Jeg er utbrent, mannen min er sur

[AnonymBruker]

Hei! 
jeg har etter mange års overkompensering blitt utbrent. Fikk nylig sykemelding og klarer  så vidt å mobilisere energi til å stå opp om morgenen. Det er akkurat som at da jeg endelig fikk beskjed fra legen om at nå var det nok, nå kan jeg få lov å ta pause, så kollapset kroppen og jeg har ekstremt lite energi. Jeg har snakket med mannen min og han har jo sett hvordan jeg har hatt det i det siste, men det virker allikevel som at han forventer at jeg skal ta meg sammen og gjøre de samme tingene som før. Hvis jeg ikke hadde hatt mann og barn, hadde jeg ligger i sengen hele tiden nå. Jeg er helt utmattet, men får stadig kommandoer fra mannen om at jeg må gjøre ditt og datt og han blir sur og sint hvis jeg ikke tar meg sammen og gjør det. Hvordan skal jeg få forklart mannen hvordan jeg har det? Dette ødelegger veldig stemningen i huset...

Anonymkode: a5c9d...6e3

[AnonymBruker]

Desverre er man ikke sykemeldt fra mann og barn. Hilsen utbrent tre-barnsmor med aleneansvar

Anonymkode: aacfb...c86

[AnonymBruker]

Sett deg ned og ta en ordentlig samtale med han. Send han diverse artikler/info om det å være utbrent. Ta han med til legen som kan forklare hva som foregår og hva som skal til for at du skal komme deg.

Ønsker deg riktig god bedring! Jeg vet akkurat hvordan du har det. Sa stopp for meg en dag også, da klarte jeg så vidt å komme meg på do. Heldigvis hadde mannen full forståelse for situasjonen og støttet meg gjennom det hele. Håper din mann også blir en støtte for deg!

Anonymkode: 200c3...f66

[Nymerïa]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke hadde hatt mann og barn, hadde jeg ligger i sengen hele tiden nå.

Dette synes jeg du skal tenke litt mer på. Jeg skjønner at man ikke kan ligge i senga hele tida hvis man har mindreårige barn. Jeg skjønner derimot ikke at man ikke kan ligge i senga hele tida hvis man har en partner. Tvertimot burde det at man har en partner gjøre at man stiller sterkere hvis man går på en smell. Hvis mannen din står i veien for at du gjør det som er best for din egen helse så vil jeg si at du har feil mann.

Jeg er enig med personen over som foreslår å ta med mannen til legen.

Endret 14. november 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Desverre er man ikke sykemeldt fra mann og barn. Hilsen utbrent tre-barnsmor med aleneansvar

Anonymkode: aacfb...c86

Tre barn bør ingen ha uansett, så er lov å tenke litt selv før man får dette.

Anonymkode: 53d01...f2f

[AnonymBruker]

Det er nok sånn- man kan sykemeldes fra jobb utenfor hjemmets fire vegger men ikke fra livet. 
Du kan jo be litt ekstra hjelp og en vennlig innstilling- har du forsøkt å forklare hva som skjer med kroppen fysisk og hva som kan være langtidseffekter? 

Anonymkode: 0d406...20c

[AnonymBruker]

Ta han med til legen.

Anonymkode: 348e0...4d6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tre barn bør ingen ha uansett, så er lov å tenke litt selv før man får dette.

Anonymkode: 53d01...f2f

Så om man får trillinger så skal man gi bort et av barna? 

Men - dette rådet ditt om å tenke litt. Det burde du ta til deg

Anonymkode: 57f38...99f

[AnonymBruker]

Hva hvis mannen din blir utbrent fordi han må jobbe 100% og i tillegg gjøre 100% på hjemmebane. Du kan ikke bruke utbrenthet og sykemelding som frikort til å ikke løfte en finger hjemme og tenke at han og barna får seile sin egen sjø. Dere må samarbeide og organisere det som skal gjøre på en slik måte at ikke din dårlige helse også ødelegger hans. 

Anonymkode: 70b1e...505

[Gjest Lija]

Skjønner det er en frustrerende situasjon for dere begge, så dere må nok snakke ordentlig sammen. Fortell hvordan du har det og hvordan det påvirker deg. Hva som fungerer og ikke. Si at du bidrar med det du klarer og at at dere må fire litt på kravene til husarbeid og oppfølging akkurat nå. Sett av tid til å gjøre noe hyggelig sammen feks en kveld i uka. Hvis dere har mulighet- skaff hushjelp, kanskje matkasse for å forenkle middagene., kolonial for handling..osv.

Vær snill med deg selv, ta litt av gangen og alt du gjør er bedre enn ingenting. God bedring:)

Endret 14. november 2020 av Lija

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva hvis mannen din blir utbrent fordi han må jobbe 100% og i tillegg gjøre 100% på hjemmebane. Du kan ikke bruke utbrenthet og sykemelding som frikort til å ikke løfte en finger hjemme og tenke at han og barna får seile sin egen sjø. Dere må samarbeide og organisere det som skal gjøre på en slik måte at ikke din dårlige helse også ødelegger hans. 

Anonymkode: 70b1e...505

I en kortere periode så må det kanskje bli slik at han må ta mer sånn at hun kan bli frisk. Tviler på at hun ønsker å bruke det som et frikort. Kanskje hun rett og slett bare ikke klarer akkurat nå? 

Hun skal ikke presse seg til å gjøre ting når hun ikke orker og må gjøre det hun orker. 

At han blir sint og sur hjelper ingenting og vitner om lite empati og forståelse. Så ville snakket med han og om det ikke hjelper så ta han med til legen. 

Anonymkode: 5757f...6a8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva hvis mannen din blir utbrent fordi han må jobbe 100% og i tillegg gjøre 100% på hjemmebane. Du kan ikke bruke utbrenthet og sykemelding som frikort til å ikke løfte en finger hjemme og tenke at han og barna får seile sin egen sjø. Dere må samarbeide og organisere det som skal gjøre på en slik måte at ikke din dårlige helse også ødelegger hans. 

Anonymkode: 70b1e...505

Han har nok hvilt litt på at jeg har fiksa det meste til nå, så han har ikke vondt av å ta litt ekstra tak. Poenget er at jeg er utmattet. Og når han presser på at jeg skal gjøre ditt og datt ender jeg fort opp med å gråte. Jeg er helt på felgen. Det er ikke noe å gi utenom det jeg absolutt må.

Anonymkode: a5c9d...6e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Desverre er man ikke sykemeldt fra mann og barn. Hilsen utbrent tre-barnsmor med aleneansvar

Anonymkode: aacfb...c86

Jeg er sykemeldt og på AAP nå, riktignok uten funksjonsevne.

Mannen min tar alt ansvar for både meg og barn uten å klage. 

Når jeg var mer oppegående forventet han jo selvsagt at jeg gjorde litt etter form og mulighet, men ikke over evne. 

Jo, man kan være for syk til å ta seg av både barn og seg selv. 

Hilsen meg som har blitt båret i dusj, seng og behandling av mannen min. 

Anonymkode: d6623...581

[AnonymBruker]

Ikke hør på de negative kommentarene du får av noen her inne... De har helt sikkert ikke opplevd å være utbrent selv! 

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og føler så inderlig med deg ❤

Jeg har dessverre ikke så mange råd å gi deg, da min utbrenthet dessverre endte med at mannen gikk fra meg for en annen... Han skjønte aldri at jeg ikke var i rette sinnsstemning for å være romantisk hver gang han kom hjem fra 4 uker på sjøen, og jeg hadde tatt meg av hus og barn alene, når jeg var sykmeldt pga utbrenthet, og aldri fikk hvilt ut som jeg skulle. Han mente da at det var kun han som ga av seg selv i ekteskapet, og orket derfor ikke mer...

Alt jeg kan si er at jeg håper virkelig for din del, at du finner en måte å få mannen din til å forstå... 

Stor styrkeklem til deg ❤

Anonymkode: 329bc...6f1

[AnonymBruker]

Forklar han at hvis han presser deg nå, så kommer du til å være syk lengre. Så enkelt er det bare. Du skal IKKE presse deg når du er utbrent❤

Prøv å snakke med han, og fordel oppgaver litt. Er det noe i huset du liker å gjøre, som du får til? F.eks lage middag, vaske litt klær. Du skal ikke vaske hus hvis kroppen er utslitt, men noe du ikke bruker mye energi på. Sitte i senga og brette klær f.eks.

Anonymkode: b5740...6d6

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forklar han at hvis han presser deg nå, så kommer du til å være syk lengre. Så enkelt er det bare. Du skal IKKE presse deg når du er utbrent❤

Prøv å snakke med han, og fordel oppgaver litt. Er det noe i huset du liker å gjøre, som du får til? F.eks lage middag, vaske litt klær. Du skal ikke vaske hus hvis kroppen er utslitt, men noe du ikke bruker mye energi på. Sitte i senga og brette klær f.eks.

Anonymkode: b5740...6d6

Takk  

det er noe jeg orker, f.eks lese for barna på kvelden, sette på klesvask og slike ting som ikke krever så mye av meg. Middag klarer jeg ikke. Hodet mitt klarer ikke å tenke mer enn en tanke om gangen, så det blir for mye for meg. Jeg har bestilt mat på kolonial for oss... 
Jeg har alltid vært frisk før dette. Aldri syk, alt fravær siste fem år har vært pga barna, og så plutselig pang. Kroppen er helt ubrukelig, kognitiv svikt og jeg føler meg ubrukelig. Det er jo en overgang dette. Jeg er veldig sår på det at jeg ikke får til, og mannen min klarer nok ikke å se hvor «ødelagt» jeg er. På utsiden ser jeg jo lik ut, men inni er det ikke slik. For dere som har vært utbrent, hvor lang tid tok det før dere var i jobb igjen? Bytta dere jobb? Ble det bedre? 

Anonymkode: a5c9d...6e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk  

det er noe jeg orker, f.eks lese for barna på kvelden, sette på klesvask og slike ting som ikke krever så mye av meg. Middag klarer jeg ikke. Hodet mitt klarer ikke å tenke mer enn en tanke om gangen, så det blir for mye for meg. Jeg har bestilt mat på kolonial for oss... 
Jeg har alltid vært frisk før dette. Aldri syk, alt fravær siste fem år har vært pga barna, og så plutselig pang. Kroppen er helt ubrukelig, kognitiv svikt og jeg føler meg ubrukelig. Det er jo en overgang dette. Jeg er veldig sår på det at jeg ikke får til, og mannen min klarer nok ikke å se hvor «ødelagt» jeg er. På utsiden ser jeg jo lik ut, men inni er det ikke slik. For dere som har vært utbrent, hvor lang tid tok det før dere var i jobb igjen? Bytta dere jobb? Ble det bedre? 

Anonymkode: a5c9d...6e3

Kan jeg spørre om alderen din?

Anonymkode: f19cc...846

[Veslafravest]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk  

det er noe jeg orker, f.eks lese for barna på kvelden, sette på klesvask og slike ting som ikke krever så mye av meg. Middag klarer jeg ikke. Hodet mitt klarer ikke å tenke mer enn en tanke om gangen, så det blir for mye for meg. Jeg har bestilt mat på kolonial for oss... 
Jeg har alltid vært frisk før dette. Aldri syk, alt fravær siste fem år har vært pga barna, og så plutselig pang. Kroppen er helt ubrukelig, kognitiv svikt og jeg føler meg ubrukelig. Det er jo en overgang dette. Jeg er veldig sår på det at jeg ikke får til, og mannen min klarer nok ikke å se hvor «ødelagt» jeg er. På utsiden ser jeg jo lik ut, men inni er det ikke slik. For dere som har vært utbrent, hvor lang tid tok det før dere var i jobb igjen? Bytta dere jobb? Ble det bedre? 

Anonymkode: a5c9d...6e3

Jeg har to ganger tidligere vært langtidssykmeldt pga utbrenthet, som også ble til depresjon. Var ute av arbeidslivet 1 år hver gang, og byttet jobb begge gangene.

Kanskje du er som meg, som sliter med å si nei, og tar på deg for mye, men overser faresignaler fra kroppen? 

Jeg måtte gå til psykolog begge gangene, og var i tillegg på et rehabiliteringsopphold i 4 uker den siste gangen jeg var utbrent. Har jobbet mye med å senke krav og forventninger til meg selv, og bli flinkere til å si nei, uten å se på det som et nederlag eller få dårlig samvittighet. 

Du må også huske på at du har bare ett liv å leve, og det er viktig å finne ut hva som virkelig betyr mest for deg; hva du ønsker å prioritere. For meg var det uten tvil barna mine, og jeg innså derfor at jeg måtte finne meg et yrke med mye mindre stress, hvor jeg ikke tar med jobben hjem hver gang, og har konstant dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg aldri strekker til på noen som helst måte i livet. 

Nå er jeg dessverre inne i enda en tung periode, fordi jeg fikk påvist en kronisk sykdom, og har i tillegg andre utfordringer i livet som kom på et svært dårlig tidspunkt. Jeg går nå på arbeidsavklaring, men vet at jeg kommer til å få det bra igjen. 

Mitt råd til deg er å bruke så lang tid som du trenger... Ikke ha dårlig samvittighet om huset ikke ser ut. Det er ikke det som betyr mest. Om mannen din virkelig bryr seg, så må han bare trå til nå, og gi deg tid til å finne tilbake til deg selv. Støtter rådet fra andre om å ta ham med til legen, slik at han kan få forklart at det du går gjennom nå, faktisk er ganske alvorlig.

Hvil når du trenger å hvile.

Prøv å få litt frisk luft hver dag, om du så bare orker en tur til postkassen.

Få hjelp av en psykolog til å sortere alle vanskelige tanker og utfordringer.

Vær snill mot deg selv! 

Stor klem fra en som vet hva du går gjennom ❤

[AnonymBruker]

Ta han med til fastlegen din og la han forklare.

Anonymkode: 01c3c...260

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk  

det er noe jeg orker, f.eks lese for barna på kvelden, sette på klesvask og slike ting som ikke krever så mye av meg. Middag klarer jeg ikke. Hodet mitt klarer ikke å tenke mer enn en tanke om gangen, så det blir for mye for meg. Jeg har bestilt mat på kolonial for oss... 
Jeg har alltid vært frisk før dette. Aldri syk, alt fravær siste fem år har vært pga barna, og så plutselig pang. Kroppen er helt ubrukelig, kognitiv svikt og jeg føler meg ubrukelig. Det er jo en overgang dette. Jeg er veldig sår på det at jeg ikke får til, og mannen min klarer nok ikke å se hvor «ødelagt» jeg er. På utsiden ser jeg jo lik ut, men inni er det ikke slik. For dere som har vært utbrent, hvor lang tid tok det før dere var i jobb igjen? Bytta dere jobb? Ble det bedre? 

Anonymkode: a5c9d...6e3

Skjønner. Han burde nok lese litt om det, og om usynlig sykdom. Jeg har ME og jeg ser jo frisk ut, men jeg er alvorlig syk med ekstrem utmattelse. Kognitiv svikt her også, og en haug av andre tilleggssymptomer. 

Det er svært mange sykdommer du ikke ser!

Prøv å hvile mest mulig, og lær kroppen å kjenne på nytt. Hvis du gjør noe og blir sliten der og da, da har du gjort for mye. Prøv å kjenne etter og finn ut hvor 70% av maks er (maks er når du føler deg sliten), og ikke gå over den grensa

Anonymkode: b5740...6d6