Flere som ofte fikk høre "moren din er så sur/rar" som barn?

[AnonymBruker]

Husker jeg ble så lei meg og fikk vondt av mamma hver gang det ble nevnt. For meg var hun en god mamma, og så ikke det de andre evnt så. En voksen som er litt forsiktig og stille og kanskje ikke finner helt sin plass blant de andre foreldrene. Husker jeg ble bedre kjent med ei i klassen over meg,og jeg så veldig opp til henne. En dag vi skulle på tivoli protesterte hun voldsomt når det ble nevnt at det var moren min som skulle hente oss. "DET gidder vi ikke, moren din er jo så sur og ikke no gøy". Beskjeden og lett påvirkelig som jeg var så lo jeg med og sa meg enig i dette selv om jeg fikk helt vondt i magen av dårlig samvittighet av at jeg sto der å lo av mor og lot de snakke sånn om henne. Husker jeg ofte prøvde å få samtalen over på noe annet hvis det ble snakk om foreldre, fordi det var så vondt for meg å høre det de sa om henne. Samtidig var jeg sint på mor fordi hun ikke kunne være som andre foreldre. 

Ting ser ofte annerledes ut gjennom barneøyne, og en forelder som er dødssliten, kanskje sliter med angst, osv kan vel lett oppfattes som sur sammenlignet med de foreldrene som er "gøyale". 

Det jeg lurer på er: som voksen, vil du si at de barna som sa dette om forelderen din hadde rett? I mitt tilfelle vil jeg faktisk si ja. Jeg kan godt skjønne at de reagerte på enkelte ting. Tror ikke mamma hadde det så bra, og at hun slet vel litt med det sosiale. Dette så jeg ikke som barn. Men hun gjorde sitt beste og jeg hadde en bra barndom likevel. 

Anonymkode: 2a0ef...ff1

[Gjest O.G.]

Ja, men mora mi var også ganske sur og rar pga hun var så sliten.

[AnonymBruker]

Nei, men jeg syntes det selv. Husker all skammen jeg følte om henne. Jeg ville ikke bli sett med henne og tok aldri med venner hjem for jeg ville ikke at de skulle treffe henne. 
Jeg skjemmes den dag i dag. Hun er er forferdelig menneske. 

Anonymkode: 6ba38...606

[AnonymBruker]

Nei. Fikk ofte høre at foreldrene mine var så grei og trivelig. Vi var ofte hjemme hos oss. Men venninna mi hadde ei mor vi ofte sa var sur og bisk. Vi var litt redd henne 

Anonymkode: 685e1...9a9

[mercury_]

Jeg husker jeg var redd for at vennene mine skulle bli litt skremt av mamma, for hun var litt strengere enn jeg oppfattet mange av de andre mødrene. Som at alle måtte spise opp maten, og at de måtte smake på ting de sa de ikke likte. Men når jeg ble litt eldre så spurte jeg vennene mine om de syns det var kjipt å komme hjem til meg, men det syntes de ikke i det hele tatt! 

Samtidig var jeg venninne med én som hadde en veeeldig streng og litt sær mor. Jeg var ganske redd for henne. Men dette sa jeg aldri til venninnen min, og jeg var hjemme hos dem ofte allikevel. 

Jeg syns den venninna di var skikkelig kjip som sa det. Jeg hadde bare vært glad for at en forelder kom og hentet oss! Hun ville sikkert heve seg over deg på et vis. Dårlig gjort! 

Endret 15. november 2020 av mercury_

[Belima]

Snur det litt jeg! Da datteren min var 15-16 år, kom hun hjem fra bestevenninnen fra barnsben av og sa: I dag smilte moren til Sarah! (Ikke riktig navn)
Må innrømme at jeg lurte på dette og svaret var enkelt. Det var første gang siden de ble venner at datteren min så hun smile. Trist men sant!

[AnonymBruker]

Jeg var litt redd for at vennene mine skulle mislike mamma, fordi jeg oppfattet henne som sur og streng selv, hun kjeftet en del på meg. Men alle vennene mine elsket henne, og hun er ekstra mamma for mange av de den dag i dag. Mange av dem hadde ingen trygge rammer eller grenser hjemme, og satte pris på litt struktur, regler og forventninger når de var hos meg. Hun snakker mer med folk fra barndommen min enn jeg gjør selv 😅 

Anonymkode: 19094...690

[Gidavmeg]

Nei, men fikk høre at mamma så alt for ung ut til å være mammaen min. Hun så ut som søstera mi, sa de. Mamma var 38 da jeg ble født og eldre en bestemor til ei i klassen

[AnonymBruker]

Fikk høre av venner at de ikke ville komme til meg mer fordi mamma var så sinna. Jeg forstår de godt, hun var både sint og voldelig. 

Anonymkode: 6d323...fd5

[AnonymBruker]

Moren min var den rare og sure. Dette fordi hun er av den generasjonen som solte seg toppløs. Hun var den eldste moren blant mine venner så hun lot seg heller ikke pelle på nesen. Hun jobber som bussjåfør og jeg kan love deg at hun fint fulgte barn/venner av bussen fordi de ikke fulgte regler. Hun kjørte aldri fra noen men pga sikkerheten dems og hennes ansvar så satte hun grenser. Så mine barn syns hun var streng. 

Anonymkode: 3bc87...bbc

[AnonymBruker]

Det er veldig sært av venninnen din å si noe sånt, HI. Jeg ville sett det som et uttrykk for makt nå i ettertid, men skjønner at du ble lei deg av det som barn.

Anonymkode: ccfd6...eb5

[AnonymBruker]

Mine barn hører sikkert mye rart om meg...er lærer.

Anonymkode: d2146...204

[AnonymBruker]

På 15.11.2020 den 9.22, AnonymBruker skrev:

Husker jeg ble så lei meg og fikk vondt av mamma hver gang det ble nevnt. For meg var hun en god mamma, og så ikke det de andre evnt så. En voksen som er litt forsiktig og stille og kanskje ikke finner helt sin plass blant de andre foreldrene. Husker jeg ble bedre kjent med ei i klassen over meg,og jeg så veldig opp til henne. En dag vi skulle på tivoli protesterte hun voldsomt når det ble nevnt at det var moren min som skulle hente oss. "DET gidder vi ikke, moren din er jo så sur og ikke no gøy". Beskjeden og lett påvirkelig som jeg var så lo jeg med og sa meg enig i dette selv om jeg fikk helt vondt i magen av dårlig samvittighet av at jeg sto der å lo av mor og lot de snakke sånn om henne. Husker jeg ofte prøvde å få samtalen over på noe annet hvis det ble snakk om foreldre, fordi det var så vondt for meg å høre det de sa om henne. Samtidig var jeg sint på mor fordi hun ikke kunne være som andre foreldre. 

Ting ser ofte annerledes ut gjennom barneøyne, og en forelder som er dødssliten, kanskje sliter med angst, osv kan vel lett oppfattes som sur sammenlignet med de foreldrene som er "gøyale". 

Det jeg lurer på er: som voksen, vil du si at de barna som sa dette om forelderen din hadde rett? I mitt tilfelle vil jeg faktisk si ja. Jeg kan godt skjønne at de reagerte på enkelte ting. Tror ikke mamma hadde det så bra, og at hun slet vel litt med det sosiale. Dette så jeg ikke som barn. Men hun gjorde sitt beste og jeg hadde en bra barndom likevel. 

Anonymkode: 2a0ef...ff1

Ja, mamma ble stemplet som rar, merkelig, unormal...bare fordi hun var polakk , og for 30 år siden var det lite utlendinger i norge...og hun ble stemplet som rar fordi vi liksom ikke hadde de dyreste klærne og nyeste tingene alle andre hadde (mamma hadde ikke råd). 

Mamma er verdens snilleste menneske. 

Anonymkode: cc7dc...c85

[AnonymBruker]

Jeg vokset opp med gode foreldre. Og det var jeg som hadde mye venner på besøk og fikk ofte høre at jeg hadde så snille og kjekke foreldre (noe som jeg hadde og har fortsatt ☺️).

Slik er det i dag også. Mine to ungdommer har mye besøk (spesielt den ene ungdommen). Får ofte høre fra mine ungdommer si at de andre vennene kommentere at vi er så greie foreldre.

Jeg vet det kan misforstås, for blandt andre foreldre så blir jeg neste beskyldt at jeg forsøker å være mer venn med barna enn foreldre (noe som ikke er sant. Jeg snakker med dem, og ikke til dem).
 

Vi er trygge i rollen som foreldre og bekymrer meg lite ved slike kommentarer. Vi har regler og grenser. Men jeg blir sjeldent sint og kan ikke huske at jeg har kjeftet på dem.

Vi har heller ikke opplevd at dem tester noen grenser særlig heller. Og aldri fått dårlige tilbake meldinger fra andre, skole osv. Bare masse skryt «du har veldig kjekke barn. Altså jeg mener det. Dere har veldig kjekke barn og dere vet ikke hvor heldig dere er» (jeg vet ☺️, det vi som har oppdratt dem).
 

Men kanskje barn og ungdommer som får mer kjeft i oppveksten er bedre rustet senere i livet?! 🤷‍♀️

Anonymkode: 5bc3e...661