Jeg er ikke gravid, jeg er feit.

[Hr. Aktiv]

Er dette ei normal problemstilling damer ofte møter?

Er det så stort press og samtaleemne at det overskygger alt annet?

Hvem lurer på slike ting?

Går jeg i meg selv så kan jeg ikke huske sist jeg tenkte å spørre om ei dame var gravid og hvilken interesse skulle jeg ha av å vite det?

 

 

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/oA6Lm7/jeg-er-ikke-gravid-jeg-er-feit

[miss summers]

JA! Det er definitivt noe jeg ofte må svare på. Spesielt hvorfor jeg ikke har barn. Jeg får det også brukt mot meg. Ofte. At jeg som ikke har barn i alle fall ikke skal mene noe som helst om noe som kan minne om en mening rundt barn heller. Ikke drikker jeg alkohol heller, og det må jeg også alltid bli spurt om. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Er dette ei normal problemstilling damer ofte møter?

Er det så stort press og samtaleemne at det overskygger alt annet?

Hvem lurer på slike ting?

Går jeg i meg selv så kan jeg ikke huske sist jeg tenkte å spørre om ei dame var gravid og hvilken interesse skulle jeg ha av å vite det?

 

 

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/oA6Lm7/jeg-er-ikke-gravid-jeg-er-feit

Jeg er singel, så for meg er alltid spørsmålet «har du funnet en mann nå da?».

Det neste spørsmålet når man er blitt et par er huskjøp, så giftemål, så når kommer første barn da.

Folk spør om det. Det er ikke greit. De prøver kanskje bare å vise interesse for andre, men hva om noen ikke kan få barn? Jeg kjenner ei, ~30 år gammel, er i et forhold og er da i en situasjon hvor folk begynner å grave om barn. Hun har endometriose og har fjernet livmoren av den grunn. Dette er jo ikke noe man bare deler med hvem som helst. Men da hun faktisk ønsker barn er det er utrolig sårt tema, og da få slengt i trynet spørsmål om graviditet og barn. Nei det er ikke grei. Ingen vet hva som skjer i livet til andre.

Anonymkode: d749f...257

[AnonymBruker]

Det er overraskende mange som spør om noen er gravide, selv om det egentlig bør være et fy-spørsmål. Har aldri spurt om det selv. Har faktisk blitt spurt om det ved én anledning, men det var i forbindelse med jobb og cytostatikahåndtering, så da var det jo innenfor. 

Anonymkode: db25e...5a2

[Sessan_]

9 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

 

Er dette ei normal problemstilling damer ofte møter?

 

Ja. Dette temaet har kommet opp mange ganger i årenes løp. For min del er det egentlig ikke så stor problemstilling at noen spør. Det jeg blir oppgitt over er at folk ikke tåler svaret de får. Jeg svarer gjerne, men da må de akseptere det svaret jeg gir.

10 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Er det så stort press og samtaleemne at det overskygger alt annet?

Nei. Og det opplever jeg heller ikke at forfatter av kronikken mener. Men det er kjedelig å måtte stå, i det som skal være en hyggelig kveld, og måtte forklare/forsvare/svare på personlige spørsmål. Det finnes nok av andre temaer å snakke om, og jeg drar ikke på fest for å bli belært av andre om at mine livsvalg er feil.

12 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvem lurer på slike ting?

For min del har dette primært handlet om litt mer perifere bekjentskaper. Min nærmeste familie og venner har for lengst forstått (og respektert) at jeg ikke vil ha barn. Så de spør ikke om sånt. Men kolleger, venners venner og litt fjernere familie kan fint få seg til å spørre.

18 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Går jeg i meg selv så kan jeg ikke huske sist jeg tenkte å spørre om ei dame var gravid og hvilken interesse skulle jeg ha av å vite det?

Bra! Sånn har jeg det også. Dessverre er det likevel endel som tenker at dette er et godt samtaleemne, eller som er for nysgjerrig til å la være å spørre.

[AnonymBruker]

Ja, ikke har jeg bare blitt spurt, men også antatt gravid mange ganger. Fra fremmede. Perifere naboer. På jobb, på butikk, restaurant, buss. Har en uheldig kroppstype + IBS.

Gjør like vondt hver gang. Jeg kan ikke få barn.

Anonymkode: ab22f...8cc

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er i et lykkelig forhold med forloveden, og blir stadig spurt "når kommer første barnet da?" av bekjente. Venner vet at jeg har to diagnoser som gjør det å bli gravid vanskelig, og vet å ikke spørre. Samme med nærmeste familie, der sa jeg at de må slutte.

Men ja, det er et problem man stadig må forholde seg til. Det er en uting rett og slett.

Anonymkode: 32430...f1f

[AnonymBruker]

Men herregud da, krenkelsen lenge leve. 
 

Det er da bare en kilde til small talk. Skjønner at det kan være sårt å være ufrivillig singel, ufrivillig barnløs, adoptert (ja for dét kan man visst heller ikke spørre om lenger??), ufør, arbeidsløs etc etc... Men litt må man faktisk tåle og jeg er så blodig lei av å måtte passe på hva man kan si og ikke si, og hva man kan spørre om og ikke spørre om. Krenkelsen har jo ingen grenser lenger! Hvorfor skal ‘alle andre’ ta hensyn?

Om man vet at man er sårbar for visse typer spørsmål: forbered et godt svar da?! 

Anonymkode: a53ed...ccf

[Sessan_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om man vet at man er sårbar for visse typer spørsmål: forbered et godt svar da?! 

Jeg er ikke sårbar for denne typen spørsmål, ref. mitt svar lenger opp. (Men jeg har likevel forståelse for at andre kan synes dette er vondt eller vanskelig å bli spurt om.) Men du sier at man skal forberede et godt svar. Jeg vil påstå jeg svarer godt når spørsmålene kommer. Det store problemet for meg, er at enkelte ikke takler svaret de får. Dermed starter de en diskusjon som tar utgangspunkt i at de har rett, jeg tar feil, og at jeg umulig kan vite mitt eget beste. Dette er direkte nedlatende, og jeg anser det ikke som «hyggelig smalltalk» å måtte stå i festlig lag og høre perifere bekjente fortelle meg at mine livsvalg er feil. Jeg kan gjerne snakke om mine livsvalg med folk, men samtalen må være bygget på gjensidig respekt, og det opplever jeg dessverre at ofte mangler hos de som stiller disse spørsmålene.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da, krenkelsen lenge leve. 
 

Det er da bare en kilde til small talk. Skjønner at det kan være sårt å være ufrivillig singel, ufrivillig barnløs, adoptert (ja for dét kan man visst heller ikke spørre om lenger??), ufør, arbeidsløs etc etc... Men litt må man faktisk tåle og jeg er så blodig lei av å måtte passe på hva man kan si og ikke si, og hva man kan spørre om og ikke spørre om. Krenkelsen har jo ingen grenser lenger! Hvorfor skal ‘alle andre’ ta hensyn?

Om man vet at man er sårbar for visse typer spørsmål: forbered et godt svar da?! 

Anonymkode: a53ed...ccf

Det gode svaret du mener folk skal ha klart kan være tårer. Det er noe den parten som stiller spørsmålet ikke takler.

Hvorfor skal det være så vanskelig å holde seg unna spørsmålet om barn og graviditet. Heller spør «noe nytt i livet» da åpner det for at personen selv kan ta opp temaet om personen ønsker det. 

Anonymkode: d749f...257

[Krakilsk]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gode svaret du mener folk skal ha klart kan være tårer. Det er noe den parten som stiller spørsmålet ikke takler.

Hvorfor skal det være så vanskelig å holde seg unna spørsmålet om barn og graviditet. Heller spør «noe nytt i livet» da åpner det for at personen selv kan ta opp temaet om personen ønsker det. 

Anonymkode: d749f...257

Enig. Vedkommende du siterer bør forstå at han/hun er dårlig på small talk om sensitive, private spørsmål er innafor.   

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Krakilsk skrev:

Enig. Vedkommende du siterer bør forstå at han/hun er dårlig på small talk om sensitive, private spørsmål er innafor.   

Helt enig. Smalltalk er i den ene enden av en lang rekke forskjellige typer samtaler man kan ha - sensitive, private spørsmål er i den andre enden.

Anonymkode: 6c4a0...d9c

[AnonymBruker]

Haha, ja!

En gang fikk jeg kommentaren fra en fremmed: Åååå, du er den fineste gravide jeg har sett - er kun magen din som er tykk!
Jeg var ikke gravid, aldri vært det. 

Bare lo godt av det. Jeg ser ut som jeg gjør, med eller uten den kommentaren. 

Anonymkode: d8730...274

[AnonymBruker]

Har aldri fått det spørsmålet, men det er sikkert fordi jeg er lite pen og folk tenker sikkert at ingen ville gjort meg gravid. 

Anonymkode: 53c22...a66

[AnonymBruker]

Menn får også dette spørsmålet om NÅR de skal ha barn.

Der svarer jeg fint: Jeg? Menn føder jo ikke barn.

Anonymkode: ae155...de5

[AnonymBruker]

Men hvorfor i all verden skal hun, som er slank på alle måter, ikke i nærheten av å være feit, omtale seg selv som det? Er ikke det også ganske kjipt gjort mot alle som er litt større enn henne? Tror hun at hun er morsom? 

Anonymkode: 4aa84...37f

[AnonymBruker]

Dette handler om sosial kontroll. Vi «etniske» nordmenn er så opptatt av å se skrått til innvandrermiljøer at vi verken ønsker erkjenne eller innrømme (og Gud forby snakke om!) at det utøves like mye og like tung sosial kontroll i helt etnosk norske bygder og familier. 

Det er ikke, Ts, primært menn som utøver sosial kontroll over kvinner. Det er eldre kvinner. Mekanismen er enkel. Noen underlegger deg tung sosial kontroll som barn og ung voksen. Fordi du er ho-kjønn får du ikke leke noe moro, ikke skøye som barn, du får ikke ordentlig utdannelse og du får ikke ta et godt betalt yrke. Dette var vår bestemor-generasjon. De skulle gifte seg og få barn. Om de likte menn og barn? Ingen brydde seg. Som deres eneste måte å hevde seg på utøver de nå sosial kontroll over yngre kvinner.

Spørsmålet om har du barn, mann etc blir aldri stilt av en som vil deg godt. Det blir aldri stilt av en kvinne som likte å ha mann og barn. Og det er viktig å huske når en ser en «koselig gammel tante» inn i øynene. Hun ønsker deg ikke godt med å ønske deg barn. Hun ønsker deg et like rævva liv som hun selv ble presset til å velge.  

Anonymkode: e7408...ad6

[Isambard]

Jeg har foreldre og søster som også maste om at vi burde få barn. Ubehagelig og kleint, men samtidig tenker jeg at man må tåle litt sånt. Hvis man ikke kan eller vil ha barn så får man stå for det.

Det ville ikke vært bedre om de tenkte mye på det, men ikke turte å spørre.

Endret 16. november 2020 av Isambard

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da, krenkelsen lenge leve. 
 

Det er da bare en kilde til small talk. Skjønner at det kan være sårt å være ufrivillig singel, ufrivillig barnløs, adoptert (ja for dét kan man visst heller ikke spørre om lenger??), ufør, arbeidsløs etc etc... Men litt må man faktisk tåle og jeg er så blodig lei av å måtte passe på hva man kan si og ikke si, og hva man kan spørre om og ikke spørre om. Krenkelsen har jo ingen grenser lenger! Hvorfor skal ‘alle andre’ ta hensyn?

Om man vet at man er sårbar for visse typer spørsmål: forbered et godt svar da?! 

Anonymkode: a53ed...ccf

... men du er jo krenket for oppdagelsen over at noen spørsmål er for private ...? 

Anonymkode: 06f0f...74e

[AnonymBruker]

Haha, det hender! Jeg er ikke feit (nå er jeg forresten gravid i snart 5. måned men ingen har spurt ennå) - men har blitt spurt. Var bl.a med en venn for å hente noe han hadde kjøpt på en markedsplass på nett, og mannen i huset tilbød å hjelpe å bære. Jeg sa at det går helt fint (han var en del eldre og det var mye trapper), og da spurte han "men er du ikke gravid?" haha.Jeg lo og svarte at neida da er jeg nok bare litt rund i dag - i bilen på vei hjem ble vennen min helt forferdet og sa flere ganger "du ser ikke gravid ut altså!!" 

I omgangskrets og familie er det ingen som har mast. Mange jeg kjenner eller har blitt kjent med de siste årene antar at jeg er i midten av 20-årene selv om jeg er godt over 30. Noen av dem har til og med kommentert nå som jeg er gravid, at det var TIDLIG. Så forteller jeg at nuvel, jeg nærmer meg jo snart obligatorisk fosterdiagnostikk, og da får de helt sjokk.

Forsåvidt synes jeg det er lov for de som er friske og har masse egg- å ikke bli så krenket. Sier man at man ikke vil ha barn eller at man ikke kan etc så aksepterer de fleste dette. Tror ærlig talt ikke de fleste spør for å være ufine, men kanskje ikke har helt snøring på hva som er innafor eller ikke. Jeg tar det hvertfall for god fisk at folk generelt har fine hensikter:)

Anonymkode: 3afcc...d30