Skal jeg bare glemme legedrømmen?

[AnonymBruker]

Hei

Har veldig lyst til å studere medisin, men har aldri vært skoleflink. Sitter nå å vurderer om jeg skal prøve å ta opp fag, selv om jeg ikke har lykkes noe særlig på skolebenken tidligere. Realfag er også ukjent for meg.
 

Alternativet er sykepleier, fordelene her er at jeg blir ferdig utdannet i slutten av 20 årene og litt kortere utdanning.

Noen som har vært i lignende situasjon eller har innspill?

Anonymkode: b2a22...ce9

[AnonymBruker]

Kontakt bjørknes. De regner ut hva du mangler for å komme inn på medisin og gir deg et tilbud om fag. Men du trenger jo ikke å ta tilbudet, men da ser du om det er realistisk med vitnemålet du har nå. Husk at sykepleier er en veldig annerledes jobb. Men det at du ønsker å bli lege uten å være opptatt av lønn og status gjort at jeg heier på deg!

Anonymkode: 26a40...f70

[AnonymBruker]

https://bjorknes.no/gratis-radgivning

Anonymkode: 26a40...f70

[AnonymBruker]

Aldri vært skoleflink ???  Realfag er ukjent for deg ???

Anonymkode: 60d00...7c2

[AnonymBruker]

Jeg tok opp fag for å komme inn på psykologi, og vil bare gi deg en reality check; det er knalltøft, hvis du ikke er hverken skoleflink eller 250% megamotivert. Du vil måtte studere hvert bidige minutt av tiden din, så det året (eller 2.. eller 3..) du tar opp fag mister du mesteparten av eventuell inntekt - fritid og sosialt liv. Å skulle ta opp alle fagene for å komme inn på medisin vil være en fulltidsgeskjeft.

Tenk så på at du har mange år foran deg selv etter opptak av fag, med ENDA tøffere studier. Medisin er for "fanatikere", de som aldri lar seg knekke. Av de 30 jeg tok opp fag med på Bjørknes, kom 2 inn på medisin, 2 av oss kom inn på psykologi, 12-14 droppet ut etter jul. Jeg tok norsk skriftilig 3 ganger for å få 5/6, matte 2 ganger hver av eksamene - og mange tok opp disse fagene mange flere ganger. 

Har bekjente som tok opp samme 2-3 fagene hvert år i 5 år for å treffe, og enten ga opp eller kom inn men motivasjonstanken var tom halvveis i studiet. Du ser på ganske mange år fremover hvis du ikke lykkes på første forsøk. Selvfølgelig, det skal du kunne klare; men da anbefaler jeg at du tar kontakt med en coach/veileder før du begynner å ta opp fag og lager en oversikt over hvilke fag du trenger 6 i og hvor du kan komme inn og hvilke strategier du bør følge for å få det til. Før et excel-skjema med karakterer og fremgang, og hold deg med mennesker med høy kompetanse. Vurder å kjøpe notater fra elever med seksere fra året før.

Om dette er livsdrømmen din; da må du "gønne på". Om det er et vagt ønske uten store ambisjoner bak; ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten det er å føle at du gir opp eller mislykkes halvveis. Håper du ikke tar dette som en negativ greie, jeg synes systemet for medisin etc i Norge er veldig lagt opp til at folk som er gode på fag, ikke nødvendigvis mennesker, får bli leger, mens mange dyktige havner i grøfta på veien dit- men sånn er det og vi må forholde oss til det per i dag.

Anonymkode: a786f...716

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok opp fag for å komme inn på psykologi, og vil bare gi deg en reality check; det er knalltøft, hvis du ikke er hverken skoleflink eller 250% megamotivert. Du vil måtte studere hvert bidige minutt av tiden din, så det året (eller 2.. eller 3..) du tar opp fag mister du mesteparten av eventuell inntekt - fritid og sosialt liv. Å skulle ta opp alle fagene for å komme inn på medisin vil være en fulltidsgeskjeft.

Tenk så på at du har mange år foran deg selv etter opptak av fag, med ENDA tøffere studier. Medisin er for "fanatikere", de som aldri lar seg knekke. Av de 30 jeg tok opp fag med på Bjørknes, kom 2 inn på medisin, 2 av oss kom inn på psykologi, 12-14 droppet ut etter jul. Jeg tok norsk skriftilig 3 ganger for å få 5/6, matte 2 ganger hver av eksamene - og mange tok opp disse fagene mange flere ganger. 

Har bekjente som tok opp samme 2-3 fagene hvert år i 5 år for å treffe, og enten ga opp eller kom inn men motivasjonstanken var tom halvveis i studiet. Du ser på ganske mange år fremover hvis du ikke lykkes på første forsøk. Selvfølgelig, det skal du kunne klare; men da anbefaler jeg at du tar kontakt med en coach/veileder før du begynner å ta opp fag og lager en oversikt over hvilke fag du trenger 6 i og hvor du kan komme inn og hvilke strategier du bør følge for å få det til. Før et excel-skjema med karakterer og fremgang, og hold deg med mennesker med høy kompetanse. Vurder å kjøpe notater fra elever med seksere fra året før.

Om dette er livsdrømmen din; da må du "gønne på". Om det er et vagt ønske uten store ambisjoner bak; ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten det er å føle at du gir opp eller mislykkes halvveis. Håper du ikke tar dette som en negativ greie, jeg synes systemet for medisin etc i Norge er veldig lagt opp til at folk som er gode på fag, ikke nødvendigvis mennesker, får bli leger, mens mange dyktige havner i grøfta på veien dit- men sånn er det og vi må forholde oss til det per i dag.

Anonymkode: a786f...716

Tusen takk for et utfyllende og fint svar  Godt jobba og lykke til videre med Psykologien! 
 

Tenker også litt på om jeg skal ta sykepleien og ta opp fag som «hobby» på si, så får vi se hva fremtiden bringer...

Anonymkode: b2a22...ce9

[AnonymBruker]

Hva slags lege vil du bli? Mange spesialiseringer som er vanskelig komme videre på også.  

Anonymkode: 4abca...505

[AnonymBruker]

Jeg var heller aldri skoleflink før jeg begynte på sykepleien. Gikk ut av sykepleien med toppkarakter, samtidig som jeg var helt alene med omsorgen for 3 små barn. Deretter tok jeg videreutdanning, fremdeles alene og med 50% jobb ved siden av. 

Jeg er av den oppfatningen at alt er mulig dersom en vil det nok. 

Har hørt at noen drar til utlandet for å studere medisin dersom de ikke kom inn i Norge. Har du undersøkt muligheten for dette? 

Anonymkode: 94dc4...ce1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags lege vil du bli? Mange spesialiseringer som er vanskelig komme videre på også.  

Anonymkode: 4abca...505

Er det vanskelig å spesialisere seg som hudlege?

Anonymkode: baa65...c14

[AnonymBruker]

Du er ikke skoleflink, og det kan dessverre bety at studiet blir veldig vanskelig for deg å gjennomføre. En ting er å ta opp igjen fag fra videregående for å komme inn, men du skal henge med i hverdagen på studiet. Og den hverdagen er svært tøff, selv for de som gikk ut av videregående med kun toppkarakterer, og som aldri har måttet ta opp igjen et eneste fag. Det er ikke et studie for alle "bare du vil det nok", og når jeg ser at noen sammenligner med sykepleiestudiet, da har man virkelig ikke begrep om hva man skriver om.

 

Anonymkode: 3a2b0...560

[AnonymBruker]

Er du ikke skoleflink og ukjent med realfag kommer du deg tvilsomt gjennom medisin studiet. Min datter begynte nå i høst, gikk ut fra Videregående nå før sommeren. Hun er skoleflink og målrettet, men har jobbet beinhardt hver dag gjennom hele året også. Realfagene er krevende, spesielt matte og kjemi også. Har du ikke noen realfag fra tidlligere så skal du jobbe mye for å kunne klare oppnå de poengen du trenger for å komme inn, men det er bare begynnelsen. Studiet i seg selv er langt og krevende

Anonymkode: ce323...aa7

[Kaneel]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Har veldig lyst til å studere medisin, men har aldri vært skoleflink. Sitter nå å vurderer om jeg skal prøve å ta opp fag, selv om jeg ikke har lykkes noe særlig på skolebenken tidligere. Realfag er også ukjent for meg.
 

Alternativet er sykepleier, fordelene her er at jeg blir ferdig utdannet i slutten av 20 årene og litt kortere utdanning.

Noen som har vært i lignende situasjon eller har innspill?

Anonymkode: b2a22...ce9

Du kan glemme medisin med det utgangspunktet der. Sykepleier er ikke et erstatnings yrke for lege, ser svært mange frustrerte spl på jobb som heller skulle ønsket de hadde tatt medisin. Det er et svært stort og intenst studie å ta og når utgangspunkt ditt er så magert på forhold er det lite sannsynlig du oppnår kompetanse til å i det heletatt komme inn langt mindre fullføre medisin. Velg noe annet men ikke spl grusomt og krevende og dårlig betalt turnus yrke med lav kompetanse. Hva med radiograf i stede? Ellers vil jeg anbefale tannlege sekretær ofte veldig gode bonuser om du jobber privat pluss fult oppnåelig for deg