Ville du vært sammen med karrieremann, om han ikke bidro ekstra økonomisk?

[AnonymBruker]

Kjæresten jobber mye og tjener mye, ca tre ganger så mye som meg. Likevel deler vi utgifter likt. Det er greit. 

Men så har vi begynt å snakke fremtid og barn. Og han mener at det økonomiske skal være likt også fremover. 

Jeg merker at jeg synes all jobbingen hans er en stor ulempe for familielivet (mesteparten av husarbeid, henting og levering og nattevåk osv kommer til å falle på meg alene), og at jeg derfor «forventer» at han kompenserer ved å betale mer. 

Det føles litt som han skal seile gjennom familielivet uten å bidra på noen måte? 

Tanker?

Anonymkode: 28854...971

[Gjest Alterego666]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men så har vi begynt å snakke fremtid og barn. Og han mener at det økonomiske skal være likt også fremover. 

Oppgir han en grunn for dette?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Alterego666 skrev:

Oppgir han en grunn for dette?

Han mener bare at det er det riktige. At det ikke er hans ansvar at jeg har en vanlig jobb. At han jobber hardt for pengene sine og vil spare dem og investere dem. Han har ingen plan for hva han skal gjøre med dem når han har nok av dem, men er klar på at han ikke vil bruke dem på å kjøpe stort hus eller hytte. 

Anonymkode: 28854...971

[IDGAF]

Det burde være en selvfølge at du kompenseres for overtidsarbeid hjemme? Dersom du legger til rette for at han skal kunne arbeide mer, og dermed tjene mer, er det en selvfølge at den ekstra verdien han på den måten generer også kommer deg til gode!

Alternativet er at dere fortsetter å dele utgifter 50/50, men at da husarbeid og barnepass (selvfølgelig) også deles 50/50. 

Noe annet hadde jeg aldri gått med på! 

[AnonymBruker]

ALDRI om jeg hadde fått barn med en slik egoist! Han forventer at du skal dra hele lasset mens han fortsetter å nyte spennende karriere og enorm økonomisk frihet? Husk at når du bryter fullstendig sammen om ti år med 2-3 barn, så er det du som blir minstepensjonist pga alt du har ofret mens han surfer videre og starter kull nr 2 med ei dame som er 10-15 år yngre enn deg. Altså, finn deg en SNILL mann!! Det er det aller viktigste av alt du kan ønske deg i en partner. En egoist vil alltid overlate all tyngde til deg. 

Hilsen lykkelig trebarnsmamma som ikke er gift med verdens kjekkeste, men med verdens snilleste mann ❤️

Anonymkode: cdbfb...66f

[AnonymBruker]

Så dere skal dele det økonomiske likt, det som gagner ham, men resten skal ikke deles likt? Jeg ville tenkt veldig nøye gjennom om dette var noe jeg ville satse på.

Anonymkode: b51d2...842

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mener bare at det er det riktige. At det ikke er hans ansvar at jeg har en vanlig jobb. At han jobber hardt for pengene sine og vil spare dem og investere dem. Han har ingen plan for hva han skal gjøre med dem når han har nok av dem, men er klar på at han ikke vil bruke dem på å kjøpe stort hus eller hytte. 

Anonymkode: 28854...971

Han hadde jeg latt være å få barn med.

Anonymkode: c2ac8...089

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten jobber mye og tjener mye, ca tre ganger så mye som meg. Likevel deler vi utgifter likt. Det er greit. 

Men så har vi begynt å snakke fremtid og barn. Og han mener at det økonomiske skal være likt også fremover. 

Jeg merker at jeg synes all jobbingen hans er en stor ulempe for familielivet (mesteparten av husarbeid, henting og levering og nattevåk osv kommer til å falle på meg alene), og at jeg derfor «forventer» at han kompenserer ved å betale mer. 

Det føles litt som han skal seile gjennom familielivet uten å bidra på noen måte? 

Tanker?

Anonymkode: 28854...971

Jeg ville ikke fått barn med noen som hadde lagt mesteparten av jobben på meg. Mannen måtte ha gått ned i stilling. Vi betaler like mye, og jobber like mye med hus og barn.

Anonymkode: c3f9a...fbb

[Gjest Alterego666]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han mener bare at det er det riktige. At det ikke er hans ansvar at jeg har en vanlig jobb. At han jobber hardt for pengene sine og vil spare dem og investere dem. Han har ingen plan for hva han skal gjøre med dem når han har nok av dem, men er klar på at han ikke vil bruke dem på å kjøpe stort hus eller hytte. 

Anonymkode: 28854...971

Da ville jeg spurt litt om hva han mener rundt konseptet familie og hva han legger i å skape en familieenhet.

Det er mange løsninger her, og ingen løsning er korrekt for alle. 
Likevel: Det er når en får barn sammen at forskjeller blir virkelig tydelige.

[AnonymBruker]

IKKE få barn med ham, med mindre han virkelig forstår hvor urimelig han er, når du forklarer ham det. 

Anonymkode: 798fe...57a

[IDGAF]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mener bare at det er det riktige. At det ikke er hans ansvar at jeg har en vanlig jobb. At han jobber hardt for pengene sine og vil spare dem og investere dem. Han har ingen plan for hva han skal gjøre med dem når han har nok av dem, men er klar på at han ikke vil bruke dem på å kjøpe stort hus eller hytte. 

Anonymkode: 28854...971

Men dersom han ønsker seg barn og en slik jobb, MÅ jo du ha en vanlig jobb? Forstår han ikke hvor mye jobb det er å ta seg av hus og barn? 

Foreslå å bytte! Du kan ta etterutdanning og få deg ny jobb hvor du tjener mer, så kan han heller ta over husarbeid og barn, og dermed få seg en "vanlig jobb". 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten jobber mye og tjener mye, ca tre ganger så mye som meg. Likevel deler vi utgifter likt. Det er greit. 

Men så har vi begynt å snakke fremtid og barn. Og han mener at det økonomiske skal være likt også fremover. 

Jeg merker at jeg synes all jobbingen hans er en stor ulempe for familielivet (mesteparten av husarbeid, henting og levering og nattevåk osv kommer til å falle på meg alene), og at jeg derfor «forventer» at han kompenserer ved å betale mer. 

Det føles litt som han skal seile gjennom familielivet uten å bidra på noen måte? 

Tanker?

Anonymkode: 28854...971

Nope. Karrieremann og ikke raus til familien er helt urelevant. 

Anonymkode: a6154...66f

[AnonymBruker]

Alt annet enn felles økonomi er helt uaktuelt..

Anonymkode: 69a78...2e5

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke orket.

Anonymkode: c7e51...2e8

[Nuith]

Jeg synes 50/50 deling er ok så lenge dere også deler 50/50 alt husarbeid, henting/levering barnehage, antall sykedager, antall våkenetter (etter permisjonen er over), antall fotballtreninger, lekselesinger, barneselskap og ALT barn gjør som krever tid. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, IDGAF skrev:

Foreslå å bytte! Du kan ta etterutdanning og få deg ny jobb hvor du tjener mer, så kan han heller ta over husarbeid og barn, og dermed få seg en "vanlig jobb". 

Han er fast bestemt på å alltid jobbe mye. Et slikt bytte er nok ikke noe han engang vil reflektere over. 

Anonymkode: 28854...971

[AnonymBruker]

Er det skilsmissekontoen han skal få til å vokse til det uendelige?

Sørg i alle fall for at dere er gift om dere får barn, da har du rett på halvparten av det han har tjent mens dere var gift ved evt brudd!

... og nei, jeg hadde aldri orket en sånn partner. Ikke engang uten barn. Her jobber mannen turnus med mye uplanlagt overtid, og da er jeg nødt til å ha en jobb med flekstid og mulighet til å jobbe hjemme. Hadde vi ikke delt på inntekten vår hadde det vært over og ut - jeg har ansvar for familien i mye større grad enn ham, og da skulle det bare mangle at vi deler på pengene som kommer inn. Det er ingen av oss som ligger på latsiden, og vi bidrar med det vi kan i like stor grad.

Anonymkode: 4bd30...5cd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mener bare at det er det riktige. At det ikke er hans ansvar at jeg har en vanlig jobb. At han jobber hardt for pengene sine og vil spare dem og investere dem. Han har ingen plan for hva han skal gjøre med dem når han har nok av dem, men er klar på at han ikke vil bruke dem på å kjøpe stort hus eller hytte. 

Anonymkode: 28854...971

Men når dere får barn sammen så handler det ikke bare om han lenger, eller om deg. Når dere får barn sammen, så er det et barn som trenger tilsyn, kjærlighet, oppdragelsen og omsorg mesteparten av døgnet i 18 år. Barnet er 50 % ditt og 50 % hans. Dersom han ikke kan ta seg av barnet 50 % så skal han naturligvis kompensere for overvekten som legges på deg.

Jeg vil understreke at det er enorm forskjell på hvor mye barn krever i oppveksten, men dersom min mann jobbet masse og ikke prioriterte meg og barna så hadde vi med 100 % sikkerhet vært skilt for lenge siden. 

Anonymkode: cdbfb...66f

[Snedig]

Det er sjelden jeg sier dump, men her sier jeg det faktisk. En som har fullstendig skylapper på og ikke ser andre enn seg selv og sin gevinst er ikke noen jeg ville delt livet med. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fått barn med en karrieremann om han så betalte alle utgifter. Har selv vokst opp med en far som var mye tilstede (lærer), og har hatt den beste barndommen, som aldri kan måles i penger (vi har alltid hatt god råd likevel). Han var alltid den som ordnet opp og trøstet meg når jeg hadde problemer (i tillegg til mamma), tok meg med på turer og opplevelser, og det var aldri et nei når jeg skulle bli kjørt eller hentet full i min ungdom. 

Har i dag det beste forholdet med min far, og vet han kommer til å stille opp 100% når jeg får barn. Ingenting kan måle seg med en god, tilstedeverende pappa. ❤️ Ønsker meg det samme til mine egne barn.

Anonymkode: fb3ea...fdd