To hjemmeværende foreldre.

[AnonymBruker]

For deg som er vokst opp med to hjemmeværende foreldre, hvordan var det for deg? Har det påvirket deg på noen måte med tanke på egen utdanning og jobb?

Anonymkode: e73af...4d8

[Snedig]

To hjemmeværende foreldre? Samtidig? Det har jeg aldri hørt om.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snedig said:

To hjemmeværende foreldre? Samtidig? Det har jeg aldri hørt om.

Har du aldri hørt om to uføre feks som blir sammen? 

Anonymkode: fe144...e2f

[AnonymBruker]

To rike foreldre som ikke må jobbe eller hva mener du ts?

Anonymkode: f7cfe...fd9

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men tror barn har godt av å ha foreldre i arbeid. 

Anonymkode: c5b54...a59

[AnonymBruker]

Høres ut som et mareritt 

Anonymkode: 234d3...cf6

[AnonymBruker]

«Hjemmeværende» er vel et uttrykk for at en av foreldrene slipper å jobbe fordi partneren tjener godt nok for begge to. To uføre foreldre høres ikke sunt ut for et barn å vokse opp med.

Anonymkode: 63fdc...eda

[AnonymBruker]

Beklager et dårlig formulert innlegg. Jeg mener to uføre foreldre.

Anonymkode: e73af...4d8

[AnonymBruker]

Uføre foreldre avler uføre barn. Det har det vært mange undersøkelser om.

Anonymkode: ed533...093

[AnonymBruker]

Jeg har forsåvidt vokst opp med to hjemmeværende foreldre - de var bønder og jobbet hjemme på gården. Det helt topp oppvekst 😊

Anonymkode: 54d41...cdc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsåvidt vokst opp med to hjemmeværende foreldre - de var bønder og jobbet hjemme på gården. Det helt topp oppvekst 😊

Anonymkode: 54d41...cdc

Men det er jo noe helt annet. De arbeider på gården. Hørtes forøvrig ut som en koselig og barnevennlig oppvekst😉

Anonymkode: c5b54...a59

[AnonymBruker]

Hadde bare mor, og hun var hjemmeværende. Hun fikk fem barn, og ingen av de er "navere". Selv har jeg en bacholergrad og tar fag på masternivå.

Hvordan påvirke dette meg? Det tok lengre tid å finne ut hva jeg skal bli, finne min plass i samfunnet og arbeidslivet. Jeg hadde ikke noe å se opp til, og måtte begynne alt fra "scratch".

Fikk barn tidlig, men det stoppe meg ikke fra å ta høyere utdanning,  få jobb, og spare tilstrekkelig penger til å kjøpe egen leilighet.

Fikk ikke noe hjelp, men fikk utrolig mye lærepenger på kjøpet. 

 

Anonymkode: 356a8...82a

[*Marihøna*]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

«Hjemmeværende» er vel et uttrykk for at en av foreldrene slipper å jobbe fordi partneren tjener godt nok for begge to. To uføre foreldre høres ikke sunt ut for et barn å vokse opp med.

Anonymkode: 63fdc...

Spesifiser ikke sunt. 

------

Jeg og min mann er begge uføre, fra før vi fikk barn. Å få barn var et bevisst valg vi tok, fordi vi vet vi hadde mye å gi et barn selvom vi var uføre. Vi fungerer i hverdagen, men ikke kombinert med  jobb dessverre. Kjenner jeg blir litt satt ut av at alle uføre dras under en og samme kam. Kan med hånden på hjertet si at vårt barn har en sunn oppvekst, med sunne verdier og masse kjærlighet, tid med foreldrene i hverdagen og det hen trenger av materialske ting. Kommer til å lære hen å jobbe hardt for de tingene hen ønsker å oppnå i livet, være et respektfullt menneske som ikke dømmer andre mennesker etter arbeidsevne, rase eller seksuell legning, og det tenker jeg man kan lære avkommet sitt enten man er ufør eller ikke.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, *Marihøna* skrev:

Spesifiser ikke sunt. 

------

Jeg og min mann er begge uføre, fra før vi fikk barn. Å få barn var et bevisst valg vi tok, fordi vi vet vi hadde mye å gi et barn selvom vi var uføre. Vi fungerer i hverdagen, men ikke kombinert med  jobb dessverre. Kjenner jeg blir litt satt ut av at alle uføre dras under en og samme kam. Kan med hånden på hjertet si at vårt barn har en sunn oppvekst, med sunne verdier og masse kjærlighet, tid med foreldrene i hverdagen og det hen trenger av materialske ting. Kommer til å lære hen å jobbe hardt for de tingene hen ønsker å oppnå i livet, være et respektfullt menneske som ikke dømmer andre mennesker etter arbeidsevne, rase eller seksuell legning, og det tenker jeg man kan lære avkommet sitt enten man er ufør eller ikke.

Selvsagt kan man være gode foreldre selv om man er ufør ❤️ Likevel viser statistikken at barn med foreldre som er uføre ofte havner i samme spor. De er ikke vant til å se foreldrene jobbe, og barna ser opp til foreldrene sine. NAV går dessverre ofte i arv i generasjoner. 

Anonymkode: 5b233...c9f

[AnonymBruker]

Unge med foreldre som er uføre har 3 ganger så stor sjanse for selv å bli ufør. Det er ikke noe vi synser om her, men bevist etter forskning.

 

 

Anonymkode: d1d98...efe

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unge med foreldre som er uføre har 3 ganger så stor sjanse for selv å bli ufør. Det er ikke noe vi synser om her, men bevist etter forskning.

Anonymkode: d1d98...efe

Og hva så? 

Anonymkode: 07979...ef8

[*Marihøna*]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unge med foreldre som er uføre har 3 ganger så stor sjanse for selv å bli ufør. Det er ikke noe vi synser om her, men bevist etter forskning.

 

 

Anonymkode: d1d98...efe

Ja, og det er helt greit, aldri sagt at det er synsing. Hvorfor skal man ha slike holdninger i samfunnet mot uføre? Som om uføre er mindre egnet som foreldre? 

Statistikken er som den er muligens fordi barnet kan ha vært uheldig å arvet en eller flere diagnoser/sykdommer? 

Friske foreldre kan få syke barn, syke foreldre kan få friske barn. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsåvidt vokst opp med to hjemmeværende foreldre - de var bønder og jobbet hjemme på gården. Det helt topp oppvekst 😊

Anonymkode: 54d41...cdc

Det tror jeg på var en topp oppvekst! Vokste opp med en venninne som bodde på gård, og det var mitt favorittsted å besøke, hehe. Dine foreldre hadde nok mer å ta seg til enn et uføretrygdet par, det er sikkert på en gård, men samtidig så har de jo alltid vært hjemme da. 

Anonymkode: e73af...4d8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, *Marihøna* skrev:

Spesifiser ikke sunt. 

------

Jeg og min mann er begge uføre, fra før vi fikk barn. Å få barn var et bevisst valg vi tok, fordi vi vet vi hadde mye å gi et barn selvom vi var uføre. Vi fungerer i hverdagen, men ikke kombinert med  jobb dessverre. Kjenner jeg blir litt satt ut av at alle uføre dras under en og samme kam. Kan med hånden på hjertet si at vårt barn har en sunn oppvekst, med sunne verdier og masse kjærlighet, tid med foreldrene i hverdagen og det hen trenger av materialske ting. Kommer til å lære hen å jobbe hardt for de tingene hen ønsker å oppnå i livet, være et respektfullt menneske som ikke dømmer andre mennesker etter arbeidsevne, rase eller seksuell legning, og det tenker jeg man kan lære avkommet sitt enten man er ufør eller ikke.

Jeg prøvde å få denne tråden til å ikke handle spesielt om uføre ved å prøve meg med hjemmeværende. Ønsket også synspunkter fra mennesker som er vokst opp med to foreldre som ikke har noe jobb å gå til utenfor hjemmet, ønsket ingen synsing fra mennesker som har lest en artikkel. Dessverre så er det ikke så lett å få til her inne.

Jeg tenker også, sålenge man er oppegående nok til å fungere i hverdagen, selv om man ikke fungerer i jobb, at det må være litt godt for barnet å vite at det alltid er noen hjemme til å ta de imot. Og selv om man ikke fungerer i en låst jobbhverdag så kan man klare å møte opp på håndballkamper, om ikke alle, så noen, og andre aktiviteter barnet har.

 

Det jeg håpte å få ut av denne tråden er hva mennesker som har vokst opp med denne livsstilen har syntes om det. Hvordan det var at mamma og pappa alltid var hjemme. Hvordan det var at andre fortalte hvor foreldrene jobbet. Om denne oppveksten har ført til at du ikke bryr deg om jobb, eller om det har fått deg til å tenke at jeg skal ihvertfall klare å jobbe.

Anonymkode: e73af...4d8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å få denne tråden til å ikke handle spesielt om uføre ved å prøve meg med hjemmeværende. Ønsket også synspunkter fra mennesker som er vokst opp med to foreldre som ikke har noe jobb å gå til utenfor hjemmet, ønsket ingen synsing fra mennesker som har lest en artikkel. Dessverre så er det ikke så lett å få til her inne.

Jeg tenker også, sålenge man er oppegående nok til å fungere i hverdagen, selv om man ikke fungerer i jobb, at det må være litt godt for barnet å vite at det alltid er noen hjemme til å ta de imot. Og selv om man ikke fungerer i en låst jobbhverdag så kan man klare å møte opp på håndballkamper, om ikke alle, så noen, og andre aktiviteter barnet har.

 

Det jeg håpte å få ut av denne tråden er hva mennesker som har vokst opp med denne livsstilen har syntes om det. Hvordan det var at mamma og pappa alltid var hjemme. Hvordan det var at andre fortalte hvor foreldrene jobbet. Om denne oppveksten har ført til at du ikke bryr deg om jobb, eller om det har fått deg til å tenke at jeg skal ihvertfall klare å jobbe.

Anonymkode: e73af...4d8

Hvilke foreldre har mulighet til å være hjemmeværende begge to med mindre de ikke fungerer i arbeidslivet eller er mangemillionærer? Det er helt naturlig da å anta at det er uføre det er snakk om. Det er sikkert trygt og fint for barna å ha voksne hjemme når de er små, men de får også et inntrykk av at det er normalt å ikke gå på jobb. Når dette er en tanke de er vant til å ha, er grensen for å synes at det er greit å ikke gå på jobb forskjøvet, noe som gjør at sjansen er større for at man ikke kommer seg i jobb selv fordi normalen er å ikke jobbe. 

Anonymkode: 5b233...c9f