Jeg har verdens dårligste venn

[AnonymBruker]

Jeg og «bestevennen» min gjennom 8-9 år kommer ikke overens lenger fordi han ser ikke måten han er på. Han skjønner ikke at det ikke er greit å holde pÅ sånn som han gjør. Han er en person som er veldig ensom, så han har kun meg og en annen venn. I løpet av disse årene har han slitt med depresjon, angst, og indre problemer. Han snakker stygt og ned om alt og alle, kun for å føle seg bedre. Det har han også innrømt før. Han kan være snill og si at han angrer seg fordi han er så slem, men så skjer det samme Om og om igjen. Hele tiden. Han rakker mye ned på meg, snakker inderekte stygt til meg, og gjør narr av mine fremtidsplaner. Han sier videre at grunnen til at han er sånn er fordi jeg tidligere har vært «psykisk voldelig», noe som stemmer, jeg hadde en periode i livet der jeg ble både mobbet på jobb, blitt psykisk nedbrutt hjem, og i tillegg blitt rakket ned av denne vennen. Jeg hadde ingen rett til å være psykisk voldelig, men omstendighetene mine fikk meg til å bli et monster som jeg ikke er stolt over. Jeg er ikke sånn nå. Vi har en ekstremt stor krangel/diskusjon nå, der jeg forteller hva jeg føler. Han driver å baksnakker alle i familien sin, og inkludert den vennen han har. Han snakker stygt om vennen sin, og sier hun er like verdifull som en rotte, og at han bruker henne fordi han ikke vil være ensom. Men han later som at han er glad i henne, og har det så bra med henne. Etter hver overnattingstur til henne klager han over at det var helt jævlig å være hos henne og at hun aldri vil dra dit igjen. Han snakker stygt om bekjente og sier han håper at de dør fordi de mobbet han i barndommen. Han har sagt så mye grotesk, gjort så mye dritt, og han innser det ikke selv. Han svarer med at han ikke vet hva mer han skal gjøre, og at han vet jeg skriver alt fordi jeg er sur. Jeg er ikke suf, jeg er irritert. Og deretter sier han at han ikke kjenner meg igjen og at jeg er så sensitiv. Og at etter jeg startet på en jobb der jeg blir mobbet hver dag, så hadde jeg tydeligvis blitt så sensitiv. Han sier at jeg sliter med den mentale helsa mi og burde søke hjelp. Det er helt sinnsykt de tingene han sier. Jeg blir satt ut. Hva tenker dere?!

Anonymkode: ee9b6...10c

[AnonymBruker]

Du unnskylder deg selv og din egen psykiske vold med ting som skjedde rundt deg. Kanskje det er samme her, at det er ting som skjer rundt han, som gjør at han gjør som han gjør? 

Jeg syns det blir litt arrogant å si at "jeg var sånn og sånn, og det var ikke greit, men det og det skjedde med meg, så sånn ble det bare", mens hans oppførsel er bare horribel, grusom, og med null unnskyldning? 

Anonymkode: e26d8...1a4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du unnskylder deg selv og din egen psykiske vold med ting som skjedde rundt deg. Kanskje det er samme her, at det er ting som skjer rundt han, som gjør at han gjør som han gjør? 

Jeg syns det blir litt arrogant å si at "jeg var sånn og sånn, og det var ikke greit, men det og det skjedde med meg, så sånn ble det bare", mens hans oppførsel er bare horribel, grusom, og med null unnskyldning? 

Anonymkode: e26d8...1a4

Ja, jeg ser hva du mener. Men jeg har innrømt det til han, at jeg er så sinnsykt lei meg fordi jeg var sånn mot han. Jeg facetime han og gråt i nesten 1 time fordi jeg var så lei meg fordi jeg hadde vært så slem mot han og at jeg ikke likte den jeg var når jeg var sånn. Jeg innrømte det, gråt og beklaget meg, fordi jeg oppriktig og genuint var lei meg. Jeg sa igså at det var ingen unnskyldning i å oppføre seg sånn selv om man har hatt det vondt. Men han derimot, han skjønner ingenting. Han fortsetter med samme gammel oppførsel og innser ikke at han faktisk er så ille som han er

Anonymkode: ee9b6...10c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dere er gode for hverandre. Du har en fortid der du var utrivelig med han og han er det mot deg nå og baksnakker.  Det er mye misnøye og bitterhet og drama.  Gi slipp på hverandre og gi hverandre sjansen til å finne noen med blanke ark 

Anonymkode: 0ea05...a1d

[AnonymBruker]

Ts her. Vi har nå ordnet opp, og han innrømte sine feil og sa hvorfor han var sånn. Jeg godtok det og innrømte mine feil jeg og. Vi begge hadde følt på det samme, så det hjalp å snakke ut Om det. Han er bare en venn jeg ikke vil miste, men jeg tror og håper han har forstått og endrer seg.

Anonymkode: ee9b6...10c

[flygefisk1]

dere begge høres umodne ut, og begge har psykopatiske trekk. 

nei takk. dere begge er dårlig personer høres det ut som