Har ikke lyst til å gjør noe annet enn å ligge i senga og se serier

[AnonymBruker]

Jeg har sykemeldt meg, og har ikke lyst til å verken finne meg en ny jobb eller gjøre noe annet krevende enn å ligge i senga og se serier. Jeg er så tiltaksløs, og det er vanskelig å få gjort noe fordi jeg begynner bare å gråte. Er jeg bare lat, er dette normalt, eller kan det være noe annet? Jeg liker ikke å stemple meg selv meg diagnoser, men vil høre hva dere tenker

Anonymkode: ee0d7...e79

[Gjest Jeeeeeeea]

Du har ikke sykemeldt deg, legen har. På hvilket grunnlag har du fått sykemelding? 

Det kan høres ut som en depresjon. Men dette blir bare synsing fra min side. Du bør snakke med fastlegen din. Dersom ikke fastlegen kan hjelpe deg må du be om henvisning videre. 

Håper du får den hjelpen du trenger. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jeeeeeeea skrev:

Du har ikke sykemeldt deg, legen har. På hvilket grunnlag har du fått sykemelding? 

Det kan høres ut som en depresjon. Men dette blir bare synsing fra min side. Du bør snakke med fastlegen din. Dersom ikke fastlegen kan hjelpe deg må du be om henvisning videre. 

Håper du får den hjelpen du trenger. 

Depresjon og angst. Men i hodet mitt latterliggjør jeg meg selv og sier: du er ikke syk, du er bare lat. Men jeg vet ikke lenger. Jeg vet ingenting lenger

Anonymkode: ee0d7...e79

[AnonymBruker]

Du bør ha som mål å være ute et par timer hver dag, helst i skogen. Og gjør noe som gir deg glede. Selv om dørstokkmilen virker uendelig så er det veldig sunt. Og det blir tilogmed mye deiligere å se serier etterpå. 

Anonymkode: 79f21...8ce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du bør ha som mål å være ute et par timer hver dag, helst i skogen. Og gjør noe som gir deg glede. Selv om dørstokkmilen virker uendelig så er det veldig sunt. Og det blir tilogmed mye deiligere å se serier etterpå. 

Anonymkode: 79f21...8ce

Ja jeg vet det så godt, det er bare så vanskelig å få det gjort. Jeg blir uvel av å tenke at jeg blir sett av folk når jeg går ute, så det stopper egentlig der. 

Anonymkode: ee0d7...e79

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig når man sliter med depresjon og angst. Ikke heng deg opp i merkelappene. Det er helt vanlig å kjenne på tiltaksløshet. Det som er viktig er at du har motivasjon til å ta grep for å bli bedre, og benytte deg av den hjelpen du tilbys. Da vil du etter hvert komme ut av den negative spiralen du har kommet i. Men det kan ta lang tid, og det kan kreve mye av deg, så ikke bagatelliser dette og lat som du ikke er syk. Du er syk, dette er et symptom, og det vil kreve av deg å bli bedre. 

Anonymkode: afa5b...613

[Gjest Jeeeeeeea]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon og angst. Men i hodet mitt latterliggjør jeg meg selv og sier: du er ikke syk, du er bare lat. Men jeg vet ikke lenger. Jeg vet ingenting lenger

Anonymkode: ee0d7...e79

Jeg tenker at du trenger hjelp. Klarer du og vente til fastlegekontoret åpner på mandag? Hvis ikke må du ringe legevakten.

Her er en liste over ulike instanser du kan kontakte, enten tlf eller chat: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Det er viktig at du snakker med noen om dette. Jeg tror ikke du er lat, jeg tror du er syk. Håper du tar kontakt med noen idag, feks fra den listen jeg sendte deg ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig likt som deg... er sykemeldt og utbrent, men har forsøkt å jobbe litt fordi jeg sliter sånn med samvittigheten. Jeg får også de samme følelsene og tenker «skjerp deg du er bare lat» samtidig så syns jeg ingenting er gøy lenger, kan brase ut i gråt når som helst og har mistet mye av følelsene for det som har gitt meg glede før. Jeg prøver å trene litt og få frisk luft og håpe det går over, men det er vanskelig. Står på venteliste til psykolog. Føler ingen forstår, og har ikke lyst å tynge mine nærmeste med de tullete tankene mine hele tiden. Vet ikke hvilke bra tips jeg kan gi deg annet enn at du ikke er alene og må prøve å holde motet oppe. ❤️ prøv å snakk med noen om du kan!

Anonymkode: 9202e...0a7

[AnonymBruker]

Sånn er det å være skikkelig deprimert og kanskje en smule utbrent i samme slengen. All energi er borte, og for å unngå å synke helt ned i depresjonen og bare grine, trenger man noe å underholde seg med og holde tankene opptatt med = se på serier på tv.

Det du bør gjøre, er å unne deg å faktisk slappe av og komme til hektene igjen. Se på serier, ligg i ro, men prøv å ikke droppe all normal hygiene etc fordet. Puss tenner hver dag, ta en dusj noen ganger i uka og ikke forfall fullstendig.

God bedring! Heldigvis sier statistikken at det er svært mange som kommer seg igjen etter en depresjon, men det kan ta lang tid for noen. Men det er sannsynligvis lys i enden av tunnellen for deg også!

Anonymkode: 3e368...2b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å være skikkelig deprimert og kanskje en smule utbrent i samme slengen. All energi er borte, og for å unngå å synke helt ned i depresjonen og bare grine, trenger man noe å underholde seg med og holde tankene opptatt med = se på serier på tv.

Det du bør gjøre, er å unne deg å faktisk slappe av og komme til hektene igjen. Se på serier, ligg i ro, men prøv å ikke droppe all normal hygiene etc fordet. Puss tenner hver dag, ta en dusj noen ganger i uka og ikke forfall fullstendig.

God bedring! Heldigvis sier statistikken at det er svært mange som kommer seg igjen etter en depresjon, men det kan ta lang tid for noen. Men det er sannsynligvis lys i enden av tunnellen for deg også!

Anonymkode: 3e368...2b0

Jeg har vel egenrlig vært sånn i noen år nå, men på det aller verste hadde jeg en jobb i tilleg. Gikk i overelevelsesmodus dagen lang. Var kvalm, skjalv hele tiden, ingen matlyst, mistet mye hår, og tenkte mye på selvmord. Men nå som jeg ikke blir tvingt til å gjøre noe så klarer jeg ikke å gjøre noe annet. Jeg utsetter å vaske meg og pusse tenner til veldig lenge på dagen, men jeg fikk heldigvis dusjet meg. Jeg skal prøve å gå meg en tur senere i dag, når det blir helt mørkt slik at jeg ikke blir helt for utslitt av å tenke at alle ser på meg.  Tusen takk.

Anonymkode: ee0d7...e79

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel egenrlig vært sånn i noen år nå, men på det aller verste hadde jeg en jobb i tilleg. Gikk i overelevelsesmodus dagen lang. Var kvalm, skjalv hele tiden, ingen matlyst, mistet mye hår, og tenkte mye på selvmord. Men nå som jeg ikke blir tvingt til å gjøre noe så klarer jeg ikke å gjøre noe annet. Jeg utsetter å vaske meg og pusse tenner til veldig lenge på dagen, men jeg fikk heldigvis dusjet meg. Jeg skal prøve å gå meg en tur senere i dag, når det blir helt mørkt slik at jeg ikke blir helt for utslitt av å tenke at alle ser på meg.  Tusen takk.

Anonymkode: ee0d7...e79

Legen min har fortalt meg om noen av pasientene sine (i all anonymitet selvfølgelig) som lider av angst og depresjoner. Det er flere av dem som lider av dette som bruker nettene til å gå turer og lufte hodet og tankene sine.  Stille gater og mørke, og de går turene sine da, når folk flest har lagt seg. Dette er både menn og kvinner, så angst kan ramme alle.

Du er altså ikke unormal som ønsker å gå turene dine på kvelden. Mange i din situasjon gjør nok det. Man vil liksom ikke bli sett og glodd på når man er deprimert, man føler at alle som ser på en tenker sitt, liksom. Da er det mer avslappende og befriende å gå når færrest mulig er ute samtidig.

Lykke til

Anonymkode: 3e368...2b0

[AnonymBruker]

Typiske tegn på depresjon er å isolering. Det blir ikke bedre av å bare sitte inne. Begynn å gå tur hver dag eller start å trene.

Anonymkode: 81561...3ea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Typiske tegn på depresjon er å isolering. Det blir ikke bedre av å bare sitte inne. Begynn å gå tur hver dag eller start å trene.

Anonymkode: 81561...3ea

Trente en del på treningssenteret. Det hjalp på humøret. Brukte å dra kl 7 på morgenen, og trene skikkelig hardt. Men det er så fælt å trene ute, det er stort og skummelt og jeg føler jeg mister kontroll. Men ja, jeg skal gå meg en tur ikveld. Det gjør meg bedre.

Anonymkode: ee0d7...e79

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legen min har fortalt meg om noen av pasientene sine (i all anonymitet selvfølgelig) som lider av angst og depresjoner. Det er flere av dem som lider av dette som bruker nettene til å gå turer og lufte hodet og tankene sine.  Stille gater og mørke, og de går turene sine da, når folk flest har lagt seg. Dette er både menn og kvinner, så angst kan ramme alle.

Du er altså ikke unormal som ønsker å gå turene dine på kvelden. Mange i din situasjon gjør nok det. Man vil liksom ikke bli sett og glodd på når man er deprimert, man føler at alle som ser på en tenker sitt, liksom. Da er det mer avslappende og befriende å gå når færrest mulig er ute samtidig.

Lykke til

Anonymkode: 3e368...2b0

Takk, det hjelper å høre dette. Om dere hAr andre forslag som kan hjelpe på, vil jeg gjerne ta imot de.❤️

Anonymkode: ee0d7...e79

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg. Men jobber. Hjemmekontor er dritt. Å ha en arbeidsplass å gå til hjalp meg å komme ut. Skal begynne på treningssenter nå. Vet at jeg mår bedre av å trene. Hater også å gå ut og tenke at folk ser på meg. Har ikke noen forslag annet enn få hjelp og prøv å gjør ting til tross for at de ikke er «gøy» akkurat nå. 

Anonymkode: df1c4...bf0

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør ha som mål å være ute et par timer hver dag, helst i skogen. Og gjør noe som gir deg glede. Selv om dørstokkmilen virker uendelig så er det veldig sunt. Og det blir tilogmed mye deiligere å se serier etterpå. 

Anonymkode: 79f21...8ce

Skogen. Alltid den store redningen.

Anonymkode: 61af3...2f3

[AnonymBruker]

1. Tur ut HVER dag/natt

2. Ha en fast morgen rutine som gjør at du kommer deg opp av sengen. Bare det å skifte rom fra soverommet til stuen hjelper! 

3. Les bøker eller hør på podcaster. 

4. Lag en middagsplan for uken, og følg den! Det å lage mat kan få deg i bedre humør og du føler deg produktiv, i motsetning til å bare spise halv/helfabrikat. 

5. Ha en dag i uken der du kler deg opp, sminker deg litt ekstra, tar på ansiktsmaske etc. 

6. Hold en dagbok, der du hver dag skriver 3 ting du er takknemlig for 

Anonymkode: ada13...86a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utsetter å vaske meg og pusse tenner til veldig lenge på dagen, men jeg fikk heldigvis dusjet meg.

Skjønner at det kan skli ut når alt er krevende. Men kanskje du kan senke kravene litt, så oppleves det kanskje litt mindre stressende? Være fornøyd med en kattevask og rene klær, og hårvask en gang i uken. Prøv å porsjonere det utover dagen og ikke samle opp alt sånn at det blir en uoverkommelig haug med ting som må gjøres. Jeg vet ikke hva du klarer, men prøv å kjenn på hva du orker å gjennomføre. Hvis det bare er å bytte undertøy hver dag og skylle munnen med munnskyllevann, så er det sånn det er akkurat nå.
Det blir bedre etterhvert. God bedring. 

Anonymkode: 6157a...bba

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

desto mer tid du tilbringer innendørs hjemme hos deg selv, jo verre blir det å endelig  komme seg tilbake til "livet" igjen etterpå. 

du kan sannsynligvis komme på over 100 000 forskjellige unnskyldninger til hvorfor du fremdeles ønsker å ligge hjemme. Men plutselig har du tilbrakt de neste 10 eller 15 årene i sengen, og blir selvfølgelig enda mer livredd for å bevege deg ut av den utgangsdøren.    

Anonymkode: 2e63f...e97

Ja jeg vet, jeg vet. Det er helt sant det du sier. Men akkurat nå finner jeg heller ikke noen jobb. Får inkalling til intervju, men drar ikke pÅ noen. Det er fordi jeg er desperat og søker på alt. Fått intervju som nattevakt på bensinstasjon. Men det hadde ødelagt meg helt. Jeg drar på biblioteket innimellom for å studere til et fag som jeg skal ta opp i vår. Det er motivasjonen min til å stå opp om morgenen og få ting gjort.

Anonymkode: ee0d7...e79

[Litenlinerle]

På 14.11.2020 den 14.53, AnonymBruker skrev:

Depresjon og angst. Men i hodet mitt latterliggjør jeg meg selv og sier: du er ikke syk, du er bare lat. Men jeg vet ikke lenger. Jeg vet ingenting lenger

Anonymkode: ee0d7...e79

Du må ikke lage unnskyldninger for deg selv, du må tørre å ta deg selv seriøst - før det blir enda verre, dra til legen og be om hjelp til å komme deg ut av dette! ❤️