Hormonelle gravide

[AnonymBruker]

Snakket med venninnen min som nettopp fikk baby idag. Hun var et monster under graviditeten, og vet det selv. Hun hatet mannen sin omtrent, og var hormonell, urimelig, sinna og kranglete. Et skikkelig troll rett og slett! Hører ofte om sånt, og Ida Wulff har jo noen slike skildringer på bloggen sin nå 😄 Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det (og mannen er heldigvis enig). Har hatt én time ila graviditeten hvor jeg var lei meg uten årsak, men ellers er jeg i godt humør, glad og stabil i humøret tiltross for endel fysiske gravidplager. Hvordan er det med dere?  

Anonymkode: 44ee4...5dd

[AnonymBruker]

25 uker på vei, var vel litt hormonell en gang eller to i første trimester, men ellers har humøret vært stabilt som vanlig. Tipper det er store forskjeller her som med alt annet i graviditet 🤷‍♀️

Anonymkode: 3671a...f57

[spegel]

Jeg var heller ikke særlig hormonell i graviditeten, heldigvis. Ukene etter fødselen derimot! 😂 Gråt for alt og ingenting, aldri sinna, bare gråt 😅

[AnonymBruker]

Har alltid hatt litt sterk Pms. I graviditeten, både denne og forrige har jeg blitt mer irritert, kortere lunte og ikke redd for å si ifra. (er det til vanlig). Ikke sinna, bare lettere irritert mot samtlige. Mann, barn og familie er skånet. 

Anonymkode: c0d64...350

[AnonymBruker]

Har selv mens at jeg ikke har vært hormonell i de to første svangerskapene, men mannen er visst ikke enig  Denne gangen merker jeg at jeg har kortere lunte, tåler ikke like mye masing og sutring av barna som vanlig. Eller av kollegaer 😅 Mannen har sluppet billig unna foreløpig da. Men jeg er absolutt ikke et monster altså, er fryktelig tålmodig til vanlig. Men når blodsukkeret er lavt og kvalmen til stede er lunta kortere (12+1 nå)

Anonymkode: 74755...37e