Rar reaksjon?

[Gjest Gjest_Emmelina_*]

Hei,

Jeg har levd i ett forhold i seks år. Men vil ut av det. Akkurat det er det ikke noen tvil okm. Men, har fått sånn reaksjon.. Jeg gråte og gråter. Innimellom er det en lettelse også.

Helt fryktelig. det er ikke andre inne i bildet. Han flytter til en annen plass av landet.

HVordan kommer jeg gjennom dettte.

Veldig godt om noen tok seg tid til å svare. Det gjør så vondt..

[smidja]

Det er veldig vondt det du går igjennom nå. Du må gi deg selv tid til å sørge. Det er fryktelig å være den som går også, ikke bare den som blir forlatt. Jeg har akkurat flyttet for meg selv og har gått igjennom det du gjør nå. Det begynner endelig å gå litt fremover nå, men jeg har hatt det utrolig tøft. Det har min eks også. Det var jeg som ville gå. Det var ingen lett avgjørelse, og det var noe som jeg hadde tenkt på lenge før jeg klarte å ta det avgjørende skrittet.

Husk på at du er i den verste perioden nå. Det gjør vondt. Du kommer til å grine veldig mange ganger, men få det ut. Det letter på trykket og er sundt. Det er vondt å miste noen man er glad i. For man gjør jo det på en måte, selv om man går.

Når det er på det verste så hold ut, tenk på at det er lys i enden av tunnelen. Men ikke løp igjennom den, du trenger tiden det tar å gå frem til lyset. Da er du renset på andre siden.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Callie_*]

Det er ingen rar reaksjon du har. Dette er helt normalt, og naturlig. Du står overfor store omstillinger, dere bryter opp og han flytter bort. Selv om du vet at det er det riktige, så er det naturlig at det gjør vondt, og at man sørger. Du må imidlertid holde fast ved tanken på at dette er det riktige, og at det vil bli bra.

(Omvendt - om man er i forhold som går dårlig i perioder, men som man "vet" er det riktige, så må man holde ut i de tunge dagene og se det langsiktige perspektivet. Jeg tenker på det som et "oppussingsprosjekt". Noen rom er tunge å pusse opp, kanskje skjuler det seg mye merarbeid når man kommer inn i nye områder, men det blir fantastisk bra til slutt, hvis man bare holder ut. Det gjelder selvsagt bare om man ikke er i et forhold som ER dårlig... Men kjekt å tenke sånn når det gjelder "gode og onde dager".)

Tilbake til deg... Du må på samme måte huske å tenke helhet, og langsiktig. Du skriver at det ikke er tvil om at dette er riktig... Da må du bare gi deg selv tid til å sørge, og prøve å ikke glemme at det blir bedre om litt.

Lykke til! :-)

[Gjest Gjest_Emmelina_*]

Takk til dere som svarte.. Dette hjalp utrolig.. Vi har ikke barn sammen. Jeg har to barn med en tidligere. Så hele bruddet foregår veldig rolig.

Jeg og barna reiser på en liten ferie nå.. De er hos sin far nå, men skal jeg la de si farvel.. han har flyttet ut når vi kommer tilbake for å gjøre det så skånsomt som mulig for dem.

de bor litt hos meg og litt hos min eks.

Igjen takk til dere som brukte tid på å svare. Føler jeg går i oppløsning.

[Lillesøster]

Dette klarer du. Lykke til.

[Luckyme]

lykke til.. Det tar litt tid, og så har du det mye bedre Jeg synes i hvertfall barna dine skal få mulighet å si farvel til han du bryter med. Ungene blir veldig fort glad i mennesker som er nær dem, og de har ofte en liten sorgreaksjon de også.. kommer litt ann på alder da, men jeg hadde gjort det mot mitt barn.. sender deg noen gode lykkeønskninger

[Gjest Gjest_Emmelina_*]

Takk igjen..

Ja , jeg gjør det på den måten her..

de er hos sin far nå, så jeg henter de og så får de si hadet på formiddagen den dagen vi reiser. Så reiser vi på hytta i fire dager. Så når vi da kommer hjem har han reist.

Tror dette er den beste måten..

De er 12 og 13..