Hvis du måtte velge; et liv som singel og frihet, eller trygt og godt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker veldig gjerne å høre fra dere som har levd et langt liv. 

Noen som forlot en flott, trygg og god mann til fordel for singellivet og dets artigheter, og angret senere fordi du ble sittende alene? Dere som har levd et liv; er livet best med eller uten en god partner? 
 

Står selv i et skille. Jeg er ikke i tjueåra lenger, så skal jeg 'slå meg løs' må jeg gjøre det nå, da jeg enda ikke har forfalt utseendemessig og fortsatt er noenlunde 'ung'. Men jeg er redd jeg angrer, da jeg har en partner av typen jeg aldri kommer til å finne igjen. Jeg har kanskje fått en litt forsinket 30'års krise? Hjelp

Anonymkode: 67231...9a1

[AnonymBruker]

Absolutt med en god partner  Men ikke med "hvem som helst". Det må være sjelevennen min, ellers ville jeg ha vært singel.

Hvorfor er du i tvil på partneren din?

Anonymkode: 5e95c...14c

[AnonymBruker]

Har det klikket for deg? Vurderer du å kaste vekk en mann du aldri kommer til å finne maken til igjen?! For å være singel?! 

Anonymkode: 73fee...9b5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker veldig gjerne å høre fra dere som har levd et langt liv. 

Noen som forlot en flott, trygg og god mann til fordel for singellivet og dets artigheter, og angret senere fordi du ble sittende alene? Dere som har levd et liv; er livet best med eller uten en god partner? 
 

Står selv i et skille. Jeg er ikke i tjueåra lenger, så skal jeg 'slå meg løs' må jeg gjøre det nå, da jeg enda ikke har forfalt utseendemessig og fortsatt er noenlunde 'ung'. Men jeg er redd jeg angrer, da jeg har en partner av typen jeg aldri kommer til å finne igjen. Jeg har kanskje fått en litt forsinket 30'års krise? Hjelp

Anonymkode: 67231...9a1

En god og trygg partner er nok for meg. Den friheten som ikke passer i forhold er sex med andre og det søker ikke jeg. 

Anonymkode: 2e6f1...0b0

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker veldig gjerne å høre fra dere som har levd et langt liv. 

Noen som forlot en flott, trygg og god mann til fordel for singellivet og dets artigheter, og angret senere fordi du ble sittende alene? Dere som har levd et liv; er livet best med eller uten en god partner? 
 

Står selv i et skille. Jeg er ikke i tjueåra lenger, så skal jeg 'slå meg løs' må jeg gjøre det nå, da jeg enda ikke har forfalt utseendemessig og fortsatt er noenlunde 'ung'. Men jeg er redd jeg angrer, da jeg har en partner av typen jeg aldri kommer til å finne igjen. Jeg har kanskje fått en litt forsinket 30'års krise? Hjelp

Anonymkode: 67231...9a1

Så å "slå seg løs" er for deg å ligge med masse menn? For hva ellers er det som du ikke kan gjøre i et forhold og som krever at du ikke har forfalt utseendemessig?

Anonymkode: 82f84...fd6

[LillEve]

Jeg tror singellivet vil være gøyalt i noen helger, men hvis du elsker mannen din er det ikke sikkert det blir noe særlig uansett. Vi er ekstremt opptatt av egen selvrealisering i samfunnet vårt, og vi er livredde for å ikke få gjort alt. Da kan man miste mye av det som gir lykke og glede i livet på veien.

[AnonymBruker]

Jeg har en god, snill, trygg mann som jeg stoler 100% på og vi krangler aldri. 
Men han er aseksuell og «kjedelig». 
Jeg hadde en liten krise selv hvor jeg var heeelt på nippet til å kaste bort forholdet fordi jeg savnet spenning. 
Men etter ørten runder med meg selv så kom jeg frem til at trygghet var viktigst. Det er flest hverdager i livet og de er jeg glad jeg slipper å tilbringe alene.

Anonymkode: 47637...bae

[AnonymBruker]

3 minutter siden, LillEve said:

Jeg tror singellivet vil være gøyalt i noen helger, men hvis du elsker mannen din er det ikke sikkert det blir noe særlig uansett. Vi er ekstremt opptatt av egen selvrealisering i samfunnet vårt, og vi er livredde for å ikke få gjort alt. Da kan man miste mye av det som gir lykke og glede i livet på veien.

Det er akkurat det jeg også tenker, at jeg kanskje ville angret dypt etter en mnd eller to. For som jeg skrev i HI, så kommer jeg aldri til å finne maken til mann igjen. Han er så perfekt for meg på alle områder. Vi er åpen om alt, kan snakke om alt, er frigjort når vi er sammen og ingenting er flaut eller kleint. Det er derfor jeg ikke skjønner denne indre krisen som holder på å spise meg opp. Jeg var singel i 3 år før jeg møtte min nåværende. Jeg var dog på evig 'jakt' etter å finne en potensiell, men nå når jeg først har det så savner jeg singellivet igjen. 
Det er også som du skriver om denne selvrealiseringen. Jeg har så mange drømmer og så mye jeg ville gjort. Og jeg blir tankefull og i tvil når alle skriker om at man bare lever en gang, og at man ikke burde kaste det bort på noe man ikke er tilfreds med. 
Men så tenker jeg; ønsker jeg egentlig å gjøre alt dette, eller er jeg bare 'missfornøyd' med det jeg har pga påvirkning utenifra, og tror alt hadde blitt så mye bedre alene?

Jeg hater denne indre uroen. 

Anonymkode: 67231...9a1

[AnonymBruker]

100% forhold, er ikke mange som faktisk vil være alene/single (finnes noen såklart, men de fleste sier bare dette, mens de dater/ligger rundt i håp med å finne noen).

Anonymkode: fe7d9...97b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en god, snill, trygg mann som jeg stoler 100% på og vi krangler aldri. 
Men han er aseksuell og «kjedelig». 
Jeg hadde en liten krise selv hvor jeg var heeelt på nippet til å kaste bort forholdet fordi jeg savnet spenning. 
Men etter ørten runder med meg selv så kom jeg frem til at trygghet var viktigst. Det er flest hverdager i livet og de er jeg glad jeg slipper å tilbringe alene.

Anonymkode: 47637...bae

Så fantastisk at du klarte å finne ut av dette😊 hvordan gikk du frem? Hvordan snudde du tankegangen din? 
Min er også som din, kan også stole 110% på han. Men min er imotsetning veldig seksuell, han tenner på meg av den minste lille ting, noe jeg kan finne slitsomt til tider. Men han respekterer det heldigvis. 
Ts

Anonymkode: 67231...9a1

[SPOCA]

Et trygt og godt forhold.

Jeg har fremdeles frihet, så for meg blir problemstilling litt merkelig. 

[LillEve]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det jeg også tenker, at jeg kanskje ville angret dypt etter en mnd eller to. For som jeg skrev i HI, så kommer jeg aldri til å finne maken til mann igjen. Han er så perfekt for meg på alle områder. Vi er åpen om alt, kan snakke om alt, er frigjort når vi er sammen og ingenting er flaut eller kleint. Det er derfor jeg ikke skjønner denne indre krisen som holder på å spise meg opp. Jeg var singel i 3 år før jeg møtte min nåværende. Jeg var dog på evig 'jakt' etter å finne en potensiell, men nå når jeg først har det så savner jeg singellivet igjen. 
Det er også som du skriver om denne selvrealiseringen. Jeg har så mange drømmer og så mye jeg ville gjort. Og jeg blir tankefull og i tvil når alle skriker om at man bare lever en gang, og at man ikke burde kaste det bort på noe man ikke er tilfreds med. 
Men så tenker jeg; ønsker jeg egentlig å gjøre alt dette, eller er jeg bare 'missfornøyd' med det jeg har pga påvirkning utenifra, og tror alt hadde blitt så mye bedre alene?

Jeg hater denne indre uroen. 

Anonymkode: 67231...9a1

Jeg forstår deg veldig godt. Det er veldig mye press utenifra om at du må ha gjort alt, vært i alle mulige land, vært på utveksling, ligget med nok folk og opplevd det du skal oppleve. I tillegg skal du helst også ha en bra karriere og ha unger før du er 40, og det er helt håpløst å skulle leve opp til det. 

Jeg har funnet mest lykke i å innse at jeg ikke har tid til alt uansett. Så da velger jeg det mest behagelige livet for meg selv som gir meg mest lykke.

I tillegg lever du lenge. Når du er pensjonist er fortsatt ikke livet over. Hvis du plutselig skulle bli singel da har du masser av hunks på din alder som er enkemenn og single de og. Følg hjertet og ikke presset.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Så å "slå seg løs" er for deg å ligge med masse menn? For hva ellers er det som du ikke kan gjøre i et forhold og som krever at du ikke har forfalt utseendemessig?

Anonymkode: 82f84...fd6

Nei nei nei, så alldeles ikke. Jeg har aldri ligget rundt. Ikke engang på mine 3 år som singel før jeg møtte min nåværende.

Det jeg tenker på den type spontanitet man kan ha som singel, men ikke i et forhold. Som f.eks når kompisen ringer klokka 3 på natta og spør om vi skal dra på mc'ern å kjøpe mat. Eller å ta en spontantur til f.eks Thailand med venner. Å ta seg en fest sånn plutselig en lørdag og bare drikke med venner frem til jeg selv ønsker. Jeg kan gjøre noe av dette nå også, da kjæresten min ikke setter grenser for meg. Men for meg blir det ikke det samme, og jeg ønsker heller ikke å bare drite i han når jeg er sammen med han. 
Vanskelig å forklare dette. 
 

Ts

Anonymkode: 67231...9a1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SPOCA said:

Et trygt og godt forhold.

Jeg har fremdeles frihet, så for meg blir problemstilling litt merkelig. 

Hva er for deg frihet i et forhold?😊 

Ts

Anonymkode: 67231...9a1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei nei, så alldeles ikke. Jeg har aldri ligget rundt. Ikke engang på mine 3 år som singel før jeg møtte min nåværende.

Det jeg tenker på den type spontanitet man kan ha som singel, men ikke i et forhold. Som f.eks når kompisen ringer klokka 3 på natta og spør om vi skal dra på mc'ern å kjøpe mat. Eller å ta en spontantur til f.eks Thailand med venner. Å ta seg en fest sånn plutselig en lørdag og bare drikke med venner frem til jeg selv ønsker. Jeg kan gjøre noe av dette nå også, da kjæresten min ikke setter grenser for meg. Men for meg blir det ikke det samme, og jeg ønsker heller ikke å bare drite i han når jeg er sammen med han. 
Vanskelig å forklare dette. 
 

Ts

Anonymkode: 67231...9a1

Du er i 30-åra og har mange venner som gjør dette ofte?

Anonymkode: 82f84...fd6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er i 30-åra og har mange venner som gjør dette ofte?

Anonymkode: 82f84...fd6

Må jeg ha mange? Har vel noen få nære venner jeg som alle andre.

Anonymkode: 67231...9a1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må jeg ha mange? Har vel noen få nære venner jeg som alle andre.

Anonymkode: 67231...9a1

Og disse få nære vennene vil fyke ut om natta, feste hele helga og ta spontanturer til Thailand så ofte at det er et problem for samboeren din at du blir med?

Anonymkode: 82f84...fd6

[AnonymBruker]

Jeg er i 40 årene og singel. Og jeg sier helt klart et trygt godt forhold. 

Jeg har både vært gift og singel. Og jeg trives helt klart best i forhold. Men det må jo være bra forhold. Synes og at jo eldre jeg blir, jo vanskeligere er det å finne en bra mann. 

Anonymkode: 5d691...b4a

[AnonymBruker]

Det er nok slik at når man når en viss alder så blir det kjipere å være singel enn å være i et forhold. Kanskje mest fordi alle andre har partner og familie. Når du er ung er det nok kanskje kulest å være singel.

Dilemmaet er gjerne at det er i perioden der er kult å være singel at det er lettest å finne en partner.

Anonymkode: c87fd...adf

[AnonymBruker]

Best sammen med en god partner jeg elsker, respekterer og har det gøy med. Både særboer og samboer er bra, så lenge man bor i samme område. Jeg lengter ikke etter å gjøre ting som blir vanskelig i et forhold, vet ikke hva det skulle være en gang. Kjæresten min er selvstendig, så vi sitter ikke alltid oppå hverandre.

De fleste vennene mine er opptatt med familie og jobb og går ikke på McDonalds på natta, men jeg går iblant på restaurant med venner, tar også meg sjøl på solodate, kjæresten er ikke glad i å spise ute så vi spiser kun hjemme eller han tar en kebab med broren ol. Spontantur til Thailand har jeg aldri dratt på og reising må jo planlegges med jobb så jeg har fri. Før Coronasmitte var spontan fest helt ok, kjæresten jobber mye og drikker ikke, så all festing blir med venner uansett. Han hindrer meg ikke i å gjøre det jeg vil. 

Anonymkode: c0f14...c20