Han klager over at han ikke har det bra hver dag, og jeg vil bare bli kvitt han!

[AnonymBruker]

Vi har vært bekjente i noen år, og møttes her og der. Vi har av og til tatt en kaffe, maks to ganger i halvåret, fordi jeg ikke har hatt unnskyldninger til å si nei. Han chatter til meg på messenger hele tiden. Hver dag får jeg et intetsigende "Hei:)", deretter spør han høflig hvordan det går, jeg svarer at jeg har det bra, og spør høflig hvordan det går med han. Da får jeg høre det. Hvor kjipt det er å være hjemme alene, at han savner å ha kjæreste, at ingen jenter vil ha han, at han er så ensom, at helgen bare er venting, og Gud bedre de forferdelige høytidene. Jeg har sluttet å besvare spørsmålet med et spørsmål tilbake, og svarer heller "Håper du har hatt en fin helg:)". Jeg får likevel de samme tiradene. Hele dagen får jeg bitre meldinger over en ekskjæreste som har fått til noe i livet, eller jenta han er betatt av (som har samboer på tredje året) har planlagt ferie eller lignende. Han snakker om jenter han ikke kjenner, som om de har brutalt dumpet han og at han FORTJENER å være disse jentenes samboere. 

I begynnelsen forsøkte jeg å prate med han, fordi han trengte noen å prate med. Vi satt i timesvis, og jeg forsøkte å være empatisk og forståelsesfull. Jeg lot dette pågå i et år, og nå er jeg så mektig lei. Jeg tar aldri kontakt, og forsøker hele tiden å få kontakten til å dabbe av, men hver dag får jeg de samme kjedelige overfladiske spørsmålene for at han kan ventilere om de samme tingene. 

Hver uke får jeg også mas "når skal du få tid til meg igjen da?", og forventer at vi møtes. Hver gang vi har møttes har jeg heller ikke blitt kvitt han. Det jeg har sagt skal være "en kaffe" blir fort til en hel dag, han nekter å dra. Det går fort 10 timer før han drar. En kveld avtalte vi å møtes og ta en kaffe kl 17, fordi jeg trodde at han ville skjønne at det var naturlig å avslutte kl 18-19. Da jeg sa "Jeg må faktisk komme meg hjemover og få i meg litt middag", så inviterte han seg bare på middag hos meg.. Jeg forsøkte å kontre med at det var så fryktelig rotete hjemme, dessuten hadde jeg klær jeg skulle vaske og en del andre huslige oppgaver. "Det kan du bare gjøre i morgen", fikk jeg til svar. Til tross for mine forsøk på å si at det ikke passet for meg, at jeg blir stresset av å ha oppgaver liggende, ble jeg fullstendig overkjørt. "Du prøver vel ikke å bli kvitt meg".

Jeg er oppdratt til at man alltid svarer gjestfritt, og han setter meg i en umulig situasjon. Den kvelden ble klokka 19 og 20, og jeg kikket på klokka. Ikke skulle vi noe spesielt, og ble sittende rundt bordet mitt i stua og prate overfladisk. Da klokka ble 22.30 forsøkte jeg å si at jeg måtte ta helgehandelen, men at det hadde vært hyggelig å ha besøk. "Jeg kan bli med deg, det går bra". Jeg forsøkte å tilby meg å følge han til bussen uten hell.

Først da klokka ble 02 og siste NATTBUSS for han gikk dro han, og jeg hadde brukt hele fredagskvelden min. En annen dag mistet han siste nattbuss, og forventet å få sove over, men da jeg luktet lunta måtte jeg skru av telefonen og late som jeg hadde sovnet midt i samtalen. 

Jeg er så DRITTLEI av å ha samme kjedelige, overfladiske samtale hver dag, og det er en belastning blitt. Jeg blir oppgitt og utmattet når jeg ser jeg har en ny melding. Jeg har forsøkt å si rett ut at "Jeg tror du behøver å snakke med profesjonell hjelp", men da har jeg fått svar "Hva skal jeg med det? Jeg har jo deg, det er jo gratis :)" 

Jeg har forsøkt å svare hardt tilbake at han trenger hjelp, men snakker for døve ører. 

I begynnelsen ville jeg være en god venn, men jeg blir bare brukt som søppelkasse for all negativiteten hans. Vi har ingenting til felles, og selv om jeg har hatt et vesentlig verre år på papiret enn han (samlivsbrudd, mistet jobben mv., han er ensom, men har egentlig hatt et innholdsrikt år tross covid- fikk drømmejobben og drømmeleiligheten bla.), så liker jeg å ha en positiv innstilling til fremtiden, og jeg orker rett og slett ikke sånne "det er så synd på meg"-folk! Dette har pågått i to år, og alle mine forsøk på å hjelpe han driter han i, han vil egentlig bare klage! 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 4dcb2...790

[Gjest førstedamen]

Gi beskjed! Slå opp rett og slett 😅

[AnonymBruker]

7 minutter siden, førstedamen skrev:

Gi beskjed! Slå opp rett og slett 😅

Haha, skulle si det samme😝 Vær ærlig, og dump han. Jeg er konfliktsky selv, og skjønner at det er vanskelig, men akkurat nå forringer han jo livskvaliteten din.

Anonymkode: 1322a...3d8

[Charlene87]

Si at du ikke vil være venn med han mer og blokk 

[AnonymBruker]

Jeg vil foreslå å skrive et brev til han, der du skriver alt du tenker. At du bryr deg om han, men føler deg utnyttet. At han krever mye av deg, mer enn du kan gi. Skriv gjerne også hvordan du egentlig har ønsket å hjelpe, du kjenner han jo godt så du har nok mange forslag til ting han kan gjøre for å hjelpe seg selv. Skriv ned alt. 

Les brevet på nytt senere, moderer ting du synes ble for hardt, og send det til han. Understrek at du ikke kan ha et vennskap med han på de premissene som eksisterer per idag. Gi han en siste sjanse, kanskje han klarer å forstå alvoret denne gangen. Om ikke, så har du gjort absolutt alt du kan. 

Anonymkode: 281d8...688

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare sakte men sikkert sluttet å svare helt. 

Anonymkode: 88be0...d26

[AnonymBruker]

Fikk en sånn melding i dag av en sånn en; «Da kom helga, kjedelig å sitte alene» 

altså... jeg er nyoperert i magen og han spør ikke engang om hvordan det går, for han bryr seg ikke såpass at han engang vet om operasjonen. Det er fullstendig selvsentrert. 

Han her datet jeg for noen år tilbake. Han dumpa meg to dager før eksamen. Og den dag i dag forventer «eksamenssabotøren» at jeg skal være tilgjengelig... 

Ikke svar på slike meldinger.

Anonymkode: f5178...4f8

[AnonymBruker]

å herregud for en type🤭jeg sliter i en lignende situasjon, med en veninne. men det der høres verre ut. anfefaler»brudd». jeg har førsøkt ufasing i årevis. en gang skrev jeg et brev der jeg uttalte at jeg ble dårlig og utmattet av relasjonen, og ikke ønsket kontakt. fikk en lang pause, så var det på’n igjen.

tenker at det er psykisk sykdom som ligger bak. men uavhengig av grunn må du sette grenser. du kommer til å bli ødelagt. 

selv prøver jeg å unngå lyd på tlf, rett og slett for å unngå det verste stresset. og la vær å svare samme dag. herregud for en innpåsliten fyr; du er altfor snill. men det er dessverre noe sånne «lukter»🤷‍♀️

Anonymkode: 1880e...333

[MarianneE]

Du er ihvertfall tålmodigheten selv, den skal du ha! 

[Rant]

Han kjenner ikke sin besøkelsestid. 

Er du en venninne av ham eller kompis? Kan det tenkes at han er betatt/forelsket i deg - slik at han har mistet litt sosial intelligens når det kommer til besøk, oppmerksomhet, tidsbruk? 

Føler du han blir aggressiv om du avviser ham? Eller mer passiv aggressiv? Du må nesten bare sette ned foten. Fortelle ham at "du, vet du hva. Koselig med besøk, men nå må jeg ordne noen greier og jeg ønsker alenetid", respekterer han ikke det, så må du si det går på bekostning av vennskapet, fordi du rett og slett ikke ønsker å prioritere såpass mye tid med ham. Det lyder kanskje frekt, men det er jo sant, og du må tenke på dine egne behov. 

Jeg kan selv være treig når jeg først sosialiserer, fordi jeg har ikke den instinktive reaksjonen, at nå er det nok - om jeg først koser meg i selskapet og har energi. Jeg ber venner si ifra. "Du må bare si ifra når du vil ta kvelden, fordi jeg klarer ikke". Noen venninner gjør det, og det er helt greit. Vi er tross alt venner, blir ikke fornærmet av sånt, mens andre venner "ligner" mer meg og ønsker å bruke masse tid sammen (sene netter, sove over, frokost, lunsj, en helg). Dette handler om personlighetstrekk. 

Du må bare si ifra. Et vennskap skal ikke gå på bekosting av ens følelser/behov. Da er det ikke et vennskap. 

[exictence]

Jeg hadde en sånn venn en gang. En av de siste gangene jeg så ham, sa jeg til ham at jeg ikke føler at jeg har lyst til å ha så mye kontakt mer. Jeg vil gjerne være din venn fortsatt. Men, beklager, orker ikke å ha ofte kontakt, og heller ikke tilbringe så mye tid sammen når vi møtes. Ønsker ditt beste, at ting ordner seg for deg. 

Min "venn" kuttet meg helt ut da. Det var i grunnen rart at han gjorde, men like greit for meg.

[AnonymBruker]

Han er nok veldig ensom og har stort sosialt behov. Du må være like direkte som han er med deg, so at " nei, jeg er ikke psykolog, og jeg mener det, då bør snakke med noen. Jeg blir utslitt av negativiteten din, du har så mye bra i livet ditt, og har hatt samlivsbrudd og mistet jobben. Du er jo heldog, men alike vel bare klager du og du støtter aldri meg om det er noe."

Anonymkode: 9b1c5...43a

[AnonymBruker]

Her må du bare si det rett ut at du ikke orker å være psykologen hans lenger. Herlighet jeg hadde klikka for lenge siden. 

Anonymkode: 7d717...abc

[AnonymBruker]

Du må si det rett ut. "Du, jeg føler at du ikke bryr deg om meg, men kun bruker meg som en person du kan klage om livet ditt til. Jeg er utslitt av all negativiteten og må dessverre kutte kontakten med deg for min egen del. Ønsker deg lykke til videre og håper du finner noe i livet ditt du kan glede deg over"

 

Anonymkode: 99be7...4c7

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte han da du sa i fra, TS?

Anonymkode: 4712b...f4b

[AnonymBruker]

3 hours ago, exictence said:

Jeg hadde en sånn venn en gang. En av de siste gangene jeg så ham, sa jeg til ham at jeg ikke føler at jeg har lyst til å ha så mye kontakt mer. Jeg vil gjerne være din venn fortsatt. Men, beklager, orker ikke å ha ofte kontakt, og heller ikke tilbringe så mye tid sammen når vi møtes. Ønsker ditt beste, at ting ordner seg for deg. 

Min "venn" kuttet meg helt ut da. Det var i grunnen rart at han gjorde, men like greit for meg.

Samme her. Hadde en venn som var veldig intens. Da jeg sa fra om at jeg trengte å være litt i fred, kuttet han meg helt ut. Merkelige greier.

Anonymkode: 19bf6...8b1

[AnonymBruker]

Bare si nei. Ikke gå inn i noen diskusjon, bare si nei. Ikke nei, det passer ikke. Ikke nei, jeg har ikke tid. Bare nei. Hvis han spør hvorfor så kontrer du med å spørre hvorfor han trenger å vite det. Spør om han mener at han har rett til å bestemme over dine prioriteringer, og si at du sier nei fordi svaret er nei. I det øyeblikket du begynner å forklare neiet ditt, så gir du ham muligheten til å plukke begrunnelsen fra hverandre. Han har ikke noe med hvorfor, han har å respektere at når du sier nei, så mener du nei. 

Dette gjelder både når han spør om dere skal treffes, når han vil være med deg hjem og bør han vil ha chattesamtaler du ikke orker.

Nei.

Anonymkode: fadb5...a6b

[AnonymBruker]

Jammen hva i helsike kvinne, du kan ikke klage over situasjonen når du bokstavelig talt ikke gjør en dritt for å ende det!? Han tar åpenbart ikke et hint og det hjelper ikke gå rundt grøten, så da må du sette hardt mot hardt og be han slutte å mase! Jeg skjønner heller ikke hvorfor du snakker med eller har kontakt med denne personen! KUTT HAN UT! Si at du orker ikke mer av det overfladiske pratet, at han er altfor innpåsliten og at nok er nok! Du kan ghoste han også men det er bare dårlig gjort, dessuten vil han fortsette å mase. 

Men for meg virker det som om du sikkert liker oppmerksomheten han gir deg, så da gjør du ingenting med det, men klager over det som om det er det største problemet i verden. Eller tar jeg feil? Om jeg tar feil så hadde du dumpet fyren for lengst. Han minner meg om ex'en min, det kosta meg ikke en kalori å bare kutte han ut. Jeg er også oppdratt til å være høflig, imøtekommende og jeg er også konfliktsky, men jeg orker da faen ikke folk som er bortkasta tid? 

Anonymkode: 5c8f9...994