AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #1 Skrevet 14. november 2020 Som tittelen sier. Anonymkode: 6f0ca...9c2
Mammamiaa Skrevet 14. november 2020 #2 Skrevet 14. november 2020 Da jeg fikk et barn som er forsinket med det meste og krever mye. 4
Sinsiew Skrevet 14. november 2020 #3 Skrevet 14. november 2020 Da jeg for andre gang ble dødssyk etter fødsel og fikk beskjed om at det er høy sannsynlighet for at det skjer igjen. 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #4 Skrevet 14. november 2020 Jeg opplevde småbarnstiden med mine to tette sønner som et helvete. Yngste har spesielle behov og det har vært sorg og et nytt helvete for meg. Ble skilt da jeg ikke klarte å ha sex med mannen lengre, da yngstemann ble utredet for autisme. Jeg bestemte med på to-årskontrollen til minsten at jeg aldri aldri skulle få flere barn. Ble jeg gravid på prevensjon, så hadde jeg valgt abort. Tar ikke sjansen igjen. Anonymkode: 75cec...e56 5
Arkana Skrevet 14. november 2020 #5 Skrevet 14. november 2020 Fordi jeg følte meg ferdig og fornøyd og ikke kjente på noe ønske om flere barn. 4
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #6 Skrevet 14. november 2020 Vi fikk tredjemann som planlagt, og var da bestemt på at det ble siste. Det fikk vi også veldig bekreftet av en vanskelig og krevende barseltid, med lite søvn og mye konflikter. Tre er rett og slett mer enn nok for oss. Vi har ikke verken kapasitet, psyke, stort nok hus/bil eller økonomi til en til. Så det sier seg jo igrunn selv 🙈 hadde vi blitt gravid på prevensjon nå, er vi enige om at det hadde blitt abort. Både for vår del, og også de tre barna vi har fra før. Anonymkode: 86b06...5eb 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #7 Skrevet 14. november 2020 Har to stykker, en i 3 årstrassen og en på 4 mnd. Noe som vil si mye våkenetter, mye gråt, sutring, slit, lite alenetid. Likevel blir jeg ikke kvitt følelsen av at det hadde vært fint med en til, om noen år. Anonymkode: d3aba...264 1
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #8 Skrevet 14. november 2020 Da jeg ble så gammel at jeg ikke kunne få flere. Anonymkode: 84d56...cfd
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #9 Skrevet 14. november 2020 Jeg har 3 og har fått beskjed fra legen om at jeg ikke får lov til å få flere. Så jeg slapp egentlig å ta den avgjørelsen. Anonymkode: 25a70...2bc
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #10 Skrevet 14. november 2020 Vi har to biologiske barn og to adopterte barn, og hadde småbarn over en ti år lang periode. Med de tre første kjente jeg alltid på savnet etter en til. Men etter at vi hadde hentet minstejenta var det som om en bryter skrudde seg av eller noe Jeg følte meg ganske enkelt ferdig, og selv om vi koste oss i småbarnsfasen med det yngste barnet også føltes det ikke vemodig i det hele tatt å selge vogna, pakke vekk trappegrind, osv. Det er en tid for alt, og nå var vår tid med småbarn ferdig. Mannen min var heldigvis enig Anonymkode: 66c81...8da 7
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #11 Skrevet 14. november 2020 Da mitt yngste barn var rundt 5 år. Har to. Da kjente jeg at jeg ikke ønsker å gå gjennom småbarnstiden enda en gang, med nattevåk, amming og løping etter en 1 åring. Følger meg ferdig med den fasen i livet. Yngste går i 1. klasse og eldste i 5. klasse. Anonymkode: 494df...b06
Nerine_ Skrevet 14. november 2020 #12 Skrevet 14. november 2020 Etter nummer tre visste jeg det bare egentlig. Følte at tre var et passe antall for oss.
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #13 Skrevet 14. november 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi har to biologiske barn og to adopterte barn, og hadde småbarn over en ti år lang periode. Med de tre første kjente jeg alltid på savnet etter en til. Men etter at vi hadde hentet minstejenta var det som om en bryter skrudde seg av eller noe Jeg følte meg ganske enkelt ferdig, og selv om vi koste oss i småbarnsfasen med det yngste barnet også føltes det ikke vemodig i det hele tatt å selge vogna, pakke vekk trappegrind, osv. Det er en tid for alt, og nå var vår tid med småbarn ferdig. Mannen min var heldigvis enig Anonymkode: 66c81...8da Så spennende. Vi vurderer også å adoptere i tillegg til våre biologiske barn. Har du lyst til å fortelle litt om erfaringene dere har gjort? Anonymkode: 3a453...33a
Gjest Giftmann30 Skrevet 14. november 2020 #14 Skrevet 14. november 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Som tittelen sier. Anonymkode: 6f0ca...9c2 Lommeboka sier stopp, og hverdagslivet på jobb krever litt for mye. Hadde lyst på 3-4 stoppet på 2.
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #15 Skrevet 14. november 2020 Etter tredjemann kom. En jente og to gutter. Har behov for å jobbe fulltid og være sosial med venninner utenom familielivet så da måtte det stoppe der. Anonymkode: 9fd26...b8a 4
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #16 Skrevet 14. november 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da mitt yngste barn var rundt 5 år. Har to. Da kjente jeg at jeg ikke ønsker å gå gjennom småbarnstiden enda en gang, med nattevåk, amming og løping etter en 1 åring. Følger meg ferdig med den fasen i livet. Yngste går i 1. klasse og eldste i 5. klasse. Anonymkode: 494df...b06 O.T men husker du når du sluttet å løpe etter ettåringen? Kan hende jeg vurderer en til hvis det blir lettere når barnet blir to år. Hvis ikke forblir barnet enebarn. Er 38 år, så har ikke all verdens tid, men akkurat nå har jeg ikke kapasitet til flere barn. Anonymkode: d3143...c43
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #17 Skrevet 14. november 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: O.T men husker du når du sluttet å løpe etter ettåringen? Kan hende jeg vurderer en til hvis det blir lettere når barnet blir to år. Hvis ikke forblir barnet enebarn. Er 38 år, så har ikke all verdens tid, men akkurat nå har jeg ikke kapasitet til flere barn. Anonymkode: d3143...c43 Nei husker ikke nøyaktig det... bare at alt ble mye enklere etter at barnet ble rundt 4 år. Jeg er 37, og var 27 da jeg fikk eldste og 31 da jeg fikk yngste. For oss var det ikke aktuelt med to tette, siden mannen er sjømann og mye borte. Så jeg har vært mye alene med barna. Anonymkode: 494df...b06 1
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #18 Skrevet 14. november 2020 Midt i den vanvittig slitsomme permisjonen da mannen var psykisk syk og vi hadde en enormt krevende liten gutt som aldri sov, så skjønte jeg at jeg aldri kom til å klare en periode til. Med en frisk mann så hadde jeg nok gjort det, men ikke med alt ansvaret, husarbeidet og det å håndtere mannens sykdom. Anonymkode: 7b5d5...3aa 2
Gjest kruspersilletaco Skrevet 14. november 2020 #19 Skrevet 14. november 2020 Når samboer sa at han ikke ville ha flere
AnonymBruker Skrevet 14. november 2020 #20 Skrevet 14. november 2020 Flere grunner, men viktigst: -kan ikke føde naturlig, og jeg vil ikke utsette kroppen for flere keisersnitt. Steriliserte meg da jeg fikk 3. barnet -Kapasitet til å følge opp. Ja, jeg liker å være mamma, men gleder meg også til å få flere av timene av døgnet til «meg selv» igjen 😊 -økonomi. Vi jobber 100% begge to, og noe annet er ikke et alternativ - orker ikke å kjøpe 7-seter 😂😂🙈 Anonymkode: 6cf79...d28 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå