Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Min kjære gjennom 5 år gjorde det slutt med meg for to dager siden. Livet mitt slik jeg kjenner det har gått i knus, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover. Vi har virkelig ikke hatt et lett forhold og jeg har flere ganger tenkt for meg selv at jeg ikke ser en fremtid med han. Likevel nå når det skjer er jeg helt ødelagt, jeg begynner å klandre meg selv for alt som har vært tungt, selvom jeg innerst inne vet det ikke er sant. 

Jeg står mitt oppi en travel eksamensperioden, og trenger noen gode ord som kan hjelpe meg å ta meg litt i nakkeskinnet. Akkurat nå kjennes det ut som om jeg aldri kommer til å klikke så godt med noen mann igjen, men det er vel bare tull.. Klarer ikke spise eller sove, så spent på om jeg skal klare å komme meg gjennom dette.. Hvis noen lurer, så er jeg 25 år

Anonymkode: 41150...106

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg kan love deg at det du tenker nå, tenker du ikke om to måneder. Kjærlighetssorg er en helt naturlig, normal prosess og det blir snart bedre. 😘

Anonymkode: 5b2c7...ef3

  • Liker 5
Skrevet

Jeg ble dumpa etter 20 års forhold! Trodde aldri det skulle gå over! Bare noen uker så kjente jeg på friheten. Det å være meg selv. Jeg visste jo selv at forholdet var dårlig for oss. Nå slapp jeg alle de tingene som hadde gjort meg ulykkelig i forholdet. Det ble jo verre akkurat når bruddet var, men så ble det bedre enn det var! Jeg fant meg selv igjen! Jeg var lykkelig! Og jammen fant jeg ikke en ny et halvt år etter! I en alder av 45!! Det er aldri for sent.

Hvem sin feil det var? I et forhold så må man være 2 både for å redde det og ødelegge det. Dere var nok "skyldige" begge to. Men kanskje bruddet var det rette. Kanskje dere får det bedre begge to nå. Det var kanskje ikke ment å være dere to

Bruk denne tiden til å være god med deg selv. Finne deg selv. Konsentrere deg om eksamen. Ta gode pauser. Prøv å kose deg. Ring ei venninne.

 

Anonymkode: 0ac7d...add

  • Liker 3
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan love deg at det du tenker nå, tenker du ikke om to måneder. Kjærlighetssorg er en helt naturlig, normal prosess og det blir snart bedre. 😘

Anonymkode: 5b2c7...ef3

Takk, det hjelper mye å høre slikt, skulle bare ønske jeg slapp dette midt oppi eksamen.. 

Anonymkode: 41150...106

Skrevet

Tenk på at det er du som velger hva du vil fokusere på nå. Ikke tenk de vanskelige tankene, spør deg selv om hva som gjør deg godt, og tenk og gjør det. Dette går over, og du vil bli glad igjen.

  • Liker 2
Skrevet

Bruk tiden godt. Det er lov å være trist og føle seg i villrede. Det er helt normalt, og alt går over og blir bedre med tiden :) 

Plutselig våkner du en dag og blir forbannet og irritert over hen og situasjonen. 

Anonymkode: 834a1...06e

  • Liker 1
Skrevet

Finn den indre styrken som ligger i deg, du er faktisk mye sterkere enn du tror i en krisesituasjon! Og det vil bli bra igjen! Jeg snakker av erfaring etter et brudd med barn involvert. 

  • Liker 1
Skrevet
46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min kjære gjennom 5 år gjorde det slutt med meg for to dager siden. Livet mitt slik jeg kjenner det har gått i knus, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover. Vi har virkelig ikke hatt et lett forhold og jeg har flere ganger tenkt for meg selv at jeg ikke ser en fremtid med han. Likevel nå når det skjer er jeg helt ødelagt, jeg begynner å klandre meg selv for alt som har vært tungt, selvom jeg innerst inne vet det ikke er sant. 

Jeg står mitt oppi en travel eksamensperioden, og trenger noen gode ord som kan hjelpe meg å ta meg litt i nakkeskinnet. Akkurat nå kjennes det ut som om jeg aldri kommer til å klikke så godt med noen mann igjen, men det er vel bare tull.. Klarer ikke spise eller sove, så spent på om jeg skal klare å komme meg gjennom dette.. Hvis noen lurer, så er jeg 25 år

Anonymkode: 41150...106

Jeg kan love deg at slik du føler nå, er helt normalt. 

Jeg var på din alder da jeg gikk i fra mannen min gjennom ti år (ja, vi møttes veldig unge). Selv om det var jeg som gikk, så trodde jeg aldri at jeg skulle føle meg lykkelig igjen, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra fra han. 

Lykken var stor da jeg traff en ny et år senere. Og desverre var ulykken enda større da jeg ble hardt og brutalt utsatt for vold, og deretter dumpet. Jeg var helt knust, og tenkte at livet er over, jeg orker ikke mer. Føltes ut som om jeg skulle dø. 

Men, plutselig. Sakte men sikkert. Så begynte kroppen og hodet å heale seg selv. Og etterhvert så forsto jeg at jeg har det utrolig mye endre alene, og at det først er nå jeg har sjansen til å få et godt liv! Og jeg ble så trygg på meg selv. Fikk funnet frem selvtillit jeg hadde glemt bort. Jeg gikk fra å ikke ville leve, til å bli veldig glad for hver dag som kom! 

Nå er jeg 32, og bor med drømmemannen min. Han er snill og god, og jeg ser veldig lyst på fremtiden med han. 

 

Kjære ts. Du er ung. Du har akkurat gått igjennom en stor omveltning i livet ditt. Klart at ting føles tungt og leit ut nå. Men du må holde fast ved det punktet at du er ung, og har massevis av tid til å finne lykken i deg selv, og deretter lykken med en annen. Tenk tilbake på alle de negative tingene. Tenk tilbake på alle de gangene du har ønsket deg vekk fra denne mannen, og alle de gangene du har innsett at dere ikke har en fremtid sammen. Tenk på alle de gangene han har skuffet deg, og du har vært nedfor. Ikke se på det her som slutten på noe. Det her er begynnelsen på et nytt liv for deg. Et nytt liv hvor du kan slippe å tenke at du skulle ønske at du ikke delte livet med han du gjorde. Nå kan du endelig fokusere på deg selv, og nå er du gammel nok og erfaren nok til å vite hva du ikke vil ha i livet ditt. Nå kan du ta gi de valg basert på erfaring, slik at livet nok en gang smiler til deg om en stund. Jeg lover deg, det blir bedre. ❤

Anonymkode: deccd...284

  • Liker 2
Skrevet

Da jeg opplevde et vondt samlivsbrudd, var jeg så lite som mulig med folk de første månedene. Jeg var mye hjemme og så på film, og lagde meg et skikkelig kosehjørne i senga. Jeg fikk ikke sove godt, men hvilte mye. Jeg fikk ikke til å spise, men jeg drakk mye melk, suppe og te, og jeg spiste lett fordøyelig mat som stuinger, egg, bær og sjokolade. Husker jeg så en dansk dokumentar på NRK om at husdyr er det som hjelper best mot kjærlighetssorg, så jeg bestilte en kattunge som jeg gleda meg i 3 mnd til å få! Jeg gikk turer og var litt frivillig, møtte nye folk og ikke så mye felles venner med eksen. Én dag var jeg blitt mer glad og mer spontan...I dag har jeg ny kjæreste 😍

Anonymkode: 63895...8b9

  • Liker 1
Skrevet

Jeg blir så utrolig overveldet og glad over alle dere som orker å ta dere tiden til å skrive noen gode ord til meg, jeg tar til meg hvert ord og det betyr virkelig mer enn dere aner! Det er jo sant det dere sier, nå kan jeg få igang det livet som er best for meg! 

Jeg er fortsatt sønderknust, men har troen på at dette går over også for meg. Tusen takk❤️ 

TS

Anonymkode: 41150...106

  • Liker 3
Skrevet

Å, TS jeg har lyst å gi deg en klem. 

Føler vi står oppi ganske samme situasjon. 

Ble dumpet etter 5 år i et godt forhold. Alt var bekmørkt først, før jeg plutselig møtte en ny ganske kort tid etter, alt sa pang og jeg trodde på ekte han var drømmemannen jeg hadde lett etter. 

Viste seg at han ikke var helt god og faktisk hadde ganske voldelige tendenser, og jeg har akkurat funnet styrken til å gå, nå 1 år etter. Så står midt oppi dette bruddet selv. Syns det er kjempetøft!! Men jeg vet det blir bedre og vi fortjener å ha det godt i forhold begge to, hvis ikke er det bedre å være alene, bruke tid på seg selv og det man selv har lyst til. Jeg syns det er kjempevanskelig selv, men jeg har troa!! Dette går bra. Klem!! 

Anonymkode: 58325...dee

Skrevet

Hei igjen! Det går litt bedre, jeg har kommet meg opp av senga og har sittet flere timer med eksamenslesning idag. 

Jeg er enda, naturlig nok, veldig lei meg enda, men jeg er innstilt på at alt blir bedre etterhvert. Jeg får i meg litt mat, men den stikkende følelse i magen er der enda, og urolighetene i kroppen gjør at det lille jeg får i meg *kremt* bare kommer rett ut igjen. Noen som vet om dette er normalt og som har opplevd det selv? Regner med det er en normal fysisk reaksjon på sorg, men så slitsomt, har gått noen dager nå liksom.

TS

Anonymkode: 41150...106

  • 5 måneder senere...
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan går det med deg, ts?

Fulgte tråden din og nå er jeg brått i samme situasjon selv 😔

Anonymkode: 782fe...37f

AnonymBruker
Skrevet
59 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan går det med deg, ts?

Fulgte tråden din og nå er jeg brått i samme situasjon selv 😔

Anonymkode: 782fe...37f

Uff, det er forferdelig når man plutselig havner i en slik situasjon.. 

Jeg har heldigvis en solskinnshistorie å komme med. For ja, det blir utrolig nok bedre. Hadde jeg sagt det til meg selv for fem måneder siden hadde jeg aldri kunne sett det for meg. Forholdet var ikke bra for noen av oss, og når jeg fikk det som hadde skjedd litt på avstand skjønte jeg at dette var det beste som kunne skjedd meg. Jeg har funnet tilbake gleden til livet, venner og familie påpeker også dette, jeg stråler på en annen måte enn før.

All kjærlighet til deg, er du i samme situasjon som jeg var i har du sikkert kjent på at ting ikke var helt som det skulle du også. Den magefølelsen betyr noe altså, det tar bare litt tid og avstand før man innser det. Nyt at du har tid til å gjøre akkurat det du vil og at du har fått en ny sjanse til å ende opp med noen som du aldri tviler på om du vil dele livet med! Klem til deg ❤️

 

Anonymkode: 41150...106

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, det er forferdelig når man plutselig havner i en slik situasjon.. 

Jeg har heldigvis en solskinnshistorie å komme med. For ja, det blir utrolig nok bedre. Hadde jeg sagt det til meg selv for fem måneder siden hadde jeg aldri kunne sett det for meg. Forholdet var ikke bra for noen av oss, og når jeg fikk det som hadde skjedd litt på avstand skjønte jeg at dette var det beste som kunne skjedd meg. Jeg har funnet tilbake gleden til livet, venner og familie påpeker også dette, jeg stråler på en annen måte enn før.

All kjærlighet til deg, er du i samme situasjon som jeg var i har du sikkert kjent på at ting ikke var helt som det skulle du også. Den magefølelsen betyr noe altså, det tar bare litt tid og avstand før man innser det. Nyt at du har tid til å gjøre akkurat det du vil og at du har fått en ny sjanse til å ende opp med noen som du aldri tviler på om du vil dele livet med! Klem til deg ❤️

 

Anonymkode: 41150...106

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare og takk for gode ønsker ❤️ Dette kom helt uventet og vi hadde det så bra - trodde jeg.

Hvor lang tid tok det før du fungerte i hverdagen og kjente på glede igjen? Mat, jobb, trening, fremtiden, alt virker meningsløst og smerten er så vond..😔

Anonymkode: 782fe...37f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært i den situasjonen, som mange, og jeg vet at det nå virker umulig å bli lykkelig igjen. Neste umulig å kunne puste. 

Kun et år etter at jeg var i den situasjonen, fremdeles overbevist om at jeg aldri kunne elske noen like høyt igjen, møtte jeg den virkelig store kjærlighet. Ektemann og far til mine barn gjennom snart to tiår nå. 

Det fine med livet er at det går videre, selv om det føles umulig i en så vond situasjon. 

Ta en dag av gangen, så vil du puste lettere plutselig. 

Du klarer deg! Kan bli lykkelig igjen. Lykkeligere enn du var, med en som er mer rett for deg. 

Konsentrer deg så godt du kan om studier nå. Livet er ikke slutt, der er fremover. ♥️

Anonymkode: cc0ac...1f2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...