Var utro med venninne, jeg må godta at de har kontakt

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 år, og i løpet av denne tiden har det vært både opp og nedturer. I vår fant jeg ut at han hadde vært utro med en av venninnene sine. Jeg gjorde det slutt, og vi var fra hverandre i noen mnd. På høsten møttes vi igjen, og vi er nå sammen. Jeg har slitt veldig med dette utroskapet, og hovedproblemet er at han fortsatt må tilbringe tid med denne dama, de jobber samme sted og har mange felles venner. 

Da vi var fra hverandre, møtte jeg andre menn, men jeg klarte ikke å bli oppriktig interessert i noen av de. Jeg fikk mye bekreftelse, noe jeg trengte siden jeg fikk veldig dårlig selvtillit av å ha blitt bedratt. Men jeg elsket jo fortsatt exen min. Klarte ikke å gi noen andre en reell sjanse, selv om det ga meg mye positivt å treffe andre menn. 

Kjæresten min forklarer utroskapen med at han var full. Han påstår det aldri har vært noe mellom de to og at "det bare skjedde". Det er dette jeg har vanskelig for å tro på. Jeg tenker det må ha vært noe som har ligget i lufta, at de har hatt en viss tone seg imellom som gjorde at det skjedde. Jeg har vært veldig sint pga utroskapen, siden jeg selv alltid har vært klar på overfor andre at jeg er i et forhold, og avvist menn uansett hvor full jeg har vært. Blir utrolig provosert av at kjæresten ikke har vist den samme respekten tilbake. 

Kjæresten min er tydelig på at han elsker meg, og ikke vil ha noen andre. Jeg sliter likevel med at han må ha kontakt med denne venninna. Sliter også med at han mener jeg må komme over det som skjedde, og at han blir irritert når jeg spør om henne osv. 

Er dette forholdet verdt å kjempe for, eller burde jeg gå videre med livet? 

Anonymkode: 03f0d...dc9

[Sørlandsjenta02]

Det er jo helt opp til deg. 
Du kan ikke leke han å ha kontakt med henne, og du kan heller ikke nekte de å fortsette å ha sex, men du kan jo gjøre det slutt. 
Hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjonen og foreslå trekant?

 

[Jentadi]

Jeg tror bare du kan svare på om det er verdt det eller ikke. Tvi tvi med avgjørelsen🤗🌺

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing😔 veldig forståelig st du føler deg bedratt, du ble jo bedratt! Han her hadde jeg dumpet tvert, om så bare for utroskapen. Men at han faktisk er så frekk og respektløs som å begrunne utroskapen med at han "var full", og så FORTSETTER han å ha kontakt med henne etterpå?? Frekkhetens nådegave det der...

Anonymkode: dd99f...d26

[AnonymBruker]

Min erfaring er at jeg var nødt til å sette krav og oppføre meg som om vi var livspartnere, for at jeg skulle finne noen det var stabilt med. Vi har nå vært sammen i 7 år og gift i 2. Jeg ville ikke akseptert det. Det skal sies at i et lengre perspektiv ble det iallfall lettere jo eldre vi ble, han ble ferdig med arbeidsplassen sin og festemiljøet som student. Men dersom du ikke setter krav om at han skal respektere deg og dine følelser, vil han neppe gjøre det heller. For min del har det fungert godt å sette ulitimat om slike ting. Håper du finner din vei da. 

Anonymkode: 9ad75...54b

[AnonymBruker]

Her ville terapeuten sagt at han ikke har tatt ansvar for det som skjedde. "Det bare skjedde", da kan det skje mye rart i fremtiden gitt..

Jeg har vert i samme situasjon ogni ettertid stiftet familie med mannen som var utro. Jeg vil ikke råde noen andre til det samme. Jeg har et fint liv, men kommer aldri til å føle at jeg har full selvrespekt etter å ha "godtatt" noe sånt.

Anonymkode: df6e8...01b

[Raven.Writingdesk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 år, og i løpet av denne tiden har det vært både opp og nedturer. I vår fant jeg ut at han hadde vært utro med en av venninnene sine. Jeg gjorde det slutt, og vi var fra hverandre i noen mnd. På høsten møttes vi igjen, og vi er nå sammen. Jeg har slitt veldig med dette utroskapet, og hovedproblemet er at han fortsatt må tilbringe tid med denne dama, de jobber samme sted og har mange felles venner. 

Da vi var fra hverandre, møtte jeg andre menn, men jeg klarte ikke å bli oppriktig interessert i noen av de. Jeg fikk mye bekreftelse, noe jeg trengte siden jeg fikk veldig dårlig selvtillit av å ha blitt bedratt. Men jeg elsket jo fortsatt exen min. Klarte ikke å gi noen andre en reell sjanse, selv om det ga meg mye positivt å treffe andre menn. 

Kjæresten min forklarer utroskapen med at han var full. Han påstår det aldri har vært noe mellom de to og at "det bare skjedde". Det er dette jeg har vanskelig for å tro på. Jeg tenker det må ha vært noe som har ligget i lufta, at de har hatt en viss tone seg imellom som gjorde at det skjedde. Jeg har vært veldig sint pga utroskapen, siden jeg selv alltid har vært klar på overfor andre at jeg er i et forhold, og avvist menn uansett hvor full jeg har vært. Blir utrolig provosert av at kjæresten ikke har vist den samme respekten tilbake. 

Kjæresten min er tydelig på at han elsker meg, og ikke vil ha noen andre. Jeg sliter likevel med at han må ha kontakt med denne venninna. Sliter også med at han mener jeg må komme over det som skjedde, og at han blir irritert når jeg spør om henne osv. 

Er dette forholdet verdt å kjempe for, eller burde jeg gå videre med livet? 

Anonymkode: 03f0d...dc9

Dere bør gå noen timer i terapi tenker jeg. Det er sjeldent jeg tenker det er nødvendig, mye kan man fikse selv, men ikke dette. Utroskap (som du må vedvare å «leve» i) er ikke så enkelt at det bare kan feies bort. Det er heller ikke greit at han «gir fylla skylda». Skal du forvente at neste gang han er full så er han kanskje utro? Siden det liksom var «årsaken» sist ?? Nei, det er for dårlig! Han forholder seg til dette på et overfladisk nivå.
At han avviser dine følelser bekrefter det samme.

Og jo: du kan faktisk kreve at han ikke ser henne igjen. I alle fall privat, så trenger han ikke vanke i samme miljø/plasser som hun henger i. Og videre så kan du faktisk vurdere om du orker å være sammen med han så lenge han møter henne daglig på jobb. Jeg tror kanskje det siste her er den største byrden. Det ville vært lettere å tilgi utroskapet og gå videre om hun ikke var en del av deres daglige hverdag. Så kanskje koker det ned til at han til syvende og sist må velge mellom deg og å bytte arbeidsplass. 

Endret 15. november 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Han høres ut som en narsissist, og forhold skal ikke kjempes for.

Personlig ville jeg aldri ha involvert meg romantisk eller seksuelt med noen som tenker at det er greit at forståelse kan gå én vei i en relasjon.

At bare den ene blir tatt hensyn til og ikke den andre. Og hvorfor skulle jeg? Det er jo sinnsykt.

Anonymkode: 733e7...7ec

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er dette forholdet verdt å kjempe for, eller burde jeg gå videre med livet? 

Gå videre, tenker jeg. Han tar ikke ansvar og å si at man «elsker noen» er bare en klisje. Handlinger teller, ikke store ord. 

Anonymkode: 8876b...75b

[Pia Sofia]

Terapi eller gå videre. Han er respektløs og tar ikke ansvar, noe som er verre enn selve utroskapet. Kan hende han gjør det inni seg, noen menn er elendige på å ordlegge seg om følelser, selv når det er helt avgjørende. Men isåfall må en terapeut til, tenker jeg. For dette må formidles så du skjønner hvor mye han muligens angrer. Sånn det er nå holder ikke for å komme seg videre for din del. Helt forståelig. 

[AnonymBruker]

Så lenge han ikke «eier» utroskapen sin og tar det fulle ansvaret, for ikke å snakke om holder seg langt unna dama han var utro med, så hadde jeg gått videre. 

Du får det mye bedre uten han der.

Jeg er godt voksen og var i et lignende forhold når jeg var ung. Hadde jeg bare visst at jeg ville få det langt bedre alene (og etterhvert med noen som var verdt min kjærlighet ♥️) så hadde jeg sluppet å kaste vekk flere år av livet. 

Velg å ha det bra selv, velg bort han typen der, kjærlighetssorgen går over og du får det mye bedre, jeg lover!

Anonymkode: 6441b...75e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva han jobber med, men hvorfor MÅ de ha så mye kontakt? Det sekundet de gikk over streken forlot de vennskapsland, jeg har ikke tro på at de bare kan være kolleger/venner og glemme det som skjedde, uansett om det ligger noen følelser under overflaten. 

Måten han håndterer dette på, med å fortsette den kontakten (og tro at de skal være venner som før), å si at det bare skjedde og skylde på promillen gjør at jeg antageligvis aldri kunne stolt på det ikke skjedde igjen.

Anonymkode: a0f94...d62

[Kenelz]

Ikke tro på ord, men handlinger. 

Han hadde jeg lett kommet over. Uansett hvor mye jeg elsker den personen så tillater ikke selvrespekten min å være sammen med en sviker. Jeg, du og alle er verdt mer. 

[AnonymBruker]

Nei, det må du ikke. Du kan sette foten ned. Gå din vei hvis han ikke tar hensyn. Kutt ut å være offer!

Anonymkode: 50d11...f63

[AnonymBruker]

Oh, the irony...

Anonymkode: 733e7...7ec

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 år, og i løpet av denne tiden har det vært både opp og nedturer. I vår fant jeg ut at han hadde vært utro med en av venninnene sine. Jeg gjorde det slutt, og vi var fra hverandre i noen mnd. På høsten møttes vi igjen, og vi er nå sammen. Jeg har slitt veldig med dette utroskapet, og hovedproblemet er at han fortsatt må tilbringe tid med denne dama, de jobber samme sted og har mange felles venner. 

Da vi var fra hverandre, møtte jeg andre menn, men jeg klarte ikke å bli oppriktig interessert i noen av de. Jeg fikk mye bekreftelse, noe jeg trengte siden jeg fikk veldig dårlig selvtillit av å ha blitt bedratt. Men jeg elsket jo fortsatt exen min. Klarte ikke å gi noen andre en reell sjanse, selv om det ga meg mye positivt å treffe andre menn. 

Kjæresten min forklarer utroskapen med at han var full. Han påstår det aldri har vært noe mellom de to og at "det bare skjedde". Det er dette jeg har vanskelig for å tro på. Jeg tenker det må ha vært noe som har ligget i lufta, at de har hatt en viss tone seg imellom som gjorde at det skjedde. Jeg har vært veldig sint pga utroskapen, siden jeg selv alltid har vært klar på overfor andre at jeg er i et forhold, og avvist menn uansett hvor full jeg har vært. Blir utrolig provosert av at kjæresten ikke har vist den samme respekten tilbake. 

Kjæresten min er tydelig på at han elsker meg, og ikke vil ha noen andre. Jeg sliter likevel med at han må ha kontakt med denne venninna. Sliter også med at han mener jeg må komme over det som skjedde, og at han blir irritert når jeg spør om henne osv. 

Er dette forholdet verdt å kjempe for, eller burde jeg gå videre med livet? 

Anonymkode: 03f0d...dc9

Nei, den der er ikke verdt å kjempe for. 

Utroskap bare skjer ikke, det er alltid en grunn. Husk at han har brukt tid med jenta den kvelden, de har kledd av seg, klina, han har blitt hard, putta den i henne, fullført samleiet. Det er så mange steder der han kunne stoppet opp. Hvis han virkelig var så full så hadde han ikke fått den opp. 

Anonymkode: 234d6...74d

[AnonymBruker]

1 time siden, Pia Sofia skrev:

Terapi eller gå videre. Han er respektløs og tar ikke ansvar, noe som er verre enn selve utroskapet. Kan hende han gjør det inni seg, noen menn er elendige på å ordlegge seg om følelser, selv når det er helt avgjørende. Men isåfall må en terapeut til, tenker jeg. For dette må formidles så du skjønner hvor mye han muligens angrer. Sånn det er nå holder ikke for å komme seg videre for din del. Helt forståelig. 

Du har rett i at hans oppførsel nå er mer hensynsløs nå enn enn oppførselen da, og det er bare den nå han kan forandre på.

Men kan han forandre seg? Tror han selv på at det er mulig å forandre på noe?

Anonymkode: 733e7...7ec

[Sokkar]

Jeg har ikke i meg å klare å tilgi utroskap. Hadde blitt en bitter og usikker kone. 

Men skulle det vært mulig, hadde det vært helt avgjørende at han ALDRI snakket med henne igjen. 

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke utroskap, men jeg hadde gjerne vært utro først og så blitt tilgitt, og så håpet at den andre også er utro, slik at jeg har noe jeg kan henge over personen hver gang jeg vil noe.

Anonymkode: 733e7...7ec

[Gjest O.G.]

Slå opp med denne fyren som skal ha i pose og sekk?