Dere med prestisjeutdanning

[AnonymBruker]

Farmasøyt/apoteker/master i farmasi. Noe av det jeg er mest fornøyd med i mitt liv. Ganske hardt studie.
Lett å få jobb, godt betalt og kjempe spennende! 

Anonymkode: 54691...209

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere med prestisjeutdanning (Jus, Medisin, Siviløkonom eller siv.ing), var utdanningen verdt det? Ville du ha gjort det samme om igjen?

Anonymkode: 5f297...d0f

NEI!

Anonymkode: 603bb...ff1

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere med prestisjeutdanning (Jus, Medisin, Siviløkonom eller siv.ing), var utdanningen verdt det? Ville du ha gjort det samme om igjen?

Anonymkode: 5f297...d0f

Medisin. Ja, absolutt. Er sliten og lei hver dag, men elsker det. 

Anonymkode: 8c7bf...826

[AnonymBruker]

Jeg jobber som jurist i offentlig sektor. Jusstudiet er krevende, men det gikk relativt greit.  Tjener godt og har stor frihet i jobben og stort sett interessante arbeidsoppgaver. Skulle jeg valgt om igjen så ville jeg likevel blitt lærer tror jeg fortrinnsvis lektor på videregående skole. Tror jeg ville ville trivdes mer og vært mer engasjert i en sånn jobb. 

Anonymkode: c3d18...2b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lege på sykehus. Kunne aldri gjort noe annet, når jeg får drive med bare faget har jeg det som fisken i vannet

Anonymkode: cabf1...54b

Vel, jeg er ikke legeutdannet, men utdannet i et yrke som kan sammenlignes med ditt på følgende område. Det er ikke et yrke du kan legge fra deg når du kommer hjem. Man må stadig holde seg oppdatert på diverse, lese forskningsrapporter, fagrelaterte tidsskriv osv. I det hele tatt angrer jeg på mitt valg, det er mer en livsstil framfor jobb, og noe som sluker tid. 

Anonymkode: 1f153...79e

[AnonymBruker]

Jusstudiet. Jeg hadde aldri valgt det igjen. Men det er mer fordi jeg hadde det helt jævlig under utdannelsen. Var i kjelleren og omtrent sengeliggende hele utdannelsen. Selve faget var greit, men jeg var ikke motivert til noe som helst på den tiden. Synes også miljøet var utrolig vanskelig, og var venn med noen kjipe medstudenter som baksnakket andre på kullet, og generelt sett kun snakket om karakterer og status. Husker jeg hadde klump i magen hver gang vi skulle spise lunsj, fordi jeg synes det var så ubehagelig. Var for det meste alene de siste 2 årene og superdeprimert. Fikk masse problemer med konsentrasjonen pga det, og alt gikk saaaaakte. Å skrive en mail kunne jeg bruke flere timer på feks. Men jeg hadde fullført over halve utdannelsen, og så ingen annen løsning enn å fullføre. Var også så dårlig på den tiden at generelt ingenting var interessant, og da tenkte jeg at det ikke ville være noe poeng å å bytte studie. Jeg kom meg så vidt opp av sengen, og tenkte at jeg aldri kom til å bli bra igjen..

Valgte å jobbe 80% ved siden av studiene, i stedet for å ta opp studielån de siste to årene. Veldig fornøyd med den beslutningen. Det var jo ingenting obligatorisk på studiet, og jeg hadde ingen å være sammen med på skolen. Satt for det meste alene i studenthybelen min og prøvde å lese, noe som ikke gikk 80% av tiden. Da jeg jobbet 80% fikk jeg det bedre, og møtte mennesker. Det var lettere for meg å disponere tiden til studiene, fordi jeg visste at jeg måtte jobbe med skole før jeg dro på jobb feks.

Så jeg ville aldri valgt det igjen basert på det jeg har av erfaring i dag. Men jeg angrer ikke, fordi jeg tror at jusstudiet egentlig er et studie som passet meg ganske bra ut ifra mine styrker. Var veldig flittig og strukturert på vgs, og elsket teori, spesielt å argumentere skriftlig. Likte å sitte timesvis med skolearbeidet. Samtidig er det en ganske god utdannelse å ha uansett, fordi den kan brukes til veldig mye. Men jeg ville aldri i livet valgt det igjen.

Anonymkode: 86932...f5f

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Medisin. Ville ikke valgt det samme igjen. Liten/ingen mulighet til kontroll over egen arbeidshverdag, svært vide unntak fra arbeidsmiljøloven og vanskelig arbeidsmarked. Jeg er turnuslege i en liten kommune med tung vaktbelastning (legevakt) parallelt med full arbeidsuke på legekontoret. Vi mangler det som for andre arbeidstakere hadde vært selvsagte rettigheter, et eksempel er ubetinget rett til fri før og etter vakt. Det finnes mange flere eksempler. Fastlegeordningen er et synkende skip, og for mange unge leger, meg selv inkludert, er det uaktuelt å fortsette i allmennpraksis.

Konkurransen om sykehusjobbene er nokså stor. Har man ambisjoner om populære spesialiteter må man belage seg på å gå årevis i korte vikariater og flytte mye rundt i landet. Finne seg i dårlig ledelse og (ofte) toksisk sykehushierarki. For min del regner jeg med at 20-årene ofres til nettopp dette. Hadde det ikke vært for at jeg har stor interesse for et fagfelt jeg håper på å spesialisere meg i, hadde jeg helt klart vurdert å bytte beite.

Anonymkode: 9d427...b98

Huff, dette er som å lese om meg selv da jeg var i kommuneturnus! 3-delt vakt, alene, ensom, mørkt... Eneste som holdt meg oppe var de helgene jeg kom meg bort, og viten om at det bare var 6 mnd. Uggen hele tida, fordi enten hadde man legevakt, var på jobb akkurat ferdig på vakt, eller ventet på å begynne på vakt. Var kjipe tider!

Men det blir faktisk bedre for mange. Kjenner flere som hatet kommuneturnus og som aldri skal ta en legevakt igjen i hele sitt liv, men som trives som LIS2-3. Interessant nok er det få som jobber med indremedisin eller kirurgi, de fleste har funnet seg andre sykehusspesialiteter. Sånn her fra min høye hest, med relativt stabil arbeidshverdag og kommuneturnus godt på avstand, kan jeg si at studiet var verdt det, for faget er tross alt kjempespennende, men hadde ALDRI tatt et slikt halvår igjen (eller mange andre tilsvarende legejobber).

Begynn allerede nå med å knytte kontakter og sondere terrenget for spesialiteten din, tell ned legevakter og dager til kommuneturnusen er over, og gled deg til du faktisk kan velge hva du IKKE vil jobbe med!

Anonymkode: 4a6d5...e82

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Medisin. Ville ikke valgt det samme igjen. Liten/ingen mulighet til kontroll over egen arbeidshverdag, svært vide unntak fra arbeidsmiljøloven og vanskelig arbeidsmarked. Jeg er turnuslege i en liten kommune med tung vaktbelastning (legevakt) parallelt med full arbeidsuke på legekontoret. Vi mangler det som for andre arbeidstakere hadde vært selvsagte rettigheter, et eksempel er ubetinget rett til fri før og etter vakt. Det finnes mange flere eksempler. Fastlegeordningen er et synkende skip, og for mange unge leger, meg selv inkludert, er det uaktuelt å fortsette i allmennpraksis.

Konkurransen om sykehusjobbene er nokså stor. Har man ambisjoner om populære spesialiteter må man belage seg på å gå årevis i korte vikariater og flytte mye rundt i landet. Finne seg i dårlig ledelse og (ofte) toksisk sykehushierarki. For min del regner jeg med at 20-årene ofres til nettopp dette. Hadde det ikke vært for at jeg har stor interesse for et fagfelt jeg håper på å spesialisere meg i, hadde jeg helt klart vurdert å bytte beite.

Anonymkode: 9d427...b98

Men dere som er leger tjener da veldig godt? 

 

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Medisin. Ja, absolutt. Er sliten og lei hver dag, men elsker det. 

Anonymkode: 8c7bf...826

Hvorfor er du lei da? 

Anonymkode: 69c22...86c

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere som er leger tjener da veldig godt? 

 

Hvorfor er du lei da? 

Anonymkode: 69c22...86c

Ikke den du siterer, men... Lønn er ikke alt. Man kommer til et punkt hvor fritiden er mer verdt enn pengene.

Ja, vi tjener greit sånn hvis man ser på summene utbetalt, men det ligger mye jobb bak. Grunnlønnen starter rundt 520' for nyutdannede og er på rundt 800' for overleger, dette er for sykehusleger (for 38 timers arbeidsuke hvis man jobber vakt, 40 timer hvis man har dagstilling). Det er også vanlig med et gitt antall faste overtidstimer i uken (UTA-tid), så de fleste har fra 39-45 timers arbeidsuker. 

Fastleger/allmennpraktiserende leger er gjerne selvstendig næringsdrivende, så de har en næringsinntekt og ikke lønn, med alt det innebærer. Fastleger kan også pålegges i prinsippet ubegrenset legevakt. 

Det høres så mye ut når lokalaviser slår opp: "Lege tjente 20 000 på ei vakt", men de glemmer kanskje å nevne at den vakta var på 19-24 timer, med øverste medisinske ansvar for sitt felt alle de timene med alt det innebærer av ansvar. 

Jeg var og er lei av alt maset som ikke handler om medisin... Avdelingen er full, du må skrive ut noen. Det er ikke plass, har du virkelig tenkt å legge inn en til? Nei, kapasiteten på poliklinikken er sprengt, du kan ikke forvente at de fristene du setter for kontrolltimer blir respektert. Ja, du har poliklinikk fra 9-15, ikke satt av tid til for- eller etterarbeid, du klarer vel det innimellom alt det andre? Pasient venter, har du gjort ferdig XYZ (mens personen vet veldig godt at jeg har vært opptatt i et kjør den siste tiden)... Kan du kan du kan du kan du....

Jeg vil drive med pasientarbeid og medisin, ikke administrativt tull og tøys!

Anonymkode: 4a6d5...e82

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke den du siterer, men... Lønn er ikke alt. Man kommer til et punkt hvor fritiden er mer verdt enn pengene.

Ja, vi tjener greit sånn hvis man ser på summene utbetalt, men det ligger mye jobb bak. Grunnlønnen starter rundt 520' for nyutdannede og er på rundt 800' for overleger, dette er for sykehusleger (for 38 timers arbeidsuke hvis man jobber vakt, 40 timer hvis man har dagstilling). Det er også vanlig med et gitt antall faste overtidstimer i uken (UTA-tid), så de fleste har fra 39-45 timers arbeidsuker. 

Fastleger/allmennpraktiserende leger er gjerne selvstendig næringsdrivende, så de har en næringsinntekt og ikke lønn, med alt det innebærer. Fastleger kan også pålegges i prinsippet ubegrenset legevakt. 

Det høres så mye ut når lokalaviser slår opp: "Lege tjente 20 000 på ei vakt", men de glemmer kanskje å nevne at den vakta var på 19-24 timer, med øverste medisinske ansvar for sitt felt alle de timene med alt det innebærer av ansvar. 

Jeg var og er lei av alt maset som ikke handler om medisin... Avdelingen er full, du må skrive ut noen. Det er ikke plass, har du virkelig tenkt å legge inn en til? Nei, kapasiteten på poliklinikken er sprengt, du kan ikke forvente at de fristene du setter for kontrolltimer blir respektert. Ja, du har poliklinikk fra 9-15, ikke satt av tid til for- eller etterarbeid, du klarer vel det innimellom alt det andre? Pasient venter, har du gjort ferdig XYZ (mens personen vet veldig godt at jeg har vært opptatt i et kjør den siste tiden)... Kan du kan du kan du kan du....

Jeg vil drive med pasientarbeid og medisin, ikke administrativt tull og tøys!

Anonymkode: 4a6d5...e82

Dette var et godt innlegg!

Men den realiteten du beskriver er at du ikke får jobbe med yrket ditt, men heller må gjøre "alt-annet". Er det virkelig sånn for mange leger?  

Anonymkode: 69c22...86c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, dette er som å lese om meg selv da jeg var i kommuneturnus! 3-delt vakt, alene, ensom, mørkt... Eneste som holdt meg oppe var de helgene jeg kom meg bort, og viten om at det bare var 6 mnd. Uggen hele tida, fordi enten hadde man legevakt, var på jobb akkurat ferdig på vakt, eller ventet på å begynne på vakt. Var kjipe tider!

Men det blir faktisk bedre for mange. Kjenner flere som hatet kommuneturnus og som aldri skal ta en legevakt igjen i hele sitt liv, men som trives som LIS2-3. Interessant nok er det få som jobber med indremedisin eller kirurgi, de fleste har funnet seg andre sykehusspesialiteter. Sånn her fra min høye hest, med relativt stabil arbeidshverdag og kommuneturnus godt på avstand, kan jeg si at studiet var verdt det, for faget er tross alt kjempespennende, men hadde ALDRI tatt et slikt halvår igjen (eller mange andre tilsvarende legejobber).

Begynn allerede nå med å knytte kontakter og sondere terrenget for spesialiteten din, tell ned legevakter og dager til kommuneturnusen er over, og gled deg til du faktisk kan velge hva du IKKE vil jobbe med!

Anonymkode: 4a6d5...e82

Takk for oppløftende ord! Kjenner meg veldig igjen i den historien... Så bra du kom deg helskinnet igjennom og trives der du er nå☺️ Jeg tror det er avgjørende å finne seg et område man brenner for, siden legeyrket uansett hvordan man snur og vender på det blir en stor del av livet ens.

Min «drømmespesialitet» er dessverre populær, og jeg kan ikke regne med å få LIS2-stilling rett fra turnus. Jeg ender nok opp med å måtte tilbake til hospitering/gratisarbeid etter LIS1, og håpe på at det kan føre til et vikariat. Evt finne en semirelevant jobb som kan være en bro mot drømmejobben. Det er hvertfall ikke noe alternativ å bli i kommunen, selv om behovet for leger er stort her. Bedre å være arbeidsledig. 

 

Anonymkode: 9d427...b98

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var et godt innlegg!

Men den realiteten du beskriver er at du ikke får jobbe med yrket ditt, men heller må gjøre "alt-annet". Er det virkelig sånn for mange leger?  

Anonymkode: 69c22...86c

Sånn er det vel for stort sett alle leger. Jeg har svart tidligere i tråden at jeg ikke angrer fordi jeg elsker faget, men til tider er 75 % av arbeidsdagen min fylt med administrativt drit og fandens oldemor mens noen alltid står og klorer på døren min for å få meg til å «bare lage resept, bare signere på kurven, bare ringe opp hjemmesykepleien» etc. etc. Jeg kunne fortsatt i evigheter. 
Lønnen er IKKE god - jeg har en årslønn på ca. 850 000, men det er jo fordi jeg jobber helt ekstremt mye og med svært ukurante arbeidstider og det skal selvfølgelig kompenseres økonomisk. Jeg synes fortsatt vi tjener for lite, all den tid grunnlønnen er elendig (for min del ca. 420 kroner/time). 
 

Men de dagene alt flyter... da ELSKER jeg jobben min. 

Anonymkode: cabf1...54b

[AnonymBruker]

Vet ikke om det regnes som prestisjestudie, men master innenfor offentlig ledelse. Vurderte medisin, veldig glad nå for at jeg ikke tok det. Gode arbeidsforhold, grei lønn, spennende jobb. Veldig fornøyd, ja. Noe av det beste jeg har gjort for meg selv.  

Anonymkode: ce299...3e2

[AnonymBruker]

Ja! Jeg er jurist med en ekstra utdannelse innenfor et annet fagområde. Det åpner veldig mange dører karrieremessig - jeg vet at dersom jeg ikke vil jobbe som jurist en dag er det veldig gode muligheter for å få en annen spennende (og godt betalt) jobb. Jeg har et relativt høyt ambisjonsnivå, jeg liker å utvikle meg og hele tiden komme meg videre - i noen yrker kommer du bare så langt før du har nådd "toppen av stigen", både fagmessig og lønnsmessig. Jeg liker å tenke på at dersom jeg vil, og jobber hardt nok, så har jeg et hav av muligheter. 

 

Anonymkode: 73dd9...e4c

[AnonymBruker]

På 14.11.2020 den 22.02, AnonymBruker skrev:

Siv ing ville gjort det igjen. Men anser ikke utdanningen som et prestisjeløp

Anonymkode: 2551b...ceb

Enig med denne

Jeg pleier å si jeg er ingeniør, har møtt mange med mindre utdannelse som er flinkere og "mer sulten" enn meg.

Den store fordelen er å være attraktiv i arbeidsmarkedet. Jeg har en god lønn og har fritid som jeg stort sett styrer selv og når jeg ikke gjør det får jeg veldig bra betalt.

 

Anonymkode: 0606d...4e7

[Pappi]

Leger jobber generelt mye, men de tjener også godt. Grunnlønn 520 hørte jeg ble nevnt og jeg har ingen grunn til å betvile det. Men alle leger jeg kjenner tjener over 1M i året. Mange opp mot 1,5M.

Det var også noen som mente at legeyrket og siv.ing yrket krever mer på det personlige plan enn jurist og økonom. Jeg tror det samme angående leger, men at det å være siv.ing skal kreve mer på det personlige plan enn andre yrker ser jeg ikke helt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pappi skrev:

Leger jobber generelt mye, men de tjener også godt. Grunnlønn 520 hørte jeg ble nevnt og jeg har ingen grunn til å betvile det. Men alle leger jeg kjenner tjener over 1M i året. Mange opp mot 1,5M.

Det var også noen som mente at legeyrket og siv.ing yrket krever mer på det personlige plan enn jurist og økonom. Jeg tror det samme angående leger, men at det å være siv.ing skal kreve mer på det personlige plan enn andre yrker ser jeg ikke helt.

Hva jobber de som? Hvis de er sykehusleger og tjener 1-1,5 million så kan du jo tenke deg hvor mye de jobber for å komme opp i slike summer. Wasim har et innlegg på YouTube hvor han forklarer lønnen sin, som ligger på 1,2 hvis jeg husker riktig. Er de fastleger er det som sagt gjerne næringsinntekt, og pålagt legevakt i tillegg til arbeidsuken. 

 

Anonymkode: 4a6d5...e82

[Pappi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva jobber de som? Hvis de er sykehusleger og tjener 1-1,5 million så kan du jo tenke deg hvor mye de jobber for å komme opp i slike summer. Wasim har et innlegg på YouTube hvor han forklarer lønnen sin, som ligger på 1,2 hvis jeg husker riktig. Er de fastleger er det som sagt gjerne næringsinntekt, og pålagt legevakt i tillegg til arbeidsuken. 

 

Anonymkode: 4a6d5...e82

Dette er en blanding av allmennpraktiserende fastleger og sykehusleger. De som tjener best av dem er en av fastlegene (er klar over at det er næringsinntekt) og en overlege på kirurgisk (og ja, hen jobber mye). Jeg mener på ingen måte at de tjener for for mye, bare så det er sagt)

Kjenner du mange leger som sitter igjen med under 1M i året?

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var et godt innlegg!

Men den realiteten du beskriver er at du ikke får jobbe med yrket ditt, men heller må gjøre "alt-annet". Er det virkelig sånn for mange leger?  

Anonymkode: 69c22...86c

Ikke meg du siterer men slik er det nok for de fleste profesjoner i helse. Sykepleieren må smøre brødskiver og tømme søppel. Leger må drive med administrativt tull osv.  The list goes on... 

Anonymkode: 5628a...9ac

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Pappi skrev:

Dette er en blanding av allmennpraktiserende fastleger og sykehusleger. De som tjener best av dem er en av fastlegene (er klar over at det er næringsinntekt) og en overlege på kirurgisk (og ja, hen jobber mye). Jeg mener på ingen måte at de tjener for for mye, bare så det er sagt)

Kjenner du mange leger som sitter igjen med under 1M i året?

Ja, de fleste jeg kjenner tjener under millionen i året. Jeg er lege i spesialisering på sykehus og de fleste jeg kjenner er det samme. Uten at vi har diskutert det nøyaktig ligger nok de fleste omtrent som meg; dvs totalt rundt 700-800', avhengig av vaktbelastning, ekstrajobbing og hvor presset avdelingen de jobber på er for folk (dvs 3-5 års erfaring og grunnlønn rundt 600-700').

I min utvidede bekjentskapskrets er det nok noen flere, men da er det enten overleger som har en grunnlønn på 800'-tallet og bikker millionen pga vakt og overtid, eller LIS'er som elsker å jobbe og jobber mye ekstra (eller de som må fordi avdelingen ikke har folk). 

Anonymkode: 4a6d5...e82