Ikke-troende må ikke forståes som ikke-åndelig. Ikke-troende har et like rikt og godt følelsesliv som troende.

Det å tro på noe guddommelig tilfører jo livet og universet en ekstra dimensjon, da, nemlig det hellige. Uten denne dimensjonen i mitt liv, uten en høyere mening, hvordan kan livet oppleves like rikt? Jeg klarer ikke å se det, dessverre, men jeg forstår at når man selv ikke tror på Gud, savner man selvsagt ikke Gud. 

For min del har jeg hatt noen kjærester som var ateister. Jeg opplevde deres syn på verden som fattigslig, fordi der deres verden stopper fortsetter min inn i evigheten. Hvis jeg skal tenke som en ateist, må jeg kaste bort halve min opplevelse og erfaring av virkeligheten, klart jeg opplever det som begrensende og tomt.

Anonymkode: a8c4c...8ec

[AnonymBruker]

1 time siden, Litenlinerle skrev:

Åja, det du tenkte på. Jeg syntes det er trist at mennesker som bare har vært snille og gode ikke får lov å komme til himmelen, mens mennesker som har syndet får komme til himmelen så lenge de er troende... syntes ikke dette virker rettferdig... men skjønner om du tenker at en regel er en regel, altså at jeg må ta konsekvensen av å ikke tro.

Verden er ikke slik at man får gratis lunsj. Vil man ha fordelene med å tro som etterlivet må man tro og man må følge reglene som kommer med det.

Anonymkode: 5f676...c37