Tror du på liv etter døden?

[AnonymBruker]

1 time siden, Rogadame skrev:

Gud elsker ikke " kristne" som håner og latterliggjør  ateister  på nettforum.

Du kommer desverre ikke til himmelen,  Gud hater  dobbeltmoral og hyklere .

Gud elsker alle kristne, og vi som tror kommer til himmelen uansett. Mens ateister vil havne akkurat der dere hører hjemme.

Anonymkode: 7f37d...b2b

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke inntil nylig, men jeg har plutselig måttet ta stilling til døden og er på nippet til å endre mening. Jeg synes likheten i så mange nær-døden opplevelser er for snodig, og jeg synes det er for mange leger og nevrokirurger som mener at det finnes et "sinn" som (enda) ikke kan forklares av hjerrneaktivitet. Wilder Penfield, for eksempel, fant ut i et eksperiment på epileptikere at alle pasientene klarte å skille responser på stimuli av hjernen fra frivillig respons. Det kan ikke forklares med at enhver handling forutsetter rent kjemiske prosesser i hjernen. I tillegg er det jo flere anerkjente forskere som mener at man må undersøke muligheten for et "bevisst univers". Alt dette synes jeg er for snodig til å se på meg selv som en ren materialist lenger. 

Når det er sagt tror jeg ikke på det typisk religiøse etterlivet eller at hva man gjør her på jorden nødvendigvis har noe å si, men jeg har åpnet øynene for at vi er en del av noe større for å bruke den klisjeen. 

 

Anonymkode: a82b6...40d

Må også legge til at ideen om et liv etter døden også er omdiskutert i kvantefysikken. Flere fysikere mener at permanent død er umulig på grunn av bevaringsloven for informasjon (bla Schwartz, Amoroso, Goswami, Lanza).

Anonymkode: a82b6...40d

[Rogadame]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gud elsker alle kristne, og vi som tror kommer til himmelen uansett. Mens ateister vil havne akkurat der dere hører hjemme.

Anonymkode: 7f37d...b2b

Jeg kommer ikke til himmelen  fordi  jeg tror det ikke finnes , så det er helt greit for meg

Kristne som utøver hovmod og ikke elsker sin neste på nettet   og heller  ikke viser anger kommer ikke til himmelen .

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helvete er alt som ikke er av Gud, det er mørke, ondskap, ingen fred, ingen kjærlighet.

Hvem skapte helvete?

Anonymkode: 5a4f3...e9b

[AnonymBruker]

21 timer siden, Sprinkle skrev:

Jeg tror at sjelen, eller at energien vår, ikke dør ut. Energi kan aldri dø ut, men bare omformes. Dette tror jeg gjelder mennesker også. Jeg tror ikke på et himmel eller helvete, men jeg tror vi lever flere liv. Sjelen vår vandrer fra en kropp til en annen - og da ikke nødvendigvis som mennesker. 

Jeg tror ikke at jeg er klarsynt, men jeg har opplevd en del ting gjennom barndommen og voksenlivet som jeg virkelig ikke kan forklare med naturlige ting. I tillegg så opplever jeg mye rart i drømmer. Jeg hadde en drøm i barndommen som til stadigheter gikk igjen, og den ene mannen som jeg husker fra denne drømmen er helt lik min samboer i dag. Snodig. Jeg har også et veldig sterkt intutivt bånd til min mor. 

Den drømmen med mannen din .. Jeg har hatt samme type drøm, og da jeg var liten så het alltid «mannen min» når jeg lekte med barbier, familie etc det navnet i drømmen, og nå som jeg er 34 år er jeg gift og med barn nr 2 på vei med en mann med det utseende og samme navn som jeg alltid lekte at var mannen min da jeg var liten. Han har et barn fra tidligere, som har samme navn som meg; et navn han også vokste opp med i drømmer. Så man kan jo lure på hva som finnes mellom himmel og jord innimellom ❤️

Anonymkode: 79555...6dc

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Rogadame skrev:

Jeg kommer ikke til himmelen  fordi  jeg tror det ikke finnes , så det er helt greit for meg

Kristne som utøver hovmod og ikke elsker sin neste på nettet   og heller  ikke viser anger kommer ikke til himmelen .

Du tar feil, alle kristne kommer til himmelen. Det står i Bibelen.

Anonymkode: 7f37d...b2b

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig er det liv etter døden. 

For å si det på en annen måte: hvor var du før du ble født?
Vi har alle kommet fra døden før vi ble født. Døden er et rom uten tid og sted. Det er vårt opphav. Du kom derifra før du ble født. Døden fører til et liv. 

Når man dør så faller man tilbake til den tilstanden/rommet man er i før man blir født. En evig sirkel, som aldri tar slutt. Det er derfor ingenting som tilsier at du aldri kommer til å eksistere igjen, tvert om, alt tilsier at du kommer til å få nytt liv.

Du skifter bare skall hver gang du blir født. Hva du blir født som er selvfølgelig en gåte. Blir du menneske igjen? Blir du hund? Bie? Fugl? Fisk? Umulig å vite. Men det er neppe en selvfølge at du skal bli et menneske igjen. Eller kanskje det er det? Eventuelt kanskje er din neste bevissthet vilkårlig plukket ut. Men uansett så vil ditt neste liv bli like naturlig som det livet du fikk nå. 

Vi mennesker ser på ofte døden som noe katastrofalt. Man assosierer døden med noe grusomt fordi dødens smerter tilsier at det er brutalt. Man lever i frykten for det ukjente, altså døden. Men fakta er vel at døden er verst for dem som lever, altså som vitner til din død. Sorg og depresjon. Det er ingenting som tilsier at døden er så planløst og fælt som vi antar. For å bli født er et mirakel. Å leve er et mirakel. Verden man lever i er et mirakel. Så alt tyder jo på at døden også er et mirakel, ikke sant? 

Verden, universet, planetene, skapningene og livet er så gjennomført planfylt ned til minste detalj at det er umulig for meg å tro at ikke døden skal være en del av det. Alt henger i sammen med alt. Alle blir født, alle får leve og alle skal dø. En vakker runddans egentlig. 

Anonymkode: 770bd...84b

[powerpuffen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den drømmen med mannen din .. Jeg har hatt samme type drøm, og da jeg var liten så het alltid «mannen min» når jeg lekte med barbier, familie etc det navnet i drømmen, og nå som jeg er 34 år er jeg gift og med barn nr 2 på vei med en mann med det utseende og samme navn som jeg alltid lekte at var mannen min da jeg var liten. Han har et barn fra tidligere, som har samme navn som meg; et navn han også vokste opp med i drømmer. Så man kan jo lure på hva som finnes mellom himmel og jord innimellom ❤️

Anonymkode: 79555...6dc

Jeg fikk frysninger av å lese dette! Du har helt rett, det er absolutt mer mellom himmel og jord enn hva vi vet om.

Når vi er inne på dette med relasjoner. Har du hørt om teorien «six degrees of separation»? Det ble laget en NRK serie om dette for en tid tilbake. Det bør du sjekke ut. Jeg for min del har i løpet av livet møtt 3 mennesker som har nær tilknytning til min samboer - uten at vi visste det før vi faktisk møttes. Vi er nærmere hverandre enn vi tror! 

[powerpuffen]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selvfølgelig er det liv etter døden. 

For å si det på en annen måte: hvor var du før du ble født?
Vi har alle kommet fra døden før vi ble født. Døden er et rom uten tid og sted. Det er vårt opphav. Du kom derifra før du ble født. Døden fører til et liv. 

Når man dør så faller man tilbake til den tilstanden/rommet man er i før man blir født. En evig sirkel, som aldri tar slutt. Det er derfor ingenting som tilsier at du aldri kommer til å eksistere igjen, tvert om, alt tilsier at du kommer til å få nytt liv.

Du skifter bare skall hver gang du blir født. Hva du blir født som er selvfølgelig en gåte. Blir du menneske igjen? Blir du hund? Bie? Fugl? Fisk? Umulig å vite. Men det er neppe en selvfølge at du skal bli et menneske igjen. Eller kanskje det er det? Eventuelt kanskje er din neste bevissthet vilkårlig plukket ut. Men uansett så vil ditt neste liv bli like naturlig som det livet du fikk nå. 

Vi mennesker ser på ofte døden som noe katastrofalt. Man assosierer døden med noe grusomt fordi dødens smerter tilsier at det er brutalt. Man lever i frykten for det ukjente, altså døden. Men fakta er vel at døden er verst for dem som lever, altså som vitner til din død. Sorg og depresjon. Det er ingenting som tilsier at døden er så planløst og fælt som vi antar. For å bli født er et mirakel. Å leve er et mirakel. Verden man lever i er et mirakel. Så alt tyder jo på at døden også er et mirakel, ikke sant? 

Verden, universet, planetene, skapningene og livet er så gjennomført planfylt ned til minste detalj at det er umulig for meg å tro at ikke døden skal være en del av det. Alt henger i sammen med alt. Alle blir født, alle får leve og alle skal dø. En vakker runddans egentlig. 

Anonymkode: 770bd...84b

Dette var skikkelig vakkert sagt. Du klarte virkelig å sette ord på det jeg selv også tenker!

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem skapte helvete?

Anonymkode: 5a4f3...e9b

Ja, helvete ble skapt av Gud (opprinnelig for djevelen og hans engler), men ikke misforstå. Det jeg mente med at helvete er alt som ikke er av Gud, er at å være i helvete er også å være separert fra Guds nærvær som kilden til all velsignelse. Det betyr ingen godhet, ingen kjærlighet.. Gud er kjærlighet og godhet, så ønsker du ikke Gud, får du naturligvis ikke de tingene. Blant annet. 

Anonymkode: 74108...912

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Sprinkle skrev:

Dette var skikkelig vakkert sagt. Du klarte virkelig å sette ord på det jeg selv også tenker!

Så bra du likte det Ikke alle som klarer å se det fra det perspektivet. Dessuten er det så mye mellom himmel og jord vi ikke vet om. Som vi ikke evner å forstå. Som vi aldri vil forstå. Rett og slett fordi det er umulig. Døden er og vil alltid være umulig for menneskene å forstå. Verden er skapt slik av en grunn. Det er ikke meningen at levende vesener skal forstå det. Mennesker har også en tendens til å kun tro på det dem ser, hører og vet gjennom målbare data. Fakta, kaller dem det. Problemet med det er at man misser muligheten til å anta hvordan ting faktisk henger i hopen, eventuelt hvilke andre muligheter som er. Verden som vi lever i er nok ikke nøyaktig slik vi tror uansett. Vi vet knapt noen ting. Vi er uansett kun en liten del av det. Universet er så stort og uendelig at selv ikke det lar seg forstå. Og det skal liksom være det vi klarer å se og måle.

Hva med alt som vi da ikke vet, ser, forstår, hører eller kan måle? Jeg skal ta det jeg skrev litt lengre og uttale meg med en flåsete (for noen) konspirasjonsteori, men verden vi lever i nå er nok ikke den eneste. Det er rett og slett ikke meningen at vi skal vite om det som skjer utenfor vår egen hage. Ha et åpent sinn når du leser  

For det første finnes det garantert liv blant milliarder av galakser og tusenvis av billiarder av planeter der ute. Avstandene er store for å umuliggjøre alt. Jorden og Melkeveien er bare en dråpe i et enormt og uendelig hav. Å ikke tro på liv utenom jorden er naivt. Hvor mange individer det faktisk eksisterer er umulig å si, men vi på jorden er kanskje bare en liten brøkdel av det. Derfor er sjansen stor for at liv blir gjenskapt om og om igjen. 

For det andre handler det om ting vi ikke vet. F.eks dimensjoner eller nivåer. Å leve er én dimensjon. Å være død er en annen dimensjon. Fødsel og død gjør at man switcher dimensjoner. Til noe nytt, som er meningen at man skal. At et liv slutter betyr derfor ikke slutten, det betyr bare noe annet. Fortsettelsen av deg selv. Du var ment til å bli født, du var ment til å dø. 

For det tredje så vet vi egentlig ikke hva bevissthet er. Hva om bevisstheten, altså deg, er bare en liten del av deg selv? Hva om bevisstheten din er noe mer og større enn å leve i den midlertidige kroppen du har på jorden i noen få tiår? På et annet og ukjent nivå? Hva om døden fra livet bringer deg tilbake til en plass du har vært tusenvis av ganger før, og forenes med det som egentlig er deg? Hva liv og død er vet vi ikke. Vi vet jo heller ikke hva du faktisk er utover livet du har nå. 

For det fjerde er det noe med tid. Tiden er uendelig. Det finnes ingen start, og det finnes ingen slutt. Man snakker om the Big Bang for milliarder av år siden, men hva med før det? Kanskje Big Bang egentlig er historisk nytt? Man snakker om milliarder og billiarder av år. Men livet du får tildelt varer bare 70, 80 eller 90 år. Det utgjør jo ingenting! Så hvor er du resten av tiden? Dessuten er tid en illusjon. Verden vi lever i er allerede tidløst. Tid handler om hvor lang tid månen, sola og jorda beveger seg i forhold til hverandre, samt nårtid Jesus døde (og enda er ikke årstallet korrekt utifra hans levetid). Tid handler om dag og natt i forhold til hverandre basert på planeten jorden, men universelt betyr ikke denne tiden noe som helst. Så hva er egentlig tid? Kanskje tilsvarer 100 år eller 10.000 år på jorden 1 sekund i døden/en annen dimensjon? Kanskje tid ikke er?

Døden er ikke slutten på deg. Hvis du ikke lever, hvis du ikke er bevisst, hvis alt er avslått, mørkt og svart, hvor er du da? Noen sted må jo ditt våkne vesen være. En eller annen plass må du være. Du må jo eksistere på ett eller annet plan. For hvis ikke, hva og hvor er du da? Ingenting og ingen steds er ikke et godt svar på det. Derfor ligger det an til å tro at din bevissthet, altså du, er noe større, på et større og uforståelig plan, som ligger an til å leve evig på tvers av dimensjoner (liv, død, eksistens). Det er så sykt mye menneskene aldri kan forstå. Men døden betyr ikke slutten. Døden betyr fortsettelsen.

Anonymkode: 770bd...84b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som var klinisk død av hjertestans, men som ble gjennopplivet. Han sa at han opplevde det som at han fremdeles var i live, men at han fikk møte igjen alle som han hadde kjent som var døde. Han var ikke en som trodde på et liv etter døden før, men nå er han overbevist. 

Anonymkode: b503f...0d2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det tredje så vet vi egentlig ikke hva bevissthet er. Hva om bevisstheten, altså deg, er bare en liten del av deg selv? Hva om bevisstheten din er noe mer og større enn å leve i den midlertidige kroppen du har på jorden i noen få tiår? På et annet og ukjent nivå? Hva om døden fra livet bringer deg tilbake til en plass du har vært tusenvis av ganger før, og forenes med det som egentlig er deg? Hva liv og død er vet vi ikke. Vi vet jo heller ikke hva du faktisk er utover livet du har nå. 

For det fjerde er det noe med tid. Tiden er uendelig. Det finnes ingen start, og det finnes ingen slutt. Man snakker om the Big Bang for milliarder av år siden, men hva med før det? Kanskje Big Bang egentlig er historisk nytt? Man snakker om milliarder og billiarder av år. Men livet du får tildelt varer bare 70, 80 eller 90 år. Det utgjør jo ingenting! Så hvor er du resten av tiden? Dessuten er tid en illusjon. Verden vi lever i er allerede tidløst. Tid handler om hvor lang tid månen, sola og jorda beveger seg i forhold til hverandre, samt nårtid Jesus døde (og enda er ikke årstallet korrekt utifra hans levetid). Tid handler om dag og natt i forhold til hverandre basert på planeten jorden, men universelt betyr ikke denne tiden noe som helst. Så hva er egentlig tid? Kanskje tilsvarer 100 år eller 10.000 år på jorden 1 sekund i døden/en annen dimensjon? Kanskje tid ikke er?

Døden er ikke slutten på deg. Hvis du ikke lever, hvis du ikke er bevisst, hvis alt er avslått, mørkt og svart, hvor er du da? Noen sted må jo ditt våkne vesen være. En eller annen plass må du være. Du må jo eksistere på ett eller annet plan. For hvis ikke, hva og hvor er du da? Ingenting og ingen steds er ikke et godt svar på det. Derfor ligger det an til å tro at din bevissthet, altså du, er noe større, på et større og uforståelig plan, som ligger an til å leve evig på tvers av dimensjoner (liv, død, eksistens). Det er så sykt mye menneskene aldri kan forstå. Men døden betyr ikke slutten. Døden betyr fortsettelsen.

Anonymkode: 770bd...84b

Dette er veldig godt skrevet og har mange viktige poenger! Før jeg begynte å søke opp ting selv antok jeg automatisk at bevisstheten er et produkt av hjernen, og at det var oppe og vedtatt i nevrovitenskapen. Sånn tror jeg også mange som ikke har en eller annen form for utdanning som knytter seg til dette tenker. Men så viser det seg jo at man faktisk ikke vet hva som produserer bevissthet. Det er blitt gjort mye forskning på det, men man vet ikke hvordan bevissthet oppstår og man kan ikke fullstendig forklare hvilke prosesser i hjernen som produserer en tanke. 

 

Anonymkode: a82b6...40d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er veldig godt skrevet og har mange viktige poenger! Før jeg begynte å søke opp ting selv antok jeg automatisk at bevisstheten er et produkt av hjernen, og at det var oppe og vedtatt i nevrovitenskapen. Sånn tror jeg også mange som ikke har en eller annen form for utdanning som knytter seg til dette tenker. Men så viser det seg jo at man faktisk ikke vet hva som produserer bevissthet. Det er blitt gjort mye forskning på det, men man vet ikke hvordan bevissthet oppstår og man kan ikke fullstendig forklare hvilke prosesser i hjernen som produserer en tanke. 

 

Anonymkode: a82b6...40d

Det er jo forsåvidt sant at bevisstheten din er et produkt av hjernen. Men som du skriver så er det jo bare halve sannheten, for hva bevisstheten faktisk er og hva det faktisk stammer ifra vet man ikke. Og hvorfor falt din bevissthet akkurat i den kroppen i den familien? Hvorfor ikke jeg i din kropp og du i min kropp? Er det tilfeldigheter, er det flaks eller er det ment til å være slikt? Aner ikke, men det fine med det: det får man aldri vite. Og jeg tenker det er en grunn til det. Men for å mene noe om det: det er nok ikke tilfeldigheter. Ingenting, hverken i menneskekroppen, i livet, i materialer, i planter eller what ever, virker å være tilfeldig. Universet og livet er så gjennomførbart at det virker å være fri for tilfeldigheter. 

Anonymkode: 770bd...84b

[powerpuffen]

Denne tråden skremmer meg mindre fra døden

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 3ca88...588

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som var klinisk død av hjertestans, men som ble gjennopplivet. Han sa at han opplevde det som at han fremdeles var i live, men at han fikk møte igjen alle som han hadde kjent som var døde. Han var ikke en som trodde på et liv etter døden før, men nå er han overbevist. 

Anonymkode: b503f...0d2

Må kommentere denne. Selv om man har vært død av hjertestans, så vil likevel hjerneaktiviteten pågå i rundt 30. minutter etter døden inntreffer selv om man er bevisstløs. Bevisstheten han altså aldri vært død ettersom han har blitt gjenopplivet. Mest sannsynlig er hans opplevelse en tanke, drøm eller hallusinasjon som følge av ubevissthet i en katastrofesituasjon.

Første minuttene (5-6 minutter) er hjernen aktiv som vanlig selv om hjertet har stoppet. Så går den i energi-sparings-mode fordi den ikke får nok oksygen, og denne kan vare helt opp til 30 minutt etter dødsfall. Dette er blitt forsket på og målt gjennom EEG. 

I dét sekundet noen utøver hjertekompresjoner så vil hjernen få ny oksygen som holder den i live enda lenger. 

Så jeg anser det som umulig at noen faktisk har vært fullstendig klinisk hjernedød, for så våknet opp igjen. 

Anonymkode: 770bd...84b

[Catgirl]

Muligens... Har hatt hundrevis av utenfor kropp opplevelser og drømmer om rare vesener som forteller om ting som vil skje (som viser seg å stemme) og folk som har gått bort som jeg har drømt om, mens jeg hadde disse utenfor kroppen drømmene, som forteller ting som og senere blir sant. Så derfor tror jeg at det muligens er noe mer etterpå. Samtidig skjønner jeg at man ikke tror hvis man ikke ser ting fra et lignende perspektiv som meg. Hadde sikkert ikke trodd hvis jeg ikke hadde hatt denne erfaringen.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å tro at alt tar slutt når en dør, at det ikke er noe mer... Da hadde livet vi lever nå vært ganske meningsløst, mener jeg... Jeg tror heller ikke at jeg ikke har levd før, at jeg ikke har flere liv bak meg... Det er mange som mener at de husker spesifikke ting fra sine tidligere liv...  Jeg håper at jeg kommer til Himmelen og får møte de jeg er glad i når jeg dør, men jeg er faktisk litt i tvil ettersom det er flere som sier at alt bare blir helt svart, at en bare forsvinner... Jeg kommer likevel ikke til å slutte å tro på Gud... Jeg kommer ikke til å slutte å tro på at Gud har skapt alt og alle rundt meg... Jeg kommer ikke til å slutte å tro på at Gud er grunnen til at jeg er til... Dersom det ikke finnes et liv etter døden, hvorfor finnes da ånder og unaturlige hendelser? Jeg er sikker på at en fortsatt er bevisst selv om en er hjernedød... Jeg er sikker på at en har en sjel som lever videre et eller annet sted... Som andre sier, er vi lagd av energi, og energi kan ikke ødelegges, så når en først er blitt til, kan en ikke «ødelegges», om det gir mening? Jeg har egentlig ikke peiling på de greiene her, men jeg ville bare dele noen av mine tanker...

Anonymkode: 976ca...5c6

[AnonymBruker]

Enig i at vi ikke forsvinner, men vi endrer jo form og "blandes ut" i naturen. Når vi ikke lenger er satt sammen på en måte som gjør at vi fungerer, så er vi jo ikke "oss" lenger. Uten å kunne tenke, føle.. Ser ikke hvordan dette er noen trøst for enkelte.

De aller fleste drømmer blir ikke til virkelighet. Noen vil selsagt treffe, og noen ganger vil tilfeldigvis drømmene stemme så godt med fremtiden at det er sykt. Men de neste zillion drømmene treffer ikke. Likevel skal de sjeldne sammentreffene skape tro og håp...

Anonymkode: 6dbac...b84